Uten petroleumsforskning stopper Norge - sier Høyre

Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism:

In today's Aftenposten (Norway's biggest daily), members of parliament (the Conservatives) Siri A. Meling and Kristin Vinje responds to my chronicle "Hva slags forskning er etisk forsvarlig?" [What kind(s) of research is ethically justifiable?], which was published Monday December 2nd, with a Letter to the editor entitled «Uten petroleumsforskning stopper Norge» [Without petroleum research, Norway stops]. The two parliamentarians claim that petroleum research is not problematic in ethical terms, and that the petroleum sector benefits both the poor and the (Norwegian) rich. 

Podcast fra intervju/debatt på Radio Nova om petroleumsforskning

Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:

Wednesday this week, following my chronicle in the Norwegian daily Aftenposten, "Hva slags forskning er etisk forsvarlig?" [What kind(s) of research is ethically justifiable?], I was interviewed by Radio Nova, Oslo's student radio. More specifically, I discussed the student organisation's (Studentparlamentets) views on petroleum research conducted by the University of Oslo with Gabrielle Legrand Gjerdset, the head of UiO's student organisation. The interview and/or debate featured in the program "Emneknaggen", a debate program hosted by Adrian Nyhammer Olsen.

Podcasts are available here - including the segment I was involved in: "Studentparlamentet i Oslo får kritikk fra høyere hold grunnet uambisøs holdning til petroleumsforskning" [The student parliament in Oslo is criticised /from someone highly positioned/ for unambitious attitude to petroleum research].

MDG med støtte etter kronikk om petroleumsforskning

Se innlegget "Member of parliament (Green Party) responds to chronicle on petroleum research" i min engelskspråklige blogg Utopian Realism.

Kronikk: "Universitetenes petroleumsforskning og fremtiden"

Under følger originalteksten til kronikken "Hva slags forskning er etisk forsvarlig?" (publisert i Aftenposten mandag denne uka).

***

Universitetenes petroleumsforskning og fremtiden

Av Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

 

Universitetene må ta samfunnsansvar og stå imot statens subsidiering av lite fremtidsrettet petroleumsforskning. Deres uavhengighet er i dag truet av samrøre med både stat og næringsliv. 

I kjølvannet av tildelingen av Sofie-prisen til Bill McKibben pågår det en debatt om universitetenes bindinger til petroleumsbransjen. Blant annet har Statoils såkalte «Akademia-avtale» vært i fokus. Dette er bare ett av flere eksempler på forskning i universitetssektoren som er sponset av petroleumsbransjen. At universitetene ønsker å øke den eksterne finansieringen slik at de kan bli mindre avhengige av det statlige basistilskuddet er ikke så merkelig. Og hvem vil vel hoppe over nettopp den bransjen som nå investerer omtrent 200 milliarder kroner i året, dvs. brorparten av norsk næringslivs investeringer overhodet? 

Den generøse ordningen med skatterefusjon av 78 % av oljeselskapenes utgifter til letevirksomhet gjør i denne sammenhengen forskningssamarbeid mellom universitetene og private aktører til en parodi. Ofte legges det til grunn at hver part skal bidra med 50 % av midlene – men siden oljeselskapet får det meste av dette tilbake igjen, blir realiteten at staten betaler 89 % og oljeselskapet selv kun 11 %. Statens nåværende subsidiering av letevirksomhet utgjør kraftig stimuli til utvidelse av den fossile tidsalderen, og gir problematiske føringer for universitetenes forskning på dette området. 

Det er nå allment akseptert – i prinsippet – at mesteparten av de gjenværende fossile ressursene må bli liggende ubrukt dersom vi skal ha rimelig sjanse til å unngå en gjennomsnittlig global økning av temperaturen på mer enn to grader. Dersom våre folkevalgte mener alvor med at vi skal klare å unngå de verste klimascenariene, så må den nevnte TFO-ordningen avvikles. I stedet kunne man etablere en lignende skatterefusjonsordning for investeringer innen fornybar energi. Dette ville også bidra til å dreie universitetenes forskning over fra petroleumsfag til mer fremtidsrettede næringer. Hører dere, Miljøpartiet De Grønne, SV, KrF og Venstre? 

Akademiske utslipp

Hovedproblemet med universitetssektorens petroleumsforskning er at den i stor grad bidrar til en forlengelse av vår tids altfor store klimautslipp. Forskningsmiljøer landet rundt kniver i dag om å få være med på å utvikle metoder for boring langt nord. I fjorårets utgave av den politiske plattformen til Studentparlamentet i Oslo het det: «UiO skal ikke drive med forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning.» Det var et prisverdig standpunkt. I årets plattform har denne formuleringen falt bort, men noe lignende er kommet med: «Grønn, miljøvennlig og bærekraftig forskning skal alltid prioriteres over forskning på fossilt brensel ved tildelinger av forskningsmidler og forskningsprosjekter.» 

Problematikken rundt petroleumsforskning reiser en rekke forskningsetiske spørsmål: Hva slags forskning er etisk forsvarlig? Hva slags forskning bør vi prioritere, med tanke på samfunnsutviklingen og fremtidsutsiktene? Og hva er universitetenes økologiske fotavtrykk, om vi tar forskningens virkninger med i regnestykket?

Er all forskning av det gode?

Norsk forskningspolitikk reduseres ofte til et spørsmål om hvor stor andel av den totale verdiskapingen man ønsker å bruke til forskning – og så gjelder det å ikke henge etter sammenlignbare land. Om vi kun legger et slikt perspektiv til grunn, så blir statens forskningspolitikk amoralsk – det som teller er da ikke hva det forskes på – hva forskningen vil og gjør – men rett og slett hvor mange kroner som brukes. Etiske vurderinger av varierende kvalitet er rutinemessig inne i bildet på flere fagfelt – men i petroleumsforskningens tilfelle er miljøetiske vurderinger ofte fullstendig fraværende. 

Miljøetikkens fravær på petroleumsfeltet kan tenkes å bunne i to typer habilitetsproblemer som norske universiteter har havnet i: Samrøre med staten, og samrøre med det private næringsliv (i den grad vi har sånt her i landet). Siden staten ved Kunnskapsdepartementet eier universitetene, er deres virksomhet for en stor del bundet opp av føringer derfra. Det gjør det vanskeligere for universitetene å utføre sitt samfunnsoppdrag som kilder til kritikk og samfunnsdebatt. En stiftelsesmodell ville fra et forskningsetisk ståsted være å foretrekke. I Norge er staten så å si altomfattende, og dens lange armer griper dypt inn i både næringsliv og organisasjonsliv. Bedre blir det ikke da av at toneangivende universiteter forsøker å integrere sin virksomhet mest mulig med det lokale næringsliv. Her må også universitetenes delvis frittstående enheter for oppdragsforskning tas med i betraktning.

Universitetene og fremtiden

Hvordan skal universitetene makte å bli kraftfulle stemmer for en samfunnsutvikling som både samfunnet og naturen for øvrig kan nyte godt av? Så langt har jeg vist til problematiske koblinger til både stat og næringsliv. Det problematiske ved disse samarbeidsforholdene er kort sagt ikke at de forekommer, men at de etableres på en ukritisk og ureflektert måte, i den tro at integrasjon med stat og næringsliv er naturlig og bra. Dermed foretas heller ingen særlig utsiling av uønskede samarbeidsforhold – for alt teller likt. Hvordan skal universitetene kunne utføre sitt samfunnsoppdrag som kritiske, uavhengige aktører, hvis disse bindingene skal ligge i bunn? 

Ett aspekt ved dette er at grunnforskningen nedprioriteres til fordel for anvendt forskning, i verdiskapingens og samfunnsnyttens navn. Dermed er universitetenes egeninteresse ubønnhørlig koblet opp mot den norske vekstøkonomiens suksess. Jeg tror at noe av løsningen på problemet med universitetssektorens miljøskadelige bidrag til klimaendringene ligger i å tegne opp fremtidsscenarier for det gode samfunn, og legge opp forskningspolitikken etter disse. Men da må det først bli slutt på universitetenes nåværende fremtidsscenario basert på «business as usual».

Seminar om ulv, sjakal og husdyr på UiS

Programmet for seminaret som finner sted i Stavanger fredag 13. desember omfatter tre foredrag:

• "Beyond dualist explanations: the deep history of domestic animals in human societies" av Kristin Armstrong Oma, Universitetet i Stavanger
• "Cultural exposure to a new mammalian species, golden jackal (Canis aureus). Preliminary results" av Timo Maran, Universitetet i Tartu (Estland)
• "The symbolic construction of the Big Bad Wolf in Contemporary Scandinavia" av Morten Tønnessen, Universitetet i Stavanger

Se program for det åpne halvdagsseminaret, og sammendrag for de tre foredragene, her. Påmelding er mulig for alle interesserte.

arnei100 går snart av nett

Nettsiden arnei100.no, som ble etablert i anledning 100-årsmarkeringen av Arne Næss sin fødsel i januar 2012, går av nett litt over nyttår. Siste sjanse til å besøke siden!

Ulven som symbol - sammendrag av foredrag

Teksten "The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia", som er et abstract (sammendrag) for et foredrag jeg skal holde under First Norwegian Research Seminar – Animals in Changing Environments: Cultural mediation and Semiotic Analysis (13. desember – Universitetet i Stavanger), er idag publisert i Minding Animals-bloggen. Påmelding, som er gratis, kan gjøres ved å sende en epost.

Minding Animals-bloggen: "Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer"

Jeg står bak denne ukas innlegg i Minding Animals-bloggen, "Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer".

Her kan du kjøpe "Hvem er villest i landet her?"

Minding Animals Norge selger boka Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder, utgitt av Spartacus forlag iår - se her. I overkant av en hundrelapp per solgte bok går til inntekt for Minding Animals Norge.

Hjemmeside for forskningsprosjektet "Dyr i landskap i endring"

Både norskspråklig og engelskspråklig hjemmeside for det norsk-estiske forskningsprosjektet "Animals in changing environments: Cultural mediation and semiotic analysis" har nå blitt lansert. Prosjektet har på norsk fått tittelen "Dyr i landskap i endring".

Se også undersidene inkludert:

Forskere

Vår estiske samarbeidspartner

Konferanse (program for første forskningsseminar 13. desember)

Serviceklage til NAV (pappaperm)

Dette er en "serviceklage fra privatperson" (følg lenken om du ønsker å levere en tilsvarende klage) levert til NAV Serviceenhet Oslo idag (for detaljer, se diverse innlegg i min engelskspråklige blogg Utopian Realism).

1. Urimelig lang saksbehandlingstid: Jeg søkte ca. 1 desember 2012 om foreldrepermisjon fra og med 1. januar 2013, men fikk først svar med vedtak ca. 3 måneder inn i 2013.

2. Ikke fått svar på henvendelse: Jeg har purret på svar og handling i mange omganger. Siste runde: Jeg ringte i begynnelsen av september for å forhøre meg om statusen for forsinkede foreldrepenger (se pkt. 4). Jeg ble da lovet at en saksbehandler skulle ringe meg innen 2 virkedager for å gi meg nærmere informasjon. Jeg ble aldri kontaktet.

3. Mangelfull veiledning/informasjon: Da jeg purret på den uteblivende kontakten (oppringning som lovet) etter min siste telefon til NAV (se pkt. 2), per epost, stilte jeg to spørsmål: Hva er status for mine forsinkede foreldrepenger - og hvordan kan jeg klage på NAVs service. Da svaret kom, per telefon, fikk jeg svar på det første, men ikke ett ord ble sagt om det andre.

4. Misfornøyd med oppfølging: Dette gjelder forsinket utbetaling av foreldrepenger. Jeg hadde gradert foreldrepermisjon (80%) 1. januar til 24. juni 2013, og skal igjen i gradert permisjon (rest) 1. januar til 13. mars 2014 (75%). I løpet av de knappe 6 månedene jeg har vært i foreldrepermisjon sålangt har foreldrepermpengene kun blitt utbetalt på tiden i april og for første halvpart av mai. De øvrige 4 1/2 månedene har utbetalingene vært 3-5 måneder forsinket. Det er helt uakseptabelt, i og med at det kunne ha ledet til alvorlige personlige økonomiske problemer (for en småbarnsfamilie...) hadde jeg ikke hatt oppsparte midler å leve på i mellomtiden.

Nytt innlegg i Minding Animals-bloggen: "Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to construct human identities"

Jeg står bak ukas innlegg i Minding Animals-bloggen, "Animal and Eve: How representations of wolves and sheep are used to construct human identities".

Spartacus med faksimiler av Hvem er villest?-presseomtale

Spartacus forlag har nå samlet endel av presseomtalen til boken Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsepoke på nettsiden sin.

Dette gjelder:

Anmeldelse i Vårt Land: "Sterkt om dyreforbruk"

NTB Tema: "Menneskenes tidsepoke"

Kronikk i Klassekampen: "Ut av menneskets vold"

Dag Hessens Ideer-tekst i Morgenbladet: "Menneskets særpreg"

Omtale i Morgenbladet: "Koteletter med følelse"

Leserinnlegg i Dagbladet: "Kunnskapsløst om dyr"

Minding Animals-bloggen: Innlegg fra sommerens sosiologidebatt

Ukas innlegg i Minding Animals-bloggen er "Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?", skrevet av meg. Teksten sto opprinnelig på trykk i Dagbladet 16. juli.

Minding Animals-bloggen: "Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Viltnemnda"

Ukas innlegg i Minding Animals-bloggen, "Måkeungen og kattungen: En historie fra virkeligheten om Brannvesenet og Viltnemnda", er skrevet av meg.

Så godt traff de på valgresultatet

På valgdagen, en times tid før stemmelokalene stengte, tippet Utopisk Realisme på valgresultatet. Nå som vi vet resultatet er det tid for en oppsummering: Hvem traff best - Statistisk sentralbyrå med sin prognose basert på foreløpig antall telte stemmer per kl. 21 9/9 (*), VG eller TV2 med sine valgdagsmålinger, Poll of Polls, eller Utopisk Realisme?

* Etter en halvtimes leting på nett har jeg faktisk ikke funnet SSBs prognose for alle partiene, annet enn i direktesendingen fra NRK den 9/9.

Som tabellen viser var Statistisk Sentralbyrås prognose aller mest treffende, til tross for den store bommerten om Senterpartiets oppslutning - knapt foran de siste tallene fra Poll of polls. Samtlige prognoser, valgdagsmålinger og tips har et samlet avvik fra det faktiske resultatet på 6 til 7 %. 

Utopisk Realisme sitt tips om valgutfallet kommer nøyaktig like bra ut som TV2s valgdagsmåling, med et samlet avvik på 7,0 %. Bloggen kom nærmest av alle når det gjelder Aps oppslutning, med et avvik på kun 0,2 %. Mest bommet Utopisk Realisme på MDGs oppslutning (4,0 % var kanskje ønsketenkning, resultatet ble 1,2 % lavere), samt på "Andre" (som ble undervurdert) og Høyre (1,3 % avvik). Til tross for disse tre bommertene gjorde ikke Utopisk Realisme det så verst - faktisk hadde alle de andre aktørene større bommerter målt i prosentpoengs avvik fra valgresultatet (SSB bommet med 2,4 % på SP, VG bommet med 1,5 % på både Ap og FrP, TV2 bommet med 2,8 % på H, og Poll of Polls bommet med 1,6 % på Ap).

Se ellers Poll of polls artikkel "Poll of polls fylkesmålinger mest treffsikker".

Utopisk Realisme tipper valgutfallet

Ap 31,0 %
Høyre 25,5 %
FrP 17,0 %
V 5,5 %
KrF 5,0 %
SP 5,0 %
SV 4,5 %
MDG 4,0 %
Rødt 1,5 %
Andre 1 %

I forhold til siste snittall fra Poll of polls innebærer dette at jeg tipper:
 - at Ap gjør det noe sterkere enn meningsmålingene tyder på
 - at Høyre gjør det noe svakere enn meningsmålingene tyder på
 - at FrP gjør det en god del sterkere enn meningsmålingene (som spriker mye) i snitt tyder på
 - at Krf gjør det noe svakere enn meningsmålingene tyder på

Hvem treffer best, Poll of polls eller Utopisk realisme?

Minding Animals lanserer blogg

Minding Animals Norge har lansert en blogg, Minding Animals Norge-bloggen - om relasjoner mellom mennesker og dyr, hvor jeg og andre styremedlemmer vil skrive, i tillegg til at vi vil publisere inviterte innlegg fra (andre) fagfolk.

Jeg har skrevet bloggens første innlegg, med tittelen "Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr". Andre innlegg, kriminologiprofessor Guri Larsens "Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår", ble publisert idag.

Fra Dagbladet: "Et ulveliv"

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 23. august som hovedinnlegg:

Et ulveliv

Morten Tønnessen

Igår, 22. august, gikk Dyreetikkonferansen av stabelen i Oslo med temaet “Dyrs natur under press: Hvordan vi former dyr i vårt bilde”. Vårt samfunns behandling av ulven er ett av de fremste, og samtidig mest omstridte, eksemplene på dyr under press.

Mens ulvens eksistensrett er omstridt, er det som sosiologen Ketil Skogen påpeker bred enighet mellom ulvemotstandere og –tilhengere om at ulven må behandles som et vilt dyr. Flere av forvaltningens metoder, som merking med GPS-halsbånd og bruk av en kunstig avgrenset ulvesone, står imidlertid i strid med vår felles forestilling om ulven som et dyr som må få lov til å være vilt.

Det offisielle Norge vet ulven naturligvis lite eller ingenting om, den størrelsen kjenner ulven bare i form av en skikkelse med gevær. Det er få, om noen, andre land i verden som regelmessig dreper så stor andel av sin bestand av ulv i ulvevernets navn – nærmere bestemt i den hensikt å fremforhandle godvilje blant rovdyrmotstandere – som Norge. Offisielt har Norge én ulvesone, men i praksis er Norge grovt sett delt i tre geografiske områder når det gjelder hvordan ulven skal møtes. Innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er hovedregelen at nærvær av ulv skal tolereres, iblant også beskyttes. Utenfor dette forvaltningsområdet skal ulv titt og ofte beskytes, i og med at det er lav terskel for å drepe ulv i beiteområder for sau og reinsdyr. Norsk ulveforvaltning befinner seg således i spennet mellom Dyrebeskyttelsen og Dyrebeskytelsen. Men det er en forskjell på ikke-ulvesonen sør i landet og ikke-ulvesonen i Nord-Norge, som utgjør en del av det nord-nordiske reindriftsbeltet. Her tolereres ulvens tilstedeværelse i enda mindre grad. Det er dette området ulven må lykkes i å vandre gjennom dersom den skal nå ned til den sørskandinaviske bestanden fra den finsk–russiske grensen. Oddsen er dermed dårlig for ferske gener som kan motvirke tendenser til innavl.

Etter min mening bør målet for rovviltforvaltningen på lang sikt være å gjenopprette rovdyrenes uavhengige levedyktighet. Et slikt mål står i motsetning til den avhengighetspregede levedyktigheten som kan assosieres med vedvarende forvaltning. Det langsiktige målet til rovviltforvaltningen bør med andre ord være å gjøre seg selv overflødig.

Et første steg kan for ulvens del være å innføre en ny politisk målsetning: Nemlig at den antropogene (menneske-forårsakede) delen av ulvens dødelighet bør minimeres, og i hvert fall reduseres. Det burde i det minste være mulig å enes om at det er et mål at mindre enn halvparten av alle viltlevende ulver skal dø som en direkte følge av menneskelige handlinger. Selv det vil kreve en betydelig kraftinnsats, gitt at kun én av fem ulver i dag dør en naturlig død.

Morten Tønnessen er førsteamanuensis i filosofi ved UiS og leder av Minding Animals Norge

Innlegget er en forkortet og omarbeidet versjon av et kapittel i boken Hvem er villest i landet her? red. Ragnhild Sollund, Morten Tønnessen og Guri Larsen (Spartacus 2013)