søndag 28. februar 2010

Mer vrøvl om kolonimakten Norge

Jeg har fått inn en kommentar på innlegget "Norge som kolonimakt" som jeg nå har besvart. Innleggsskribenten hevder, i tråd med tidligere kommentatorer ("selvhøytidelig vrøvl", "det du sier høres litt ut som piss"), at dette var virkelig "vrøvl fra ende til annen". Selve innlegget er en smule mer velartikulert, men feiler ved å legge ensidig vekt på (det som fra et norsk ståsted kvalifiserer som) juss. I likmet med de aller fleste forsvar for norsk kolonialisme hviler også dette innlegget på grunnpremisset om at vi selvsagt er verdensmestere i forsvarlig forvaltning (noe "the historical record" ikke underbygger).

Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen, snakk om å ta politisk korrekthet til nye nivåer.

Norsk suverenitet over Svalbard er regulert gjennom Svalbardtraktaten som i praksis gir alle stater som ratifiserer avtalen lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen innenfor de miljøbestemmelsene satt av Norge. Premissene i avtalen gir et incentiv til den suverene staten å innføre et svært strengt "miljøbevisst" regime. Med andre ord er det vanskelig å argumentere at norsk overhøyhet skader hverken Svalbard's natur eller andre staters rettigheter.

Når det gjelder Dronning Maud's land eller Peter I's Øy er disse regulert gjennom Antarktistraktaten og er hverken internasjonalt anerkjent eller disputert. Uansett så har dette minimalt å si hverken for Norge eller andre land da det er en implisitt oppfatning om at Antarktis burde bli latt "i fred".

Når det gjelder Bouvetøya og Jan Mayen så ser jeg ingen grunn til at Norge unilateralt skulle oppgi sin suverenitet over disse to perifere utpostene. Bouvetøya er et naturreservat, Jan Mayen de facto likeså. Hva skulle være "bedre" for øyenes natur enn at man sørger for å la dem være i fred?

Så mitt svar:

Til siste ("Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen"):
- Det er riktig at Svalbardtraktaten gir også andre traktatland lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen - nettopp derfor er det "imperialistisk" når Norge forsøker å monopolisere ressursutnyttelsen.
- Ad Dronning Maud's land: Hva skal det bety at landet "hverken [er] internasjonalt anerkjent eller disputert"? Forøvrig er det jo ikke slik at bare fordi det finnes en internasjonal traktat, og dermed finnes et snev av "internasjonal rett", så motsier det at vi la beslag på landstykket gjennom erobring (og at legitimiteten til denne erobringen kan betviles).
- Det er videre riktig at det i dag er en utbredt oppfatning at Antarktis bør få ligge i fred. Samtidig er norske interesser i dag involvert i økende cruise-turisme (Hurtigruten), og ikke langt unna satser Aker stort på krill-fiske. Med den historiske norske hvalfangsten i området for et århundre eller så siden i minne, er det klart at Norge har en tradisjon for næringsvirksomhet i området. Det er lett å tenke seg at denne interessen styrkes. I så fall er min problemstilling aktuell.
- Du bruker som argument (om Bouvetøya og Jan Mayen) at siden dette er "perifere utposter", så spiller det jo ingen rolle at vi sitter på dem. Det er et svakt argument for nasjonal annektering. Hva er den positive begrunnelsen for at disse øyene skal være underlagt én nasjonalstat?

torsdag 11. februar 2010

Er miljøvernere troverdige kilder?

Nettstedet Forskning.no hadde for noen dager siden en artikkel med tittelen Miljøinteresser i klimarapport? Der påpekes det bl.a. at WWF var brukt som kilde da IPCC i sin siste hovedrapport varslet om at Himalaias isbreer kan forsvinne innen 25 år (det riktige er et omlag ti ganger så langt tidsperspektiv). Biologen Morten Jødal er på prinsipielt grunnlag kritisk til at klimapanelet iblant (om enn i liten grad) har støttet seg til såkalt "grålitteratur", dvs. tilstandsrapporter som ikke fullt ut følger de strenge kriteriene for fagfelle-vurdert forskning ('peer review').
/
Det er ingen tvil om at IPCC her har gått over streken, og noe overivrig fraveket de vitenskapelige standardene de ellers holder seg til. Det er beklagelig - ikke minst for renomeet deres (heri inkludert troverdigheten). I det store og det hele er det likevel grunn til å stole på dem (men bruk av kritisk sans skader aldri!).
/
Også vår egen Jonas Gahr Støre stilles nå i noe dårligere lys, siden rapporten han og Al Gore la fram i København i desember (hvor Al Gore klisjéaktig ga oss ti år til på å handle) viste til Himalaia-blunderen. For enkelte har klimadebatten dessverre blitt en konkurranse i å gå lengst mulig i påstander om skadevirkningene av (og tempoet til) klimaendringene. Det er svært skadelig for debatten, som allerede er schizofrent splittet i en nærmest religiøst preget distinksjon mellom "troende" og "fornektere". IPCCs blundere som nylig har blitt avdekket bidrar her ikke positivt - fremfor noen er det de som burde ha holdt kompromissløst på de vitenskapelige standardene.

REC and Rewind

Solskinnsselskapet REC, som for kort tid siden var den norske kapitalismens grønne håp (og faktisk ble verd så mye som en tredel eller så av oljegiganten Statoil), melder om milliardtap på tampen av 2009 (se også DN). Årsaken er fallende priser på wafere (som ikke minst er resultat av at tilbudssiden globalt viser en imponerende voldsom vekst). På norsk hold tolkes utviklingen som illevarslende eller skuffende - kanskje ikke så rart, siden børsverdier på langt over 100 milliarder kroner har fordunstet.
/
For meg fungerer dette som en påminnelse om hvor børsorienterte vi har blitt. Billigere solenergi, burde ikke det være gode nyheter, i klimasammenheng? Hvorfor har vi utelukkende et produsent-perspektiv på utviklingen?

fredag 5. februar 2010

Vitsen Svalbard

Klimautslippene som skriver seg fra vår kolonisering av Svalbard står for 1 prosent av Norges samlede utslipp, melder KLIF (gamle SFT).
/
Med rundt 1.000 "fastboende" nordmenn er det godt gjort.
/
"Klimasatsningen Svalbard" er en vits (kom ikke til meg og snakk om spader).
Klimarelaterte utslipp fra Svalbard har økt kraftig siden 2000. Det sto for rundt 1 prosent av Norges utslipp i 2007. Nye beregninger viser at de største utslippene av klimagasser på Svalbard kommer fra kullbasert energiproduksjon og skipstransport, spesielt cruisetrafikken.
Hva nå, da?
/

tirsdag 2. februar 2010

Gutta på tur

TV2, eller rettere sagt Novemberfilms dokumentar "Pattaya for mine føtter", som ble vist i går, ga et avslørende innblikk i deler av nordmenns utenlandskultur.
/
Én kommentar skilte seg ut som særlig sigende: "Muslimer i Norge er en helt annen sak ... de retter seg jo ikke etter de lokale reglene!" Jammen sa jeg smør: Men å kjøpe damer i Thailand, det er liksom å følge den lokale kulturen??
/
Dårligere selvinnsikt skal en lete lenge etter. Dokumentaren ga et bra portrett av hvilken "moral" som kan komme ut av dagens enorme økonomiske forskjeller globalt sett (nordmenn kan lett bosette seg i Thailand og leve godt på en norsk pensjon, og samtidig ha enkelte lokale folk hengende i skjørtene pga. rikdommen en bringer med seg).
/
De fastboende nordmennenes holdning til kvinner kan oppsummeres slik: Det nytter ikke å kalle disse jentene horer, for alle damer er horer uansett.