Kampen om å bli USAs neste president: Iowa - siste tall, mine tips

Denne bloggposten skrives dagen før primærvalget i Iowa, det første i rekken i den amerikanske nominasjonskampen. Nå kommer meningsmålingene tett.

På demokratisk side er det fortsatt åpent. På snittet av målinger har Clinton noen dager den siste uken vært i knapp ledelse, andre dager har hun ligget helt likt med Sanders, og en dag var Sanders oppe i en knapp ledelse. I skrivende stund leder Clinton 47,3-44,0%. Clinton leder på fem av de siste målingene, Sanders på to. Clinton leder med 3-11%, Sanders med 3-4%.

Mitt tips: Sanders vinner med margin på 1-2%.

På republikansk side har de aller ferskeste målingene vist oppgang for Rubio, og  noe nedgang for både Trump og Cruz. Dersom utfallet blir som på snittet av målinger, er rekkefølgen for de fire første klar, med seier til Trump (30.4%), andreplass til Cruz (24.2%), tredje til Rubio (15.2%) og fjerde til Carson (8.8%). Det ville innebære stort gjennomslag for tre utradisjonelle kandidater, og at Rubio utpeker seg som fremst blant de moderate (noen ville si "seriøse") kandidatene. De øvrige kandidatene har mindre enn 5% oppslutning i slutt. Trump leder på de fem siste målingene, med 5-8%.

Mitt tips: Trump vinner knapt foran Cruz (1-3% margin).

For Bush (4.0%), Kasich (2.6%) Christie (2.4%) er det New Hampshire som blir spennende. Den siste ukn har både Bush (18%) og Kasich (17%) hatt gode enkeltmålinger som ville innebære en andreplass i New Hampshire.

På demokratisk side leder Sanders med solide 14%. Men her er det usikkert hvordan resultatet i Iowa vil virke inn. Det kan tenkes at vinneren i Iowa får momentum i New Hampshire. Men det kan like godt tenkes at et nederlag virker mobiliserende.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Sprikende meningsmålinger (Sanders, Kasich) (23. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Helt åpent på demokratisk side; usikkert for Cruz i Iowa

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

 (3. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Statistikerens guide til utopia II: Befolkningsnedgang

Statistikerens guide til utopia II: En demografisk analyse av øko-visjoner om befolkningsnedgang i det tredje årtusen" - nå tilgjengelig i fulltekst som PDF, via UiS sitt Open Research Archive - se her.

Kampen om å bli USAs neste president: Sprikende meningsmålinger (Sanders, Kasich)

To kandidater har gjort seg spesielt bemerket den siste uka, ettersom kaukusene i Iowa (1. februar) nærmer seg. Men det skyldes i stor grad enkeltmålinger, og det er usikkert om disse er første tegn på solide trender, eller avvik fra de underliggende trendene.

På en måling for New Hampshire (primærvalg 9. februar) fra CNN/WMUR får Bernie Sanders 60% oppslutning, mot Hillary Clintons 33% - en ren utklassing, med en ledelse på 27%. Øvrige tall i målingen viser blant annet at Sanders har en "favorability rating" på 91% (se utsnitt fra målingen under), mens Hillarys tilsvarende rating er på vei ned og nede i 65%, hele 26% av demokratiske velgere har nå "unfavorable" syn på henne. Kun 7% har ifølge denne målingen nå et negativt (unfavorable) syn på Sanders. Men denne målingen skiller seg altså voldsomt ut til Sanders sin fordel, så spørsmålet er om den er representativ for strømningene i velgermassen. På snittet av de siste målingene leder nå Sanders ifølge RealClearPolitics 51,6-39,8% over Clinton i New Hampshire. Sanders leder på de fem siste målingene, men kun med 3% på en av målingene.

Også i Iowa spriker målingene for demokratene mye. Clinton leder på to av de tre siste, med henholdsvis 9 og 29% (sistnevnte utført av Loras College), mens en annen har Sanders i tet med 9% ledelse. På disse tre målingene, tatt opp i tiden etter 13. januar, har Hillary 43-59% oppslutning, mens Sanders har 30-51%. I snitt - her er det åtte målinger som telles med - leder Clinton her 47,9-41,5%. På de fem siste nasjonale målingene leder Clinton med 4-25% over Sanders.

På republikansk side er det mest interessante som har skjedd den siste uka på meningsmålingene at John Kasich på en måling får 20% oppslutning i New Hampshire. Som jeg har diskutert tidligere, er det store spørsmålet der om en av de moderate kandidatene gjør det så bra at de så og si får ledertrøyen i dette velgersegmentet. Den oppsiktsvekkende målingen er det ARG (American Research Group) som står for. Kasich ligger her bare 7% bak Donald Trump, som ellers fortsetter å gjøre det skarpt, med en klar ledelse på nasjonale målinger. Men også for Kasich spriker tallene. På en måling fra CNN/WMUR som dekker omtrent samme tidsperiode får han kun 6% oppslutning. Det er dermed høyst uklart hvor godt han vil gjøre det i New Hampshire. På de nasjonale målingene gjør han det fortsatt svært svakt, med 2-4% oppslutning. Nesten uansett hva som skjer i New Hampshire er det dermed vanskelig å se for seg at han skal være i stand til å parkere Jeb Bush, Chris Christie og - ikke minst - Marco Rubio, som til tross for stagnasjon har 4 ganger større oppslutning på nasjonalt plan. Kasich ligger kun på 7. plass nasjonalt, selv om han kniver om andreplassen i New Hampshire. Selv en tredobling av den nasjonale oppslutningen etter primærvalget i New Hampshire ville ikke fått ham lenger opp enn til en knapp fjerdeplass, og fortsatt bak Rubio (med mindre Rubio stuper).

På de to ferskeste målingene nasjonalt har Ted Cruz 17-20% oppslutning og Donald Trump 34-36%. Kasich har en stigende tendens, opp fra 2% til 4% de siste tre ukene, om vi skal tro hver måling - ellers er det ingen kandidater som ser ut til å bykse oppover. I Iowa, som kan få mye og si også for utfallet i New Hampshire, viser de siste målingene (som dekker tiden etter 13. januar) 25-27% oppslutning for Cruz og 25-37% for Trump. Rubio får 9-14%, Carson 6-11%. De øvrige scorer lavt, og ville overraske om noen av dem skulle få mer enn 10%.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Helt åpent på demokratisk side; usikkert for Cruz i Iowa

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

 (3. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Jakten på mor og barn

Tidlig i desember ble debattinnlegget "Jakten på mor og barn" publisert i Salingen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, i forbindelse med Dyreetikkonferansen 2015 (Mor og barn i dyreriket). Innlegget ble også publisert i Radikal Portal, under navnet "Jakten på mor og barn: om dyrenes moralske status".

Sic

DB69F2CF-5A87-40E4-8A3E56C69BA4D336-9E31B4C6-4D4B-4B09-BAAF8002DF4CE6AF

Kampen om å bli USAs neste president: Helt åpent på demokratisk side; usikkert for Cruz i Iowa

To uker igjen til primærvalgene braker løs i USA. Flere av de tidlige valgene er i spill. Men først en titt på de nasjonale målingene.

På demokratisk side skjer noe ganske oppsiktsvekkende. Sanders gjør det svært skarpt, og bedre enn noengang før, på de tre siste målingene. Snittet er nå 48-40 i Hillarys favør - men på en av de tre ferskeste målingene leder hun bare med 4%. Fortsetter trenden, blir det svært spennende (noen snakker alt om en gjentakelse av hendelsene i 2008, da Clinton ble overrumplet av Obamas seire). Den brå oppgangen til Sanders er lettere å få øye på om vi ser på meningsmålingene over lengre tid (her under vises utviklingen siden nyttår 2015).

På republikansk side er kandidatenes oppslutning mer stabil, med Trump klart i tet og Ted Cruz på en klar andreplass. Ben Carson har stabilisert seg på 8-10% i snitt på fjerde, etter Rubio. En liten endring lenger nede er at Christie (nå sjetteplass) har falt bak Bush (tilbake på femte).

La oss så se på Iowa og New Hampshire, de to første delstatene til å stemme i nominasjonsprosessen.  

I Iowa (se over) lå Sanders og Clinton en dag eller to likt, men i skrivende stund er Clinton tilbake i tet. Men løpet er jevnt - Sanders leder på to av de seks ferskeste målingene, Hillary på fire. I New Hampshire (se under) har Sanders beholdt ledelsen i snittet av målinger, og leder på fem av de seks nyeste målingene. Summa summarum: Det er i praksis helt åpent om Sanders og Clinton vinner en hver, eller om en av dem vinner både i Iowa og New Hampshire. Dette kan bli veldig spennende.

Også på republikansk side er det en viss utvikling i Iowa.

På snittet for målingene ser det ut som Cruz er i ferd med å miste ledelsen over Trump. I skrivende stund leder Donald Trump 27.3-26.9% over Cruz, med ledelse i fire av de syv siste meningsmålingene. Hvem av dem som vinner kan få stor psykologisk betydning for det videre forløpet. Ellers har Christie, etter å ha satt inn støtet i Iowa, doblet oppslutningen og kniver nå med Bush om å bli femte størst - og neststørst av de moderate (etter Rubio). Også Rand Paul har økt til rundt 4% oppslutning.

I New Hampshire har Trump de siste par ukene økt ledelsen. Også her scorer Rubio stabilt, her på andreplass, knapt foran røkla. Cruz er i skrivende stund kun på fjerdeplass, forbigått av John Kasich. I New Hampshire leder Christie over Bush, men med noe fallende kurve. Utfallet av valget er endel åpnere enn det snittet av målinger viser. På de ulike målingene som inngår i snittet i skrivende stund, er en hel rekke (fire) kandidater på en eller annen måling oppe på delt andreplass: Rubio, Kasich, Cruz, Bush. Hvem av disse som havner på andreplass kan få stor betydning for det videre forløpet i nominasjonsprosessen.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

 (3. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Rådet for dyreetikk utpekt - uten meg

Nye medlemmer av Rådet for dyreetikk har blitt oppnevnt, se her. Jeg var en av de nominerte kandidatene for dyrevernorganisasjoner (Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen), som varamedlem, men ble ikke utnevnt av Landbruksdepartementet.

Valgt som representant for Vest-Agder i Kraftfylka

Idag har jeg fått bekreftet at jeg for perioden 2016-2019 har blitt valgt som representant for Vest-Agder fylkeskommune i Samarbeidende Kraftfylker (Kraftfylka), med Helge Stapnes (Ap) som vara. Kraftfylka er en interesseorganisasjon for kraftproduserende fylker, og har for tiden 11 fylkeskommuner som medlemmer.

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

Knappe 3 uker har gått siden sist post. Starten på avstemninger er nå mindre enn en måned unna.

Blant demokratene er bildet ikke i særlig endring. O´Malley´s oppslutning har riktignok doblet seg, til 4,6%, men ellers er det lite bevegelse. Det peker i retning av klar seier til Hillary Clinton, til tross for en relativt sannsynlig Sanders-seier i New Hampshire (hvor sistnevnte fortsatt leder).

Hos republikanerne har Ted Cruz solidifisert seg som Trumps fremste utfordrer, nå med 19,5% oppslutning i snitt. Trump har stabilisert seg på et snitt i overkant av 35%, uten noe tegn til den kollapsen alle har ventet på. Carson har som forventet fortsatt fallet, og ligger nå under 10% i snitt. Rubio har hatt en svakt fallende tendens.

Spørsmålet nå er om vi kommer til å se noen overraskende vendinger, gjennombrudd eller comeback. Et trekk ved de nasjonale målingene er at Chris Christie har klatret forbi Jeb Bush (4,8% vs. 4,3% i skrivende stund), med Christie på femteplass og Bush nå på sjette. Bush sin kurve har "flatlined", mens Christie er litt på vei opp. Men kan det holde til å bli en reell utfordrer? Bush for sin del håper på et comeback etter en av de tidlige delstatene i løpet.

I Iowa (se over) holder Cruz på en ganske knapp ledelse over Trump (31-27). Verken Rubio eller Carson har lovende utvikling der, begge har fallende oppslutning, særlig Carson. Også her ligger Bush flatt. I New Hampshire (se under) er det mer spennende. Her har riktignok Trump en soleklar ledelse over nærmeste utfordrer, Rubio (26-13). Men bak Rubio er det tett, så det spennende spørsmålet er om en av utfordrerne i New Hampshire kan bryte ut fra feltet og få et gjennombrudd som kan sette et preg på den fortsatte nominasjonskampen. Med i kampen her er ved siden av Rubio Cruz, Christie, Kasich og muligens Bush. Av disse ville et gjennombrudd ved John Kasich, den minst kjente av disse kandidatene, være mest overraskende. 

Se også:
Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)
Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)
Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)
Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)
Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)
Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute

Det er nå drøyt to måneder siden jeg sist blogget om den amerikanske nominasjonsprosessen (se lenker til tidligere poster helt til slutt i denne posten).

Blant demokratene ser det nå ganske avklart ut, med en konsolidering rundt Clinton. Etter at Joe Biden mot slutten av oktober gjorde det klart at han ikke ville stille, har hun gått mer opp enn Sanders har gjort. Per idag leder hun 54-31% nasjonalt. Det er nå snakk om hva som skal til for å gi Sanders et "comeback". Får han ikke ny aktualitet, er det svært lite sannsynlig at han har noen sjanse til å bli demokratenes kandidat - til tross for at han ganske stabilt har venstresidens støtte. O´Malley, den tredje kandidaten som er igjen, scorer stabilt lavt med 2-4% oppslutning de siste par månedene. På målingene for New Hampshire har Clinton og Sanders byttet på ledelsen, med fordel Sanders med 47-43 i skrivende stund, så det er fortsatt mulig Sanders kan vinne der, men han ligger håpløst bak i andre viktige stater. En seier i New Hampshire vil neppe endre noe særlig på det.

Blant republikanerne har det vært mer bevegelse. Men ikke i toppen, den har Donald Trump holdt på, bortsett fra et kort mellomspill 4.-6. november da Ben Carson ledet med noen promille (25-25). I skrivende stund leder Trump 30-17 med Ted Cruz som nærmeste utfordrer. Cruz har de siste ukene gått kraftig opp, og leder nå i Iowa. Cruz topper de tre siste målingene for Iowa, og har nå høyere snitt på de fire siste målingene der enn Trump. Carson har de siste ukene stupt der, i likhet med utviklingen nasjonalt, og er nå mer eller mindre å betrakte som ute av konkurransen om nominasjonen. Han begynte å falle da debatten dreide mer inn på terror og utenrikspolitikk.

Tre kandidater til fortjener omtale. Fiorina, som sist jeg skrev var på tredjeplass med 11% oppslutning, er nå nede i 2,7%, og er for lengst ute av teten. Jeb Bush gjorde det svakt for drøyt to måneder siden, med rundt 8% oppslutning, og har siden den gang bare falt. På grunn av svak konkurranse "nedenfra" er han fortsatt på femteplass, men nå med kun 4,2% oppslutning i snitt. På flere av de siste nasjonale målingene har han kun 3% oppslutning. Han kan komme til å trekke seg når som helst, med mindre han har bestemt seg for å bruke opp alle pengene han har samlet inn før han gir seg (kanskje etter de 3-4 første delstatsvalgene). Så langt har imidlertid pengebruken hans gitt minimal uttelling.

Marco Rubio har de siste ukene gått frem i kompani med Cruz, men kan se ut til å ha mistet momentumet. Etter å ha ligget ganske likt med Cruz en stund, leder nå Cruz over ham 17-14. Spørsmålet er om han har nådd toppen - isåfall har han i praksis liten sjanse på nominasjonen. Enn så lenge er han imidlertid klart i teten av de politisk moderate kandidatene, med mer enn tre ganger så høy oppslutning som Bush.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Klimaavtalen: Hvordan 1,5 gradersmålet kan bli realistisk

Så er Paris-forhandlingene i mål, med et ambisiøst mål om maks 1,5 grader temperaturstigning som resultat (skjønt uten nasjonale forpliktelser som står i stil med dette målet). Det er fullt mulig å fase ut vår bruk av fossil energi i løpet av 20 år. Det som først og fremst får det til å se urealistisk ut, er antagelsen om at verden nødvendigvis vil trenge mer og mer energi, som er nært knyttet til tvangstanken om evig økonomisk vekst for både dagens fattige og rike land. Den tanken må vi nå ta et oppgjør med, for at det skal være realisme i det nye globale klimamålet.

Flere politiske verv for MDG

Siden sist oppdatering (se under) har jeg blitt valgt til følgende verv i Kristiansand, på vegne av MDG:

 - 2. vara til Valgstyret

 - 1. vara til forstanderskapet for Sparebanken Sør

 - 1. vara i representantskapet for Konsesjonskraft

Se også:

Politiske verv for MDG

Politiske verv for MDG

Litt nytt om politiske verv:

* På møte i Vest-Agder fylkeskommune sin Valgnemnd ble jeg onsdag innstilt som representant for fylket i interesseforeningen Samarbeidande Kraftfylke (Kraftfylka) på vegne av MDG.

* På bystyremøtet i Kristiansand onsdag ble jeg valgt som varamedlem til både rådsforsamlingen til Cultiva (vara for SVs Melissa Jocelyn Lesamana) og eiermøtet til Agder Energi (3. vara), på vegne av MDG.

* Mandag denne uka ble jeg spurt om å sitte i valgkomiteen til Vest-Agder MDG. Det takket jeg ja til. Vi er tre medlemmer i komiteen, som nå er i gang med sitt arbeid.

PS: Følg min politiker-side på Facebook om du vil følge med på denslags.

Avtalen mellom MDG, SV og AP i Oslo: Miljøtiltak og karbonfangst

Mange bra miljøtiltak i samarbeidsavtalen mellom MDG; SV og AP i Oslo - bilfritt sentrum, satsning på sykkelveier, kjøttfri dag i kommunale kantiner, Oslo kommune ut av investeringer i fossil energi, osv. Men jeg har ett ankepunkt: Karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud er ikke god miljøpolitikk.

Dette har riktignok også det avtroppende byrådet gått inn for. Men det er uansett et blindspor i klimasaken, som vil stjele oppmerksomhet og penger fra reelle klimaløsninger, slik karbonfangst har gjort de siste 20 årene i norsk sammenheng.

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter

17. august var sist jeg skrev om den amerikanske nominasjonsprosessen, nå har det gått halvannen måned. Hva har skjedd siden sist?

På demokratisk side har Bernie Sanders fortsatt framgangen, med en foreløpig topp på nasjonale målinger på 27.7% (26. august). Sist jeg skrev hadde han for første gang ledet på en meningsmåling i New Hampshire. Siden 26. august har han ledet på snittet av målinger fra New Hampshire, for øyeblikket leder han med 9%, 41-32. I Iowa var det en periode helt likt mellom Sanders og Clinton (37-37), men etter det har Clinton igjen tatt ledelsen (for øyeblikket 39-34). Samtidig har også Joe Biden, som ennå ikke har gjort klart om han stiller eller ikke, gått frem på målingene, med en topp på 20,8% på nasjonale målinger i slutten av september. Resultatet er at Clinton får lavere oppslutning enn noensinne, med kun 41,4 % i skrivende stund.

Også på republikansk side har det skjedd ting. På nasjonale målinger er Trump fortsatt i tet, men han møter nå nye utfordrere. Trumps oppslutning toppet seg med hele 30,5%, mer enn noen annen kandidat har hatt, like over midten av september. De som kommer nærmest (se lang tidsserie under) er Chris Christie, som fikk 20% rundt juletider 2013, og nå helt nylig - Ben Carson, som like over midten av september fikk 20% oppslutning. 

Carsons oppslutning hadde da doblet seg på bare tre uker. Han har her og nå 17,3%, mot Trumps 22,8%. På tredjeplass på nasjonale målinger kommer nå Fiorina, med 11% (og en topp på 11,8%). Det de tre toppkandidatene for tiden har til felles, er at ingen av dem i grunn er politikere. Samlet har de nå støtte fra et flertall av republikanske velgere. Dette er en hovedtrend ved denne rundens republikanske nominasjonsprosess. Spørsmålet er om trenden holder seg helt frem til valgmøtene. De fleste forståsegpåere antar fortsatt at det ikke vil være tilfelle (siden det knapt har skjedd før).

Prosessene er nå så åpne at det verken er utenkelig med Trump vs. Sanders (to populister, sies det, skjønt Sanders igrunn er bunn seriøs og ikke fortjener en slik merkelapp) eller med Clinton vs. Fiorina (to kvinner), ev. Clinton vs. Carson (isåfall ville republikanerne kunne gjøre en Obama). Jeb Bush, favoritten blant "de seriøse" på republikansk side, imponerer ikke med sine 8,3% og femteplass. En av de andre fremste seriøse, Rubio, har nå gått forbi ham, med en oppslutning på 9,5%. Scott Walker, som på et tidspunkt ledet på meningsmålingene, trakk seg nylig, etter at hans oppslutning hadde gått helt til bunn. De gjenværende seriøse, moderate kandidatene samler for tiden ikke mer enn en fjerdedel eller så av velgerne.

Se også:
Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Valgprotokoll for Kristiansand 2015

Her er valgprotokollen for Kristiansand, for kommunevalget 2015. Som det fremgår der ble jeg 6. vara for Miljøpartiet De Grønne, og dermed siste medlem av bystyregruppa, etter å ha fått 36 personstemmer og 20 slengere.

Hvilket parti er størst på Facebook i Kristiansand? Per 26/9

Her er oversikt over hvor mange Liker partier i Kristiansand hadde per idag, 26. september (endring fra 23. august i parentes). MDG har nesten tatt igjen Venstre på første. Ellers har Senterpartiet økt fra 4% til 6% av totalen.

Samlet antall Liker er nå 6.412 (+1.567), en oppgang på 32% på en drøy måned, som inkluderer innspurten i valgkampen. 

1 (1). Venstre 930 (+162) [15% -1%]

2 (5). MDG 918 (+410) [14% +4%]

3 (2). Arbeiderpartiet 845 (+141) [13% -1%]

4 (3). SV 828 (+215) [13% -]

5 (4). Høyre 820 (+236) [13% +1%]

6 (7). Rødt 543 (+100) [8% -1%]

7 (6). KrF (sted) 522 (ingen side) (+66) [8% -1%]

8 (8). FrP 465 (+40) [7% -2%]

9 (9). Senterpartiet 363 (+146) [6% +2%]

10 (10). Demokratene 168 (+49) [3% +1%]

11 (11). Pensjonistpartiet 10 (-) [0,2% -]

Fylket: 34 personstemmer

Her er valgprotokollen for Vest-Agder fylkeskommune. Den viser at jeg fikk 34 personstemmer ved fylkesvalget. Antall personstemmer for kandidat 2 og nedover var ikke stort nok til å endre rekkefølgen på lista, dermed ble jeg på 12. plass som på valglista. Birte Simonsen ble valgt inn i fylkestinget for MDG, med følgende varaer: Knut Helge Thompsen, Stina Therese Lorås Hessaa, Torgrim Olsen, Anna Despard Asgard.

Parkeringskameratene som gikk under jorden

Fredag 4. september ble det klart at ESA, EFTAs overvåkningsorgan, uttaler at Kristiansand kommune ser ut til å ha brutt flere EØS-regler i forbindelse med saken om parkeringshus under Torvet. Dette kommer på toppen av at saken ble behandlet i et lukket møte, slik at offentligheten gitt Kristiansands praksis av folkevalgtes taushetsplikt i strid med norske regler blir nektet innsyn i behandlingen av saken. Nå må parkeringskameratene Krf, Høyre og Frp gå i seg selv, og ta litt selvkritikk.

Saken om parkeringshus under Torvet er symptomatisk for den manglende åpenheten og sviktende demokratiforståelsen til dagens borgerlige flertall. Det nytter ikke å vise til at et lovlig vedtak er fattet, når kommunen under parkeringskameratenes styre har brutt både internasjonal lovgivning og norske regler for hvordan folkevalgte skal opptre.

Som Fædrelandsvennen nylig har avdekket, har Kristiansand kommune i femten år operert med et regelverk for folkevalgtes taushetsplikt som bryter med norske regler. Her i byen har taushetsplikten, som trer i kraft i det et møte lukkes, ikke bare omfattet personsensitive opplysninger, men også innholdet i politiske forhandlinger. Samtidig har altfor mange møter blitt lukket, og unntatt offentlighet. Saken om parkeringshus under Torvet er langt fra den eneste som har blitt behandlet i et lukket møte, uten noen god grunn.

Når ESA nå har bedt den norske regjeringen legge frem opplysninger om saken om parkeringshus under Torvet innen 25. september, bør Krf, Høyre og FrP begynne å skjønne alvoret. Det er ikke riktig, som parkeringskameratene har hevdet, at denne saken ikke har blitt behandlet i hastverk. Flere nasjonale og internasjonale regler ser ut til å være brutt i prosessen. Det bør nå være hevet over enhver tvil at anleggsarbeidet bør stanses inntil et nytt bystyre har fått behandlet saken.

Morten Tønnessen

Nestleder i Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand

Rikest av alle er den som deler

Miljøpartiet De Grønne ønsker en by basert på fellesskap og deling. Vi mener at Kristiansand kommune bør legge til rette for at det skal være mulig å nyte godt av mange goder også uten at man eier disse godene. Vi vil innføre gratis fellesløsninger i det offentlige rom, for eksempel drikkefontener, og få flere frukttrær og bærbusker på kommunens fellesarealer. Videre vil vi opprette nettverk for frukttre-eiere som vil la andre få komme og høste av frukten i hagen sin.

I grøntområder vil vi øke antallet felles griller/bålplasser, slik at en ikke trenger å ta med seg engangsgrill. Vi vil også legge til rette for at folk kan komme seg på sjøen uten å eie en båt. Derfor vil vi blant annet reservere et antall kommunale båtplasser for båt-deleringer, det vil si foreninger hvor medlemmene har båter på deling.

I tillegg til å legge til rette for at byens innbyggere kan dele på viktige ressurser, mener vi at kommunen også bør ta konkrete initiativ som kan endre vår tenkemåte om forholdet mellom å eie og å bruke. Vi ønsker å opprette en kommunalt organisert byttering, hvor de som vil kan melde seg inn, og bytte varer eller tjenester direkte. Slike bytteringer finnes allerede som private initiativ, men med kommunal støtte og organisering vil en byttering kunne bli mye større.

Vi foreslår også å opprette en kommunalt organisert bildelering, hvor medlemmene vil ha et antall biler på deling, til felles bruk. Det finnes allerede en privat bildelering som dekker Kristiansand, og denne bør støttes. En kommunalt organisert bildelering vil kunne få et mye større omfang. Slik vil vi gjøre det lettere å bruke bil, uten å eie bil. Vi ser for oss et Norge med langt færre biler enn i dag, men hvor alle som ønsker det likevel skal ha mulighet til å bruke bil når de trenger det.

Morten Tønnessen

Nestleder, Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand