Feil i NTB-melding om Clinton/Sanders i Utah og Idaho

I en fersk NTB-melding (gjengitt bl.a. av VG og NRK) heter det:

"Trump og Clinton øker forspranget

Donald Trump og Hillary Clinton tok flest delegater i nominasjonsvalgene i Arizona, Utah og Idaho. De øker dermed sitt forsprang i kampen om å bli presidentkandidat."

Dette er feil for demokratene sin del. Ifølge RealClearPolitics viser opptellingen i skrivende stund at Clinton får 41 delegater fra Arizona, mot Sanders sine 21. Men Sanders ligger an til 18 i Utah, mot Clintons 5, og 17 i Idaho, mot Clintons 5. Ialt får isåfall Clinton 51 delegater, og Sanders 56. Altså er Sanders vinneren alt i alt, med seier i to av tre delstater, og flest delegater. Han tar innpå Clinton etter disse valgene.

Kampen om å bli USAs neste president: Resultater Nevada (REP) og South Carolina (DEM)

Først South Carolina (DEM):

Mitt tips var:

1. Clinton 61-63%

2. Sanders 37-39%

Fasit:

1. Clinton 73,5%

2. Sanders 26%

Her bommet både de fleste meningsmålingene og jeg, jeg aller mest. Clinton overgikk forventningene med god margin.

Så Nevada (REP):

Mine tips var:

1. Trump 39%

2. Rubio 27%

3. Cruz 23%

4. Kasich 6%

5. Carson 5%

Carson trekker seg.

Fasit:

1. Trump 45,9%

2. Rubio 23,9%

3. Cruz 21.4%

4. Carson 4,8%

5. Kasich 3,6%

Carson har ikke trukket seg (han er fortsatt på bokturné, sies det). Ellers traff jeg på rekkefølgen på topp tre, men bommet på nummer fire og fem. Kasich skuffet i forhold til målingene, og Rubio fikk ikke like stor framgang i sluttspurten som jeg gjettet på. Trump undervurderte jeg nok en gang.

Se også tidligere poster om nominasjonsprosessen.

Kampen om å bli USAs neste president: Mine tips - South Carolina (DEM)

Idag er det primærvalg i South Carolina for demokratene. Meningsmålingene de siste dagene viser tegn på at Bernie Sanders oppslutning i staten kan være på vei ned. Men det skyldes dels en måling som skiller seg ut (fra Clemton), hvor Sanders oppslutning har kollapset til 14%, mens Clinton har 64%, en ledelse på hele 50%. På øvrige målinger leder Clinton 18-29%, og i snitt leder hun med 27,5% (58,2-30,7%). Spriket for de to er henholdsvis 53-64% (Clinton) og 14-38% (Sanders - minste oppslutning er 28% om en ser bort fra Clemtons måling).

Et spørsmål her som ellers er hvilken av de to kandidatene som får mobilisert til faktisk å stemme. Psykologien i racet innebærer her og nå, etter to seire for Clinton, og forventet suksess for henne på Supertirsdag, at det er Sanders som har mest å bevise, for ikke å bli irrelevant. Det kan bety at han får mobilisert, i forhold til hva målingene viser - og noen Clinton-velgere kan tenkes å holde seg hjemme fordi hennes seier regnes som så sikker i staten. Men også Clinton-velgere kan tenkes å bli mobilisert, av ønsket om å avgjøre feiden nå og den neste uka, gjennom ren rekke seire som kan få Sanders til å se sjanseløs ut.

Til tross for to seire sålangt har ikke Clinton helt overbevist. Mens Sanders vant stort i New Hampshire, har hun sålant bare vunnet med hårfin (Iowa) eller liten (Nevada) margin. Hun har ennå ikke utklasset Sanders i noen stat - før South Carolina.

Mitt tips:

1. Clinton 61-63%

2. Sanders 37-39%

Dette ville stemme ganske godt overens med de 3 siste målingene, unntatt Clemtons måling, men med en viss mobiliserende effekt lagt inn til fordel for Sanders. En fair tolkning av et slikt valgresultat er dels at Clinton har en fordel i stater med store minoritetsbefolkninger, men samtidig at Sanders har lyktes i å vinne over også en god del av disse. For å henge videre må Sanders uansett vinne en eller flere stater på Supertirsdag 1. mars.

Se også tidligere poster om nominasjonsprosessen.

Kampen om å bli USAs neste president: Mine tips - Nevada (REP)

Her er oversikt fra RealClearPolitics over meningsmålinger for Nevada.

Mine tips:

1. Trump 39%

2. Rubio 27%

3. Cruz 23%

4. Kasich 6%

5. Carson 5%

Carson trekker seg.

Se også tidligere poster om nominasjonskampen.

Kampen om å bli USAs neste president: Mine tips foran Nevada (DEM) og South Carolina (REP)

Først Nevada, som stemmer i dag. Her er RealClearPolitics snitt av meningsmålinger (graf foreligger ikke siden det er såpass få målinger fra tidligere).

Som oversikten viser, er det nå svært jevnt på målingene, mens Clinton før Iowa ledet soleklart. På de to målingene ifjor høst, da Sanders alt var etablert som utfordrer, ledet Clinton 16-23%, med 50% oppslutning mot Sanders 27-34%. Nå er Sanders oppe i 45-47%, mens Clinton har 45-53% oppslutning. I snitt står det her og nå 48,7-46,3%, med kun 2,4% ledelse til Clinton. Dette innebærer i praksis at det er åpent hvem som vinner. På en av målingene fra de siste dagene ligger de helt likt, 45-45%. Sålangt, i Iowa og New Hampshire, har Sanders gjort det sterkere enn meningsmålingene skulle tilsi.

Mitt tips: Sanders vinner med ca. 53% oppslutning mot 47% for Clinton. Dette bidrar til fortsatt fremgang for Sanders på meningsmålingene nasjonalt (1-3% innen en ukes tid) og for South Carolina (2-5% innen en ukes tid).

Snittet for målingene på republikansk side for South Carolina, som stemmer idag for deres del, er vist over (siden 1. februar, dvs. før Iowa). Her er det tydelig at Kasich har hatt momentum etter New Hampshire (1,5% > 9,5%). Han scorer nå omtrent likt med Bush, som ikke har gått fram de siste ukene til tross for at flere kandidater har trukket seg. Det lover ikke bra for hans del. Carson har generelt falt men hatt noe fremgang de siste dagene. Etter Iowa har Rubio gått jevnt fram i South Carolina, med stigende kraft etter New Hampshire. Han er nå så å si likt med Cruz, i kampen om andreplassen. Cruz har gått noe tilbake etter det middelmådige resultatet i New Hampshire. Trump har derimot falt de siste dagene (fra en topp på 38%), men leder fortsatt klart.

For South Carolina foreligger det en hel rekke målinger, snittet per idag er basert på hele ti målinger tatt opp etter 14. februar. Spriket kan derfor være stort. Trump har 27-35%, Cruz 13-23%, Rubio 15-24%, Bush 7-14%, Kasich 6-14% og Carson 4-9%. Trump leder 3-17%. På de to jevneste målingene leder han henholdsvis 3% over Rubio og 5% over Cruz. Dette gir en viss sjanse for at en av hans to utfordrere kunne vinne.

Mitt tips: 

1. Trump 31%

2. Rubio 26%

3. Cruz 19%

4. Bush 11%

5. Kasich 7%

6. Carson 6%

Dette bidrar til ny fremgang for Rubio på meningsmålingene nasjonalt, og tilbakegang for Kasich. Bush blir antagelig med videre til etter Super Tuesday 1. mars. Det er mulig Carson trekker seg alt nå. Kasich blir antagelig med til et stykke ut i mars.

Se også tidligere poster om nominasjonskampen.

Kampen om å bli USAs neste president: Sanders momentum; Kasichs momentum

Nå foreligger nok ferske meningsmålinger til at en kan bedømme i hvilken grad Bernie Sanders på demokratisk side og John Kasich på republikansk side har fått momentum etter sine sterke resultater i New Hampshire (seier for Sanders, andreplass for Kasich).

Som utsnittet fra RealClearPolitics (viser snittet på målinger fra og med nominasjonsvalget i Iowa) over viser har Sanders de siste dagene gått kraftig fram. I snitt står det nå 47,6-42,0% med fordel Clinton, en ledelse på kun 5,6%. Dette er basert på fem meningsmålinger tatt opp etter New Hampshire. På den aller ferskeste, fra Fox News, leder Sanders for første gang (med 3%). På de øvrige leder Clinton med 2-11%. Siden snitter per primærvalget i New Hampshire har Sanders gått fram 6,0% (36% > 42%), mens Clinton har gått tilbake 1,7% (49,3% > 47,6%). Ialt er dermed Clintons ledelse redusert med 7,7% (13,3% > 5,6%). Et tydelig momentum.

Mitt tips i forkant av New Hampshire var at en seier for Sanders med 15-20% margin (resultatet ble 22%) ville føre til klar fremgang for Sanders på målingene for South Carolina (10-15%) og nasjonalt (minst 5%). På nasjonalt plan har det slått til (6% framgang). Hva med South Carolina? Der leder Clinton i skrivende stund 57,4%-33,3%, dvs. med 24,1%. På målingene tatt opp etter New Hampshire leder Clinton 18-29%. 

Ser vi på målingene for South Carolina siden New Hampshire, later det til at Sanders hadde et sterkere momentum umiddelbart enn per nå. Per 9. februar leder Clinton 62,5-32,5%, dvs. med 30%. Etter denne målestokken har Sanders per idag gått fram 0,8%, mens Clinton har gått tilbake 5,1% og hennes ledelse dermed har krympet med 5,9% (30,0% > 24,1%). Her og nå er Sanders momentum i South Carolina svakere enn jeg tippet. Men på det meste (16.-17. februar) var Sanders oppslutning oppe i 36,8% og Clintons ledelse nede i 21,2% (en endring på ca. 9% i Sanders favør). Se ellers egen post om Nevada, som stemmer i dag - der har Sanders gått voldsomt fram i det siste.

På republikansk side leder per idag Trump over Cruz med 34,2% vs. 24,6%, med Rubio på tredjeplass med 16,0 %, og Kasich oppe på en fjerdeplass med 8,6%. Mens Rubio for bare noen dager siden hadde ca. 20% i snitt og var likt med Cruz, har han gått tydelig tilbake ettersom Kasich har sprunget fram, etter New Hampshire (dette viser hvordan de kjemper om de samme, moderate velgerne).Trump gikk tydelig tilbake etter nederlaget i Iowa, men har nådd gamle høyder igjen etter den overbevisende seieren i New Hampshire. Carsons kampanje har fortsatt framtoningen til et synkende skip. Etter at Christie trakk seg har ikke bare Kasich men også Jeb Bush gått fram, men bare et drøyt prosentpoeng, og han befinner seg nå på en sisteplass av de gjenværende seks kandidatene.

Jeg har skrevet en egen post om hvordan jeg traff på valgresultatet i New Hampshire. Når det gjelder momentum på republikansk side, skrev jeg: "Det er usikkert om dette vil gi momentum av betydning til noen, utover et kortvarig oppsving for Kasich." Det er forsåvidt for tidlig å si hvor lenge Kasichs momentum holder - det kan også avhenge av hvordan Bush gjør det i South Carolina, og om han eventuelt trekker seg. Isåfall ville Kasich stå igjen som en av to moderate kandidater, ved siden av Rubio. Siden 9. februar har Kasich gått fram med 4,6% (4,0% > 8,6%). Det er innenfor rammene av det jeg forventet. Jeg tviler fortsatt på at han har noen som helst sjanse på å få nominasjonen.

Se også tidligere poster om nominasjonskampen.

Kampen om å bli USAs neste president: Helt åpent på demokratisk side; usikkert for Cruz i Iowa

To uker igjen til primærvalgene braker løs i USA. Flere av de tidlige valgene er i spill. Men først en titt på de nasjonale målingene.

På demokratisk side skjer noe ganske oppsiktsvekkende. Sanders gjør det svært skarpt, og bedre enn noengang før, på de tre siste målingene. Snittet er nå 48-40 i Hillarys favør - men på en av de tre ferskeste målingene leder hun bare med 4%. Fortsetter trenden, blir det svært spennende (noen snakker alt om en gjentakelse av hendelsene i 2008, da Clinton ble overrumplet av Obamas seire). Den brå oppgangen til Sanders er lettere å få øye på om vi ser på meningsmålingene over lengre tid (her under vises utviklingen siden nyttår 2015).

På republikansk side er kandidatenes oppslutning mer stabil, med Trump klart i tet og Ted Cruz på en klar andreplass. Ben Carson har stabilisert seg på 8-10% i snitt på fjerde, etter Rubio. En liten endring lenger nede er at Christie (nå sjetteplass) har falt bak Bush (tilbake på femte).

La oss så se på Iowa og New Hampshire, de to første delstatene til å stemme i nominasjonsprosessen.  

I Iowa (se over) lå Sanders og Clinton en dag eller to likt, men i skrivende stund er Clinton tilbake i tet. Men løpet er jevnt - Sanders leder på to av de seks ferskeste målingene, Hillary på fire. I New Hampshire (se under) har Sanders beholdt ledelsen i snittet av målinger, og leder på fem av de seks nyeste målingene. Summa summarum: Det er i praksis helt åpent om Sanders og Clinton vinner en hver, eller om en av dem vinner både i Iowa og New Hampshire. Dette kan bli veldig spennende.

Også på republikansk side er det en viss utvikling i Iowa.

På snittet for målingene ser det ut som Cruz er i ferd med å miste ledelsen over Trump. I skrivende stund leder Donald Trump 27.3-26.9% over Cruz, med ledelse i fire av de syv siste meningsmålingene. Hvem av dem som vinner kan få stor psykologisk betydning for det videre forløpet. Ellers har Christie, etter å ha satt inn støtet i Iowa, doblet oppslutningen og kniver nå med Bush om å bli femte størst - og neststørst av de moderate (etter Rubio). Også Rand Paul har økt til rundt 4% oppslutning.

I New Hampshire har Trump de siste par ukene økt ledelsen. Også her scorer Rubio stabilt, her på andreplass, knapt foran røkla. Cruz er i skrivende stund kun på fjerdeplass, forbigått av John Kasich. I New Hampshire leder Christie over Bush, men med noe fallende kurve. Utfallet av valget er endel åpnere enn det snittet av målinger viser. På de ulike målingene som inngår i snittet i skrivende stund, er en hel rekke (fire) kandidater på en eller annen måling oppe på delt andreplass: Rubio, Kasich, Cruz, Bush. Hvem av disse som havner på andreplass kan få stor betydning for det videre forløpet i nominasjonsprosessen.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

 (3. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute

Det er nå drøyt to måneder siden jeg sist blogget om den amerikanske nominasjonsprosessen (se lenker til tidligere poster helt til slutt i denne posten).

Blant demokratene ser det nå ganske avklart ut, med en konsolidering rundt Clinton. Etter at Joe Biden mot slutten av oktober gjorde det klart at han ikke ville stille, har hun gått mer opp enn Sanders har gjort. Per idag leder hun 54-31% nasjonalt. Det er nå snakk om hva som skal til for å gi Sanders et "comeback". Får han ikke ny aktualitet, er det svært lite sannsynlig at han har noen sjanse til å bli demokratenes kandidat - til tross for at han ganske stabilt har venstresidens støtte. O´Malley, den tredje kandidaten som er igjen, scorer stabilt lavt med 2-4% oppslutning de siste par månedene. På målingene for New Hampshire har Clinton og Sanders byttet på ledelsen, med fordel Sanders med 47-43 i skrivende stund, så det er fortsatt mulig Sanders kan vinne der, men han ligger håpløst bak i andre viktige stater. En seier i New Hampshire vil neppe endre noe særlig på det.

Blant republikanerne har det vært mer bevegelse. Men ikke i toppen, den har Donald Trump holdt på, bortsett fra et kort mellomspill 4.-6. november da Ben Carson ledet med noen promille (25-25). I skrivende stund leder Trump 30-17 med Ted Cruz som nærmeste utfordrer. Cruz har de siste ukene gått kraftig opp, og leder nå i Iowa. Cruz topper de tre siste målingene for Iowa, og har nå høyere snitt på de fire siste målingene der enn Trump. Carson har de siste ukene stupt der, i likhet med utviklingen nasjonalt, og er nå mer eller mindre å betrakte som ute av konkurransen om nominasjonen. Han begynte å falle da debatten dreide mer inn på terror og utenrikspolitikk.

Tre kandidater til fortjener omtale. Fiorina, som sist jeg skrev var på tredjeplass med 11% oppslutning, er nå nede i 2,7%, og er for lengst ute av teten. Jeb Bush gjorde det svakt for drøyt to måneder siden, med rundt 8% oppslutning, og har siden den gang bare falt. På grunn av svak konkurranse "nedenfra" er han fortsatt på femteplass, men nå med kun 4,2% oppslutning i snitt. På flere av de siste nasjonale målingene har han kun 3% oppslutning. Han kan komme til å trekke seg når som helst, med mindre han har bestemt seg for å bruke opp alle pengene han har samlet inn før han gir seg (kanskje etter de 3-4 første delstatsvalgene). Så langt har imidlertid pengebruken hans gitt minimal uttelling.

Marco Rubio har de siste ukene gått frem i kompani med Cruz, men kan se ut til å ha mistet momentumet. Etter å ha ligget ganske likt med Cruz en stund, leder nå Cruz over ham 17-14. Spørsmålet er om han har nådd toppen - isåfall har han i praksis liten sjanse på nominasjonen. Enn så lenge er han imidlertid klart i teten av de politisk moderate kandidatene, med mer enn tre ganger så høy oppslutning som Bush.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser

Det er godt kjent at penger spiller en stor rolle i amerikansk politikk. Pengenes rolle er dertil økende etter at det ble åpnet opp for etablering av såkalte super-PACs, som kan samle inn ubegrenset med penger til støtte for en presidentkandidat, så lenge det ikke er direkte koordinering mellom super-PACen og kandidaten. I artikkelen "Which Presidential Candidates Are Winning the Money Race So Far" (New York Times) gis en detaljert oversikt over kandidatenes innsamling av penger sålangt.

Etter ett mål har Hillary Clinton samlet inn mest penger sålangt - direkte til kampanjen styrt av henne. Sosialdemokraten Bernie Sanders, også han selvsagt demokrat, kommer her på andre plass, med 15 millioner dollar mot Clintons 47-48 millioner dollar. Sanders skiller seg ut ved at han ikke vil ha noen super-PAC opprettet til støtte for sin kampanje, som tar sikte på å reversere åpningen for super-PACs (Sanders mener at pengemakt spiller en altfor stor rolle innen amerikansk politikk). Han utmerker seg ellers ved at ca. 80% av innsamlede midler består av små donasjoner (under 200 dollar).  Blant republikanske kandidater er det bare Ben Carson som kan matche dette. For Jeb Bush er det motsatt, mer enn 80% av hans innsamlede midler til egen kampanje består av maksimalt store bidrag, 2.700 dollar. Bush kommer kun på 4. plass på oversikten over midler innsamlet direkte til egen kampanje, med 11 millioner dollar.

Blant republikanerne er det Ted Cruz, en middels aktuell kandidat, som har samlet inn mest direkte til egen kampanje, med 14 millioner dollar. Ted Cruz kommer samtidig på 2. plass blant dem som har samlet inn mest via super-PACs, med 38 millioner dollar. Ialt har han dermed samlet inn 52 millioner dollar.

Men her, på oversikten over innsamlede midler via super-PACs, er det Jeb Bush, som kan dra nytte av Bush-familiens nettverk, oppbygd gjennom årtier, som leder an, med 103 millioner dollar samlet inn sålangt. Også tredjeplassen inntas av en republikaner, nemlig Marco Rubio, med 32 millioner dollar. Med Scott Walker på 4. og Rick Perry på 5. er hele topp fem bestående kun av republikanere. Hillary Clinton kommer først på 6. plass, med 16 millioner dollar innsamlet via super-PACs, og dermed 63 millioner dollar innsamlet totalt sett inkludert direkte til egen kampanje.

Ikke mindre enn 11 kandidater har, via donasjoner til egen kampanje samt super-PACs, samlet inn mer enn 10 millioner dollar hver. Samlet sett leder Jeb Bush som vi ser under klart, foran Hillary Clinton, Ted Cruz og Marco Rubio.

Money speaks. Men det er ingen automatikk i at de kandidatene som har samlet inn mest er de som til syvende og sist vil kjempe om den demokratiske og republikanske nominasjonen. I sist runde var Rick Perry en av dem som samlet inn mest, og Rick Santorum en av dem som samlet inn minst, før nominasjonsvalgene startet. Likevel vant Santorum i Iowa, og flere andre stater utover våren, mens Perry var sjanseløs fra første nominasjonsvalg. Som New York Times sin oversikt over nominasjonsvalg i 2008 og 2012 viser, er det et mønster: De som vinner en av de tidligste statene er med videre i nominasjonskampen, de øvrige kandidatene faller i praksis bort. I 2008 vant Mike Huckabee i Iowa og Mitt Romney i Nevada, mens John McCain vant New Hampshire og South Carolina, altså to av de tre første statene. Alle tre vant flere stater, og det var McCain som til slutt vant nominasjonen. I 2012 vant Santorum i Iowa, og seilet dermed opp som Mitt Romneys fremste utfordrer (Romney vant i New Hampshire). Santorum vant en hel rekke stater, og samlet etter seieren i Iowa inn nærmere 20 millioner dollar første kvartal 2012 (mer enn en 20-dobling fra kvartalet før). Newt Gingrich vant South Carolina, og deretter en stat til. Romney fikk som kjent nominasjonen - men hadde han ikke vunnet i New Hampshire, er det et åpent spørsmål om han fortsatt ville ha lyktes i dette.

De tre-fire første statene er altså normalt avgjørende for hvilke kandidater som blir med i fortsettelsen. Som påpekt i artikkelen "It Will Be Over Sooner Than You Think" (RealClearPolitics) er det sannsynlig at feltet av reelle republikanske presidentkandidater snevres inn til maksimalt tre kandidater etter nominasjonsvalgene i Iowa, New Hampshire og South Carolina. Mye kan forandre seg det neste halve året, men i skrivende stund ligger det an til seier for Scott Walker i Iowa, seier for Donald Trump i New Hampshire, og seier for Jeb Bush i South Carolina (PS: i sistnevnte stat er nyeste måling fra juni).

Se også:

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton

Synes amerikanere landet utvikler seg i riktig retning?

Dette spørsmålet har i lang tid blitt gjenstand for meningsmålinger, og regnes som en indikator som signaliserer hvor stor sjanse en presidentkandidat har for å bli valgt (eller gjenvalgt). I en nylig artikkel går Gallup gjennom tallene i Obamas tid, og lenger tilbake.

Siden Obama tok over som president har andelen som sier seg fornøyd med landets utvikling variert mellom 11 og 36 %. Toppen kom et halvt års tid etter innsettelsen. Disse lave tallene anses som et stort problem for ham med hensyn til gjenvalg.

Fordelt på demokrater, republikanere og uavhengige viser målingene at andelen demokrater med positivt syn på USAs utvikling har variert mellom 9 % (da Obama tok over for Bush) og 59 % (et halvt års tid etter innsettelsen), mens andelen republikanere med slikt syn har variert mellom 3 (!) og 19 % (da Obama tok over for Bush). Uavhengige ligger et sted imellom.

Går vi lengre tilbake, ser vi at dagens lave optimisme er uvanlig, men ikke unik. Også rundt 1979 (rundt oljekrisene) og 1993 (etter murens fall) så få amerikanere positivt på utviklingen. Langt større tiltro til utviklingstrekkene var det bl.a. ca. 1999-2003, som inkluderer Bushs første tid som president - også noe etter 11. september. Som vi alle vet hadde synet på utviklingen blitt beksvart innen hans andre periode var ute. Obama har uansett ikke på noen måte klart å leve opp til de voldsomme forventningene han skapte under sin første og suksessrike valgkampanje.

Nytt fra over dammen (2): Er Romney i ferd med å bli Dukakis?

En fersk artikkel i National Journal beskriver håpefullt "How Romney could become Dukakis". Det dreier seg om den evinnelige jakten på et definerende øyeblikk, og Romney-rådgiverens gaffe for noen dager siden hvor han sammenlignet tilstanden i valgkampen med å bruke leketøyet "Etch-A-Sketch" - idet nominasjonen er vunnet er det bare å begynne forfra igjen, da teller ikke de standpunktene kandidaten måtte innta for å vinne sitt partis nominasjon.

Mange demokrater håper nå på at dette skal bli et definerende øyeblikk som blamerer Romney, ved å gjøre inntrykket av ham som en konsekvent flippflopper (sic) styrende. Mange mener at Michael Dukakis sitt definerende, blamerende øyeblikk fant sted da han skulle vise seg mandig ved å kjøre tanks iført militæruniform.

Det gikk ikke så bra. Problemet med sammenligningen er at definerende øyeblikk bare til dels kan framdyrkes av politiske kampanjer. Slike øyeblikk har det i tråd med sin semiotiske, symbolske natur med å følge en dynamikk utenfor alminnelig kontroll (om man da ser bort fra målrettete annonsekampanjer osv. som tar sikte på å få dem til å feste seg). Så hvilken hendelse vi vil se tilbake på som et definerende øyeblikk i presidentvalgkampen i USA 2012, det er ennå altfor tidlig å si.

Nytt fra over dammen (I): Illinois, Louisiana: Intet vendepunkt i sikte?

De siste meningsmålingene som Real Clear Politics byr på et snitt av spriker. Alt i alt leder Romney over Santorum med rundt 8 prosent (ca. 37% mot 29%), men den aller ferskeste målingen, fra Gallup, gir Romney 40% og en ledelse på 14%. Hvis den målingen er begynnelsen på en ny trend, kan Romney ta fra (igjen). Den nest ferskeste målingen er imidlertid helt annerledes, og viser et langt jevnere løp (34 mot 31 prosent). Gallup-målingen var dessuten tatt opp i kjølvannet av Romneys seier i Illinois - og igår vant Santorum klart i sydlige, konservative Louisiana. Og dermed er tendensen som før: Romney vinner nordlige, moderate stater (hvor demokratene typisk har best vinnersjanser) samt fjerne besittelser, mens Santorum (og unntaksvis Gingrich) vinner i republikanernes bastioner i det dype sør. Romney forsøker seg nå igjen på å dreie fokuset mot Obama (som han gjorde altfor tidlig, alt i januar) - men det er ikke sikkert det vil fungere denne gangen heller.

Utopisk Realisme triller terningen for "Game Change"

USAs nominasjonsprosess: Demografi viktigere enn momentum

Her er en interessant sak med spådommer for resten av republikanernes nominasjonsprosess: "The slog to 1,144: So Far, Demographics trumps Momentum". Kartet over viser hvor Romney (blått), Santorum (grønt) og Gingrich (rødt) har vunnet så langt. Saken er hentet fra Real Clear Politics.

Har Santorum likevel en sjanse? Er han velgbar?

Som de fleste meningsmålinger har vist, og som rapportert i norske medier, har Romney stort sett ligget noe bedre an matchet opp mot Obama enn Santorum. Med andre ord har Santorum ligget noe lenger bak Obama enn Romney har i slike målinger. Men dette har endret seg noe den siste måneden - mens Obamas ledelse i forhold til Romney har økt, har hans ledelse over Santorum blitt mindre. Dermed blir det såkalte valgbarhets-argumentet for å nominere Romney mindre vektig.

Snittet for de nyeste målingene viser ifølge RealClearPolitics at Romney ligger 3,8% bak Obama, mens Santorum ligger 6,0% bak Obama, Ron Paul 6,5% bak og Gingrich 11,8% bak Obama. Av de fire republikanske kandidatene er det bare Romney som i snitt har ledet over Obama - i september og oktober i fjor. Men samtlige fire kandidater, til og med Paul og Gingrich, kan vise til enkeltmålinger hvor de har ledet over Obama. Og det er her Santorums tilfelle er interessant. Mens Paul kun har ledet over Obama på én måling - fra februar - og Gingrich ikke har ledet over Obama i noen enkeltmåling siden november, leder Santorum faktisk over Obama i to av de siste fem målingene (Rasmussen Tracking samt USA Today/Gallup). I de øvrige tre ferske målingene leder Obama over Santorum med rundt 10% - men de to målingene hvor Santorum leder viser med all tydelighet at han ikke lenger kan karakteriseres som "uvelgbar".

Spriket i meningsmålingene viser generelt at Obama i prinsippet kan tape mot en hvilken som helst av de fire republikanske kandidatene, gitt visse omstendigheter. Dette til tross for at Obama stort sett, i de fleste målinger, leder over samtlige fire kandidater.

Lenke til resultater for Supertirsdag

RealClearPolitics gir oversikt over:

Resultater for hver av de ti delstatene (seks seire til Romney, tre til Santorum, en til Gingrich)

Oppdatert oversikt over delegater per kandidat (Romney 354, Santorum 147, Gingrich 87, Paul 54)

Oppdatert oversikt over samlet stemmetall per kandidat (Romney 3,2 mill., Santorum 1,9 mill. ...)

Se også forrige post, "Tips om supertirsdag" fra New York Times-blogg.

Vi ser tilbake til 2008: "President Obama?"

Slik lød Utopisk Realismes amerikanske valganalyse per 9. januar 2008:

onsdag 9. januar 2008

President Obama?

Mine stalltips:

Edwards trekker seg etter New Hampshire (dvs. om få timer).

Hillary Clinton trekker seg i etterkant av supertirsdagen 5. februar.

Obama blir demokratenes presidentkandidat. Som motkandidat hadde jeg foretrukket sentristen John McCain - ellers blir det ikke spennende i det hele tatt 4. november.

Dette fire år gamle innlegget er nå inne på herværende bloggs liste over "Populære innlegg" (se i høyremargen).

Fasit ble at John McCain to dager senere gikk opp i ledelsen i nasjonale meningsmålinger - og vant den republikanske nominasjonen. John Edwards trakk seg ikke etter New Hampshire, men først 30. januar, etter ytterligere tap. Hillary Clinton trakk seg overhodet ikke, men tapte likevel. Og Obama...

Utopisk Realismes valgtips: Tre tvekamper i South Carolina

Og slik gikk det: Se post 22. januar, "Gingrichs seier - Utopisk Realisme evaluerer valgtipsene"

OPPDATERING 20. januar: Nå leder Gingrich på Real Clear Politics' snitt av de siste målingene for South Carolina (med 2%). Akkurat nå ligger de fire gjenværende kandidatene i samme rekkefølge som Utopisk Realisme tippet som endelig valgresultat i primærvalget (se under).

OPPDATERING 19. januar: Ny dramatisk utvikling idag, idet Perry trekker seg og gir sin støtte til Gingrich (se også Perrys tale i sakens anledning). De tre ventede tvekampene er dermed redusert til to (Romney mot Gingrich; Paul mot Santorum). Allerede før meningsmålinger for South Carolina har fått sjansen til å fange opp at Perry trekker seg viser Real Clear Politics sitt snitt at Gingrich per idag ligger fattige 1,2% bak Romney. De tre siste dagene har Gingrich rast opp 8%. Også nasjonalt har Gingrichs kurve pekt oppover igjen (mens Paul har nådd rekordhøye 14%). Det viser seg ellers etter fintelling at Santorum, ikke Romney, kan ha vunnet Iowa. Skjærer det seg i South Carolina kan Romney oppsiktsvekkende på kort tid ha gått fra to seire av to mulige til én av tre - et langt dårligere utgangspunkt for å bygge momentum.

OPPDATERING mandag 16. januar: Medier melder idag at Jon Huntsman idag skal trekke sitt kandidatur og samtidig støtte Romney. Det øker isåfall sjansen for at Romney vinner i South Carolina, og forverrer Gingrich sine sjanser til å endre dynamikken i racet ved å vinne 21. januar.

Amerikansk politikk: Jon Huntsman kaster inn håndkleet

-----

De seks gjenværende republikanske kandidatene ser ut fra siste tall fra Real Clear Politics ut til å være involvert i tre kamper foran primærvalget i South Carolina 21. januar: Kampen om førsteplassen, tredjeplassen og femteplassen.

Kampen om førsteplassen

Denne tvekampen er selvsagt den viktigste, særlig siden førsteplassen i South Carolina gir samtlige delegater fra delstaten. I det siste har de fleste kommentatorer tatt for gitt at Romney ligger an til å vinne også denne delstaten. Men de siste tallene fra RCP tyder på at Gingrich nå er på vei opp i oppslutning, mens Romney er på vei ned. Romney har på kort tid gått fra en ledelse på meningsmålingene på 11-12% til en ledelse på bare 4-5%. Dersom denne trenden fortsetter kan altså Gingrich ha en sjanse til å vinne - og om han skulle vinne South Carolina, ville han plutselig lede i antall delegater samlet sett [se korreksjon under]. Romneys favorittstempel ville isåfall bli satt i spill. Romneys pågående nedgang er etter alt å dømme et resultat av den intense negative kampanjen til Gingrichs super-PAC, som angriper Romneys profil som jobbskapende næringslivsmann. Dersom Romney likevel vinner, vil Gingrich ha små muligheter for å bli med i racet for alvor, ikke minst fordi Romney sitter på langt større ressurser. Men om Gingrich skulle vinne vil nominasjonsprosessen med ett være åpen igjen - selv om Romney uansett har en god mulighet til å komme på topp igjen, gitt sitt solide valgkampapparat.

Utopisk Realismes valgtips: Knapp seier til Gingrich? Mye kan ennå skje, så her er det vanskelig å spå. Tipper uansett at Romney og Gingrich kommer nær hverandre i oppslutning, med en differanse på maksimalt 5%. Begge blir med videre.

* Korreksjon 22. januar (kilde: Fox News):

In the delegate battle, Fox News projected [etter at resultatene forelå] Gingrich will win at least 19 of South Carolina's 25 delegates. That puts him in second place behind Romney in the overall race for the nearly 1,144 delegates needed to clinch the nomination.

Kampen om tredjeplassen

Kandidatene som er involvert i denne tvekampen er Iowa-overraskelsen Rick Santorum og den mer og mer vellykkede høyreliberaleren Ron Paul. Inntil nylig lå Santorum på rundt 20% og Paul på rundt 10% i South Carolina, men de siste dagene har Santorum falt og Paul steget, slik at de nå ligger helt likt med 14,7% oppslutning hver. Denne tvekampen kan få konsekvenser for momentumet til begge kandidater. Slik det ser ut akkurat nå kan det ligge an til at Paul bygger opp ytterligere momentum, mens luften kan gå ytterligere ut av ballongen for Santorums del, dersom han ikke klarer å komme i topp tre i konservative South Carolina. Det er likevel lite trolig at han vil trekke seg allerede nå.

Utopisk Realismes valgtips: Tredjeplass til Ron Paul, fjerdeplass til Rick Santorum. Begge blir med videre (men det er usikkert hvor lenge Santorum blir med, med dårlig resultat i South Carolina).

Kampen om femteplassen

Den tredje tvekampen står mellom Jon Huntsman, som kom på tredje i New Hampshire med 17% oppslutning, og nå nærmest helt avdankede Rick Perry. Perry har skuffet i Iowa og fikk minimal oppslutning i New Hampshire, som han stort sett overså. En sisteplass i konservative South Carolina kan få ham til å trekke seg fra nominasjonsprosessen. Inntil nylig ledet han selv med sine fattigslige 5-6% klart over Huntsman, med over dobbelt så stor oppslutning, men på de siste målingene ligger de likt med 5,7% hver. Dersom denne trenden fortsetter får Huntsman det minimale momentumet (etter New Hampshire) som han trenger for å ta femteplassen, mens Perry (som august til oktober ifjor toppet målingene for South Carolina) kommer helt sist.

Utopisk Realismes valgtips: Huntsman på femte, Perry på sjette. Huntsman blir med litt til (før han gir sin støtte til Romney?), mens Perry trekker seg umiddelbart etter South Carolina.

På de nasjonale målingene har Romney nå med 29% oppslutning etter de gode resultatene i Iowa og New Hampshire fått en solid ledelse på Gingrich, som i skrivende stund scorer 16-17%. Spørsmålet er om resultatet i South Carolina får Romneys stilling til å befeste seg ytterligere, eller tvert imot endrer dynamikken i racet (dersom Gingrich skulle klare å vinne South Carolina). Om Perry skulle trekke seg er det ikke sikkert det alene gjør så mye med dynamikken i nominasjonsracet, siden han nå bare råder over 5-7% av velgerne og Santorums momentum alt flater ut. Nominasjonsprosessen later til å arte seg noe annerledes enn "alle" spådde, med flere ideologiske avskygninger enn ventet med i spillet.

I Florida, fjerdemann ut (31. januar), tyder siste målinger på at Romney, Santorum og Paul er på vei opp, mens Gingrich faller, med bare halvparten av de mer enn 40 prosentene han hadde ved juletider. South Carolina blir avgjørende for Gingrich, vinner han ikke der så vil trenden til fall bare fortsette, og han vil i realiteten være ute av dansen.

Cain leder - men ingen tar ham alvorlig

Ifølge siste gjennomsnitt fra RealClearPolitics leder Herman Cain med 0,7 % over Mitt Romney i den republikanske nominasjonsstriden. Og januar nærmer seg.... men få tror virkelig Cain har en sjanse, bl.a. siden Romney og Perry har samlet inn mye mer enn ham. Money talks. Samtidig ligger Perry med 10-11 % oppslutning (mindre enn en tredel av hva han hadde på toppen, for halvannen måned siden) tynt an. Og dermed er stalltipset her og nå at Romney velges som republikansk presidentkandidat ved ekslusjonsmetoden.

Romney bør imidlertid være en smule nervøs, siden Cain leder på de tre nyeste målingene RCP baserer seg på. Mister han ledelsen i de to gjenstående, som er de som oppdateres først nå, så vil Cains ledelse styrke seg enda en smule. Cain leder dessuten i Iowa (hvor Romney - Bachmann - Perry - Romney - og nå Cain har ledet de siste månedene) samt i South Carolina - men ikke i New Hampshire, hvor Romney leder 40-18. Uansett, om disse tallene skulle holde seg - noe ingen vel regner for sannsynlig - er Cain absolutt med videre, med to seire i de tre tidlige valgene. Perry ville samtidig være definitivt ute, uten noen seier i de innledende rundene. Tipper Perry er rimelig svett for tiden (i New Hampshire scorer han bare 3-4 %).

Republikanernes nominasjonskamp - meningsmålingene

I posten "Rick Perry til topps - de siste meningsmålingene" skrev jeg for en knapp måned siden at det var "grunn til å vente ytterligere fremgang for Perry på de nasjonale gjennomsnittsmålingene." På det tidspunktet ledet han med 20,6 % mot Romney's 18,9 % (altså med 1,7 %).

Og hvordan ser meningsmålingene ut idag?

Som vi ser har Perry gått klart fra Romney på de siste snittallene (det skyldes først og fremst at samtlige meningsmålinger som ligger til grunn for Real Clear Politics' beregninger nå har kommet med ferske tall). Slik er oppslutningen idag, sammenlignet med 25. august:

1 (1) Perry 29,2 % (+8,6)
2 (2) Romney 19 % (+0,1)
3 (3) Palin 12,3 % (+1,5)
4 (6) Paul 9,0 % (+0,3)
5 (4) Bachmann 7,5 (-1,3)

Noe av det som har skjedd er at Giuliani (som sist lå på delt fjerde plass) ikke lenger måles. Mens de fleste vinner noe på dette, ser vi at Bachmann, som var den store stjernen på vei opp før Perry offisielt lanserte sitt kandidatur, har gått tilbake selv med én mindre i racet. Hennes oppslutning er nesten halvert siden toppen, da hun noen uker var Romneys fremste utfordrer. Det er verd å merke seg at Perrys ledelse over Romey varierer stort, fra 4 % på Bloombergs måling til 19 % på den siste målingen til Politico/GWU/Battleground.

Det er ellers interessant at både Palin og Paul klarer å gå fram samtidig med Perry. Alle tre blir ansett å representere ytterkanter i republikanernes leir - mens Perry og Palin er konservative og dels antivitenskapelige høyrepopulister, er Paul en ideologisk ministat-tilhenger. På topp fem skiller Romney seg nå ut som den eneste moderate, sentrumsorienterte kandidaten.

Andre målinger fra Real Clear Politics viser at Perry per idag ligger an til å vinne Iowa foran Bachman på andre (dette første primærvalget lå Bachmann tidligere an til å vinne), mens Romney per idag leder soleklart i New Hampshire, hvor Perry per idag scorer under 10 % og dermed ikke ligger an til mer enn en fjerdeplass, etter både Bachmann og Paul.

Obama leder per idag samtlige Obama-mot-republikaner målinger. Her gjør fortsatt Romney det skarpest, han ligger nesten likt med Obama (0,9 % bak). Perry ligger til sammenligning 5,3 % bak Obama.