Hemmelige dokumenter fra Kopassus offentliggjøres

Jeg viser til min siste post, Nomadisk politikk - beretninger om politiske likvideringer i Indinesia. Den amerikanske gravejournalisten Allan Nairn meldte for to uker siden i sin blogg News and Comment at han "mot slutten av uka" kom til å begynne å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter fra den indonesiske militær-spesialenheten Kopassus, som anklages for å ha stått bak politiske likvideringer så sent som i 2009.

* Note to readers re. Upcoming Release of Secret Documents
* Indonesian Armed Forces Chief Confirms, Defends, Targeting Civilians
* Breaking News: Secret Files Show Kopassus, Indonesia's Special Forces, Targets Papuan Churches, Civilians. Documents Leak from Notorious US-backed Unit as Obama Lands in indonesia.

Se ellers Adresseavisens oppslag fra oktober om at Forsvarets Spesialkommando siden 2007 har deltatt i folkerettsopplæring av Kopassus, som del av et menneskerettighetssamarbeid.

- Er det ikke kontroversielt i at norske spesialstyrker øver opp Kopassus, en spesialstyrke med fryktelig frynsete rykte?

- Vi har fått oppdraget av norske myndigheter og det er opp til dem å vurdere dette, men så lenge det her er snakk om å gi råd om menneskerettigheter og krigens folkerett, er vår vurdering at dette bare kan føre til det bedre. Kanskje har vi allerede reddet sivile liv i Indonesia gjennom dette arbeidet, sier Dag Garshol som er sjef for Forsvarets spesialkommando.

Nomadisk politikk - beretninger om politiske likvideringer i Indonesia

Min venn og filosof&skribent-kollega Ole Johan Moe bor i høst i en slum i Dili i Øst-Timor. Derfra rapporterer han i disse dager om situasjonen i Vest-Papua (den indonesiske motparten til Papua New Guinea). Siste sak: Likviderer i Vest-Papua: USA gjenopptar militær støtte til indonesiske Kopassus.

I forkant av Obamas besøk i Indonesia 10. november lekker menneskerettighetsaktivister hemmeligstemplede dokumenter fra Kopassus og en film som dokumenterer indonesisk militære sin tortur av papuanere på internett. Vestlige media fanger ikke opp deres stunt for å få oppmerksomhet rundt det som kritikere hevder er et pågående folkemord i Vest-Papua. Istedet gjenopptar USA den militære opptreningen av Indonesias spesialenhet Kopassus som blant annet operer i Vest-Papua. Papuanerne selv beskriver situasjonen i den annekterte indonesiske provinsen som et ”Slow motion genocide”.

Se også gravejournalisten og aktivisten Allan Nairns rapport om Kopassus likvideringer av lokale aktivister ifjor på Democracy now!

Ole Johan Moe har en blogg, Nomadisk politikk, som jeg anbefaler Utopisk Realismes lesere å følge med på. Ole Johan er ellers en av de faste skribentene til Urix.

Feilaktig klimaoppslag i NRK

"Ny utslippsrekord i 2009", melder NRK i en overskrift med henvisning til globale klimagassutslipp, nærmere bestemt de viktigste drivhusgassene CO2 og metan. Det er misvisende - eller rettere sagt feil.

Globale utslipp av CO2 gikk pga. finanskrisen ørlite ned fra 2008 - men mindre enn ventet, jf. min post i Utopisk Realisme, som viser til en fersk nyhetsmelding fra AFP.

Det NRK mener å vise til, er at "konsentrasjonen av klimagassutslipp i atmosfæren har nådd rekordhøyder" (som det står i selve artikkelteksten). Men det er en annen sak. Saken er jo den at globale utslipp må kuttes 50-80% for at konsentrasjonen av bl.a. CO2 skal stabiliseres, dvs. slutte å øke (og på litt sikt gå noe ned). Ett fattig års lille nedgang i CO2-utslipp fører ikke til lavere CO2-konsentrasjon i atmosfæren. I 2009 slapp vi ut 98,7% av hva vi slapp ut i 2008, og >100% av hva vi gjorde i samtlige foregående år.

En korrekt overskrift kunne lyde "Ny rekordkonsentrasjon av klimagasser i 2009", eller "Nye rekordnivåer for klimagasser i 2009".

***

NRK har nå, etter å ha blitt gjort oppmerksom på posten i Utopisk Realisme, rettet overskriften til "Konsentrasjonen av klimagasser har aldri vært høyere". Også ingressen er korrigert.

Nord-Korea på europeisk nivå om 2 år??

Joda. Det ser i hvert fall Bjørnar Simonsen (Korean Friendship Association Norge) for seg, ifølge Dagbladet.

Jeg er all for å balansere vårt inntrykk av Nord-Korea - men da må man i det minste holde seg til fakta.

- Siden 1995 har «militæret først-politikken» opphørt, nå er det økonomien først. I 2012 kan Nord-Korea konkurrere med en del europeiske land i velferd, da er programmet «Kampanje for folks velferd» ferdig. Det tror jeg de vil kunne klare.

Til og med Wikipedia "vet" hvor lavt Nord-Korea ligger i BNP. I valutakurs-verdi rangerer landet som nr. 154, med en BNP på 1900 USD per innbygger. Noen europeiske land i nærheten? Joda, i Moldova, Europas fattigste land, er BNP kun 400 USD høyere. Neste europeiske land - Albania og Bosnia og Herzegovina - finner vi femti plasser lenger opp. For å komme opp på deres velstandsnivå må Nord-Koreas BNP per innbygger mer enn tredobles. Klarer Nord-Korea å komme opp i Kinas vekst-tempo på ca. 10 % årlig vil det ta TOLV år å nå opp på det nivået. Altså på nivå med Europas nest-fattigste land.

Men disse tallene stoler vel ikke Bjørnar Simensen på? De er nemlig anslag fra USA (og - NB - basert på tidligere anslag til den troverdige økonomen Angus Maddison). Spørsmålet er om det finnes bedre tall å vise til, fra regimet selv? Vis meg dem gjerne.

Hva er en sau verdt? - Svar til Bonde- og småbrukarlaget

Til gårsdagens oppslag i Fædrelandsvennen "Vil gi ulven plass i Agder" (se ukuttet tekst her) var det en undersak med tittelen "- Verre for bøndene", hvor nestleder i Bonde- og småbrukarlaget i Vest-Agder Helge Fossen sa seg langt på vei uenig i virkelighetsbeskrivelsen min. I oppslaget var jeg sitert som følger:

" - Tross subsidier er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han."

Fossen sier til Fevennen at i de sauemiljøene han kjenner til i Agder-fylkene har ikke bruksstørrelsen økt nevneverdig på 25 år. Blar vi én side tilbake i samme avis finner vi tall på utviklingen de siste ti år i rubrikken "Færre gårdsbruk". Der fremgår det at i perioden 2000-2009 "er antall gårdsverk med sau [i Vest-Agder] redusert fra 790 til 432, og antall vinterfôret sau redusert fra 30.499 til 23.045." Det vil si en endring fra 39 sau/bonde i 2000 til 53 sau/bonde i 2009.

Ved hjelp av Statistisk Sentralbyrå kan vi lett se på tallene lenger tilbake. Der ser vi f.eks. at antall driftsenheter med 1-19 sau både i Vest-Agder og Aust-Agder ble nesten halvert i tiåret 1989-1999, mens antall driftsenheter med mer enn 40 sau ble nesten fordoblet i Vest og økte med rundt 40% i Aust. Tendensen de siste 20 årene er med andre ord klar, også her på Sørlandet.

Til denne historien hører det også med at en sauebonde med såpass få dyr som det er snakk om her selvsagt ikke kan ha sau som hovednæring. Det betyr også at han/hun ikke er i stand til å vie seg fullt og helt til sine kanskje 50 (vinterfõra) sauer. 50 sauer levert til slakteri gir en inntekt etter slaktevekta på rundt 35.000 kroner. La oss for eksempelets skyld si at alt dette ble rent overskudd (underforstått: at overføringer dekker utgiftene). La oss videre si at sauebonden inkludert annen næring og inntekt har en netto årsinntekt på 245.000 kroner. Det betyr da at saueholdet står for 1/7 av årsinntekten. Noe som skulle tilsi 5-10 timer per uke til sauehold (dersom vi antar at bonden arbeider 35-70 timer per uke), om vi ser året under ett.

Er dét gode rammevilkår for å passe på sauen på utmarksbeite om sommeren (eller leie inn noen til å gjøre det)?

Naturligvis ikke. Problemet jeg viser til er et resultat av a) velferdsutviklingen (herunder stadig høyere lønn i alle yrkesgrupper) og b) stadig lavere matpriser. Bonden presses til å pumpe opp volumet, og det blir ikke økonomi i det oppsynet med sauene som vi egentlig burde hatt. La oss derfor få en grunnleggende debatt om utviklingen i norsk landbruk! Er vi f.eks. villige til å betale dobbelt så mye som i dag for sauekjøtt, dersom det kan gi oss råd til å passe ordentlig på sauene våre?

"Vil gi ulven plass i Agder" - uncut

Tirsdag var jeg i Fædrelandsvennen under overskriften "Vil gi ulven plass i Agder". Her følger den fullstendige teksten slik den så ut før desken kuttet og redigerte litt. En stor takk til Fædrelandsvennen og deres journalist Tarald Reinholt Aas for tillatelse til å gjengi den ukuttede teksten i Utopisk Realisme.

Vil gi ulven plass i Agder

Forsker Morten Tønnessen mener ulven, også den på Sørlandet, har blitt syndebukken for en feilslått norsk landbrukspolitikk.

Før helga skrev Fædrelandsvennen om de 506 sørlandsjegerne som hadde meldt sin interesse for den forestående ulvejakta over nesten hele Agder. Forsker Morten Tønnessen levner ulven små sjanser i vinter – hvis den velger å bli. Det beklager han:

- På Sørlandet følger reaksjonene på ulven det typiske mønsteret. Egentlig er et stort flertall av befolkningen tilhengere av ulv i norsk natur, bare den ikke er «hos oss», sier han.

Kristiansanderen baserer påstanden på andres meningsmålinger, så vel som egen forskning: Han er inne i fjerde året av en ph.d.-grad på universitet i Tartu. Som hovedstudium har han valgt seg norsk ulveforvaltning, og spesielt konflikten mellom ulv og sauehold.

Han utfordrer gjerne de over 500 potensielle ulvejegerne i Agder-fylkene med et spørsmål:

- Hvis dere ikke kan akseptere én enslig i ulv i Agder - hvor i landet mener dere ulven da skal være, spør Tønnessen.

RENDALEN-BESØK. Nylig var han på feltbesøk i Rendalen i Hedmark, kommunen der over halvparten av de lovlig felte ulvene er skutt. Dette er like utenfor det nasjonale forvaltningsområdet for ynglende ulv.

- Det er naturlig for ulven å migrere og spre seg. Ulvesonen i Norge er svært liten. Selv om ulven på Sørlandet skytes i vinter, må vi regne med det kommer nye emigranter hit i framtiden, sier han.

At lokale sauebønder reagerer når de mister dyr, har Tønnessen stor forståelse for.

- Ulven tar gjerne mange sauer av gangen. Ofte tillegges bonden skyld for å ikke ha passet på dyrene. Bøndene blir urettferdig behandlet, det går jeg med på, sier han.

ULVE-SYMBOLIKKEN. Avhandlingen hans er innen filosofi og semiotikk. Tønnessen legger derfor ekstra vekt på det symbolske ved ulven.

- Den har blitt til syndebukken for det mange i bygdenorge mener går feil vei: nedgang i sauenæringen, fraflytting og forlatte gårder, hevder han.

Forskeren mener skylden ligger et annet sted:

- Tross subsidier, er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han.

Morten Tønnessen vet han står laglig til for hogg som «bygutt», men presiserer at han vokste opp på bygda. Som Åmli-gutt kjente han selv på frykten for den svært omtalte Vegårshei-ulven. Den har han i dag tilbakelagt.

- Det beste argumentet mitt for å beholde ulven her, er at økosystemet vårt ikke er komplett uten de store rovdyrene, tilføyer han.

Tekst: Tarald Reinholt Aas

tarald.aas@fvn.no - 38 27 17 42 -Fædrelandsvennen

Finanskrisen og globale klimautslipp

Premature tall tydet på et tydelig fall i globale klimagassutslipp i 2009, pga. den internasjonale finanskrisen. De endelige, oppdaterte tallene viser imidlertid at nedgangen i CO2-utslipp ble langt mindre enn ventet - rundt halvparten av de første anslagene.

CO2-utslippene gikk tydelig ned i store avanserte i-land:
USA: - 6,9%
Japan: - 11,8%
Storbritannia -8,6%

Men i store framvoksende økonomier gikk de like kraftig opp:

Kina: +8%
India: +6,2%

Utviklingen ledet til at Kina (24% av globale utslipp) sprang ytterligere fra USA (17%) som klodens største CO2-utslipper.

Totalt sett på planeten Jorda ble utfallet at de globale CO2-utslippene falt med 1,3% fra rekordutslippsåret 2008 til 2009 - i det første året siden andre verdenskrig hvor man (muligens) opplevde redusert globalt BNP år-til-år.

Og i år ventes de globale utslippene å peke oppover igjen. Moral: Det er en tydelig sammenheng mellom økonomisk vekst og vekst i CO2-utslipp - men skal vi løse klimakrisen på den måten må vi se kraftig redusert BNP. Og for de som synes at dét høres naivt eller bakstreversk ut, så skal en huske at et mangedoblet BNP 50-100 år inn i fremtiden - som er mainstream-scenariet - vil gjøre oppgaven vanskeligere jo høyere vekst vi har. Mer om det i The future of growth.

Kilde ellers i denne posten: AFP/SGGP English Edition.

Om folkemengden rundt Aung San Suu Kyi

Norske medier melder i dette øyeblikk om Aung San Suu Kyis løslatelse fra mange års husarrest. Noe jeg her og nå biter meg merke i, er at mange av innslagene og oppslagene vinkler saken utifra hvor mange som har samlet seg rundt huset hennes for å ta henne imot. Antallet oppgis i snitt grovt sagt til 1.000 mennesker (Aftenposten snakker om "flere hundre", Dagbladet viser til "menneskemengden", NRK "fleire tusen", VG "over 1.000").

La meg først gjøre det klart at det selvsagt ER en stor begivenhet at det noble mennesket Aung San Suu Kyi løslates (her og nå) - ikke minst som del av et politisk drama hvor partiet hennes, som vant ved sist valg, ikke har blitt tillatt å stille, men hvor hennes løslatelse like etter valget ble annonsert i god tid før valget. Jeg har all sympati med henne som person og politisk skikkelse.

Men en folkemengde på 1.000 mennesker er ikke særlig imponerende. Femten ganger så mange demonstrerte for et par uker siden til støtte for lokalsykehuset i Arendal. Tusen ganger så mange har nylig demonstrert for sine pensjonsrettigheter i Frankrike.

Mediene burde derfor kanskje heller spørre seg hvorfor SÅ FÅ som 1.000 personer har samlet seg ved Aung San Syu Kyis løslatelse. Frykt for represalier er selvsagt én mulighet - en annen, som det hadde vært av stor interesse å undersøke nærmere, er at mange i Burma har glemt henne, eller lagt henne bak seg. Har militærdiktaturet lykkes i å sette henne ut av spill som politisk aktør? Dét er det store spørsmålet som mediene BURDE fokusere på.

PS: Wikipedia gjengir ikke valgresultatene fra det nylige, overkontrollerte valget, men kun valgresultatene fra det siste frie valget, i 1990 (da Aung San Suu Kyis parti fikk 59% av stemmene). Greit nok - men jeg er fortsatt nysgjerrig på tallene også fra regimets siste valg... Tips, anyone?

***

Nå har jeg også sjekket med CIA World Factbook - heller ikke de gjengir resultatene fra det nylige valget, selv om det kanskje kommer:

elections: last held on 27 May 1990, but the regime never allowed the Assembly to convene (next to be held on 7 November 2010)

election results: percent of vote by party - NA; seats by party - NLD 392 (opposition), SNLD 23 (opposition), NUP 10 (pro-government), other 60

Minding Animals-arrangement i Oslo

Update on the Minding Animals event in Oslo

Plans for the Oslo event in the Utrecht pre-conference lecture series of Minding Animals International is progressing. Today I talked by phone for the first time with Rhys Evans of the Equine Research Network and The Norwegian University College for Agriculture and Rural Development. The two are us are for now the only members of the organizing team. We are currently writing a memo with some initial decision points concerning the one-day event, which will take place Tuesday October 25th 2011 and involve plenary speeches, round table discussions (on human-horse and human-wolf relations) and group work. The overall theme for the event will be "shared worlds".

In the meantime, Minding Animals International has gone public with a list of cities where pre-conference events are being planned or considered.

Minding Animals International is proud to announce that several events are being planned before the next Minding Animals Conference.

Events are at various stages of development, and workshops, lectures, exhibitions or seminars in at least Abu Dhabi, Brisbane, Cape Town, Christchurch, Delhi, London (x2), New York, Oslo, Rennes, San Francisco, Sydney (x2), Wollongong, Uppsala and Utrecht, are now being considered.

The First Pre-conference Event is an expert meeting scheduled for Utrecht on 29 and 30 November, 2010, followed by a Second Event in Sydney on 3 December, 2010, a public lecture by Professor Marc Bekoff.

[Sakset fra min akademiske blogg Utopian Realism]

Korreksjoner til ulvekronikk (Ny Tid)

Kronikken jeg nylig refererte til som "Hvem er villest i landet her? - Et ulveliv" er på trykk i denne ukas Ny Tid (nr. 39, 5.-11. november) under tittelen "Når villdyret overvåkes". Jeg prøvde litt for sent å få inn noen rettelser som jeg hadde fått med meg etter mitt feltbesøk i Rendalen og Stor-Elvdal. Siden jeg var for sent ute publiserer jeg dem her i Utopisk Realisme i stedet:

1. I kronikken viser jeg i en oppramsing av menneskelige gjenstander i ulvens verden til øremerker av plast. Slike var i bruk tidligere, men man gikk for flere år siden over til chips i stedet, pga. et par tilfeller med skader ved bruk av øremerker. Chip'en plasseres i den tykke nakkehuden, og brukes gjennom elektronisk avlesing på nært hold til individuell identifisering av ulvene.

2. Jeg ønsket også å presisere at prøver av hud og hår, avføring og blod typisk innhentes ved fangsthendelser hvor ulven uansett (re-)merkes.
3. Endelig var jeg upresis i omtalen av utspillet til Rendalens ordfører (som forøvrig heter Norvald Illevold). Det omtalte utspillet fant sted i 2008, ikke 2009, og han foreslo ikke at "hele flokken" (Osdalsflokken) skulle merkes, men både hannen og hunnen i lederparet. Begge to var forøvrig en tid merket, men ved re-merkingen i vinter ble hunnen unntatt for ny merking, siden hun hadde sliteskader på hals/nakke pga. halsbåndet hun hadde båret. Illevolds utspill innebar ellers også en rekke andre betingelser, både når det gjelder fellingstillatelser (på gaupe) og fremtidig "ulvefrihet", og økonomisk støtte til forebyggende tiltak og næringsutvikling i Rendalen.

Stoltenberg oppklarer om USAs overvåking:

"Lovbrudd er ulovlig i Norge" (gjengitt på Dagsrevyen).

Ja da så.

Publikasjon om lovlig og ulovlig jakt på ulv

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

I have just found out that my article "The legality and ethical legitimacy of wolf hunting in Scandinavia" has just been published in the Research seminar report 52 (pp 65-72) of the Scandinavian Council for Criminology. Publication date is (approximately) October.

The paper is the revised outcome of my presentation at Hønefoss in May.

It is one of six papers in the section "Økologisk kriminalitet" (Ecological crime), along with papers by Guri Larsen, Sigurd S. Dybing, Rune Ellefsen, Nicolay B. Johansen ("The problem with green criminology") and Per-Anders Svärd.

Contents:
* Intro
* From extermination campaigns to coservation policies
* Perception and symbolism
* Hunting ethics
* Concluding observations

Dagens figur: Valget i Brasil

Fra The Economist (hvor kartet er interaktivt, med resultater inkludert).