fredag 28. juni 2013

Oljekutt og Kjetil Lunds regneferdigheter

[Publisert som debattinnlegg i Aftenposten idag 27. juni.]

Oljekutt er effektiv klimapolitikk, argumenterer forskere fra Statistisk Sentralbyrå i Aftenposten 18. juni. I sin kommentar 25. juni avviser Kjetil Lund, Aps statssekretær i Finansdepartementet, forskernes funn om at lavere norsk oljeproduksjon kan gi kostnadseffektive globale utslippskutt på en lite innsiktsfull måte. Lunds fremste argument er at «ensidige» norske kutt i produksjonen kanskje vil erstattes fullt ut av økt produksjon i andre land – og i så fall blir det ingen klimaeffekt. Lund forutsetter da at ingen følger etter Norge. Men mye av poenget med produksjonskutt av klimahensyn vil jo være å gi en signaleffekt, og å gå inn i rollen som et foregangsland. Dersom dette blir riktig vellykket og ingenting av produksjonskuttet erstattes av økt produksjon i andre land, vil klimaeffekten bli langt større enn SSB-forskerne anslår.

Det er for øvrig ganske utrolig at Arbeiderpartiet og Finansdepartementet går så hardt ut mot et så moderat forslag, som kun ville innebære et produksjonskutt på 3-4% av dagens produksjonsnivå. Som Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker må 2/3 av den fossile energien bli liggende ubrukt om vi skal ha brukbar sjanse til å unngå en global temperaturstigning på over 2 grader. I det perspektivet har heller ikke SSB-forskerne gått dypt nok inn i materien.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Stavanger


Kjetil Lund

onsdag 26. juni 2013

Om lek og blodig alvor [Kors:vei]

[Publisert i Kors:vei 2/2013]

Hva er lek, og hva har det med sivilisasjonens opprinnelse å gjøre? Jo nå skal du høre. Historien begynner med en katt ved navn Muki. Muki bor i Tartu, Estland, og liker som mange katter å leke med maten, i hvert fall når det er mus som står på menyen. For Muki var leken storartet – men for musen var det ingen lek. Musen lekte ikke, for ham eller henne (hva vet jeg) var det blodig alvor, et drama på liv og død. Grusomhetslek, kaller jeg sånt – det er det som finner sted når én leker på en annens bekostning.

Men det var dette med sivilisasjonens opprinnelse. Etologen Marc Bekoff er meget glad i dyr og framhever gjerne det samfunnsbyggende med lek. Den som er med på leken må nemlig stole på de andre lekende – det handler om tillit. Tillit til at alle holder seg til spillets regler. Ta for eksempel lekeslåssing, som forekommer blant både mennesker og dyr: Der handler det om å ha tillit til at man ikke skader andre bare fordi man kan. Under lekeslåssing er det helt avgjørende at den som er stor og sterk bedriver det som på forskerspråk kalles selv-handikapping – og altså holder seg tilbake – for at leken skal være moro for alle parter. Lek handler med andre ord om et nøye tilstrebet likeverd.

Men si det til Muki, du, midt i kampens for henne lattermilde hete. Jeg har sett henne leke seg med å torturere en forkommen liten mus, og jeg har sett henne leke med en tøymus ved først å kaste sistnevnte veggemellom. Men det er ikke så moro, i lengden, med en tøymus som ikke vil noen steder på egen hånd.  Så Muki gikk lei. Den levende musen derimot gikk hun ikke fort lei av, der bidro Mukis selv-handikapping bare til å forlenge seigpiningen, og altså leken.

Det er vel bare katter som er så yndige vesener at de kan komme unna med å være så borti natta grusomme folk. Men men: Det var Muki som fikk meg til å forstå at om leken er tillitens og spillereglenes og likeverdets og altså sivilisasjonens opphav, så er den også opphav til en hel rekke usmakelige fenomener – tortur og annet grums som vi finner i sivilisasjonens skyggedaler.

Det gjelder å ha en lekepartner – å more andre, ikke bare seg selv.


Morten Tønnessen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger. Han driver ellers bedriften Spør Filosofen (www.sporfilosofen.no).


mandag 13. mai 2013

Pressemelding fra Spartacus: Lansering av Hvem er villest i landet her?


[Pressemelding fra Spartacus forlag sendt ut idag]

BOKLANSERING: HVEM ER VILLEST I LANDET HER?

Onsdag lanseres en bok som på flere måter angriper vårt forhold til dyrs rettigheter i Norge.

Hvert år bruker vi millioner av dyr til mat, klær, underholdning eller forskning. "Hvem er villest i landet her?" retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven, og viser at vår bruk av dyr ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Forfatterne drøfter vårt forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr, i en bok som er utpreget tverrfaglig.

Bidragsytere: Rune Ellefsen, Tormod Burkey,  Espen Gamlund, Ann Margaret Grøndahl, Dag O. Hessen, Live Kleveland, Anton Krag, Tore S. Kristiansen, Siri Martinsen, Cecilie Marie Mejdell og Toralf Metveit.

Velkommen til åpen lansering
 i Domus Nova på St. Olavs plass
Onsdag 15. mai. kl. 16:00, Rom 770.
Arr:: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.



lørdag 11. mai 2013

Medieoppslag fra åpningen av videokunstutstillingen "Asylum" på Utsikten kunstsenter


Mandag 13. april publiserte avisen Agder saken “Magedans på kunstutstilling”, om åpningen av “Asylum” på Utsikten Kunstsenter 11. april, hvor det bl.a. står: 
Utstillingen ble åpnet med kåseri av filosof Morten Tønnesen som delte sine tanker om hva det vil si å ha livet på vent uten å kunne fylle sitt potensiale og realisere sine drømmer.
Samme tekst, også av Tor Magne Gausdal, er publisert 12. april på sidene til Radio Kvinesdal. Begge steder står Gausdal også bak et bilde fra åpningen hvor jeg er med.



fredag 10. mai 2013

Bokomslag og bibliografisk referanse

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

Here's the cover page and back page of the Human-Animal Studies anthology I am co-editing which will be released on May 15th:


The change made today involves reordering the names of the editors in line with what we agreed on. The correct reference to the book is thus:
Sollund, Ragnhild, Morten Tønnessen and Guri Larsen (eds) 2013. Hvem er villest i landet her: Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder [Who is wildest in this country here? Brutality towards animals and nature in the Anthropocene, the age of Man]. Oslo: Spartacus Forlag/Scandinavian Academic Press.

onsdag 8. mai 2013

Tweet om Norges dobbeltmoral i klima- og oljesaken

søndag 5. mai 2013

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa

[*Oppdatering (9. mai): Idag meldes det at en meningsmåling utført av InFact for VG gir MDG en oppslutning på mer enn 4% i Oslo, og 1,9% på landsbasis]

Undertegnede arbeidet i 2003 som Miljøpartiet De Grønnes valgkampsekretær/partisekretær, i deltidsstilling, som partiets eneste ansatte. For min egen del skisserte jeg da hva som burde være partiets langsiktige mål: Først å bli jevnstore med dagens Rødt (dengang RV), deretter å komme over sperregrensa, og så innhente de andre småpartiene ett etter ett.

Ved lokalvalget 2011 gjorde MDG det svært bra, og fikk 2-2,6% i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Forventningene er derfor store foran høstens Stortingsvalg, hvor partiet for første gang føler de har en reell sjanse.

MDGs talskvinne Hanna Marcussen har i flere medier gått ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa - i høst. Hun framhever samtidig at partiet har sjanse på direktemandat i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. 

Det tror jeg er uklokt. Partiets egne sammenstilling av meningsmålinger - tilgjengelig via Facebook-gruppa "Vi vil se Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene" - viser at partiet i de par siste månedene har hatt ganske stabil oppslutning på landsmålingene. Snittet er 1,1%. Fylkesmålinger viser en oppslutning på 0,1% (Vest-Agder) til 1,9% (Oslo). Tendensen det siste året er stigende, men selv om denne trenden skulle fortsette vil partiet ikke passere 2% på landsbasis innen valget. Per idag er ikke partiet inne på Stortinget på noen fylkesmåling (selv om det har vært inne på én måling for Oslo), og heller ikke over 4% i et eneste av landets 19 fylker*.

Problemet med De Grønnes målsetning om 4% oppslutning i høst er at det vil få et rekordresultat (1-2%) til å se ut som en fiasko. Partiet hadde gjort klokere i å satse på å konsolidere resultatet fra lokalvalget i 2011 - som i seg selv ville være et fremskritt, siden partiet tidligere har hatt problemer med å bli tatt alvorlig til nasjonale valg, siden De Grønne ikke tidligere har hatt sjanse på stortingsmandat. Iår har partiet en sjanse til stortingsmandat - i Oslo, og det burde være det naturlige fokuset for partiet, ved siden av å gjenta suksessen fra 2011. Når partiet en gang har nådd den milepælen - første stortingsmandat - så er det naturlige neste målet å komme over sperregrensa. Men her og nå er nok det å satse så høyt at det som ellers vil være en suksess vil fremstå som et flaut og helt unødvendig nederlag.

Som valgforsker Bernt Aardal understreker har MDG potensiale til å ta velgere fra både Venstre og SV, og ikke minst å kapre sentrumsorienterte miljøinteresserte velgere. Partiet kan dessuten ha appell hos velgere som misliker den skarpe blokkinndelingen av norsk politikk.


fredag 3. mai 2013

Boklansering i Oslo 15. mai: Hvem er villest i landet her?

Boklansering:

Hvem er villest i landet her?
Råskap mot dyr og natur i antropocen – menneskets tidsalder

Denne tverrfaglige boken kritiserer menneskets bruk av dyr på ulike plan, og den argumentasjonen vi mennesker fører til torgs for å forsvare denne bruken.
Vi lever i antropocen – menneskets tidsalder. Ved å sette seg selv i sentrum, og ved å opphøye seg over alle andre arter, overser mennesket at alle vesener er unike, det være seg som individ eller art.
Hvert år dreper vi i Norge millioner av dyr for å spise dem og bruke dem til klær, og mange tusen dyr brukes som selskap, i forskningseksperimenter og til underholdning, samtidig som en rekke dyreslag jaktes på og drepes med rekreasjon eller rovdyrkontroll som formål.
I boken eksemplifiseres, diskuteres og kritiseres menneskers bruk av andre, sansende og følende individer. Boken tar opp forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr. Den retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven.  Intensjonen er å vise at vår bruk av dyr forstemmende ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Et overordnet tema i boken er hvordan menneskets dominans på jorden har ført til at natur og dyr er underlagt samfunnsøkonomiske interesser.

Tid: Onsdag 15. mai kl. 16.00
Sted: Domus Nova, Oslo (St. Olavs plass 5), seminarrom 770 (7. etasje)

Program:
16.00:    Velkommen, og litt om bokens idé og bakgrunn ved medredaktør Ragnhild Sollund (UiO)
16.05:    Litt om boken ved forlagsredaktør i Spartacus SAP Hanne Line Solem
16.10:    Om bokens innhold ved medredaktør Guri Larsen (UiO)
16.15:    Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS)
16.22:    Om dyremishandling ved bidragsyter Siri Martinsen (NOAH)
16.30:    Kommentar til boken ved Kristian Bjørkdahl (SUM)
16.37:    Spørsmål fra salen, diskusjon


torsdag 2. mai 2013

Oppdatert CV

Min detaljerte, engelskspråklige CV har blitt oppdatert for året (mer presist i februar). 14 sider med godsaker. Tilgjengelig for lesning og nedlastning på min Scribd-side.




mandag 29. april 2013

Filmet intervju nå på nettsidene til Minding Animals

Video-intervjuet med meg om relasjoner mellom mennesker og dyr, som inngår i videoinstallasjonen til kunstner Anne Helen Robberstad, "Sårbar" (som for tiden utstilles på Hå Gamle prestegard), er nå tilgjengelig på nettsidene til Minding Animals Norge - nærmere bestemt her.


lørdag 27. april 2013

Video-intervju fra "Sårbar" på nett

Intervjuet med meg som inngår i Anne Helen Robberstads videoinstallasjon "Sårbar" (se tidligere innlegg) er nå tilgjengelig på nett, i Minding Animals Norge sin Vimeo-kanal. Du ser den her.

Innhold:
  • 00.33- Biosemiotikk
  • 01.22- Å være bonde
  • 04.19- Å være tjent med
  • 07.43- Forhold til dyr
  • 14.31- Kjøttforbruk
  • 20.04- Interessekonflikt
  • 26.59- Gandhi
  • 31.05- Følelser
  • 34.37- Fremtiden


torsdag 25. april 2013

Videoinstallasjonen "Sårbar" åpnet på Hå Gamle Prestegard

Fra Rogaland meldes det at omlag 200 personer var tilstede da Anne Helen Robberstads videoinstallasjon "Sårbar" og to andre utstillinger åpnet på Hå Gamle Prestegard lørdag 20. april. Videoinstallasjonen, som inkluderer filmede intervjuer med undertegnede (i egenskap av å være leder av Minding Animals Norge og førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger) og nestleder av Minding Animals Norge, Kristin Armstrong Oma, blir stående til begynnelsen av juni. Det 36-minutters lange intervjuet med meg, som på skjermen har form av en monolog i flere klipp, omhandler relasjoner mellom mennesker og dyr (jf. fagfeltet Human-Animal Studies).


tirsdag 9. april 2013

Moderasjon på norsk

Lønnsoppgjøret i privat sektor landet etter sigende på rundt 3,5 % gjennomsnittlig lønnsøkning - ifølge Aftenposten innebærer det en reallønnsvekst på rundt 2 %. Dette betegnes som moderat - og på radio spekuleres det i at siden lønnsveksten blir et halvt prosentpoeng mindre enn ventet (og mindre enn de siste årene), er det mulig Norges Bank setter ned styringsrenten - noe som ytterligere vil øke reallønnsveksten.

Men er dette virkelig et moderat lønnsoppgjør? 
  • I en situasjon hvor norske lønninger ligger 69 % over snittet i EU, mer enn en fordobling i lønnsgapet til EU det siste tiåret? 
  • I en situasjon hvor økonomer og kommentatorer funderer på om Norge idet oljen en dag tar slutt må kutte i lønningene, nominelt? 
  • I en situasjon hvor flere land i Europa kutter i lønningene for folk flest?

fredag 5. april 2013

Valg til UiS-styret: Valgprogram

Jeg har siden høsten 2012 vært representant for midlertidig ansatte i UiS-styret, og stiller til gjenvalg nå i april. Her er valgprogrammet mitt:

a) Morten Tønnessen
b) 37 år
c) Førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for helsefag, Samfunnsvitenskapelig fakultet
d) Bakgrunn: Tønnessen har sittet i UiS-styret som representant for midlertidig ansatte siden høsten 2012. Han forsvarte sin doktorgrad i semiotikk/filosofi – med et case study om norsk ulveforvaltning – i 2011 ved Universitetet i Tartu (Estland). Tønnessen har organisasjonserfaring (han er for tiden leder av Minding Animals Norge (http://mindinganimals.no/), sekretær i Nordic Association for Semiotic Studies (http://nordicsemiotics.org/) og styremedlem i International Society of Code Biology (http://www.codebiology.org/)), og er tverrfaglig orientert. I egenskap av å være en filosof/semiotiker som i en ti års tid har studert biologiske/økologiske fenomener har han tilknytning til så vel humanistiske fag som samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Akademisk blogg: http://UtopianRealism.blogspot.com.

e) Morten Tønnessen ønsker å fortsette arbeidet for:
  • Økt internasjonalisering (inkludert økt forskermobilitet)
  • Høyere ambisjoner for forskning (publikasjonspoeng, siteringer, deltakelse på internasjonale konferanser m.m.)
  • Gode kår for tverrfaglig forskning og undervisning
  • Et grønt universitet

Se også engelsk tekst.

tirsdag 5. mars 2013

Bok snart ute: Hvem er villest i landet her?

Spartacus har begynt å annonsere boka Hvem er villest i landet her, som jeg er redaktør for sammen med Ragnhild Sollund og Guri Larsen. Kommer i april. Se forlagets presentasjon her.

Referanse og endelig tittel:
Sollund, Ragnhild, Morten Tønnessen and Guri Larsen (eds) 2013. Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Oslo: Spartacus/Scandinavian Academic Press.
Forsideutkast:

mandag 18. februar 2013

Kulturverk-kommentar i dypøkologidebatten

I artikkelen "Et dypøkologisk forsvar", publisert av nettmagasinet KULTURVERK.COM, skriver Magne Stolpnessæter, i en kommentar til Espen Gamlunds kronikk (og tidsskriftartikkel) "Hva er galt med dypøkologien?":
Dypøkologi handler derfor like mye om teoretisk forarbeid som relevant praksis hos en kreativ minoritet så lenge tingenes orden består. Og det er helt riktig som Morten Tønnesen sier, at dypøkologien trenger en solid oppdatering. Diskusjoner rundt taktikk kontra strategi er et naturlig sted å begynne.
Artikkelen har flere gode poenger. Den avsluttes slik:
Om det er stille rundt dypøkologien i dagens hovedsstrømsmedier, vil jeg allikevel hevde at dens opplevde relevans faktisk er sakte stigende. Det finnes revitaliserte dypøkologiske understrømninger rundt omkring i verden – også i Norge – som kommer til syne på verdensveven, eksempelvis her på KULTURVERK. 
Selv om ikke alle uttrykksformene er rent akademiske av natur, viser de at dypøkologien stadig gjenoppdages av nye generasjoner. De snart forgangne sekstiåtterne har ikke monopol på denne egnen. 
I år er det nøyaktig førti år siden Arne Næss fanget dypøkologien i ord. Ikke bare lever den enda, den har fortsatt sine beste dager foran seg. Tross alt.


tirsdag 12. februar 2013