CCS og norsk utenrikspolitikk - en kamuflasjehistorie

Norsk utenrikspolitikk er en øvelse i å kamuflere interessepolitikk som altruistisk freds- og miljøpolitikk.

Vårt Land omtalte for noen dager siden (som nå og alltid, og i all evighet, amen) regjeringens hovedspor i de pågående klimaforhandlingene: Bred satsning på CCS (Carbon capture and storage - fangst og lagring av CO2).

For å fremme utbredelsen av teknologien jobber Norge for at den skal godkjennes som et utslippstiltak i den såkalte grønne utviklingsmekanismen (CDM).

- Norsk mål en blindgate, heter stykket, og sitatet skriver seg fra forsker Asbjørn Torvanger ved CICERO.

I klimaforhandlingene er det Norge og andre oljeland som Canada og De forente arabiske emirater som har frontet forslag om å inkludere CCS i CDM.

Flere store utviklingsland som India og Brasil har derimot gått imot forslagene. De har både pekt på at den nye teknologien er umoden og uttrykt bekymring for mulige lekkasjer fra lagret CO2.

2 grader. Norske myndigheter mener CCS kan bli avgjørende for å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke må stige mer enn 2 grader. Også Det internasjonale energibyrået (IEA) og FN mener teknologien kommer til å bli et viktig bidrag for å nå et stramt klimamål.

Asbjørn Torvanger er mer skeptisk og peker på at det kan ta 20 eller 30 år før CCS er vanlig på kraftverk rundt om i verden. Hvis 2-gradersmålet skal tas på alvor, må utslippene av CO2 kuttes kraftig før den tid. Det betyr at det vil være mye mindre utslipp igjen å fjerne når først CCS er blitt en utbredt teknologi.

Dersom utgangspunktet i stedet er et litt mindre ambisiøst mål, vil CCS få en større rolle, tror Torvanger. Hvis man ikke satser på å kutte klimautslippene kraftig de nærmeste tiårene, kan fangst og lagring bli viktig senere i dette århundret for å unngå en katastrofal oppvarming på 5 eller 6 grader.

Det burde være en vekker for de som ennå tar stilling i denne sammenhengen utifra (etiske!) verdier, snarere enn næringsinteresser, at Norge stiller på lag med andre oljenasjoner. Det er jo så gjennomskinnelig: Norge satser på CCS fordi bare en slik "løsning" kan rettferdiggjøre at vi fortsetter som storaktør innen internasjonal olje- og gassvirksomhet.

Norsk utenrikspolitikk er her, som ellers, en øvelse i å kamuflere interessepolitikk som altruistisk freds- og miljøpolitikk.

Johan Galtung og meg

I går røk jeg uklar med fredsprofessor Johan Galtung. Det var ikke meningen. Det var faktisk slett ikke meningen. Men Galtung forsto ikke spørsmålet mitt.

Anledningen var fredsprofessorens foredrag "Hva kommer etter USA?", holdt i Byhallen i Kristiansand i går kveld, til full sal. Galtung hadde snakket om at USAs "imperium" vil erstattes av en internasjonal utvikling i retning av åtte verdensregioner (med EU/Europa som én). I spørsmålet mitt viste jeg til at USAs stilling som supermakt for en stor del hadde sitt utgangspunkt i det voldsomme økonomiske og teknologiske forspranget landet fikk i løpet av andre verdenskrig. Verdenshistorien siden 1945 har for en stor del handlet om den øvrige verdens gradvise innhenting av dette forspranget (selv om forskjellen mellom USA og Europa har holdt seg rimelig konstant, målt i BNP per capita). Deler av Asia meldte seg tidlig på i dette kappløpet; Afrika har for en stor del blitt med først de siste par tiårene. Perioden på begynnelsen av dette årtusenet skilte seg ut som en periode hvor hele verden (alle regioner) vokste, med rekordhøy global vekst (merk at dette på ingen måte er entydig positivt).

Dette er mye av bakgrunnen for at USAs enerådende posisjon er i ferd med å smuldre opp, og møter motstand/utfordrere på de fleste fronter. USA dominerte verden økonomisk sett - det gjør de ikke lenger (selv om de fortsatt er en ledende aktør (blant flere), økonomisk og teknologisk). Jeg ba Galtung se fremover - ikke bare til 2020, hans egen 90-årsdag, men også lengre frem, ut dette århundret. Jeg fremla to påstander:
1. Det vi ser idag, er en global kapitalisme - samtlige land sikter i dag mot BNP-vekst som et grunnleggende element i sine utviklingsmodeller.
2. Et problematisk premiss, som deles av alle verdens land, er at en kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst. Dagens politiske ledere taler om økonomisk vekst, uten å ha noe tidsperspektiv for hvor lenge er slik utviklingsmodell kan gjennomføres.

Spørsmålet mitt lød så: Hva vil skje i forhold til internasjonale konflikter når det en gang går opp for oss at vi ikke kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst?

GALTUNG: Han der er en typisk liberal vestlig økonom, som trenger omskolering. Det finnes ingen global modell - hver region har sin modell. Muslimer er ikke opptatt av vekst, de har andre verdier.

Det var det verste jeg hadde hørt om ikke på år og dag, så i hvert fall på en god stund. Jeg skal da f::n ikke ha på meg at jeg er en "typisk vestlig økonom" - en utypisk vestlig økonom kanskje, men en typisk?? Ordstyrer Kjell Landmark ga meg sjanse til å få en replikk, og jeg svarte da at jeg for det første ikke var økonom, men filosof, og for det andre at ... "BNP er jo ikke bare en tankestørrelse - det handler om hvordan vi bruker naturressurser, hvordan vi bruker Jorda..." Den godeste Galtung unnskyldte seg så, til salens fornøyelse, for å ha kalt meg økonom - "man skal være forsiktig med hvor kraftige skjellsord man bruker".

Hendelsen minner meg om mitt spørsmål til Umberto Eco, og dennes like så lattervekkende svar, ved en annen anledning.

Siden det er vanskelig å si hvor godt Galtung forsto spørsmålet mitt, er det ikke lett å si helt klart hvor uenige vi er. Jeg mener nå uansett at det gir mening å tale om at vi i dag har én global utviklingsmodell bygd på dogmet om evig økonomisk vekst. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes betydelige forskjeller regionalt, også i hvordan verdens økonomier er organisert. Men Galtungs påpekning av at "muslimer har andre verdier enn økonomisk vekst" er besides the point. Mitt poeng er at samtlige statsledere - fra Estland til Nord-Korea - sikter etter BNP-vekst. Hvilke verdier "folk" identifiserer seg med, og hvordan deres dagligliv arter seg, er et ganske annet spørsmål.

Verden er mer enn kultur og verdier! Det finnes også økonomiske realiteter, "på bakken" - og disse har ikke bare med mennesker å gjøre, men også med vårt forhold til naturen. Det var dette jeg hadde håpt Johan Galtung kunne si noe om. I stedet ble jeg altså avfeid som en "typisk liberal vestlig økonom", som Galtung vel antok ville mene at vekst etter vestlig mønster løser alle problemer.

Siste om krig og fred og sånn:
Nei, alt er ikke lov i krig (Dagbladet)
Innstramminger betyr krig (VG)

Biodrivstoff truer regnskog

Striden raser rundt regjeringens forslag om å oppheve avgiftsfritaket for biodiesel. I Dagbladet ber representanter for miljøbevegelsen Jens snu, for å redde Uniol, Norges eneste biodieselprodusent for tiden.

Jeg minner om min artikkel "Denofa frakter soja gjennom regnskogen", hvor det fremgår av Uniols leverandør av soja bidrar til, og deltar i industriell virksomhet (skipstransport, med tilhørende infrastruktur) i Amazonas. Bruk av Uniols biodiesel støtter dermed opp om en type virksomhet i Amazonas som ikke burde ha funnet sted der, av hensyn til stedets (enn så lenge) villmarkspreg.

Hvis Uniol skal reddes, så burde det i hvert fall ha blitt slutt på dét.

Den historiske rollen til Jens - og til Hauge

Historien vil dømme Jens nådeløst, sier Bellonas figur Frederic Hauge i VG. Det har han nok rett i. Stoltenberg presset på for å maksimere norsk oljeproduksjon så tidlig som mulig, han tok over etter Bondevik ved å insistere på konvensjonelle gasskraftverk, og han har rundlurt Hauge & co. med sin "månelanding", som fortsatt ikke har blitt stort av (og nå for en stor del er utsatt). Hva angår månelandingen må det sies at Hauge og hans team spilte en stor rolle i å få Jens & co. med på laget - uten Bellona (og Frederic Hauge som person) hadde Stoltenberg neppe noensinne holdt sin famøse nyttårstale.

Sisten nytt er spillet om biodieselavgift. Det som undrer meg i den debatten, er at ingen har foreslått å gradere en avgift etter faktisk CO2-regnskap (hvor rydding av vegetasjon etc. er med i regnestykket). En slik avgift ville ha stimulert til best mulig CO2-regnskap - men den avgiften regjeringen nå innfører skiller jo ikke mellom klinten og hveten.

Kondom-klima

Befolkningsspørsmål er viktige - men BT bommer når de nå mener at lavere barnetall kan spille en stor rolle for klimakrisen. Klimakrisen foregår (i hvert fall i denne omgang) i dette århundret. Befolkningsspørsmålet er et av hovedsspørsmålene for menneskehetens utvikling det neste milenniumet.

Ifølge FNs prognoser vil verdens samlede folketall sannsynligvis stabilisere seg en gang i siste halvdel av dette århundret. Afrikas folketall kan som BT skriver dobles (noe som i historisk perspektiv vil bringe kontinentet tilbake til en mer vanlig andel av verdens befolkning enn det som har vært tilfellet i kjølvannet av Europas oppblomstring og kolonisering). Men det vil ikke i seg selv gjøre avgjørende forskjell, på kort sikt, at "de fattige landene tar ansvar" i denne sammenhengen. Kinas og Indias klimautslipp har doblet seg siden 1990, noe som i svært liten grad skyldes befolkningsvekst. Snarere skyldes det massiv industrialisering. Det er globaliseringen av vekstmodellen (for en stor del etter vestlig modell) som er hovedproblemet i klimasammenheng.

Befolkningsspørsmålet er viktig, men først og fremst på virkelig lang sikt. Idet verdens befolkning stabiliseres vil vi, om ikke før, få en debatt om hvilken utvikling som er ønskelig: 1) Tilbake til vekst i verdensbefolkningen, (hvor lenge?), 2) Stabil verdensbefolkning på lang sikt eller 3) Lavere verdensbefolkning (etter en topp på kanskje 9-10 milliarder). Selv mener jeg at en lavere befolkning globalt og på samtlige kontinenter hadde vært det beste. Men en slik utvikling må være en langsiktig politikk. Det kan ta 500 år å komme ned, på humant vis, på et ønskelig befolkningsnivå.

Et av dogmene som må forkastes, er troen på at en ung og voksende befolkning er nødvendig av hensyn til økonomien. Men kortsiktige panikktiltak kan gjøre mer skade enn nytte. Selv om tiltak iverksatt de neste tiårene hadde resultert i en befolkningstopp på 1 milliarder mennesker mindre rundt 2050-2100, ville besparelsen i klimautslipp beøpt seg til mindre enn 10%. Til sammenligning gjør en årlig veksttakt i økonomien på 1,5 eller 2,5 % globalt en enorm forskjell. Lavvekstpolitikk - eller aller helst en slutt på vekstpolitikken - er altså et uten sammenligning langt viktigere tiltak.

Morten Tønnessen
Filosof og semiotiker (med demografi som del av utdanningen)

Relevante oppslag i dag:
- Gratis kondomer kan gi klimagevinst (Vårt Land)
Solheim: - Føler meg alene når jeg snakker om klima (VG)

Minister of very internal affairs

Bråk på Stortinget under dennes Spørretime, meldes det i VG.

Foss, som er 2. visepresident på Stortinget, sa tirsdag til VG at han vil nekte statsråden å diskutere politikk i media, så lenge han ikke svarer på spørsmål fra de folkevalgte.

/

I spørretimen svarte statsminister Jens Stoltenberg på spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande om hva som er Schjøtt-Pedersens egentlige ansvarsområde i regjeringen. Venstres spørsmål var egentlig rettet direkte til Scjhøtt-Pedersen, men ifølge SMK er det Stoltenberg som skal svare.

/

Han sier Schjøtt-Pedersen skal fungere som en intern minister.

/

- Hans primæroppgave er å bistå statsministeren med arbeidet ved Statsministerens kontor, sier Jens Stoltenberg.

Vi pleide å ha et navn for sånt: Regjeringsråd (men den posisjonen innehas nå av Nina Frisak). Ja, enda et navn pleide vi å ha for sånt: Statssekretær. Et tredje navn lyder "ekspedisjonssjef". Men minister? Det var inntil denne dag en betegnelse for ansvar for et konkret saksområde (samme hvor vagt).

/

Saksområder har Ap den siste generasjonen eller så vært flinke til å både sjonglere med og nå og da gi nye navn. Spekulasjonen gikk derfor høyt om at Kjøtt-Pedersen ville bli "samordningsminister". Det ville omtrentlig svare til tidligere regjeringers "planleggingsminstre" osv. (i denne sammenhengen er Ap - fortsatt det nærmeste vi kommer et stats(over)bærende parti - best i klassen; det Ap sier, det er lov).

/

Moralen blir noenlunde som dette:

/

Politikken er en strikk. Strikk kan tøyes, men også ryke.

/

Spjoooing!

Filosof på jobbmarkedet

Det er ikke så greit. Søk på "filosof" hos NAV gir 0 treff. Søk på "filosofi" gir følgende treff:

Stilling	Arbeidsgiver	Arbeidssted	Reg.dato	Søknadsfrist
Teamleder Verksted	Jæger Automobil AS	Bergen	10.11.2009	30.11.2009
Produksjonsleder	Q-Meieriene avdeling Gausdalmeieriet	Gausdal	10.11.2009	15.11.2009
Produksjonsmedarbeidere	Q-Meieriene AS	Gausdal	10.11.2009	15.11.2009
Tekniker / automatiker	Q-Meieriene AS	Gausdal	10.11.2009	15.11.2009
Bilmekanikar	Jæger Automobil AS	Voss	10.11.2009	01.12.2009
Pedagogisk leder	Fossekallen Barnehage	Oslo	09.11.2009	26.11.2009
Platearbeidere med sveiseerfaring	AS Regulator	Bergen	06.11.2009	27.11.2009
Sykehjemsprest	Oslo bispedømme	Oslo	05.11.2009	22.11.2009
Butikkmedarbeider helg	Rema 1000 Slemmestad	Røyken	04.11.2009	12.11.2009
Pedagogisk leder	Årvollskogen barnehage	Oslo	04.11.2009	29.12.2009
Prosjektingeniør/Byggautomasjon	Rønning Elektro AS	Stavanger	03.11.2009	15.11.2009
Pedagogisk leder	ULNA AS	Oslo	03.11.2009	01.12.2009
Pedagogisk leder (St.nr. 09/1820)	Vik formingsbarnehage	Hole	02.11.2009	15.11.2009
Produksjonsmedarbeidere	Lofotprodukt AS	Vestvågøy	02.11.2009	13.11.2009
Industrimekaniker	Eramet Norway AS	Porsgrunn	02.11.2009	16.11.2009
Klinikfullmektig	EUROCLINIC AS	Oslo	01.11.2009	01.12.2009
Senior Elektro Ingeniør (Referanse nr:BI-0490)	IKM Consultants AS	Asker	22.10.2009	15.11.2009
Frisør	Magic Vinterbro AS	Ås	02.10.2009	15.11.2009
Kokk	VERTSHUSET OSKAR BRAATEN AS	Oslo	30.09.2009
Førskolelærer	Arvollskogen barnehage	Oslo	30.09.2009	30.11.2009

Leter etter problemer

Til venstre: Oljedop.

Oljeminister Terje Riis-Johansen åpner nå den 21. konsesjonsrunden på norsk sokkel, og signaliserer at han ønsker å gi industrien tilgang til hittil uutforskede områder. "Det er oljeselskapene selv som skal nominere blokker som de ønsker skal være en del av konsesjonsrunden", skriver Dagbladet.

Oljeministeren viser til hensynet til verdiskaping og sysselsetting. Hva angår verdiskaping, så har tydeligvis ikke Riis-Johansen forstått at vi i dag har for høy (sykt høy) verdiskaping. Som lykkeforskningen viser, har ikke den siste generasjonens vekst i de rikeste landene (som Norge tilhører) ført til bedre opplevd livskvalitet. Velferdsstatens kanskje fremste utfordring er ifølge mange analytikere økte utgifter til helsestell og pensjoner (ikke minst som følge av at yrkeslivet blir mer spesialisert og krevende, som følge av teknologisk utvikling og økende verdiskaping!). Hvordan kan Riis-Johansen og hans protegeer være så sikre på at forholdene i Norge blir bedre av å helle mer olje på bålet?

Så var det sysselsettingen. Det er ingen tvil om at oljerikdommen har ført til svære inntekter for nordmenn flest - men økonomisk sett er en av følgene økt kjøpekraft (og investeringsevne) og dermed høyere priser, lønninger og kostnadsnivå. Oljerikdommen har derfor finansiert offentlige arbeidsplasser osv. - men den har også økt lønns- og kostnadsnivå til høyder som gjør at det i Norge ikke "er økonomisk" å holde oss med endel "lavtlønnsyrker" som ellers kunne bidratt til sysselsetting landet over. Hushjelper er for u-land (eller mellominntektsland), i Norge blir omsorgsyrkene nødvendigvis høyt profesjonaliserte og institusjonaliserte (og byråkratiserte). Dette peker i retning av et paradoks som i og for seg burde ha veltet vekstøkonomien: Jo rikere vi blir (på den norske måten - med tilnærmet likelønn osv.), jo mindre har vi råd til!

Summa summarum? Noe å ta seg til (les: sysselsetting) har folk funnet til alle tider. Et Norge på oljedop går som et olja lyn - så lenge det varer. Men det er faktisk ressurser vi brenner opp (hvorfor fortest mulig? Hvorfor alt, nå?). - Og omsorgen, mann! Omsorgen. Den har vi knapt råd til lenger.

Statoil på Kongo-nivå

Statoil skuffer i tredje kvartal, melder Dagbladet.

På grunn av "fallende" oljepriser ble ikke overskuddet større enn 31,5 milliarder kroner.

Fortsetter det sånn ut året, så havner Statoils overskudd i år ganske nøyaktig på et beløp tilsvarende Kongos BNP.

Skuffende!