Om Nationens valgkampdekning av rovdyrforvaltningen

Under følger en kort notis om Nationens valgkampdekning av rovdyrdebatten, hentet fra min rapportering i sammenheng med et internasjonalt forskningsprosjekt jeg deltar i. Mye mer kunne jeg sagt. Mye mer kommer jeg også til å si.

PS. Venstre kan også nevnes som et parti som er pådrivere for at det skal være ulv og andre rovdyr i Norge.

The Norwegian daily Nationen [The nation], Mon 31^st of August – Wed 9^th of September. The latest national election in Norway took place September 14^th. For 10 days close to the conclusion of the election, I followed Nationen, Norway’s only national daily devoted to matters of agriculture and rural policies. Every day in this period there were articles etc. about carnivore policy; about half of the editions one of them featured on the front page. In many rural areas, wolf and carnivore policy turned out to become one of the defining topics of the electoral campaign, though only 3 parties (Senterpartiet, Fremskrittspartiet and Sosialistisk Venstreparti) talked much about it. For the first time the populist right-wing party Fremskrittspartiet competed seriously for the anti-wolf votes – though Senterpartiet, traditionally the farmers’ party, still dominated the discourse. The carnivore policy for 2009-2013 is now up for negotiations within the re-elected coalition government, which consists of Arbeiderpartiet (the social democrats), Senterpartiet and Sosialistisk Venstreparti (a left-wing party which supports wolf conservation).

Ny låt fra The Schopenhauer Experience

Ny låt fra artist-nicket mitt The Schopenhauer Experience, tilgjengelig på hjemmesiden: September song (instrumental). Også tilgjengelig for nedlastning.

Dødsenglene - gratis på nett

Et langt utdrag fra boka "Dødsenglene - Guttene i narkotikatrafikken i Brasil" - er lagt ut fritt tilgjengelig på nett (her). Boka er skrevet av musikerne MV Bill og Celso Athayde, og oversatt av meg og en viss Helena de Mesquita da Silva.

Kapitlene som er lagt ut er "En sprø bransje" og "Konge på haugen".

Boka utkommer på Livro forlag til vinteren.

INNHOLD
Forord
Prolog
En sprø bransje
Pulver for en tier
Barnelek
Første gang jeg rota det til
Jeg vil ha sønnen min tilbake
Hvor lenge vet jeg ikke
Politi og røvere i Guds by
Konge på haugen
En røver av den gamle skolen
Terroristene
Vi må jo leve vi også
Minner fra dine venner på jorda
Hva slags forpult land er dette?
Et veldig godt eksempel
Takk

Om norsk ulvepolitikk - i Spania

Jeg har nettopp ankommet A Coruña, Spania, hvor den tiende verdenskongressen i semiotikk foregår. Her skal jeg på fredag (som doktorgradsstudent ved Universitetet i Tartu) presentere et arbeid kalt "The changing imagery of the big bad wolf". Jeg skal for en stor del fokusere på den nylige valgkampen, særlig Nationens dekning av rovdyrpolitikken.

Abstractet mitt lyder som følger:

The Changing Imagery of the Big Bad Wolf

Morten Tønnessen

Institute of Philosophy and Semiotics, University of Tartu

Tiigi 78, 50410 Tartu, Estonia

mortentoennessen@gmail.com

The current work is part of the author’s ecosemiotic analysis of Norwegian/Scandinavian wolf management in the period 1855-2010. In Norway, as in several other countries, wolf management is controversial. For some on the countryside it has come to symbolize the ignorant hostility (and imperialistic tendencies) of the urban elites. There is a wide gap between perceptions on the conservation side and in the antagonistic camp, and the proper role of folklore – which is considered by wolf ecologists as unscientific – has never been agreed upon. Field observations confirm that the political and cultural strife has little basis in actual wolf ecology – sheep, for instance, which play a marginal role in Scandinavian wolf diet, are currently major players in popular imagery (and, ironically, management policies) only.

As symbols have grown and developed, cultural representations of wolves appear, at least in part, to have decoupled from ecological reality. In what ways have our conceptions of wolves changed from the extermination campaigns of the 19^th century to the conservation efforts of our generation? To what extent have wolves, in modern times as well as earlier, symbolized human traits, religious ideas etc., and to what extent have they represented actual phenomena of nature? By offering a series of examples of animal representations involving wolves – in fiction and popular culture, in myths and in legends – I will inquire into these questions, aiming at approving our understanding of how human cultures has co-evolved not only with wolves, but further with a rich human imagery of these creatures, the infamous ancestors of man’s best friend.

Keywords: Animal representations, cultural imagery, zoosemiotics

Norges minste partier

Det spirer og gror i norsk partiflora - Det Liberale Folkeparti (DLF) klarer bare med et nødskrik å ta seg inn på lista over de ti minste norske partiene. Aller minst er Norsk Republikansk Allianse.

Utopisk Realisme tar over stafettpinnen fra KARDEMOMME TIDENDE, og presenterer stolt og basert på siste landsoversikt, NORGES MINSTE PARTIER (partiforkortelser er forklart her - antall stemmer er gjengitt for partier med mindre enn 1000 stemmer):

1. Norsk Republikansk Allianse (47) 0,002 %
2. Tverrpolitisk Folkevalgte (TPF) (64) 0,002 %
3. Ett (skrift)språk (ES) (100) 0,004 %
4. Samfunnspartiet (133) 0,005 %
5. ABORT (177) 0,007 %
6. VIGRID (178) 0,007 %
7. Nasjonalpatriotene (184) 0,007 %
8. Samtidspartiet (233) 0,009 %
9. Sentrumsalliansen (236) 0,010 %
10. Det Liberale Folkeparti (333) 0,013 %

11. Norges Kommunistiske Parti (NKP) (685) 0,026 %
12. Demokratene 0,087 %
13. Kristent Samlingsparti (KSP) 0,183 %
14. Kystpartiet 0,199 %
15. Miljøpartiet De Grønne (MDG) 0,340 %
16. Pensjonistpartiet 0,446 %
17. Rødt 1,3 %

Andre 97,4 %

Snur vi skalaen opp-ned, så ser vi at dette er Norges 10 STØRSTE partier:
1. Ap
2. Frp
3. H
4. Sp
5. SV
6. KrF
7. V
8.Rødt
9. Pensjonistpartiet
10. Miljøpartiet De Grønne

Dekning av de små og de store:
Ap er vinneren (Dagbladet)
Derfor håper han at Venstre aldri kommer tilbake (N24)
- Jeg følte det som om jeg hadde vært i en ulykke (Sponheim) (Dagbladet)
Siv og Carl: Lars har skylden (VG)

Disse hadde fortjent å komme inn

Sondre Båtstrand (Miljøpartiet De Grønne)
Torstein Dahle (Rødt)
Erling Folkvord (Rødt)
John Hille (Miljøpartiet De Grønne)
Hanna Marcussen (Miljøpartiet De Grønne)
Abid Raja (Venstre)
Lars Sponheim (Venstre) - under tvil, men ikke desto mindre: På grunn av sin innsats under NRKs partilederdebatt fredag, hvor Sponheim (ved siden av Høybråten og Dahle) skilte seg ut som human.

Se også:
Abid Raja tar ferie med kona og barna (VG)
Her er de nye representantene (Dagbladet)
Slik var Sponheims politiske liv (VG)
Valgresultatene - tett opptil Utopisk Realismes prognose

Valgresultatene - tett opptil Utopisk Realismes prognose

En par dagers tid før valget noterte jeg meg, som jeg har for vane, mine gjetninger for hvor stor oppslutning de ulike partiene ville få. Og damn, I'm good! 9 av 10 gjetninger hadde jeg mindre enn 1 prosent feilmargin på. De ulike valgdagsmålingene traff dårligere.

Nedenfor følger først gjetningene mine og så avviket fra det faktiske resultatet (målt opp mot siste landsoversikt), fulgt til slutt av den faktiske oppslutningen i prosent. + betyr her at jeg overvurderte oppslutningen, - at jeg undervurderte den.

Jeg regnet med at Venstre ville ende rundt sperregrensen, at AP og H ville gå frem, SV tilbake og Frp gjøre det omtrent på linje med sist valg.

Til tross for små avvik i forhold til det faktiske resultatet, var det TO tydelige tendenser: Sentrumspartiene samt SV (heretter i norsk sammenheng kalt "småpartiene") gjorde det enda litt dårligere enn jeg ventet. De tre store gjorde det alle litt bedre enn jeg ventet.

Ap 34,0 (-1,4) 35,4
Frp 22,0 (-0,9) 22,9
H 17,0 (-0,2) 17,2
Sp 6,7 (+0,5) 6,2
SV 6,5 (+0,4) 6,1
KrF 6,2 (+0,6) 5,6
V 4,0 (+0,1) 3,9
Rødt 1,8 (+0,5) 1,3
MDG 0,5 (+0,2) 0,3
Andre 1,3 (+0,3) 1,0

Også på de ulike regjeringsalternativene traff jeg bra.

H+Frp 39,0 (-1,1) 40,1
H+V+KrF 27,2 (+0,5) 26,7
AP+Sp+SV 47,2 (-0,5) 47,7
Ap+Sp+SV+Rødt (støtteparti) 49,0 (-) 49,0

Se ellers:
- Småpartiene blir ikke spist opp i regjeringen (VG)
Slik var hans politiske liv - om Sponheim (VG)
- o,2 % mer til Venstre, så hadde vi hatt borgerlig flertall (Dagbladet)
Så mye feil tok valgdagsmålingene (Dagbladet)

Utopisk Realismes råd ved valget 2009

Miljøpartiet De Grønne er det eneste partiet ved dette valget som utgjør et alternativ til den rådende sosio-økonomiske modellen i positiv forstand (selv Rødt har jo blitt sosialdemokrater nå - og dermed spenner sosialdemokratiet fra Rødt til (i mange saker) Frp).

Bare De Grønne tar til orde for å fase ut olje- og gassproduksjonen, og forlate modellen bygd på evig og avhengighetsskapende økonomisk vekst (som bl.a. fører til at "fattigdommen", målt i relative (dvs. sosiale) termer, vanskelig kan overvinnes, selv på norsk jord).

Stemmer du ikke på Miljøpartiet De Grønne, kan du like godt la være å stemme - enhver annen stemme er i det store og hele en stemme for den rådende (ikke fremtidsrettede) samfunnsmodellen.

Norge som kolonimakt

Norges kolonivirksomhet har en fortid, en samtid og – med mindre vi skjerper oss – en fremtid.

[Kronikk i Fædrelandsvennen i dag - jf. de tidligere postene Norge som kolonimakt: Hvor er avisene? og Kolonimakten Norge]

Norge, en kolonimakt? Kjenn på ryggmarksrefleksen. Som NUPI har påpekt har Norge et selvbilde som kolonisert land, ikke som kolonimakt. Dette til tross for at vi som del av Danmark-Norge var delaktige i slavehandelen fra rundt 1676 til 1802. Av seksti europeiske slavefort i Ghana tilhørte seks Danmark-Norge. Men de kanskje 100,000 afrikanerne som ble fraktet til Amerika, de var vel Danmarks ansvar? Sånn er det i hvert fall bekvemt å tenke. Men som dansk satellittstat ble også Norge og nordmenn involvert i slavehandelen. Et eksempel som Morgenbladet nylig har skrevet om er Engebret Hesselberg, som ble født på Ringerike i 1728 som sønn av den lokale lensmannen. Som byfogd i hovedstaden Christiansted på den karibiske øya St. Croix – i dag en av Jomfruøyene, Virgin Islands – slo han rundt 1759 ned det mest kjente slaveopprøret i ”dansk” kolonihistorie. Tretten av opprørerne ble dømt til døden, de øvrige solgt eller overlatt til sine eiere. Av de dødsdømte ble fire brent levende, to radbrukket, én knepet med glødende tenger.

Ved siden av Jomfruøyene rådde Danmark-Norge over Island, Grønland og Færøyene, samt noen få enklaver i Vest-Afrika og India (handelsstasjonen Trankebar inkludert). Sukker var den virkelig verdifulle handelsvaren den gang, og spilte en stor rolle for våre karibiske besittelser. I dag er det andre handelsvarer som er i fokus – ikke minst olje, og sjømat. Den norske retorikken om våre overlegne evner til å forvalte er det ikke alle som tar så seriøst internasjonalt, etter av vi har drevet hvalarter til randen av utryddelse fra nord til sør. Det britiske imperiet hadde en lignende retorikk for et knapt århundre siden, da de hyppig viste til sin moralske og administrative overlegenhet.

Hele det siste århundret har Norge hatt et sterkt nærvær i til dels lovløse farvann. En tid tilbake kjørte Newsweek en sak kalt "The Empire Burden" (Imperiets byrde). Der figurerte Norge som en av samtidens ni kolonimakter. "Det siste århundrets historie", skrev Newsweeks Christopher Dickey, "burde ha bevist hevet over enhver tvil at imperier er feller, som tapper enorme ressurser og til syvende og sist enorm prestisje fra de som bygde dem." For Norges del dreier det seg per i dag mest om vårt internasjonale renommé – vår troverdighet som humanitær aktør og miljønasjon.

Følgende norske besittelser er tatt med i Newsweeks artikkel: Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter den Førstes øy og Dronning Maud Land (en sjettedel av Antarktika). Til forskjell fra de fleste andre koloniale besittelsene som ble omtalt av Newsweek, er tre av Norges besittelser uten permanente beboere (skjønt, kan man egentlig tale om permanente beboere selv på Svalbard?). Territoriale besittelser av en kolonial, dvs. imperialistisk karakter er de likevel. Det er vel bare fordi vi ikke har måttet forholde oss til "innfødte" at vi har maktet å komme fra dette – i egne øyne, om ikke verdens – som noe annet enn en "kolonimakt".

"Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen hånd bestemmer seg for å gi opp så mye som en flik av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands," bemerker Newsweek. Her kunne Norge sette et godt eksempel (inspirert av Danmark, som nå sier Grønland kan få full uavhengighet så snart de ber om det): Overlat de ovennevnte besittelsene til FN! I arktiske farvann er det ingen tvil om at det kunne virke konfliktdempende i det nye kappløpet mot Nordpolen. La oss i første omgang gi offisielt avkall på Svalbard. Gitt Svalbards betydning i Norges nordområdepolitikk ville det sette en standard som vi kunne håpe ville danne presedens, med en Arktis-traktat etter modell av Antarktis-traktaten som endelig siktemål. Formålet med en slik traktat for arktiske farvann ville være å sikre at Arktis skal være fritt for militær aktivitet og ikke minst for utvinning av naturressurser. Å gi avkall på territoriale besittelser ville uten tvil virke konstruktivt i en tid hvor klimaendringer gjør ny ressursutnyttelse praktisk mulig. Også på Antarktika kunne Norge være en modell, ved å gi avkall på Dronning Maud Land. Det ville styrke mulighetene for en langsiktig videreføring av Antarktis-traktaten, siden vi ville gjøre det ufrakallelig klart at Norge ikke noengang vil gjøre krav på naturressurser i dette området, og at Antarktika ikke er et sted for nasjonale egeninteresser. Som tidligere "besitter" ville vi selvsagt fortsatt være velkomne til å ha et nærvær av forskere.

"Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel", skriver Newsweek – "imperiets virkelighet er ikke lenger troverdig." Det er sant nok. Samtidig ser vi i norsk sammenheng at oljeministeren (fra SP) gjør oljeleting ved Jan Mayen til valgkampsak. Oljeforskeren Helge Ryggvik minner oss i sin ferske bok ”Til siste dråpe” om oljens geopolitiske betydning. Han frykter at kampen om oljen hardner til nå som det blir mindre og mindre av lett utvinnbare felt, og at erobring og kamp om jurisdiksjon nå vil bli mer og mer aktuelt. Adm. dir. i Det Norske Oljeselskap (DNO) foreslo sist sommer at området rundt Svalbard måtte åpnes for oljevirksomhet. Like etter gikk Russland inn i Georgia. Tenk hva som hadde skjedd om myndighetene i august 2008 hadde hørt på ham og åpnet Svalbard! sier Ryggvik. Både den norske stat og Statoil orienterer seg i stigende grad mot Norges besittelser i nordområdene. Det er problematisk av flere grunner. For det første støtter fortsatt oljeleting opp om en fortsettelse på den fossile alderen som det er økende forståelse for at vi må komme oss ut av. For det andre kan det altså lett dra oss inn i internasjonale konflikter. Pådriverne for oljeleting overalt hvor det er teknisk mulig gambler derfor med Norges fremtid på mer enn ett vis. Det er det verd å huske på etter hvert som isen der nordpå smelter og den geopolitiske kampen om ”retten til Nordpolen” trappes opp.

Morten Tønnessen

Blogger og filosof

UtopiskRealisme.blogspot.com

Noen relaterte saker fra de siste dagene:

Venter på dommen nå (VG)

Moland og French står foran dommeren (Dagbladet)

Tør ikke dra på diktatorfest (Dagbladet)

Drivende spenning - Eirik Wekre: "Operasjon Isbjørn" (VG)

Klimaendringer i Sapni (Norske Samers Riksforbund)

Slår tilbake mot oljedirektør (Vårt Land) - Biskop Tor Berger Jørgensen avviser at kirkens engasjement mot oljeboring er religiøs fundamentalisme.

Flertall i nord vil vente med boring (Altaposten)