Denne uka går Wonderful World av stabelen, og jeg skal delta på tre arrangementer:
Her kommer et hjertesukk til min arbeidsgiver Universitetet i Stavanger, hvor jeg har jobbet siden 2012, og bidratt som førsteamanuensis, prodekan for forskning, instituttleder og professor. Jeg vil gjerne kunne fortsette å gjøre jobben min som professor i filosofi ved UIS. Men signaler fra ledelsen den siste tiden gjør meg usikker på om jeg har en fremtid på UIS. Jeg har særlig merket meg de nye retningslinjene for arbeidsplanlegging som nå er på høring i organisasjonen.
Det er særlig to ting jeg reagerer på i høringsutkastet. For det første er ikke faktorer for undervisningsoppgaver omtalt på noen måte som dekker variasjonen av ulike undervisningsformer (i avsnittet "Normal forventing til tidsfaktorer for undervisnings- og læringsaktiviteter"). Her er verken forelesning eller seminar nevnt. Dette viser manglende innsikt i hverdagen til oss som underviser.
For det andre foreslås det å kutte drastisk i forskningstiden til alle kategorier av vitenskapelig ansatte (10% til 20% av total arbeidstid). Det er ille nok at normal forskningstid for professorer, dosenter og førsteamanuenser foreslås kuttet med 25% (fra 40% som er vanlig idag til 30%). Egentlig er kuttet større, for det foreslås også at ph.d.-veiledning skal regnes til forskningstiden. Da sitter en som har flere stipendiater å veilede kanskje reelt igjen med 25% forskningstid, etter et halvt liv med utvikling av egen forskningskompetanse.
Men aller verst er det for universitetslektorer, hvor kuttet er på 60% (fra 25% som er vanlig idag til 10%). Det er slike kutt som har fått det til å gå opp for meg at UIS-ledelsen nå fremmer HØYSKOLEVISJONEN for UIS. Jeg regner med at navnebytte vil bli fremmet som en egen sak, noe lengre fram i tid. Jeg håper høyskoleskiltene fra tidligere tider er tatt vare på, så vi kan spare noe penger på gjenbruk?
I mange år nå har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet, satset på kompetansebygging for ansatte, og kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp? I de nye retningslinjene for arbeidsplanlegging står det om universitetslektorer: "Forskning inngår ikke som oppgave, men heltidsansatt universitetslektor vil normalt kunne benytte undervisningsfrie perioder til faglig og pedagogisk oppdatering og utvikling." Hvilke perioder er det snakk om, når undervisning og lignende skal ta 90% av arbeidstiden? Snakker vi om kvelder, helger, eller ferier? Hvordan skal det være mulig å tilby forskningsbasert undervisning, uten at de ansatte får ordentlig tid til å forske?
Jeg gjør jobben min, og setter mye inn på å gjøre den godt. Men jeg kan ikke gjøre en god jobb på Universitetet i Stavanger med hvilke som helst vilkår.
Min lille tekst "Har dyr fri vilje", som ifjor ble publisert i festivalavisen til Wonderful world, er tilgjengelig på nett på Kåkå sin nettside.
Dyreprat har sluppet en liten serie videosnutter på Dyreprat sin Instagram-konto, hvor jeg, sammen med Cecilie Mejdell, forklarer hva dyreetikk og dyrevelferd er, se Dyreprats Instagram-videoer "Did you know?" Vi dettar på vegne av Rådet for dyreetikk. Erica Hogstad Fjæran koordinerte opplegget rundt videoene.
Sakset fra min LinkedIn-profil:
Noe av debatten om olje- og gassektoren tar en konstruktiv vending med Klimautvalget 2050 sine forslag til midlertidig stans i oljeleting, etter bidrag fra Klaus Mohn og Ola Kvaløy som utvalgsmedlemmer. Det er en nyttig realitetsorientering, selv om den kommer litt sent. I 2008 foreslo jeg i bloggen Utopisk Realisme og gjestespalte i Liberaleren 20 års oljemoratorium (lenke i første kommentar). Argumentasjonen står seg godt, 15 år senere. Og tiltaket ville selvsagt ha hatt langt større virkning, om det hadde blitt iverksatt for 15 år siden, og ikke idag. Siden 2008 har atmosfærens CO2-innhold økt fra 386ppm til 419 ppm, mens globale CO2-utslipp har økt fra 32.1 til 37.5 milliarder tonn.
Her er lenke til gjestekommentaren min i Liberaleren fra 2008, "20 års moratorium mot oljeleting".
Se også omtale av arrangementet Norsk sokkel mot 2050: Letestans nå? på UIS 8. november 2023.
Jeg har levert følgende innspill til UIS i forbindelse med UIS sin foreslåtte Klima- og miljøplan:
- Planen har et for dominerende klima-fokus på bekostning av annen miljøproblematikk
- Planen er for lite forpliktende, og mangler i flere tilfeller klare, tallfestede mål
- I planen antydes et mål for reduksjon av klimagassutslipp - men dette er ikke tallfestet, og blir da litt meningsløst
- Det er nevnt at "UiS skal gjennomføre årlige klimaregnskap for å få oversikt over sitt klimafotavtrykk innen Scope 1, 2 og 3 (direkte og indirekte utslipp)" (s. 6). Dette er et godt utgangspunkt, men har kun stor verdi om det implementeres på en god måte.
- Scope 3 defineres slik: "Scope 3 emissions are the result of activities from assets not owned or controlled by the reporting organization, but that the organization indirectly affects in its value chain." Kilde: EPA (USA), https://www.epa.gov/climateleadership/scope-3-inventory-guidance#:~:text=Scope%203%20emissions%20are%20the,scope%201%20and%202%20boundary. I Equinors tilfelle inkluderer det utslipp fra forbrenning av selskapets solgte produkter. I UIS sitt tilfelle inkluderer det vel utslipp som forårsakes av UIS sine aktiviteter. Her bør man bl.a. trekke inn den effekten UIS-forskning og -utdanning innen petroleumsfag har på globale klimagassutslipp. Det er ikke tvil om at f.eks. UIS-forskning knyttet til oljeleting i sårbare områder, og IOR (Increased Oil Recovery), bidrar til økte globale klimagassutslipp. Dette må beregnes som del av UIS sine Scope 3-utslipp.
- Det bør settes tallfestede mål for solid reduksjon i UIS sine Scope 1-, 2- og 3-utslipp innen 2030
- Aktuelle tiltak knyttet til å redusere Scope 3-utslipp:
-- fase ut forskning som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt
-- fase ut undervisningstilbud som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt
-- fase ut samarbeid med oljeselskaper o.l. som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt
- Planen viser til UIS sitt «Klima- og miljøavtrykk», men inneholder ingen angivelse av hvordan UIS sitt miljøavtrykk skal måles
- En mulighet er å adoptere en mye brukt internasjonal standard - materielt fotavtrykk (brukt bl.a. i Human Development Reports, som i økende grad har inkludert miljøaspekter, jf. https://hdr.undp.org/)
- også her bør en ha både UIS sitt direkte miljøavtrykk, og det vi påvirker indirekte, i tankene (tilsv. Scope 1, 2, 3 for klimagassutslipp).
- Det sistnevnte reiser spørsmålet: Hvordan påvirker UIS Norge sitt materielle fotavtrykk, som per nå er 38,8 tonn per person og langt over hva FN regner som bærekraftig (kilde: Planetary pressures–adjusted Human Development Index, https://hdr.undp.org/planetary-pressures-adjusted-human-development-index#/indicies/PHDI)?
- Under "Energi og bygg" er et mål ifølge planen (s. 7): «UiS benytter kun fornybar energi i 2030 til oppvarming og bruk av strøm.» Et tiltak (tiltak 1) innebærer: «... Naturgass som oppvarmingskilde skal fases ut.» Dette har vært foreslått gjort de 10 siste årene (jeg foreslo det i UIS-styret 2012-13), og det bør ikke ta enda 7 år før det er gjort. Gjennomføring av tiltaket bør framskyndes til 2023 (ila. dette året).
Morten Tønnessen
Professor i filosofi, UIS
Jeg har i dag meldt meg ut av Miljøpartiet De Grønne.
Se også:
Ikke til valg for MDG (juni 2020)
MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet (juli 2017)
Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte (mai 2017)
Jeg og FrP-muslimen (februar 2009) - om MDGs Oslo-valgkamp i 2003
