MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet

Her er min epost til partisekretæren i MDG med beskjed om hva jeg reserverer meg mot i arbeidsprogrammet:

"Hei Lars,

her kommer min beskjed om reservasjoner mot arbeidsprogrammet for 2017-21, som 2. kandidat i Vest-Agder og 8. kandidat i Rogaland ved Stortingsvalget 2017.

1) Karbonfangst

Jeg reserverer meg mot punktet om karbonfangst (kapittel "Vårt livsgrunnlag", delkapittel "Klimaet på Jorden"), som lyder:

* "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

- Begrunnelse: Som jeg har argumentert med fra landsmøtets talerstol og andre steder bryter karbonfangst med både føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Jeg anser derfor karbonfangst som prinsipielt uakseptabelt, og har ikke samvittighet til verken å stemme for eller argumentere for satsning på karbonfangst.

2) Bruk av militærmakt

Jeg er gandhist og tilhenger av at Norge skal legge om forsvaret fra et militært forsvar til et reelt ikkevoldsforsvar. Min genuine tro på ikkevoldspolitikk innebærer, blant mye annet, at jeg mener Norge bør melde seg ut av NATO. Jeg vil understreke at gandhisme i denne sammenheng ikke er å forstå som noe rent passivt (avstå fra vold og konflikter). En aktiv ikkevoldspolitikk vil innebære både å trene egen befolkning i ikke-samarbeid, motstand og konstruktivt arbeid (dvs. ikkevoldsforsvar), og å bevisstgjøre folk om muligheten for å bistå andre med ikkevoldelige midler, i noen tilfeller også utenlands.

Min ikkevoldstenkning, som i store linjer er i tråd med vektleggingen av ikkevold i prinsipprogrammet, fører til at jeg må reservere meg fra følgende punkter og tekst i arbeidsprogrammet i kapittelet "Norge i verden":

* Delkapittel "Fred og internasjonal konfliktløsning" (innledning): "Dersom dialog og diplomati ikke fører frem, anerkjenner De Grønne at også militær maktbruk kan være nødvendig i slike situasjoner."

* Delkapittel "Forsvar": Alt som forutsetter militært forsvar. Inkludert enkeltpunkter (De Grønn vil...) som forutsetter militært forsvar, herunder: "Opprettholde norsk medlemskap i NATO".

Kommentar: Dersom jeg skulle komme i en posisjon som folkevalgt er det godt mulig at jeg vil stemme pragmatisk i noen forsvarsspørsmål, der hvor aktuelle forslag trekker i riktig retning. Men jeg forbeholder meg retten til å stemme og argumentere i tråd med min dypeste overbevisning.

Mvh

Morten Tønnessen"

På nett: "Hjelp til kjæledyr i ferietiden"

Mitt debattinnlegg "Hjelp til kjæledyr i ferietiden" er nå publisert på nett, i Kristiansand Avis.

Debattinnlegg i Kristiansand Avis om kjæledyr

I sist uke hadde jeg innlegget "Hjelp til kjæledyr i ferietiden" på trykk i Kristiansand Avis (tilgjengelig som PDF på nett).

Kristiansand Avis etterlyser helomvending i dyrepolitikk; støtter MDG-forslag

I sin siste lederartikkel gir Kristiansand Avis sin støtte til mine forslag om hvordan kjæledyr kan ivaretas på en bedre måte. MDG etterlyser bl.a. støtte til sentre som arbeider med omplassering av dyr, dyrekunnskap inn i skolen, et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet, offentlig støtte til ID-merking og eget dyrepoliti. "Forhåpentligvis blir dette realitet", skriver Kristiansand Avis. Avisen skriver også: "Det er på høy tid med en helomvending i politikken: Forhåpentligvis vil flest mulig partier ha gode mål for dyrevelferd skrevet i sitt program mot høstens stortingsvalg."

Les lederartikkelen her: Ikke glem de stemmeløse.

Debattinnlegg i Rogalands avis: Transportpolitikk på skinner med MDG

5. juli hadde jeg dette innlegget på trykk i Rogalands Avis.

Transportpolitikk på skinner med MDG

Vi i Miljøpartiet De Grønne har nylig lagt fram vår alternative versjon av «Nasjonal transportplan», for perioden 2018–2029. Her gjør vi noen tydelige prioriteringer, som ikke minst handler om å legge til rette for en overgang fra vei til bane.

Hele 41 prosent av midlene i vår grønne NTP er til veiformål. Denne pengepotten vil vi imidlertid ikke bruke på dyre, kapasitetsøkende veier inn til storbyene. Slike veiprosjekter vil vi skrinlegge. Derimot vil vi bruke store summer på vedlikehold av det eksisterende veinettet, rassikring og trafikksikkerhet. I tillegg vil vi trappe opp satsningen på gang- og sykkelveier, og bygge ut et solid nettverk i hele landet med ladepunkter for elbiler.

Samtidig som MDG ønsker å kutte midler til veiformål med 155 milliarder kroner i NTP-perioden, vil vi øke pengebruken til jernbaneformål med 128 milliarder kroner. Dette vil innebære å bruke i alt 447 milliarder på jernbanen i perioden 2018–2029, noe som utgjør 48 prosent av midlene.

Togsatsningen til MDG i vår transportplan vil innebære en fullfinansiering av to jernbaneprosjekter som er viktige for Rogaland. For det første vil vi få på plass dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø. Mens det i regjeringens transportplan kun er satt av 150 millioner kroner til arbeid med dette, setter MDG av i overkant av 8 milliarder kroner. Det er nok til å få dobbeltspor på plass i løpet av perioden 2018–2029.

Også fullfinansiering av Grenlandsbanen, den såkalte genistreken, ligger inne i MDGs NTP. Bygging av genistreken vil koste anslagsvis 26 milliarder kroner. Dette innebærer at MDG vil bygge ut Grenlandsbanen i løpet av 12-årsperioden 2018–2029. Til sammenligning vil regjeringen med støttepartiene V og KrF kun bruke 1,5 milliarder på å igangsette arbeidet i samme periode, og først fullføre utbyggingen rundt 2035.

Bygging av genistreken er avgjørende for å få ned reisetiden med tog mellom Stavanger og Oslo ned til under seks timer. Dersom Miljøpartiet De Grønnes transportplan blir gjennomført, vil reisetiden komme ned i 5 timer og 50 minutter. Dette vil gjøre toget til et bedre alternativ til andre transportmidler på strekningen, inkludert fly.

Vår alternative, grønne NTP viser at MDG mener alvor når vi snakker om å satse på toget. Samtidig vil vår transportpolitikk resultere i bedre framkommelighet på veinettet som en følge av bedre vedlikehold, ulike trafikkreduserende tiltak og overgang til kollektivtransport.

Morten Tønnessen

Leder av Rogaland MDG

Innlegg: Høyre på gjengrodde stier

Idag har jeg innlegget "Høyre på gjengrodde stier" på trykk i Fædrelandsvennen.

Mindre veikaos med MDG - og genistreken bygd NÅ

MDGs politikk er en politikk for mindre veikaos, forklarer jeg i innlegget "Fra veikaos til "på skinner"", som er på trykk i Fædrelandsvennen i dag. Nye Veiers massive veiprosjekter vil på sikt gi samme køutfordringer som idag, bare i større omfang. MDG vil heller prioritere jernbanen, inkludert bygging av genistreken. I motsetning til regjeringen støttet av Venstre og KrF har MDG satt av de 26 milliarder kronene som trengs til bygging av Grenlandsbanen i vår alternative Nasjonal Transportplan.

Gjennomslag i MDG nasjonalt - dyrevern, åpenhet m.m.

Oppsummering av gjennomslag på landsstyremøtet denne helga, med utgangspunkt i forslag jeg har fremmet:

1. 15.000 kr til ny nasjonal dyrevernbrosjyre (fremmet sammen med Øyvind Solum, Akershus MDG), med Dyrevernpolitisk nettverk ansvarlig for innhold
2. Tre saker jeg foreslo som politiske krav ifm. ev. regjeringsdeltakelse eller støtte til regjering blir oversendt AU (talspersoner + partisekretær) som innspill til saker som bør prioriteres i valgkampen og ev. regjeringsforhandlinger. Gjelder å avvikle pelsdyrnæringen (også foreslått av GU), innføre Karbonavgift til fordeling/klimabelønningsordning, og avvikle ordningen med midlertidig opphold for mindreårige asylsøkere.
3. Mot mitt primære ønske får forhandlingsutvalget til MDG ved ev. regjeringsforhandlinger mandat til å inngå hemmelige avtaler. Det ble imidlertid vedtatt et tillegg basert på et forslag fra meg som understreker at mest mulig åpenhet er en viktig målsetning, og at avtaler om dissens (løfter om stemmegivning i politiske saker) bør offentliggjøres.

Bilder fra På Kanten

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism].

These are pictures from På Kanten, the Norwegian philosophy festival, late May.

From the improvisation "philosophy sport".

From my conversation with fellow philosopher Ole Martin Moen on the suffering of wild animals. According to the organizers, this was the one event that engaged the audience the most.

Bilde av Anna Kvam og Rogalandsdelegasjonen

Her er saken fra Stavanger Aftenblad. Bilde fra MDGs landsmøte, Rogalandsdelegasjonen, fredag 19. mai.

På talerstolen på MDGs landsmøte

Bilder fra når jeg var på talerstolen igår. Jeg snakket om rovdyr og gjeting i naturvern-debatten. Og duellerte med Einar Wilhelmsen i B-debatten om karbonfangst. Holdt visstnok gode innlegg, men tapte avstemning i begge saker.

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte

Jeg er med på talerlisten for B-debatter på MDG sitt landsmøte til helgen. Skal holde innlegget mot karbonfangst. Motduellant blir gode gamle Einar Wilhelmsen.

Intervju i Stavanger Aftenblad

I helga som var var jeg intervjuet i Stavanger Aftenblad, i Folk-intervjuet: Politikar opptatt av eigne val (NB: betalingsmur).

Debatt i Kristiansand Avis: "Kunnskap er makt - eller?"

Dette innlegget har jeg på trykk i denne ukas utgave av Kristiansand Avis.

Debatt i Fevennen: Nei til regnskog og mat på tanken

Sitat:

Det å fø menneskene på jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

Les hele innlegget her (betalingsmur). Eller her:

Nei til regnskog og mat på tanken

 

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff har som Fædrelandsvennen og andre Schibsted-aviser har avdekket blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Vi vet nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter. Resultatet er at vi i dag bruker en stor mengde biodrivstoff som faktisk kan være verre enn fossilt brensel. Det lover ikke godt med tanke på regjeringens og støttepartiene Venstre og KrFs opptrappingsplan. 

   Det vanligste biodrivstoffet som er i bruk i stort omfang i dag er basert på matplanter, som raps og palmeolje. Det er høyt problematisk, av flere grunner. Én av disse er at bruk av matplanter til biodrivstoff ofte vil føre til at nye arealer tas i bruk til matproduksjon andre steder i verden. Slike arealendringer har ofte negativ klimaeffekt, fordi viltvoksende vegetasjon eller myrer som binder mye karbon ryddes for å dyrke mat.

   Matjorden trenger vi til matproduksjon. Så mye god matjord har vi ikke på denne planeten, at vi kan bruke deler av den til drivstoffproduksjon. Innen midten av århundret skal vi bli enda et par milliarder mennesker. Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der. Det å fø menneskene på Jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

   Palmeolje bør unngås helt. De siste årene har iherdig arbeid fra ulike organisasjoner bidratt til rundt 70 prosent reduksjon i palmeoljebruken i Norge. At man deretter velger å tillate å bruke palmeolje i biodrivstoff, innebærer i praksis å frata forbrukerne muligheten til å velge bort miljøskadelig palmeolje.

   Bærekraftig biodrivstoff må være av en slik art at det verken legger beslag på matjord eller fortrenger regnskog eller andre villmarksområder. Det tar tid å bygge opp en betydelig og samtidig forsvarlig produksjon, og det er usikkert hvor mye drivstoff av denne typen vi kommer til å trenge, blant annet i lys av den sterke økningen i antall elbiler. Et annet spørsmål er om å øke avvirkningen for å produsere biodrivstoff er bedre for klimaet enn å la skogen vokse for å binde karbon. Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Morten Tønnessen

2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG