Debattinnlegg: "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk"

Debattinnlegg i dagens Fædrelandsvennen, signert Birte Simonsen (1. kandidat Vest-Agder MDG) og meg (2. kandidat Vest-Agder MDG): "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk".

Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk

Den pågående satsingen på karbonfangst bryter med både føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Planene bør skrinlegges.

BIRTE SIMONSEN, 1. KANDIDAT VEST-AGDER MDG
MORTEN TØNNESSEN, 2 KANDIDAT VEST-AGDER MDG

Norges klimagassutslipp er høyere i dag enn de var i 1990. I de fleste andre europeiske land har utslippene begynt å gå ned. En viktig grunn til dette er at Norge er ett av fem land globalt som har satset stort på utvikling av karbonfangst. I tyve år nå har karbonfangst fungert som en lynavleder for diskusjon om reelle kutt i utslipp av klimagasser.

Betydelig produsent av olje og gass

Det er ikke tilfeldig at Norge satser på karbonfangst, og samtidig er en betydelig produsent av olje og gass. Ideen om karbonfangst er en redningsplanke for petroleumsindustrien, og kan forlenge oljealderen. Men petroleumsindustrien er og blir en sentral årsak til klimaendringer, og har ikke fremtiden foran seg.

Den vanligste bruksmåten for fanget CO2 i dag er bruk som trykkstøtte for å oppnå økt oljeutvinning. Med slik bruk av fanget CO2 fører ikke karbonfangst til reelle utslippskutt.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden. I stedet må eksisterende olje- og gassproduksjon fases ut på en planmessig måte, over de neste 20 årene. I andre sektorer må virksomhet som ikke er i stand til å kutte klimagassutslipp så mye som nødvendig enten nedskaleres eller fases ut.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden.
Karbonfangst er problematisk av flere grunner: Det er ressurs- og energikrevende. Og det forutsetter sikker lagring i CO2-deponier i tusener av år. I realiteten skyver en slik «løsning» ansvar for de miljøproblemene vi har forårsaket over på fremtidige generasjoner. Det er verken rettferdig eller særlig solidarisk – og det bryter dermed også med prinsippet om at forurenseren skal betale.

På linje med atomkraften

Satsing på karbonfangst bryter i tillegg med føre-var-prinsippet, siden deponering av CO2 i årtusener innebærer en risiko for fremtidige problemer. I denne sammenhengen er virksomhet med karbonfangst på linje med atomkraften og dens avfallsproblematikk.

Det ansvarlige å gjøre med de menneskeskapte klimaendringene, er å kutte klimagassutslippene så det monner nå, uten å skyve ansvaret over på fremtidige generasjoner. På vårt årsmøte nylig har derfor Miljøpartiet De Grønne i Vest-Agder vedtatt at vi mener at Norge må skrinlegge planene om en storstilt satsing på karbonfangst.

Spor etter mine innspill til MDGs partiprogram

Idag ble Programkomiteens endelige utkast til partiprogram (arbeidsprogram) for MDG 2017-21 offentliggjort. Her er spor etter mitt arbeid:

- Kristiansand MDG og Vest-Agder MDG foreslo, på Hildegunn Marie Schuff Tønnessen og mitt forslag: "[nytt punkt]: Øke støtten til grunnforskning"; nå står det (linje 1893-4): "De Grønne vil både ha grunnforskning og annen forskerstyrt kunnskapsutvikling i tillegg til tematisk styring for å sikre at samfunnet utvikler den kunnskapen vi trenger."

- Vest-Agder MDG foreslo, på Birte Simonsen og mitt forslag: "[nytt punkt]: At barn og unge skal ha rett til medbestemmelse etter evne i alle sammenhenger som angår dem". Det er tatt inn ordrett (linje 541-2).

- Kristiansand MDG og Vest-Agder MDG foreslo, på mitt forslag: "NYTT PUNKT: Jobbe for nedrustning nasjonalt og internasjonalt." Siste programutkast (linje 1836): "Arbeide for global nedrustning."

- "materielt forbruk" er nå bra omtalt, som noe vi ønsker skal gå ned (slik Kristiansand MDG foreslo, på mitt forslag). Flere flertydige henvisninger til "BNP" og "vekst" ser ut til å være fjernet. Men "frihandel" er fortsatt ikke omtalt.

Tekst i DN: "Ulv og sau - et naturlig par?"

Forskningsformidling i dagens Dagens Næringsliv, i spalten Forskning / Forskning viser at...:

Her er hele teksten slik som jeg sendte den inn:

***

Ulv og sau – et naturlig par?

I menneskets forestillingsverden har ulven og sauen vanket sammen i tusener av år, som en slags arketypisk motsetning. Sammen har de preget våre tenkemåter og talemåter, og til og med vår tro.

Alle vet at ulv og sau hører naturlig sammen i samme setning. Det skyldes at radarparet ulv og sau nettopp er et klassisk eksempel på dyr som ikke passer sammen. Dette kommer godt til uttrykk i Bibelen, der det heter at ”[u]lven og lammet skal beite sammen” – i paradis (Jesaja 65,25). Med andre ord: I den jordiske verden, der vi lever, der er det helt utenkelig at ulv og sau skal gå sammen. Motsetningene mellom rovdyret ulven og beitedyret sauen kan bare overvinnes i en visjon om himmelsk fred.

I flere tusen år har ulv og sau hatt en motsetningsfylt symbolikk. Mens ulven forbindes med glupskhet, grådighet, sult, lyst og vold, forbinder vi sauen med uskyld, tro og det sårbare som vi må beskytte mot naturkreftene. Disse kulturelle forestillingene er så dypt rotfestet i vår kultur at vi ikke uten videre får øye på dem. Ulven representerer det ustyrlige ved naturen, og billedlig, gjennom varulven, også ved mennesker. Sauen derimot, har Jesus, hyrden, som sin forsvarer, mens vanlige troende billedlig talt tilhører den saueflokken han er satt til å gjete.

Sagnomsuste skapninger

Ulven har ikke bare blitt demonisert, den har også i flere kulturer blitt tilbedt. Det gjelder særlig utpregede krigerkulturer. I norrøn mytologi spiller ulven en tvetydig rolle, som guden Odins voktere, men også et slags endetidstegn, gjennom Fenrisulven. Under ragnarok skal Fenrisulven ifølge norrøn mytologi vokse til enorme proporsjoner, og sønnene hans skal svelge solen og månen. Forestillingen om abnormt store ulver gjenfinner vi i moderne folklore.

Ulven dukker opp i utallige sagn og eventyr, visdomsord og uttrykk. Å være ”en ulv i fåreklær” betyr at man ikke er den man utgir seg for å være. Stadig flere terrorister omtales i dag som ”enslige ulver”, motsatsen til flokkens sorte får. I tillegg til sine mer dystre assosiasjoner, forbindes ulven også med frihet, ekthet, styrke, samhold, familie og individualitet. Sauen derimot betegnes typisk som et flokkdyr med flokkmentalitet, uten evne til å opptre individuelt – herav uttrykket ”dum som en sau”.

Konfliktstoff

I norsk sammenheng har mange i dag inntrykk av at konflikter om rovdyrforvaltning for en stor del handler om nettopp ulv og sau. Sauebønder har da også for en stor del kommet til å symbolisere motstanden mot dagens verneregime. Dette er en naturlig konsekvens av den dype historiske symbolikken knyttet til ulv og sau. 

Men det er viktig å være klar over at rovdyrkonflikten også har andre aspekter. Når det gjelder skader på dyr i menneskers varetekt, så står sauenæringen, sammen med reindriftsnæringen, sentralt også ”på bakken”. Men de andre store rovdyrene er vel så betydelige skadegjørere som ulven – det er faktisk jerv og gaupe som tar flest saueliv.

Noe som ikke kommer så godt frem i mediedekningen av konfliktene, er at motstanden mot dagens rovdyrforvaltning er vel så mye preget av jaktinteresser som av bøndenes interesser. Som boken Ulvekonflikter får frem, er det særlig bruk av jakthunder som kommer i konflikt med tilstedeværelsen av ulv. Mange opplever dessuten at vern av ulv går utover elgjakten. For det er jo i hovedsak elg den norske ulven spiser – ikke sau, som mange kanskje tror.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

Norsk prosjektleder for ”Dyr i landskap i endring” (EMP151)

Referanser

Skogen, Ketil, Olve Krange og Helene Figari 2013. Ulvekonflikter – en sosiologisk studie. Oslo: Akademika forlag.

Tønnessen, Morten 2016. Historicizing the Cultural Semiotics of Wolf and Sheep. Pakistan Journal of Historical Studies 1(2) (temanummer “Emotions, Humans and Animals”): 76–101. doi:10.2979/pjhs.1.2.03.