Program for forskningsseminaret "Dyr, menneske og mat"

[Se også på nettsiden til Minding Animals Norge]

Program

Dyr, menneske og mat – Dyreetikk i landbruket

Minding Animals Norges forskningsseminar 2012

Tid: Lørdag 22. september kl. 10-16

Sted: Domus Nova, Oslo (St. Olavs plass 5), seminarrom 770 (7. etasje)

*******

10⁰⁰-10¹⁵              Velkomst

10¹⁵-10⁴⁵              Kristin Armstrong Oma (Universitetet i Oslo)

Dyr som mat og/eller medlemmer av hushaldet i forhistoria

10⁴⁵-11¹⁵              Simen Mørstad Johansen (Universitetet i Tromsø)

Dyreetikk og det moderne samfunn

11¹⁵-11⁴⁵              Morten Tønnessen (Universitetet i Stavanger)

Den globale arten sett i lys av Umwelt-etikken

11⁴⁵-12¹⁵              Rune Ellefsen (Universitetet i Oslo)

Pelsdyrnæringen i legitimitetsproblemer – Hva med andre husdyrnæringer?

12¹⁵-13⁴⁵              Lunsj (for egen regning, ute)

13⁴⁵-14¹⁵              Kristian Ellingsen, Cecilie Mejdell, Kristine Grimsrud, Hanne Marie Nielsen, Pirjo Honkanen, Ståle Navrud, Ingrid Olesen (Nofima, Veterinærinstituttet, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Sveriges Landbruksuniversitet og København Universitet)

Dyrevelferd som avlsmål – Vil noen betale ekstra for en glad laks?

14¹⁵-14⁴⁵              Johan Schulze (Veterinærinstituttet, Trondheim)

Tillit bra, kontroll bedre

14⁴⁵-15¹⁵              Anne Viken (veterinær, blogger, debattant)

[Uten tittel]

15¹⁵-16⁰⁰              Åpen diskusjon

Program for Dyreetikkonferansen (21/9)

Fullt program for Dyreetikkonferansen ligger her (og her melder du deg på).

Programmet inkluderer:

• Videohilsen fra filosofen Peter Singer
• To paneldebatter om tilstanden i og fremtiden for dyrehold i norsk landbruk
• Foredrag/Innledninger av forskerne Kristian Bjørkdahl og Runar Døving, bonde Geir Grosberg samt representanter fra TINE, Mattilsynet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne

SPs ulvehat og ulvens symbolikk

Trygve Slagsvold Veum, landbruksminister og leder av programkomiteen til Senterpartiet, har gjort det klart at Senterpartiet nå vil gå inn for fri jakt på ulv, og at det ikke skal være ulv i Norge. Standpunktet er ikke overraskende, gitt partiets holdninger de siste årene.

De andre store rovdyrene i Norge – gaupe, jerv og bjørn – skal SP fortsatt gå inn for at vi skal ha her i landet. Som Senterpartiet er godt kjent med, står disse tre artene for langt større skader på sau og rein enn ulven gjør. Hvorfor da gå inn for å utrydde nettopp ulven?

Jeg forsvarte min doktorgrad om miljøfilosofi og norsk ulveforvaltning i fjor, et arbeid som dekket historisk tid samt særlig årene 2006-2011. Hovedfunnet mitt i forhold til ulveforvaltning var at den sterke, om enn marginale motstanden mot ulv bare kan forklares om vi tar ulvens sterke symbolikk i betraktning. Det er ingenting ulven gjør som kan forklare hatet mot ulven, hvis vi sammenligner med holdningen til de andre rovdyrene.

Ulven har blitt et symbol på avmakt og frustrasjon på bygda, og på sentralmyndighetenes overstyring av lokale ønsker. Det er ikke egentlig ulven ulvemotstanderne vil til livs, det er alt det den representerer – ikke minst dårlige kår for tradisjonelle driftsformer i landbruket. Ulven er ikke bare poster boy for de andre rovdyrene – noe som, med medienes hjelp, har gitt uinformerte byfolk inntrykk av at det er ulven som spiser all sauen som tas av rovdyr. Den har også blitt en syndebukk for den uheldige utviklingen i mange landbrukspregede utkantområder.

Denne utviklingen er det Senterpartiet – og ikke minst landbruksministeren fra partiet – burde snakke om. Hva mener de om den stadige nedgangen i antall gårdsverk med sau, om de stadig større besetningene av sau, om umuligheten av å få en normal norsk inntekt og samtidig ha godt med tid til dyrene på gården? Kort sagt, hvordan mener partiet at vi skal ta vare på sauen vår i dette landet, gitt gjeldende politikk og prognoser? Selv mener jeg at vi trenger å ta et krafttak for å gi anstendige rammevilkår til bønder som driver i liten skala og med tradisjonelle driftsformer. Hva mener Slagsvold Veum?

Alt dette er viktige saker som Senterpartiet kunne ha sagt noe vettugt om. Men i stedet går de nok en gang i strupen på ulven, symbolet på alt partiet er imot. Den triste sannheten er at resultatet av Slagsvold Veums visjoner, om de hadde blitt ført ut i livet, knapt hadde hjulpet norsk landbruk det minste. Naturmangfoldet ville derimot være svekket, samtidig som Norges allerede middelmådige renommé internasjonalt hadde blitt svekket ytterligere.

Utspillet til landbruksministeren er forståelig gitt Senterpartiets kulturelle fordommer, men det hadde tjent partiet til ære om de hadde maktet å forholde seg mer til realiteten enn til kulturelle symboler.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

Studentparlamentet i Oslo vs. VG: Ung klokskap

[Debattinnlegg sendt VG]

Ung klokskap

«Den som ikke er radikal i sin ungdom har som kjent ikke noe hjerte», skriver Astrid Meland under streken i VG 28. august, med henvisning til at Studentparlamentet i Oslo nå går inn for å fase ut forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning. Meland går langt i å omtale forslaget som et «tulleforslag», og hevder at «de som driver med hydrokarboner … forsker seg fram til ting som er mer miljøvennlige». Kommentarene hennes forbigår et hovedpoeng ved Studentparlamentets nye linje: Nemlig at økt utvinningsgrad resulterer i økte klimautslipp ved forbruk av olje og gass. Også Borten Moe våger å framstille økt utvinningsgrad som «god ressursutnyttelse». Men som klimaforskere som James Hansen har poengtert, er det helt avgjørende i klimasaken hvor mye av den fossile energien som blir utvunnet, og hvor mye som blir liggende igjen under bakken. Med sitt mål om å fase ut forskning som fører til økt eller forlenget petroleumsutvinning bidrar Studentparlamentet i Oslo på en konstruktiv og klarsynt måte i denne debatten. Det er et klokt og framtidsrettet standpunkt de har inntatt. Og jeg bidrag gjerne til å gi studentenes utspill filosofisk ballast. Jeg benytter samtidig anledningen til å oppfordre mine filosof-kolleger landet rundt om å komme på banen. Dette er ikke barnestreker eller umodent ungdomssnakk – det er mer skarpskodde tanker enn man hører fra voksnere hold. Det er ikke alle som blir klokere med alderen.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved UiS

UiS og olja

[Debattinnlegg sendt til Stavanger Aftenblad]

Nå mens oljemessa pågår er det god grunn til å dvele litt ved Universitetet i Stavanger sine tette bånd til petroleumsbransjen. Studentparlamentet i Oslo har nettopp vedtatt sin politiske plattform for 2012/2013, og der heter det: «UiO skal ikke drive med forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning.» Problemstillingen er enda mer relevant for UiS enn for UiO.

Jeg synes Studentparlamentet i Oslo har inntatt et klokt og framtidsrettet standpunkt. Vi befinner oss ved kjernen av klimasaken: Hvor mye olje, gass og kull skal vi hente opp, og hvor mye skal vi la ligge ubrukt? Oljeminister Borten Moe våger å framstille økt utvinningsgrad som "god ressursutnyttelse". Men det er det ikke. Maksimal ressursutnyttelse er i dette tilfellet ensbetydende med flere graders temperaturstigning. Klimaforskere diskuterer om 1, 2 eller 3 graders global temperaturøkning er levelig - men om vi skal ta opp all olje og all gass, så mye som vi kan, så er det ikke tvil om at vi ender i øvre ende av skalaen for framtidig temperaturøkning.

Dette handler også om hva slags forskning som bør prioriteres. Å satse på all slags forskning på energifeltet er for så vidt i tråd med regjeringens «mer-av-alt»-politikk. Men prioritering i tråd med Oslo-studentenes ønsker hadde vært et prisverdig og veldig konstruktivt linjevalg. Visst er det jeg her går inn for politisk – men også det å gå inn for forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning er å innta et politisk standpunkt. Ja, selv det å ikke ha noen mening om saken.

Tar Studentparlamentet ved Universitetet i Stavanger utfordringen?

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved UiS og varamedlem i UiS-styret