"Vil gi ulven plass i Agder" - uncut

Tirsdag var jeg i Fædrelandsvennen under overskriften "Vil gi ulven plass i Agder". Her følger den fullstendige teksten slik den så ut før desken kuttet og redigerte litt. En stor takk til Fædrelandsvennen og deres journalist Tarald Reinholt Aas for tillatelse til å gjengi den ukuttede teksten i Utopisk Realisme.

Vil gi ulven plass i Agder

Forsker Morten Tønnessen mener ulven, også den på Sørlandet, har blitt syndebukken for en feilslått norsk landbrukspolitikk.

Før helga skrev Fædrelandsvennen om de 506 sørlandsjegerne som hadde meldt sin interesse for den forestående ulvejakta over nesten hele Agder. Forsker Morten Tønnessen levner ulven små sjanser i vinter – hvis den velger å bli. Det beklager han:

- På Sørlandet følger reaksjonene på ulven det typiske mønsteret. Egentlig er et stort flertall av befolkningen tilhengere av ulv i norsk natur, bare den ikke er «hos oss», sier han.

Kristiansanderen baserer påstanden på andres meningsmålinger, så vel som egen forskning: Han er inne i fjerde året av en ph.d.-grad på universitet i Tartu. Som hovedstudium har han valgt seg norsk ulveforvaltning, og spesielt konflikten mellom ulv og sauehold.

Han utfordrer gjerne de over 500 potensielle ulvejegerne i Agder-fylkene med et spørsmål:

- Hvis dere ikke kan akseptere én enslig i ulv i Agder - hvor i landet mener dere ulven da skal være, spør Tønnessen.

RENDALEN-BESØK. Nylig var han på feltbesøk i Rendalen i Hedmark, kommunen der over halvparten av de lovlig felte ulvene er skutt. Dette er like utenfor det nasjonale forvaltningsområdet for ynglende ulv.

- Det er naturlig for ulven å migrere og spre seg. Ulvesonen i Norge er svært liten. Selv om ulven på Sørlandet skytes i vinter, må vi regne med det kommer nye emigranter hit i framtiden, sier han.

At lokale sauebønder reagerer når de mister dyr, har Tønnessen stor forståelse for.

- Ulven tar gjerne mange sauer av gangen. Ofte tillegges bonden skyld for å ikke ha passet på dyrene. Bøndene blir urettferdig behandlet, det går jeg med på, sier han.

ULVE-SYMBOLIKKEN. Avhandlingen hans er innen filosofi og semiotikk. Tønnessen legger derfor ekstra vekt på det symbolske ved ulven.

- Den har blitt til syndebukken for det mange i bygdenorge mener går feil vei: nedgang i sauenæringen, fraflytting og forlatte gårder, hevder han.

Forskeren mener skylden ligger et annet sted:

- Tross subsidier, er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han.

Morten Tønnessen vet han står laglig til for hogg som «bygutt», men presiserer at han vokste opp på bygda. Som Åmli-gutt kjente han selv på frykten for den svært omtalte Vegårshei-ulven. Den har han i dag tilbakelagt.

- Det beste argumentet mitt for å beholde ulven her, er at økosystemet vårt ikke er komplett uten de store rovdyrene, tilføyer han.

Tekst: Tarald Reinholt Aas

tarald.aas@fvn.no - 38 27 17 42 -Fædrelandsvennen