fredag 10. mai 2013

Bokomslag og bibliografisk referanse

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

Here's the cover page and back page of the Human-Animal Studies anthology I am co-editing which will be released on May 15th:


The change made today involves reordering the names of the editors in line with what we agreed on. The correct reference to the book is thus:
Sollund, Ragnhild, Morten Tønnessen and Guri Larsen (eds) 2013. Hvem er villest i landet her: Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder [Who is wildest in this country here? Brutality towards animals and nature in the Anthropocene, the age of Man]. Oslo: Spartacus Forlag/Scandinavian Academic Press.

onsdag 8. mai 2013

Tweet om Norges dobbeltmoral i klima- og oljesaken

søndag 5. mai 2013

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa

[*Oppdatering (9. mai): Idag meldes det at en meningsmåling utført av InFact for VG gir MDG en oppslutning på mer enn 4% i Oslo, og 1,9% på landsbasis]

Undertegnede arbeidet i 2003 som Miljøpartiet De Grønnes valgkampsekretær/partisekretær, i deltidsstilling, som partiets eneste ansatte. For min egen del skisserte jeg da hva som burde være partiets langsiktige mål: Først å bli jevnstore med dagens Rødt (dengang RV), deretter å komme over sperregrensa, og så innhente de andre småpartiene ett etter ett.

Ved lokalvalget 2011 gjorde MDG det svært bra, og fikk 2-2,6% i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Forventningene er derfor store foran høstens Stortingsvalg, hvor partiet for første gang føler de har en reell sjanse.

MDGs talskvinne Hanna Marcussen har i flere medier gått ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa - i høst. Hun framhever samtidig at partiet har sjanse på direktemandat i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. 

Det tror jeg er uklokt. Partiets egne sammenstilling av meningsmålinger - tilgjengelig via Facebook-gruppa "Vi vil se Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene" - viser at partiet i de par siste månedene har hatt ganske stabil oppslutning på landsmålingene. Snittet er 1,1%. Fylkesmålinger viser en oppslutning på 0,1% (Vest-Agder) til 1,9% (Oslo). Tendensen det siste året er stigende, men selv om denne trenden skulle fortsette vil partiet ikke passere 2% på landsbasis innen valget. Per idag er ikke partiet inne på Stortinget på noen fylkesmåling (selv om det har vært inne på én måling for Oslo), og heller ikke over 4% i et eneste av landets 19 fylker*.

Problemet med De Grønnes målsetning om 4% oppslutning i høst er at det vil få et rekordresultat (1-2%) til å se ut som en fiasko. Partiet hadde gjort klokere i å satse på å konsolidere resultatet fra lokalvalget i 2011 - som i seg selv ville være et fremskritt, siden partiet tidligere har hatt problemer med å bli tatt alvorlig til nasjonale valg, siden De Grønne ikke tidligere har hatt sjanse på stortingsmandat. Iår har partiet en sjanse til stortingsmandat - i Oslo, og det burde være det naturlige fokuset for partiet, ved siden av å gjenta suksessen fra 2011. Når partiet en gang har nådd den milepælen - første stortingsmandat - så er det naturlige neste målet å komme over sperregrensa. Men her og nå er nok det å satse så høyt at det som ellers vil være en suksess vil fremstå som et flaut og helt unødvendig nederlag.

Som valgforsker Bernt Aardal understreker har MDG potensiale til å ta velgere fra både Venstre og SV, og ikke minst å kapre sentrumsorienterte miljøinteresserte velgere. Partiet kan dessuten ha appell hos velgere som misliker den skarpe blokkinndelingen av norsk politikk.


fredag 3. mai 2013

Boklansering i Oslo 15. mai: Hvem er villest i landet her?

Boklansering:

Hvem er villest i landet her?
Råskap mot dyr og natur i antropocen – menneskets tidsalder

Denne tverrfaglige boken kritiserer menneskets bruk av dyr på ulike plan, og den argumentasjonen vi mennesker fører til torgs for å forsvare denne bruken.
Vi lever i antropocen – menneskets tidsalder. Ved å sette seg selv i sentrum, og ved å opphøye seg over alle andre arter, overser mennesket at alle vesener er unike, det være seg som individ eller art.
Hvert år dreper vi i Norge millioner av dyr for å spise dem og bruke dem til klær, og mange tusen dyr brukes som selskap, i forskningseksperimenter og til underholdning, samtidig som en rekke dyreslag jaktes på og drepes med rekreasjon eller rovdyrkontroll som formål.
I boken eksemplifiseres, diskuteres og kritiseres menneskers bruk av andre, sansende og følende individer. Boken tar opp forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr. Den retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven.  Intensjonen er å vise at vår bruk av dyr forstemmende ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Et overordnet tema i boken er hvordan menneskets dominans på jorden har ført til at natur og dyr er underlagt samfunnsøkonomiske interesser.

Tid: Onsdag 15. mai kl. 16.00
Sted: Domus Nova, Oslo (St. Olavs plass 5), seminarrom 770 (7. etasje)

Program:
16.00:    Velkommen, og litt om bokens idé og bakgrunn ved medredaktør Ragnhild Sollund (UiO)
16.05:    Litt om boken ved forlagsredaktør i Spartacus SAP Hanne Line Solem
16.10:    Om bokens innhold ved medredaktør Guri Larsen (UiO)
16.15:    Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS)
16.22:    Om dyremishandling ved bidragsyter Siri Martinsen (NOAH)
16.30:    Kommentar til boken ved Kristian Bjørkdahl (SUM)
16.37:    Spørsmål fra salen, diskusjon


torsdag 2. mai 2013

Oppdatert CV

Min detaljerte, engelskspråklige CV har blitt oppdatert for året (mer presist i februar). 14 sider med godsaker. Tilgjengelig for lesning og nedlastning på min Scribd-side.




mandag 29. april 2013

Filmet intervju nå på nettsidene til Minding Animals

Video-intervjuet med meg om relasjoner mellom mennesker og dyr, som inngår i videoinstallasjonen til kunstner Anne Helen Robberstad, "Sårbar" (som for tiden utstilles på Hå Gamle prestegard), er nå tilgjengelig på nettsidene til Minding Animals Norge - nærmere bestemt her.


lørdag 27. april 2013

Video-intervju fra "Sårbar" på nett

Intervjuet med meg som inngår i Anne Helen Robberstads videoinstallasjon "Sårbar" (se tidligere innlegg) er nå tilgjengelig på nett, i Minding Animals Norge sin Vimeo-kanal. Du ser den her.

Innhold:
  • 00.33- Biosemiotikk
  • 01.22- Å være bonde
  • 04.19- Å være tjent med
  • 07.43- Forhold til dyr
  • 14.31- Kjøttforbruk
  • 20.04- Interessekonflikt
  • 26.59- Gandhi
  • 31.05- Følelser
  • 34.37- Fremtiden


torsdag 25. april 2013

Videoinstallasjonen "Sårbar" åpnet på Hå Gamle Prestegard

Fra Rogaland meldes det at omlag 200 personer var tilstede da Anne Helen Robberstads videoinstallasjon "Sårbar" og to andre utstillinger åpnet på Hå Gamle Prestegard lørdag 20. april. Videoinstallasjonen, som inkluderer filmede intervjuer med undertegnede (i egenskap av å være leder av Minding Animals Norge og førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger) og nestleder av Minding Animals Norge, Kristin Armstrong Oma, blir stående til begynnelsen av juni. Det 36-minutters lange intervjuet med meg, som på skjermen har form av en monolog i flere klipp, omhandler relasjoner mellom mennesker og dyr (jf. fagfeltet Human-Animal Studies).


tirsdag 9. april 2013

Moderasjon på norsk

Lønnsoppgjøret i privat sektor landet etter sigende på rundt 3,5 % gjennomsnittlig lønnsøkning - ifølge Aftenposten innebærer det en reallønnsvekst på rundt 2 %. Dette betegnes som moderat - og på radio spekuleres det i at siden lønnsveksten blir et halvt prosentpoeng mindre enn ventet (og mindre enn de siste årene), er det mulig Norges Bank setter ned styringsrenten - noe som ytterligere vil øke reallønnsveksten.

Men er dette virkelig et moderat lønnsoppgjør? 
  • I en situasjon hvor norske lønninger ligger 69 % over snittet i EU, mer enn en fordobling i lønnsgapet til EU det siste tiåret? 
  • I en situasjon hvor økonomer og kommentatorer funderer på om Norge idet oljen en dag tar slutt må kutte i lønningene, nominelt? 
  • I en situasjon hvor flere land i Europa kutter i lønningene for folk flest?

fredag 5. april 2013

Valg til UiS-styret: Valgprogram

Jeg har siden høsten 2012 vært representant for midlertidig ansatte i UiS-styret, og stiller til gjenvalg nå i april. Her er valgprogrammet mitt:

a) Morten Tønnessen
b) 37 år
c) Førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for helsefag, Samfunnsvitenskapelig fakultet
d) Bakgrunn: Tønnessen har sittet i UiS-styret som representant for midlertidig ansatte siden høsten 2012. Han forsvarte sin doktorgrad i semiotikk/filosofi – med et case study om norsk ulveforvaltning – i 2011 ved Universitetet i Tartu (Estland). Tønnessen har organisasjonserfaring (han er for tiden leder av Minding Animals Norge (http://mindinganimals.no/), sekretær i Nordic Association for Semiotic Studies (http://nordicsemiotics.org/) og styremedlem i International Society of Code Biology (http://www.codebiology.org/)), og er tverrfaglig orientert. I egenskap av å være en filosof/semiotiker som i en ti års tid har studert biologiske/økologiske fenomener har han tilknytning til så vel humanistiske fag som samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Akademisk blogg: http://UtopianRealism.blogspot.com.

e) Morten Tønnessen ønsker å fortsette arbeidet for:
  • Økt internasjonalisering (inkludert økt forskermobilitet)
  • Høyere ambisjoner for forskning (publikasjonspoeng, siteringer, deltakelse på internasjonale konferanser m.m.)
  • Gode kår for tverrfaglig forskning og undervisning
  • Et grønt universitet

Se også engelsk tekst.

tirsdag 5. mars 2013

Bok snart ute: Hvem er villest i landet her?

Spartacus har begynt å annonsere boka Hvem er villest i landet her, som jeg er redaktør for sammen med Ragnhild Sollund og Guri Larsen. Kommer i april. Se forlagets presentasjon her.

Referanse og endelig tittel:
Sollund, Ragnhild, Morten Tønnessen and Guri Larsen (eds) 2013. Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Oslo: Spartacus/Scandinavian Academic Press.
Forsideutkast:

mandag 18. februar 2013

Kulturverk-kommentar i dypøkologidebatten

I artikkelen "Et dypøkologisk forsvar", publisert av nettmagasinet KULTURVERK.COM, skriver Magne Stolpnessæter, i en kommentar til Espen Gamlunds kronikk (og tidsskriftartikkel) "Hva er galt med dypøkologien?":
Dypøkologi handler derfor like mye om teoretisk forarbeid som relevant praksis hos en kreativ minoritet så lenge tingenes orden består. Og det er helt riktig som Morten Tønnesen sier, at dypøkologien trenger en solid oppdatering. Diskusjoner rundt taktikk kontra strategi er et naturlig sted å begynne.
Artikkelen har flere gode poenger. Den avsluttes slik:
Om det er stille rundt dypøkologien i dagens hovedsstrømsmedier, vil jeg allikevel hevde at dens opplevde relevans faktisk er sakte stigende. Det finnes revitaliserte dypøkologiske understrømninger rundt omkring i verden – også i Norge – som kommer til syne på verdensveven, eksempelvis her på KULTURVERK. 
Selv om ikke alle uttrykksformene er rent akademiske av natur, viser de at dypøkologien stadig gjenoppdages av nye generasjoner. De snart forgangne sekstiåtterne har ikke monopol på denne egnen. 
I år er det nøyaktig førti år siden Arne Næss fanget dypøkologien i ord. Ikke bare lever den enda, den har fortsatt sine beste dager foran seg. Tross alt.


tirsdag 12. februar 2013

Bill.mrk. "platonisk prostitusjon"

Mitt kommersielle nettsted Spør Filosofen er på nett igjen.

Bill.mrk. "platonisk prostitusjon".


Kritisk til tette bånd mellom UiS og olja

Mitt debattinnlegg "Kritisk til tette bånd mellom UiS og olja" ble 30. august 2012 trykket i Stavanger Aftenblad - følger du lenken finner du teksten i PDF-fil.

Jeg undertegnet debattinnlegget som "Førsteamanuensis i filosofi ved UiS og varamedlem i UiS-styret" (jeg har siden rykket opp til å bli fast styremedlem).


fredag 8. februar 2013

Hva betyr "utopisk realisme"?

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]


In an email exchange via the biosemiotics email list (web address now added to "Some related academic links", right margin) related to my recent blog post "Why I joined the ISCB", Edwina Taborsky asked me to define what I mean by "utopian realism", the name of this blog. My reply read like this:
[A] utopia is commonly understood as a desirable yet unachievable - impossible - future state, e.g. of a society. By "utopian realism", I mean an attitude to the state of the world that is realistic (e.g. attainable, likely) in the long term. In the short term, a state closely resembling status quo is typically what is most likely to occur. In the long term, however, it is often very unrealistic to envision a continuation of a state closely resembling status quo - and conversely, the possible future states of society etc. which we regard as totally unrealistic today, are often more likely to materialize in the long term than is the status quo. A utopian realist, then, is one who takes the long view, who has the courage to fight for desirable ideas and states of affairs (no matter how their short-term prospects look like), and who has the insight that the status quo is just a passing phenomenon.

mandag 4. februar 2013

Klassekampen-intervju om Arne Næss sin dypøkologi


9. januar sto dette intervjuet på trykk i Klassekampen (rettere sagt er dette intervjuteksten som jeg fikk til sitatsjekk, ble trykt med minimale endringer):
– Espen Gamlund sier at dypøkologien er utdatert. Jeg mener tvert imot at dypøkologien trenger en oppdatering. Om den får det, har den potensiale til å få bred innflytelse, sier Morten Tønnessen, filosof og førsteamanuensis ved Institutt for helsefag på Universitetet i Stavanger. 
I en kronikk i Klassekampen i går pekte Gamlund på at dypøkologien ser ut til å ha forsvunnet helt fra både norsk samfunnsdebatt og miljøfilosofi de siste årene. Dypøkologien svikter både som filosofisk teori og som utgangspunkt for praktisk politikk, mener han. 
Tønnessen, som har jobbet med Næss’ filosofi i mange år, og blant annet var med på å arrangere markeringen av 100-årsdagen for hans fødsel, er ikke enig. Han tror at dypøkologiens fravær fra den politiske debatten først og fremst har sammenheng med dens radikale svar på miljøutfordringene.
– Espen Gamlund har rett når han sier at dypøkologien ikke er en av de mest brennhete miljøfilosofiene i dag. Heller ikke politisk er gjennomslaget stort. Spørsmålet er om det noen gang har vært det – for dypøkologien har aldri vært retningsgivende for en norsk regjering. I dag står norsk klimapolitikk i spagat mellom egeninteressen knyttet til olje og gass, og klimaspørsmålet. Da er det ikke rart at den norske regjeringen ikke har omfavnet dypøkologien, sier han. 
Men Tønnessen tror også at dypøkologiens manglende gjennomslag har sammenheng med Næss’ egen personlighet.
– Arne Næss var en begavet filosof, men han kan ikke sies å ha vært et politisk talent. Selv om han nok hadde mange gode innsikter å fore den dypøkologiske bevegelsen med, klarte han ikke å omsette disse i politisk innflytelse. Han var rett og slett mer av en filosofisk inspirasjonskilde. Men om han hadde vært et slikt universalgeni som både hadde politisk teft og storslagen retorikk, tror jeg godt dypøkologien kunne fått dypere feste, uttaler han. 
– Er ikke Næss’ teori om at vår mulighet til selvrealisering som mennesker ligger i kontakten med naturen, litt utdatert for dagens byboende mennesker?
– Vi har kanskje større krav til komfort i dag. Samtidig har vi et levende friluftsliv som viser at det å være i fysisk aktivitet i naturen er viktig for mange i Norge. Når Gamlund sier at FÅ er interessert i dette, synes jeg han overdriver. Det er riktig nok få som er så interessert som Næss, men det er mange som vil.
At Næss’ idealer ikke stemmer overens med dagens virkelighet, kan dessuten ha vel så mye å gjøre med vår økende fremmedgjøring i forhold til naturen, mener Tønnessen, som tror vår tids distanse til naturen like gjerne viser fram det avgjørende viktige ved dypøkologiens ideer.
– Vi har mistet følelsen av å være i og med naturen, og det gjør det vanskelig å håndtere miljøproblemene vi står overfor. Om vi skal klare å se på for eksempel klimautfordringen med klarsyn, tror jeg det er avgjørende å holde på naturerfaringen som del av vår identitet, sier han. 
En sentral del av Gamlunds kritikk av dypøkologien, går på dens vektlegging av det ontologiske perspektivet – altså beskrivelsen av verden som den er. En god miljøfilosofi tilpasset dagens samfunn, må heller legge vekt på etiske og politiske problemstillinger, mener han. Tønnessen peker på at det ikke finnes noe gitt svar i denne motsetningen, og at det er stor uenighet innad i filosofifaget om dette.
– Men jeg mener det er litt naivt å tro at man kan få en godt opplyst etikk om man skal overse spørsmålet om verdensbilde. Det er naturlig å begynne der, og så komme til etikken etter hvert, sier han.