søndag 24. juli 2011

TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser

TERRORENS RETORIKK

Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser

Gråter til TVen: "Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?

Vet ikke om jeg har grått så mye før i voksen alder.

For å få det personlige unna med en gang: Jeg fikk en melding fra min mor: ”Dere har kanskje hørt om bomben i Oslo sentrum. Thomas var på vei hjem akkurat da. Han er i god behold, men ganske sjokka. Vi takker for at han er uskadd. Mams”. Det viste seg at han hadde vært på sykkel på Youngstorget da det smalt. I ly av bygninger. Like etterpå, da han beveget seg ut av området, så han hvordan det hadde gått med noen av dem som hadde stått på mer sårbare steder (men ikke nødvendigvis nærmere). En av dem blødde fra et hull i magen. Et intervju med min bror sto på trykk i Fædrelandsvennen på lørdag.

Punkt to dreier seg om mitt ekteskap og min livspartner, som har innvandret til Norge etter at vi møttes i hennes hjemland. Selv om Anders Behring Breivik (heretter ABB) har viet mesteparten av sine skriverier til islam, har han også ytret negative syn på raseblanding, eller kulturblanding. Både på dokument.no og i manifestet sitt og Youtube-videoen viser han til Sør-Korea, Japan og Taiwan som forbilder fordi de har valgt å forbli monokulturer, i stedet for å gi etter (som han ser det) for såkalt multikulturalisme. ABB mener med andre ord at jeg og min kone ikke burde ha vært sammen. Dette er personlig. Han skal f**n ikke komme her og fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt.

Resten av denne posten har disse undertitlene:

1. De første reaksjonene

2. Konspirasjonstenkning

3. ABBs ideologi

4. ABBs retorikk

5. ABBs strategi: Terror som PR for ideologiske skrifter

6. Om maktesløshet og språkets grenser

7. Tid for ettertanke, selvransakelse

8. Linken til FrP

9. Om fortsettelsen

10. Anbefalte analytiske tekster

1. De første reaksjonene

Det første jeg skrev på Twitter etter at terroren kom til Norge – mens den fremdeles pågikk – var dette: ”Nå kommer tia for å holde på våre høyt prisede verdier ... Med flere års grobunn for konspirasjonsteorier er ikke utgangspunktet det beste.” (Jeg skrev også dette: ”Man tenker på sine nærmeste. Er alle jeg kjenner uskadd? Slik er det å være i krig. Men vi kan ikke la krigens tak på oss få sette seg!”) Det utsagnet får høy aktualitet, nå som det for lengst har blitt klart at den skyldige er ABB, en norsk høyreekstrem anti-islamist (kontra-jihadist). De første timene florerte det med spekulasjoner; de fleste gikk i retning av at en eller annen islamistisk gruppering måtte stå bak. Al Quaida, Mullah Krekar, Gaddafi kanskje? Men det var noe som ikke stemte. The Telegraph meldte at det faktum at det ifølge vitneutsagn var en mann med nordisk utseende som nå ble meldt sett skytende rundt seg på Utøya, der AUF avholdt sommerleir, "could indicate the involvement of a far-right group rather than an Islamist group". I kommentarfeltet til Nettavisen, som respons på kommentaren til redaktør Gunnar Stavrum, Terrorbombe i Oslo, florerte det av anti-muslimske utsagn. ”Viking”, en av de første som utbasunerte seg, skrev:

Det er muslimer som står bak dette, akkurat som det er muslimer som står bak omtrent alt av terror i hele verden. Vi må bare innse at muslimer og islam er vår fiende og bør kastes ut av Europa. Hvis det å kaste ut alle disse parasittene gjør at vi unngår mer terror, så bør vi gjøre det. Vi er i KRIG, og da har vi faen meg ikke råd til å følge alskens prinsipper. Til helvete med islam og muslimer!

Andre fulgte opp, i lignende toneleie. Jeg tok til motmæle:

Ad kommentaren “det er muslimer som står dette”: Hvis vi skal tenke sånn, i samlekategorier, så må vi også fastslå at det er oss kristne som fører krig i Irak, Afghanistan og Libya. Det kommer vi ingen vei med – i hvert fall blir det da ikke slik at én gruppe står bak all faenskap. Og forøvrig så er det invivider som står bak terror (og land som står bak krig – inkludert vårt eget).

Ad “Vi er i KRIG, og da har vi faen meg ikke råd til å følge alskens prinsipper”: Det er nettopp i krig at våre prinsipper settes på prøve. Eskalerende uttalelser som den du kommer med er det siste vi trenger i denne situasjonen.

Hvorpå ”Viking” svarte:

Idiot. Se hvor mange prinsipper du kan overholde når du står ovenfor en eksistensiell fiende. Hvor mange “etiske prinsipper” fulgte de allierte da de bombet Tyskland i grus? Vi har ikke råd til å legge oss ned på alle fire og ta imot. Det er idioter og apologeter som deg som kan for den situasjonen vi er i. Et demokratisk og fritt land balanserer på en knivsegg. MAKT er det som utgjør balansen, ikke noe annet.

Hvorpå jeg svarte:

Dette er ikke sammenlignbart med andre verdenskrig. Hvem sier vi skal legge oss ned på alle fire og ta imot? Jeg er ingen apologet for terrorisme eller vold av noe slag.

Da antall innlegg var kommet opp i 41, skrev jeg (gjengitt her i bloggen):

Til alle islamofobe: Om dere fortsatt følger med i nyhetene, så ser dere kanskje at det nå ligger an til at det er godt mulig at nordmannen som skjøt vilt rundt seg på Utøya også sto bak bomben(e) i Oslo sentrum?

Hvordan føles det nå å ha skrevet det dere gjorde tidligere i kveld?

En krisedag i norsk historie er og blir det, men dette er ikke begynnelsen på tredje verdenskrig, og har godt mulig ingenting med internasjonal islamsk terrorisme å gjøre.

Omfanget av terroren hadde ennå ikke gått opp for oss. Da det skjedde, stengte Gunnar Stavrum kommentarfeltet, med den begrunnelse at mye av det som hadde blitt skrevet der fremsto som ufølsomt i lys av hva man da hadde fått vite. Som jeg skrev her i Utopisk Realisme like etterpå:

Noen av kommentarene manet til krig, å ta til våpen, å jage ut alle muslimer, og eventuelt ta et oppgjør med vår visstnok forræderiske regjering (som har åpnet landet vårt for utlendinger). Det viser seg nå at gjerningsmannen var en åndsfrende av disse (en norsk høyreekstrem med antipati for muslimer), som så og si gjorde det de mest ekstreme kommentatorene sa. Muslimene må på en eller annen måte være involvert, skrev noen, selv da det for lengst var klart at den pågrepne gjerningsmannen var etnisk norsk. Og joda: Som Marte Michelet tweeter, kan gjerningsmannen ha vært verdens første anti-jihad-massemorder.

Jeg gjengir dette blant annet fordi det sier noe om den nettkulturen som var noe av Anders Behring Breiviks bakgrunn, og noe av bakgrunnen for dynamikken bak at Norge har fått sin første hjemmeavlede terrorist av noen betydning (forskjellen mellom ABB og vanligere ordgytere er at førstnevnte later til å ha ført et dobbeltliv hvor han var forsiktig med hva han sa i åpenhet under fullt navn – samt at han bl.a. på dokument.no skrev under fullt navn). Som flere har påpekt ble han etter alt å dømme, som mange andre, radikalisert nettopp ved å oppholde seg i ulike høyreekstreme nettfora. Nettaviser som Nettavisen er selvsagt en historie for seg selv, med en blandet leserkrets, men også i slike mainstream fora ser man mye snusk. De første par timene etter bomben i Oslo sentrum var det kun meg og redaktør Stavrum som ikke uttalte oss prematurt fordømmende i.f.t. islam og innvandring, - skjønt én av debattantene modererte seg kraftig da flere fakta kom fram utover kvelden.

2. Konspirasjonstenkning

Jeg har i flere år vært skremt av tonen i mange norske nettdebatter. Det mest fortvilende er at argumenter i manges tilfelle overhodet ikke når frem, fordi absolutt alt blir tolket i lys av ferdig definerte narrativer (store fortellinger, som alt annet må passe inn i). Ta dette mennesket som i Nettavisens kommentarfelt fremholdt at hun trodde nok uansett at muslimer var involvert på et eller annet vis, uansert om en norsk mann skulle være involvert. Da jeg lørdag tok en titt på noen utenlandske høyreekstreme nettsteder, var det flere der som mente at disse opplysningene om at en innvandringsfiendtlig norsk mann sto bak måtte være fabrikerte. Den virkelige sannheten var selvsagt at muslimer sto bak – og at myndighetene forsøkte å legge skylden på islam-kritikere, ved å holde fram Anders Behring Breivik som en syndebukk. Like skremmende var det å se to kommentarer som kort fortalt lød ”OUR HERO” under rekrutteringvideoen ABB la ut på Youtube.

Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske ukulturen på nett er konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i innvandringsdebatten slike har fått florere, særlig etter 11. september 2001. De brer også om seg i psykiatriske støttegrupper (delvis med link til konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst og omfang de siste årene er kanskje det aller mest bekymringsverdige utviklingstrekket ved vår samtid. For i møte med debattanter som har latt seg sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til tilsynelatende å forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon ingen verdi. Rasjonaliteten står i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig empati også. Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver. Uansett hva han sier, så kan han båssettes, og fremstår han f.eks. som humanist, så beviser det bare hvor hyklersk han må være (for motparten er jo definert som ond). Det siste er praktisk talt et eksempel hentet fra ABBs skriverier på dokument.no. ABB bruker konsekvent ”humanist” som et skjellsord, som ensbetydende med ”naiv” og/eller ”hyklersk”; et skalkeskjul for hat mot ”konservative verdier”.

Grunnen til at konspirasjonsteorier har fått en renessanse i internett-æraen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn åpner for subkulturer av ethvert slag (små lommer i den globale veven), som i mer eller mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre, likesinnede. Enhver påstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok meningsytrere gjentar den.

3. ABBs ideologi

ABBs ideologi er nå alt rimelig godt kjent, etter flere gode analyser (se pkt. 10) og det rikholdige kildematerialet ABB selv har gjort tilgjengelig som del av sin lenge planlagte udåd. Noen internasjonale medier omtalte ham først som kristenfundamentalist og nynazist. Ingen av delene er særlig presist. Hva gjelder kristenfundamentalisme, så er det i første omgang verd å merke seg at motstand mot islam er langt viktigere i hans verdensbilde enn positiv interesse for kristendom. Han er anti-islamist snarere enn kristen. At han beskriver seg selv som ”kristendommens frelser” i og med sin angivelige ridderlige terror, for å befri Europa fra islam og muslimer, er en annen sak. Jeg har ikke klart å spore noen tydelig eller detaljert teologi i hans skriverier. Noen nynazist er han ikke, bl.a. fordi han ikke er antisemittisk (jøde-fiendtlig), men tvert imot pro-israelsk. Han uttrykker dessuten uenighet med nasjonalsosialismens (nazismens) økonomiske ideologi, og skepsis til sterk statlig innblanding i økonomien. Høyreekstrem kvalifiserer han definitivt som. Selv betegner han seg som anti-jihadist.

En stund lurte jeg på om det var et innslag av økologisk tenkning hos ABB, siden det ble oppgitt at han var økologisk bonde – det ville i tilfelle være et fellestrekk med Timothy McVeigh og Una-bomberen, to av USAs markante hjemmeavlede terrorister. Men det viser seg nå at hele bondevirket kun var et skalkeskjul for å få tilgang til kunstgjødsel, som bombeingrediens (et PS: det virker selvmotsigende å få tilgang til kunstgjødsel som øko-bonde, siden slikt ikke brukes i økologisk landbruk – men formelt gir det likevel anledning til å kjøpe det). I hans skriverier på dokument.no har jeg ikke sett spor av økologisk tenkning eller interesse. Øko-sporet kan legges dødt.

Vi vet nå noe, om ikke mye, om ABBs oppvekst og privatliv. "Jeg er selv født og oppvokst her”, skrev han for noen år siden på dokument.no om Oslo, ”og valgte av nødvendighet å knytte vennskap/allianser med A og B gjengen for å kunne ferdes fritt." En pakistaner skal ha vært hans beste venn på et tidspunkt som tenåring. "Jeg er glad jeg alltid har bodd på Oslo Vest”, skriver han videre: ”For det må være et helvete på Oslo Øst". Hvordan privatlivet har formet hans idéverden vil vi sikkert høre mer om i tiden som kommer.

Helt sentralt i ABBs tankeverden er en forestilling om at vi, i Europa, er i krig. En europeisk borgerkrig, som ifølge ABBs 1500 sider lange manifest begynte i 1999 og skal vare til 2083. Terroraksjonen blir slik et grotesk bevis på at "vi er i krig". Det er i denne sammenhengen ikke bare viktig å få med seg at denne krigsforestillingen kan rettferdiggjøre grusomme handlinger, men også at ABB har operert med et langt tidsperspektiv. Hans uttalte mål er å ha innflytelse på de neste 10-20 års utvikling i Europa, og enda lenger fram. Han regner etter sigende med å omtales som en europeisk helt om noen generasjoner (og som en demonisert figur i mellomtiden, inntil rasekrigen vinnes).

Hvorfor akkurat AUF? Som Bjørn Stærk skriver: "Utøya-massakren rammet neste generasjon av landets ledere – de han mener vil befinne seg på «feil» side i den kommende borgerkrig." Eller rettere sagt borgerkrigen som alt har begynt. (Et PS til trengende lesere: Det er ingen krig. Og det kommer ingen krig.) Men siktemålet til ABB var og er, som det nettpubliserte terrormanifestet demonstrerer, internasjonalt. Siste tilgjengelige informasjon viser med all tydelighet at angrepet var rettet mot hele Europa, ikke bare Norge. ABB hadde en internasjonal målgruppe. Han ønsker å inspirere andre til å ta opp våpen, og bli terrorister i anti-islamismens navn. YouTube-videoen kompletterer bildet, og understreker ABBs ønske om å inspirere andre til lignende udåd. Da ABB ble arrestert på Utøya skal han ha sagt at ”dette er bare begynnelsen”. Ting tyder nå på at han ikke henviste til ytterligere eksplosiver, men til fremtidig terror inspirert av hans egen udåd.

4. ABBs retorikk

ABB fremstår i sine skriverier på dokument.no intellektuelt sett som forholdsvis skarp i argumentasjonen, med god språkbeherskelse. Han er god og kunnskapsrik på utvalgte fakta (dvs. fakta eller påståtte slike som støtter opp om hans enøyde verdensbilde). Han er konspiratorisk og dogmatisk – en "troende". Her er det et stort paradoks: Han fremstår i forhold til de fleste som kunnskapsrik og reflektert, men noen av basisantagelsene han bygger på er oppspinn som kun duger til å konstruere konspirasjonsteorier. Fremst her er han og hans meningsfellers forunderlige visshet om at Europa ligger an til å få (det vil si at det mest sannsynlige scenariet er at Europa får) muslimsk flertall rundt midten av dette århundret, og at dette vil medføre sivilisatorisk tilbakegang og kollaps. Ingen seriøse demografer har bekreftet slike prognoser som sannsynlige.

Med dette utgangspunktet – et sett konspiratoriske, urimelige antagelser – benytter ABB seg av et av sine retoriske knep, som består i å posisjonere seg selv som moderat, og karakterisere motparten som ekstrem. Derav merkelappen ”kulturkonservativ” på ham selv, mens Blitz, Rød Ungdom og SOS Rasisme kalles "Stoltenberg Jugend", Gro ”Landsmorderen” og Thomas Hylland Eriksens multikulturalistiske syn "ekstremistisk hate-speech". Merkelappene ABB kunne tenkes å kvalifisere for klistres på meningsmotstanderne – som alt i alt utgjør et stort flertall av det bestående samfunn. Her inngår demonisering av meningsmotstandere som "marxistekstremister".

To ting å merke seg: Bruken av retorikk knyttet til nazisme, og sammensausingen av Marx og Mohammed. Hva angår det første, trekker ABB på norsk historie. Motstanderne blir karakterisert som forrædere og landssvikere. Max Manus fremholdes som et forbilde dels for å fremstå som moderat og dels for igjen å portrettere seg i motsetning til nazistene. Sammenblandingen av Marx og Mohammed, herunder inkludert enhver som ikke er anti-islamsk, er ABBs fremste virkemiddel for å konstruere et enkelt verdensbilde som til syvende og sist bare har rom for to grupperinger (av folk som har oppriktige meninger). Slik konstrueres et polarisert verdensbilde, som hvis det får sette seg manifesterer seg som en polarisert verden. I ABBs konspiratoriske verden er alle samfunnsinstitusjoner (inkl. Blindern og Høgskulen i Volda) infiltrert, indoktrinert, av marxister. Det skinner tydelig gjennom at en omarbeidet høyre/venstre-akse ligger til grunn for enhver plassering av andre. ABBs verdensbilde er ekstremt forenklet, men merk også mellomkategoriene han opererer med (fra dokument.no): "En stor andel av multikulturalistene ER ikke Marxister men derimot enten naive humanister (KrF, V, SP, halve AP, halve Høyre)..." "...eller gobalist kapitalister (halve Høyre)." Til syvende og sist er det ifølge ABB de 80 prosentene i politikkens sentrum, mellom ytterkantene, som den ideologiske kampen står om. Disse mener han idag er i lommene på marxister. Et annet sted omtaler ABB sine politiske motstandere som ”Cultural Marxists: 30% (hateful intentions); Suicidal Humanists: 65% (naive); Capitalist globalists: 5% (greed)”. Flertallet er bare brikker i et stort spill. Den virkelige fienden er drevet av hat, uansett hvordan de framstår.

5. ABBs strategi: Terror som PR for ideologiske skrifter

ABB later til å ha hatt et godt grep om sin terrorhandlings dramaturgi. Hva gjelder bomben i regjeringskvartalet tyder flere forhold på at han i første rekke ønsket å oppholde politi og redningsmannskaper, slik at han kunne få lettere ferdsel til Utøya (og der få skyss ut til øya, etter sigende som politimann). I tillegg er det selvsagt et symboltungt mål – og det må ha vært et helt sentralt poeng. Men hadde han ønsket å drepe flest mulig i sentrum, ville han ha valgt et annet tidspunkt (ikke i ferietiden, etter normal arbeidstid). Samme bombe kunne lett ha drept over 100, hadde den gått av på et annet tidspunkt, eller et noe annet sted (på et sted med tjukt med folk). Kanskje ligger det også personlige motiver bak prioriteringen av skytingen på Utøya.

Dramaturgi er et viktig stikkord. Alt later til å ha vært godt planlagt – inkludert de reneste presse-sett av fotografier og biografier, plassert i det nett-publiserte manifestet og dels i Youtube-videoen, samt på den nye Facebook-profilen han opprettet fem dager før udåden, utvilsomt med tanke på presseomtalen. Som Emanuel Karlsten skriver (se pkt. 10) har ABB i praksis hatt regi på medienes omtale av hans lenge planlagte udåd. Det er oppsiktsvekkende, gitt den tilsynelatende allestedsnærværende fordømmelsen. ABB har lyktes fordømt godt, sett fra dette perspektivet. Som Pleym skriver på Liberaleren har han oppnådd at ”hans motiver, hans ideologi og hans løsninger blir lest, analysert og diskutert” ved hjelp av virkemiddelet ”brutal vold hinsides fatteevnen". Han så på seg selv som en historisk figur. Og det blir han, som følge av denne historisk makabre og omfattende voldsdåden. Det er tydelig at Anders Behring Breivik anså seg selv som en dyktig politisk strateg (her er det noe som skurrer, i forhold til hans visstnok lavmælte fremtoning, utenom skriftens verden). Han omtaler seg sågar som ”martyr-ideolog”.

Allerede lørdag formiddag ante det meg at hele terroraksjonen kunne vise seg å være en PR-aksjon for det ideologiske manifestet han har skrevet og lappet sammen. En forsmådd forfatter, kunne det være noe av forklaringen? I det han hadde etterlatt seg på dokument.no het det bl.a.: "Jeg har nå jobbet fulltid i mer enn tre år med et løsningorientert verk (kompendium skrevet på engelsk)." Nå viser det seg i bokteksten hans at han begrunner terroren bl.a. med refuserte leserinnlegg – at han ikke kom til orde. Med uforminsket tro på egne skriverier har han så begynt å legge terrorplaner. "Grotesk nok”, skriver Bjørn Stærk idag med henvisning til terrormanifestet, ”kan det dermed virke som [ABB] ser på terrorhandlingene som en del av bokens markedsføring." Hele dramaturgien rundt terrorhandlingen fortettes i det stygglange manifestets siste setning, hvor han legger fra seg (den virtuelle) pennen, publiserer teksten på nett og sender den per epost, og setter seg i bombebilen.

ABBs tro på skriving, og pennens makt, og sine egne evner i publiseringsøyemed, understrekes av hans forslag på dokument.no og overfor Hans Rustad om å opprette en bred, anti-islamsk avis, som han så for seg at på noen år kunne bli en av Norges 4-5 største. Der spurte han for et par år siden: "Vet du forresten ... hvordan Aftenposten ble kuppet og når dette skjedde? De støttet jo NS under WW2." Avisen han foreslo ville "ha et et styre som ikke tillater at avisen blir infiltrert av kulturmarxistiske journalister slik Aftenposten ble på 70-80 tallet)."

6. Om maktesløshet og språkets grenser

Når folk skulle beskrive terroraksjonen, gikk naturlig nok noen kjennetegn igjen: ”Ubeskrivelig”, ”ufattelig”, ”jeg finner ikke ord”. Vi befinner oss i språkets ytterkant, ved språkets grenser. Det grusomme som har hendt, og rammet oss (og fremfor alt noen av oss), er en påminnelse om hvor fattige vi med ett kan bli, hvor sårbart livet er. Det er med ett så lite vi kan gjøre. Vi kan bare gråte.

7. Tid for ettertanke, selvransakelse

"I den grad man deler samme verdensbilde som Breivik”, som Pleym skriver, ”bør man gå i seg selv og se hvordan man bidrar til å skape det hatet som Breivik slapp løs på det norske samfunn fredag." Nå er det selvsagt ikke slik at å dele ABBs konspiratoriske verdensbilde i seg selv gjør noen til terrorist. Men det fungerer godt som legitimering av terror og denslags. I Konrads tankesmie leser jeg at "Hans Rustad [mannen bak dokument..no] ... har levert premissene eller verdensbildet som gjorde ABBs handlinger meningsfulle." Det er det mye i, selv om ABB også hadde en rekke andre, dels beslektede, kilder, hvorav mange utenlandske. Det er tid for ettertanke. For noen og enhver, for oss alle sammen. Men spesielt for dem som regnet ABB som en åndsfrende. Av andre betydningsfulle samfunnsaktører som nå bør gå i tenkeboksen finner vi Hege Storhaug og hennes Human Rights Service, og Ole Jørgen Anfindsen og hans HonestThinking. Disse har alle bidratt til å hause opp ”den muslimske fare”, og dyrket selvbestaltede profetier om den nære europeiske fremtid som i det store og hele bare brygger til hat, konflikt og splittelse.

Det er tid for ettertanke, tid for selvransakelse. Vi har alle noe å svare for, enkelte mer enn andre.

8. Linken til FrP

”Hvem skal først skrive om Anders Behring Breiviks bakgrunn som aktiv i #FrP?” tweetret jeg tidlig lørdag morgen. På det tidspunktet tror jeg Aftenposten alt hadde nevnt det. Noen timer senere gjorde FrP tilgjengelig detaljert informasjon fra sine medlemsregistre etc, og nå har det så smått begynt å bli et visst alment fokus på saken. I en pressemelding gjengitt på FrPs nettsider sier Siv Jensen: "Det gjør meg ekstra trist at denne personen har vært medlem hos oss". ABB var ifølge FrP medlem av FpU 1997-2006/7, og medlem av moderpartiet FrP 1999-2004/06. Han var nestformann i Oslo Vest FpU i 2002, og ellers styremedlem en stund. På dokument.no skrev ABB for et par år siden om sin politiske utvikling: "Jeg var aktiv Oslo FrP/FpU i de første 6-7 år (i den kulturkonservative + laissez faire kapitalistiske/liberalistiske campen)".

På Twitter har jeg fått enkelte reaksjoner på at jeg har trukket fram ABBs forbindelse til FrP. Å trekke frem denne forbindelsen er imidlertid naturlig i søkelyset etter at vi har opplevd den verste politiske terrorhandling i Europa på 7 år, og det verste skytedrama begått av en enkeltperson i moderne tid internasjonalt overhodet. Da må gjerningsmannens politiske bakgrunn og utvikling være relevant. Jeg har blitt beskyldt for forhåndsdømming – men ABBs etterlatte skrifter etterlater ingen tvil om hans historie i, og holdning til, FrP – og for skittkasting, men det er ikke skittkasting å påpeke dette høyst relevante faktum, og reflektere over hva det sier om ABB på den ene side og FrP på den andre.

ABBs skriverier på dokument.no gir en grei oversikt over kompleksiteten i ABBs holdning til FrP. Han meldte seg til slutt ut, av skuffelse, og sannsynligvis i sammenheng med egen radikalisering. Men skal vi tro hva han skriver i terrormanifestet, skal vi tro ham på at han planla helgens terroraksjon i ni fulle år, så begynte han planleggingen allerede i 2002, da han hadde lokalt verv i FpU (det er i tilfelle også verd å merke seg at den europeiske tempelridderordenens angivelige stiftelsesmøte i 2002, omtalt i manifestet, sammenfaller med tiden da ABB var nestformann i Oslo Vest FpU). Selv i 2009, et par år etter utmeldelsen, skriver han: "Bli med i grupper som SIOE ... Against multiculturalism, bli med i FrP om ikke annet:)". Sympatien med FrP er ikke helt borte, selv om han kritiserer dem for å ha avveket fra en ønskelig politisk utvikling. Også året etter, i 2010 – altså i fjor – teoretiserer han på dokument.no om FrPs strategi. Han vedble med andre ord å regne FrP som en slags ”folkelig front” for anti-islamistene, i det minste i den nærmeste fremtid.

Ifølge Bjørn Stærk skriver ABB i terrormanifestet "at han forventer at Frp vil bli assosiert med ham, fordi han en gang var medlem der. Men å sabotere Frp anser han som en god ting, fordi det vil gjøre at Frp's tilhengere vil miste troen på demokratiet."

Også for FrP blir den kommende tiden en tid for ettertanke og selvransakelse.

9. Om fortsettelsen

1. Terroren har vist Norge på sitt absolutt beste og absolutt verste. Det har gjort veldig godt å høre Jens Stoltenberg uttale at ”svaret på vold er enda mer demokrati”. Det håper jeg følges opp i praktisk politikk når den verste sørgetiden er over.

2. CNN frykter den norske høyreekstremisten kan bli modell for Al Qaida – at de kan lære av hans metoder, slik ABB plukket opp tips og ideologiske samples fra tidligere terrorister includert Una-bomberen, Timothy McVeigh og Al Quaida. Al Quaida, eller kanskje helt andre terrorgrupper? Terrorister har det med å operere med et felles verktøyskrin, uansett politisk avskygning.

3. Midt oppi alt samholdet bør noen utforske hvilke miljøer her i landet og internasjonalt som uttrykker støtte til vår norske terrorist ABB. Noen er det.

4. Bare fremtiden vil gi klarhet i hvor mange copy-cats som vil dukke opp. Noen tror jeg det blir, om ikke her til lands så i mer eller mindre tilfeldige andre europeiske land. Manifestets status som ekstremistisk kultklassiker internasjonalt er jeg redd blir et faktum.

5. Vi kan ikke forskjellsbehandle verken kristendom eller islam ved å gjøre noen av dem til en egen kategori, utenfor sammenligning med andre religioner og livssyn. Vi må unngå doble standarder (eksepsjonalisme).

6. Hadde vi bare hatt en velfungerende antirasistisk forening av landsdekkende format! Det er i skrivende stund en stor skam at SOS Rasisme er så tankemessig og strategisk skakkjørte som de er, med infiltrasjonsstrategien til Tjen Folket and all that jazz.

7. Ifølge Pleym i Liberaleren har muslimmotstanderne "sett seg så blinde på sine egne konspirasjonsteorier at de ikke klarer å delta i en vanlig politisk debatt". Det er en stor utfordring. "Hvordan unngår vi nye monstre fra bloggosfæren?” spør Aage Borchgrevinck. ”Hvordan unngå dannelsen av hysteriske og hatefulle nisjeoffentligheter?" Jeg er enig i hans tentative konklusjon: "Svaret er kanskje heller å gi representanter fra nisjeoffentlighetene større oppmerksomhet enn de til nå har fått, og prøve å åpne kanaler fra «MSM» [MainStream Media] inn til det som finnes av hemmelige rom og isolerte stammer i mediejungelen."

8. Jeg sier meg også enig med Emanuel Karlsten, som kommenterer på SVT.se: "Det är inte fel av media att använda Anders Behring Breiviks material. Men om vi bara gör det, bara återberättar vad han gett oss, blir även vi del av den terror han planerat."

9. Det klokeste ABB har sagt finner vi i den eneste Twitter-meldingen han har lagt ut, fra 17. juli. Den besto av et noe omskrevet sitat av filosofen John Stuart Mill: "One person with a belief is equal to the force of 100 000 who have only interests". Let’s all become believers.

10. I morgen, mandag 25. juli 2011, er det fakkeltog flere steder i Norge klokken 18. Utopisk Realisme oppfordrer til deltakelse. Jeg håper på å se 10.000 i Kristiansand, og høre om 100.000 i Oslo.

10. Anbefalte analytiske tekster:

Aage Borchgrevinck: Fra bloggosfæren med hat

Torbjörn Jerlerup: Breivik: ”Arbejderpartiet är quislingar och islam är den nya nazismen”

Emanuel Karlsten: Medierna har låtit sig styras av Anders Behring Breivik

Per Aage Pleym Christensen (Liberaleren): Nasjonalistangrep på friheten

Øyvind Strømmen: Hallgrim Berg og fascismen (eldre artikkel)

Øyvind Strømmen: Kven er terroristen?

Bjørn Stærk: Manifest for en europeisk borgerkrig

Følg ellers mitt alter ego Spør Filosofen på Twitter.

9 kommentarer:

arabisten sa...

Spot on! Takk for denne.

mikaoJ sa...

15.000 i Kris8tiansand møtte opp. Det er sinnssjukt flott at såpass mange kjem med på markeringane.

Ivar Bakke sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ivar Bakke sa...

Et nøktern og imponerende journalistisk arbeid. Det vi trenger nå er ikke politisk enighet, men en kritisk, åpen og saklig debatt om ideer som kan bli dødelige hvis de omsettes i handling. FrP bør utfordres på den unyanserte og krisemaksimerende retorikken sin, tvinges til å vise de er villig til å distansere seg fra rasistene i egen midte, og den valne og likegyldige holdningen de har hatt til åpne rasister i egen partikultur - slik SV tidligere ble utfordret på temaet lojalitet demokratiet foran marxistisk ortodoksi. Hvis dette gjøres redelig og ikke via "guilt pr assosiation" er mye vunnet. Noe sier meg at FrPs strateger nå jobber flittig med å omprioritere valgkampens fokus. Jeg håper det ikke bare er utslag av strategisk "lip service", men bunner i kritisk selvrefleksjon. Her er min bloggkommentar: http://ivarbakke.blogspot.com/2011/07/gode-nordmenn.html

Anonym sa...

Monsteret Brevik skal ifølge sitt eget manifest ha planlagt ugjerningene sine allerede i 2002, FØR Hans Rustad startet opp sitt document.no. Å kaste skyld på andre debatanter og parter blir bare nedrig. Ansvaret for uhyrlighetene ligger ene og alene hos Anders Behring Breivik og ingen andre. Men dersom noen mener noe annet bør de oppsøke politiet.
Angående document.no: det har riktignok, i kommentrafeltene blitt postet konspiratoriske o hatfulle fantasier, men i det store og det hele har nettstedet en langt bedre tone en både VGD, Aftenposten Debatt og ikke minst Hegnar Online som virkelig renner over av rasistisk gørr.

Anonym sa...

det er rart hvordan folk hoppet rett på muslimsk terror uten å tenke seg om. med en gang jeg fikk mld om bomben og åpnet nettavisene, så sa jeg til mine kollegaer at dette ikke var muslimske fundamentalister, og det var ikke dynamitt. det var en norsk høyreekstremist som benyttet en stor amoniakkbombe. da var kl 1645 ca, dette var før utøya meldingene begynte å tikke inn.

hvorfor? jeg gjorde det samme 9-11: etter det første flyet sa jeg Osama med en gang, til de 8-10 kollegaene som var der.

er jeg en terror-whisperer? nei. bare kjølig i krise, jeg tenker mer logisk i kriser, i stedet for mindre logisk. og en muslimsk terrorist ville ikke bombet rehjeringskvartallet etter arbeidstid i fellesferien. han ville bombet oslo S, city eller Dyreparken.
regjeringskvartallet er et nasjonalistisk mål. åpenbart. selv etter at noen muslimske grupper skrøt på seg bomben i media, stod jeg på mitt, uten tvil.

jeg er sjokkert over hvor mange som ikke tenkte slik. nær sagt ingen var i tvil, INKLUDERT såkalte eksperter som ble intervjuet i minuttene etterpå.

Logikk, folkens.
det kan ikke overvurderes.

Anonym sa...

Dette var bra skrevet og analysert.
jeg må være enig med "anonym", 9/11 så sa jeg dette er grønt kort til å skylde på AQ, og ta hevn mot Cole & ambassade bombingene. Vi gikk og drakk Øl for å markere den siste dagen før Verden kom til å endre seg dramatisk. I ettertid usmakelig, men som en gravøl var det egentlig på sin plass.

Etter 22/7 var jeg uendelig trist, Men skyldte ikke på AQ men på hvordan dette kunne endre norsk media/kultur landskap, ærlig sagt var jeg lettet at det ikke var noen som kunne blitt sett på som Muslim. Da hadde vi (Norge) reagert med molotov coctails mot alle som kunne bli oppfattet som Muslimer/utlendinger og dermed ødelagt alt det fine og skjøre som gjør Norge så fint. Bedre at vi sitter med vantro og sørger våre døde, fast bestemt på å ikke la dette ødelegge visjonen vår, når det engang kommer en annen fanatist.

Takk for en god analyse.

Anonym sa...

Kommentarer til pkt.2 "Konspirasjonsteorier"
Glad for at du tok med dette punktet, men du må tenke videre, hva dette gjør med ungdommen?. Alle snakker om terrorisme idag, men det største problemet (Les:fienden) er vel heller nettopp konspirasjonsteorier. Eldre og folk som er rundt 35 tok nrk nyhetssending som den ultimate sannheten.Tenk så godt og trygt det var! Sånn er det ikke idag. Det er nesten omvendt, for enhver nyhet nrk sender er der en tilsvarende versjon av konspirasjonsteori på nettet. Dette er mye mer foruroligende enn noe annet, for det betyr at vi ikke lenger i det hele tatt tror på våre folkevalgte politikere og ledere. Vi tror ikke lenger på virkeligeheten fordi den er totalt usannsynlig
Men hvem tror vi da på? Tenkepause. .

Anonym sa...

thank you so much. i appreciate it a lot! this is exactly what i was looking for! I'm writing an essay about how ABB can be compared and related to people/events during the last century.