Om utopisk individualisme på Verdibørsen

I dagens Verdibørsen snakker jeg om utopisk individualisme, i intervju ved Jostein Gjertsen. Handler for en stor del om ungdommen nå til dags, ispedd noen utopiske betraktninger. Podcast her.

På plass i Stortingssalen

Under landsstyremøtet til MDG i helga på Stortinget fikk vi en omvisning i bygget. Her prøvesitter jeg i Stortingssalen.

Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad: Nei til regnskog og mat på tanken

Se innlegget her.

Utdrag:

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff som Schibsted-avisene har avdekket i det siste, er blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Samtidig vet vi nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter.
[...]
Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der.
[...]
Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Programendringsforslag - MDG

I kveld har jeg sendt inn to forslag til MDGs arbeidsprogram for 2017-21, foran landsmøtet i vår.

Tillegg: "Tilrettelegge for gjeting av sau i utmarka gjennom en tilskuddsordning og arbeidsmarkedstiltak."

Begrunnelse: En velfungerende politikk for vern av store rovpattedyr forutsetter at vi passer på sauene våre. Tiltaket vil tjene dyrevelferden til sau både i forhold til fare for predasjon ved rovdyr og ellers, og føre til flere arbeidsplasser i landbruket.

Jeg foreslo også, sammen med Birte Simonsen og Energipolitisk utvalg i Rogaland MDG, å stryke: "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

Begrunnelse: En storstilt satsning på karbonfangst i industrien bryter etter vårt syn med føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale, i og med at det i realiteten overfører ansvar for våre klimagassutslipp til fremtidige generasjoner. Karbonfangst er svært energi- og ressurskrevende, og det er betydelig tvil om hvorvidt det fører til reelle utslippskutt i et systemperspektiv.

"Må" vi ha karbonfangst?

Igår sto kronikken under på trykk i Fædrelandsvennen. Tilgjengelig på nett bak betalingsmur.

«Må» vi ha karbonfangst?

I sine svarinnlegg 2. februar til vårt innlegg «Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk» fremstiller både Gassnova og ZERO det som om karbonfangst er noe vi «må» gjennomføre.

Miljøorganisasjonene er ifølge Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova, «nærmest samstemte når det gjelder karbonfangst og -lagring». Det er med respekt å melde ikke sant. I Norge har Greenpeace, FIVH og Miljøvernforbundet vært motstandere av en storstilt satsning på karbonfangst helt fra starten av. Tilsvarende er bildet internasjonalt at «[i] mange land har miljøbevegelsen vært sterkt skeptisk til CCS» («Derfor forsker vi på karbonfangst», forskning.no). Særlig Greenpeace har gjort seg bemerket med godt begrunnet kritikk av karbonfangst.

Camilla Svendsen Skriung (ZERO) hevder CO2-utslipp fra store industriutslipp ikke kan fjernes på annen måte enn gjennom karbonfangst. Tilsvarende skriver Gassnova-direktøren at de tre norske industrielle prosjektene som nå vurderes «representerer alle industrier som har utslipp som bare kan kuttes hvis CO2-håntering tas i bruk.» Heller ikke det er helt korrekt. For eksempel har sementprodusenten Norcem på Brevik gjennom flere år kuttet CO2-utslippene, bl.a. ved delvis å erstatte bruk av kull med energi fra forbrenning av restavfall.

I vårt innlegg var vi tydelige på at virksomhet som ikke makter å kutte utslippene må nedskaleres eller i noen tilfeller fases ut. La oss ta avfallsanlegg som et eksempel: Siden 1996 har mengden husholdningsavfall i Norge fordoblet seg. Er det da slik at vi «må» innføre karbonfangst ved store avfallsanlegg? Eller kunne et alternativ være å redusere søppelmengden? Tilsvarende med sementproduksjon: Er det slik at den globale sementproduksjonen «må» øke voldsomt de neste tiårene, slik at vi følgelig «må» rense CO2-utslippene knyttet til sementproduksjon for å få regnestykket til å gå opp? Eller kunne et alternativ være å si at verden kunne ha klart seg med noe mindre sementproduksjon enn i dag?

Et uuttalt premiss for både ZERO og Gassnova er at verdensøkonomien, og verdens energiforbruk, «må» fortsette med å vokse i overskuelig tid. Et slikt vekstscenario ligger også til grunn for scenariene til Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel. På dette viktige punktet tenker begge disse institusjonene for konvensjonelt.

Skriung mener vi «blander kortene» når vi «snakker om bruk av CO2 til merutvinning av olje, og fangst og lagring av CO2 i samme åndedrag». I Olje- og energidepartementets mulighetsstudie av fullskala CO2-håndtering i Norge heter det imidlertid om lossing av CO2 offshore: «Dette kan også gi verdifull læring med hensyn til fremtidig CO2-injeksjon til økt oljeutvinning (EOR).» Det er ikke vi som blander kortene, det er det dagens norske politikk som gjør.

Ifølge The Global CCS Institute er det per i dag 16 karbonfangstprosjekter i drift internasjonalt, knyttet til 0,1% av verdens CO2-utslipp. Av disse baserer 13 seg på bruk av CO2 til økt oljeutvinning. Sammenhengen mellom karbonfangst og oljeindustriens agenda for økt utvinning er altså ikke noe vi bare finner på.

Sett fra et miljøstandpunkt er det selvsagt bedre å deponere CO2-en uten videre bruk, enn å bruke den til økt oljeutvinning. Men fra et økonomisk synspunkt blir jo CO2-håndteringen da desto dyrere, når CO2-en ikke lenger får noen bruksverdi. Nylig konkluderte Finansdepartementet med at satsning på karbonfangst per i dag ikke er kostnadseffektivt sammenliknet med andre klimatiltak. Slike vurderinger er en viktig grunn til at entusiasmen for karbonfangst internasjonalt i dag er dalende.

Et annet uuttalt premiss både ZERO og Gassnova legger til grunn i sin argumentasjon, er at naturen er forutsigelig på linje med en maskin. Vi har et noe annet natursyn. De siste generasjonenes erfaring taler på ingen måte for at vi i dag forstår naturprosessene fullt ut, og at disse er kontrollerbare ved enkle ingeniørgrep.

Det er selvsagt teknisk mulig å injisere CO2 i underjordiske deponier også uten å bruke den fangede klimagassen til økt oljeutvinning. På Sleipner-feltet har Norge, som både Skriung og Sundset viser til, gjort dette siden 90-tallet. Men tyve års injisering av CO2 gir ikke grunnlag for å omtale CO2-deponier som «sikker lagring» i et tusenårsperspektiv.

Om lagring av CO2 i geologiske formasjoner forsikrer Sundset oss om at forskning og erfaring viser «at gjort på rett måte, er dette trygt.» Hun viser i denne sammenhengen til overvåkingsmetoder og avbøtende tiltak. Hun svarer imidlertid ikke på hvordan hun ser for seg at dette kan gjennomføres uten å skyve ansvaret for våre klimautslipp over på fremtidige generasjoner: Hvem skal stå for denne overvåkingen, og disse avbøtende tiltakene, de neste århundrene og årtusenene? Og hvem skal ta regningen? Det er på en slik bakgrunn at vi omtalte karbonfangst som dyrt, risikabelt og usolidarisk.

Birte Simonsen, 1. kandidat Vest-Agder MDG

Morten Tønnessen, 2 kandidat Vest-Agder MDG

Ut i kulturen: Maktmennesker

Jeg er intervjuet i ukas "Ut i kulturen" (programleder Jostein Gjertsen), som har tema "Maktmennesker".

Kronikk på Forskning.no: "Artsutryddelse i menneskets tidsalder"

Idag er min kronikk "Artsutryddelse i menneskets tidsalder" publisert av Forskning.no. 

Utdrag:

Jan T. Lifjeld stiller i kronikken «Alternative fakta om artsutryddelser» spørsmål ved om vi virkelig er på vei inn i en sjette masseutryddelse. Flere trekk ved moderne humanøkologi tyder på at vi er det.

[...]

Gitt det som nå er kjent om menneskets økologiske rolle opp gjennom historien, og vår nåværende rolle som epokegjørende Antropocen-trikere, er det mange indisier for at vi globalt er på vei inn i en sjette masseutryddelse.  

[...]

Spørsmålet er om vi som art endrer atferd før det kommer så langt som til fullbyrdelsen av en sjette masseutryddelse. Jeg ser ikke mørkt på menneskets egen fremtid. Men skal vi ha noen sjanse til å overleve som art i det lange løp, så må vi reorientere vårt verdensbilde, våre praksiser i omgang med andre levende vesener, og vårt moralske kompass.

Sosialkringkastingen

Første episode av Sosialkringkastingen (programleder Joakim Jiri Haaland) er nå ute, med meg som gjest. Tilgjengelig på Youtube (kun lyd). Tema er eksamen.

Gassnova og ZERO svarer på karbonfangst-innlegg

Mitt og Birte Simonsens debattinnlegg: "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk" har idag fått to svar i Fædrelandsvennen (NB: betalingsmur):

Camilla Svendsen Skriung (rådgiver, ZERO): "Karbonfangst helt nødvendig"

Uten karbonfangst og –lagring vil det ikke være mulig å hindre en global oppvarming på over 2 grader.

Trude Sundset (adm. dir., Gassnova): "Karbonfangst er helt nødvendig"

Vi når ikke klimamålene som verdens land ble enige om i Paris uten storstilt bruk av karbonfangst- og lagring. Der er ekspertene samstemte.

Et svar er på vei.

Debattinnlegg: "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk"

Debattinnlegg i dagens Fædrelandsvennen, signert Birte Simonsen (1. kandidat Vest-Agder MDG) og meg (2. kandidat Vest-Agder MDG): "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk".

Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk

Den pågående satsingen på karbonfangst bryter med både føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Planene bør skrinlegges.

BIRTE SIMONSEN, 1. KANDIDAT VEST-AGDER MDG
MORTEN TØNNESSEN, 2 KANDIDAT VEST-AGDER MDG

Norges klimagassutslipp er høyere i dag enn de var i 1990. I de fleste andre europeiske land har utslippene begynt å gå ned. En viktig grunn til dette er at Norge er ett av fem land globalt som har satset stort på utvikling av karbonfangst. I tyve år nå har karbonfangst fungert som en lynavleder for diskusjon om reelle kutt i utslipp av klimagasser.

Betydelig produsent av olje og gass

Det er ikke tilfeldig at Norge satser på karbonfangst, og samtidig er en betydelig produsent av olje og gass. Ideen om karbonfangst er en redningsplanke for petroleumsindustrien, og kan forlenge oljealderen. Men petroleumsindustrien er og blir en sentral årsak til klimaendringer, og har ikke fremtiden foran seg.

Den vanligste bruksmåten for fanget CO2 i dag er bruk som trykkstøtte for å oppnå økt oljeutvinning. Med slik bruk av fanget CO2 fører ikke karbonfangst til reelle utslippskutt.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden. I stedet må eksisterende olje- og gassproduksjon fases ut på en planmessig måte, over de neste 20 årene. I andre sektorer må virksomhet som ikke er i stand til å kutte klimagassutslipp så mye som nødvendig enten nedskaleres eller fases ut.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden.
Karbonfangst er problematisk av flere grunner: Det er ressurs- og energikrevende. Og det forutsetter sikker lagring i CO2-deponier i tusener av år. I realiteten skyver en slik «løsning» ansvar for de miljøproblemene vi har forårsaket over på fremtidige generasjoner. Det er verken rettferdig eller særlig solidarisk – og det bryter dermed også med prinsippet om at forurenseren skal betale.

På linje med atomkraften

Satsing på karbonfangst bryter i tillegg med føre-var-prinsippet, siden deponering av CO2 i årtusener innebærer en risiko for fremtidige problemer. I denne sammenhengen er virksomhet med karbonfangst på linje med atomkraften og dens avfallsproblematikk.

Det ansvarlige å gjøre med de menneskeskapte klimaendringene, er å kutte klimagassutslippene så det monner nå, uten å skyve ansvaret over på fremtidige generasjoner. På vårt årsmøte nylig har derfor Miljøpartiet De Grønne i Vest-Agder vedtatt at vi mener at Norge må skrinlegge planene om en storstilt satsing på karbonfangst.

Spor etter mine innspill til MDGs partiprogram

Idag ble Programkomiteens endelige utkast til partiprogram (arbeidsprogram) for MDG 2017-21 offentliggjort. Her er spor etter mitt arbeid:

- Kristiansand MDG og Vest-Agder MDG foreslo, på Hildegunn Marie Schuff Tønnessen og mitt forslag: "[nytt punkt]: Øke støtten til grunnforskning"; nå står det (linje 1893-4): "De Grønne vil både ha grunnforskning og annen forskerstyrt kunnskapsutvikling i tillegg til tematisk styring for å sikre at samfunnet utvikler den kunnskapen vi trenger."

- Vest-Agder MDG foreslo, på Birte Simonsen og mitt forslag: "[nytt punkt]: At barn og unge skal ha rett til medbestemmelse etter evne i alle sammenhenger som angår dem". Det er tatt inn ordrett (linje 541-2).

- Kristiansand MDG og Vest-Agder MDG foreslo, på mitt forslag: "NYTT PUNKT: Jobbe for nedrustning nasjonalt og internasjonalt." Siste programutkast (linje 1836): "Arbeide for global nedrustning."

- "materielt forbruk" er nå bra omtalt, som noe vi ønsker skal gå ned (slik Kristiansand MDG foreslo, på mitt forslag). Flere flertydige henvisninger til "BNP" og "vekst" ser ut til å være fjernet. Men "frihandel" er fortsatt ikke omtalt.

Tekst i DN: "Ulv og sau - et naturlig par?"

Forskningsformidling i dagens Dagens Næringsliv, i spalten Forskning / Forskning viser at...:

Her er hele teksten slik som jeg sendte den inn:

***

Ulv og sau – et naturlig par?

I menneskets forestillingsverden har ulven og sauen vanket sammen i tusener av år, som en slags arketypisk motsetning. Sammen har de preget våre tenkemåter og talemåter, og til og med vår tro.

Alle vet at ulv og sau hører naturlig sammen i samme setning. Det skyldes at radarparet ulv og sau nettopp er et klassisk eksempel på dyr som ikke passer sammen. Dette kommer godt til uttrykk i Bibelen, der det heter at ”[u]lven og lammet skal beite sammen” – i paradis (Jesaja 65,25). Med andre ord: I den jordiske verden, der vi lever, der er det helt utenkelig at ulv og sau skal gå sammen. Motsetningene mellom rovdyret ulven og beitedyret sauen kan bare overvinnes i en visjon om himmelsk fred.

I flere tusen år har ulv og sau hatt en motsetningsfylt symbolikk. Mens ulven forbindes med glupskhet, grådighet, sult, lyst og vold, forbinder vi sauen med uskyld, tro og det sårbare som vi må beskytte mot naturkreftene. Disse kulturelle forestillingene er så dypt rotfestet i vår kultur at vi ikke uten videre får øye på dem. Ulven representerer det ustyrlige ved naturen, og billedlig, gjennom varulven, også ved mennesker. Sauen derimot, har Jesus, hyrden, som sin forsvarer, mens vanlige troende billedlig talt tilhører den saueflokken han er satt til å gjete.

Sagnomsuste skapninger

Ulven har ikke bare blitt demonisert, den har også i flere kulturer blitt tilbedt. Det gjelder særlig utpregede krigerkulturer. I norrøn mytologi spiller ulven en tvetydig rolle, som guden Odins voktere, men også et slags endetidstegn, gjennom Fenrisulven. Under ragnarok skal Fenrisulven ifølge norrøn mytologi vokse til enorme proporsjoner, og sønnene hans skal svelge solen og månen. Forestillingen om abnormt store ulver gjenfinner vi i moderne folklore.

Ulven dukker opp i utallige sagn og eventyr, visdomsord og uttrykk. Å være ”en ulv i fåreklær” betyr at man ikke er den man utgir seg for å være. Stadig flere terrorister omtales i dag som ”enslige ulver”, motsatsen til flokkens sorte får. I tillegg til sine mer dystre assosiasjoner, forbindes ulven også med frihet, ekthet, styrke, samhold, familie og individualitet. Sauen derimot betegnes typisk som et flokkdyr med flokkmentalitet, uten evne til å opptre individuelt – herav uttrykket ”dum som en sau”.

Konfliktstoff

I norsk sammenheng har mange i dag inntrykk av at konflikter om rovdyrforvaltning for en stor del handler om nettopp ulv og sau. Sauebønder har da også for en stor del kommet til å symbolisere motstanden mot dagens verneregime. Dette er en naturlig konsekvens av den dype historiske symbolikken knyttet til ulv og sau. 

Men det er viktig å være klar over at rovdyrkonflikten også har andre aspekter. Når det gjelder skader på dyr i menneskers varetekt, så står sauenæringen, sammen med reindriftsnæringen, sentralt også ”på bakken”. Men de andre store rovdyrene er vel så betydelige skadegjørere som ulven – det er faktisk jerv og gaupe som tar flest saueliv.

Noe som ikke kommer så godt frem i mediedekningen av konfliktene, er at motstanden mot dagens rovdyrforvaltning er vel så mye preget av jaktinteresser som av bøndenes interesser. Som boken Ulvekonflikter får frem, er det særlig bruk av jakthunder som kommer i konflikt med tilstedeværelsen av ulv. Mange opplever dessuten at vern av ulv går utover elgjakten. For det er jo i hovedsak elg den norske ulven spiser – ikke sau, som mange kanskje tror.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

Norsk prosjektleder for ”Dyr i landskap i endring” (EMP151)

Referanser

Skogen, Ketil, Olve Krange og Helene Figari 2013. Ulvekonflikter – en sosiologisk studie. Oslo: Akademika forlag.

Tønnessen, Morten 2016. Historicizing the Cultural Semiotics of Wolf and Sheep. Pakistan Journal of Historical Studies 1(2) (temanummer “Emotions, Humans and Animals”): 76–101. doi:10.2979/pjhs.1.2.03.

På 8. plass for MDG i Rogaland

Akkurat nominert til 8. plass på stortingslisten for Rogaland MDG av nominasjonsmøtet, etter å ha tapt kampvotering om 6. plassen til Stein Elling Tofte, Randaberg, 16-18 (ble utfordret av geografihensyn).

NRK Sørlandet: Birte Simonsen topper for MDG i Vest-Agder, jeg på andre

Nyhetsnotisen ligger her.

MDG: #ViTrengerTenkendePolitikere

Her er min kandidaterklæring, sendt til nominasjonskomiteen i Vest-Agder MDG.

Mitt forbehold lyder:

Jeg forbeholder meg retten til å tenke og lære både under valgkampen og etter valget. Dette gjelder også under debatter.  Om jeg snur i noen saker som følge av tenkning eller læring vil dette bli tydelig kommunisert til omverdenen. Vi trenger tenkende politikere.

Debattinnlegg: "Mattilsynet og hestene"

Her er utklipp av debattinnlegget "Mattilsynet og hestene", som har stått på trykk i Fædrelandsvennen (tirsdag - NB betalingsmur) og Kristiansand Avis (ukas utgave kom i dag - faksimile fra e-avis).

MDG-liste omtalt i Lindesnes

Nominasjonskomiteens listeforslag for Vest-Agder MDG er omtalt i avisa Lindesnes.

Nominasjonskomiteens listeforslag for Vest-Agder MDG

Her er nominasjonskomiteens endelige listeforslag for Vest-Agder MDG foran Stortingsvalget i 2017. Listen skal stemmes over og avgjøres av medlemmene på nominasjonsmøtet (Grønt Senter, Kristiansand) 26. november kl. 18. 29. oktober er frist for å melde seg inn eller betale medlemsavgift, for å kunne stemme på nominasjonsmøtet. Du kan melde deg inn eller betale her: https://www.mdg.no/meld-inn/

***

NOMINASJONSKOMITEENS LISTEFORSLAG FOR MDG VEST-AGDER

Plass 

Navn 

Lokallag 

Fødselsår 

Tittel/Stilling

1 

Birte Simonsen 

Kristiansand 

1948 

Universitetslektor 

2 

Morten Tønnesen 

Kristiansand 

1976 

Førsteamanuensis 

3 

Marte Rostvåg Ulltveit Moe 

Kristiansand 

1974 

Gruppeleder MDG 

4 

Elisabeth Garlie Udjus 

Søgne 

1998 

Student 

5 

Lars Verket 

Kristiansand 

1969 

Selvstendig 

6 

Elisabeth Lindland 

Mandal 

1972 

Lærer 

7 

Yngvar Monstad 

Søgne 

1982 

Lærer 

8 

Ida Jordal 

Lyngdal 

1985 

Jurist 

9 

Frode Jerdal 

Kvinesdal 

1986 

Arkitekt 

10 

Mira Svartnes Thorsen 

Kristiansand 

1981 

Avdelingsleder 

11 

Hildegunn Schuff 

Songdalen 

1979 

Høgskolelektor 

12 

Bjørnar Knapstad 

Kristiansand 

1947 

Gullsmedmester

Kristiansand, 27. oktober 2016

Erik Hoffmoen Lars Mogens Yndesdal Anette Seland 

Leder Nestleder Medlem

Miljødifferensiert vrakpant? Velkommen etter!

Ideen om kollektivkort el.l. i vrakpant sprer seg, etter at Oslo APs Andreas Halse har foreslått vrakpant til 20.000 kr. som skal kunne brukes bl.a. på kjøp av elbil, kollektivkort eller sykkel. Nå skal regjeringen vurdere en miljødifferensiert vrakpant, etter inspirasjon fra Canada. Men alt i 2009 foreslo Sondre Båtstrand i Bergen MDG noe lignende, etter inspirasjon fra min idé, først drøftet i Felleslista mellom SP og MDG i Oslo i 2003 (se under).

Se også:

Kollektivkort i vrakpant! (2009)

Innslag om ulv i Ekko

Igår (12. oktober) var jeg på NRK P2s "Ekko", i det halvtime lange innslaget "Hvorfor er vi så redde for ulven?", sammen med biolog Barbara Zimmermann (HiH) og sosiolog Ketil Skogen (NINA). Programleder Rikke Eckhoff. Tilgjengelig som podcast.