Dagens interaktive kart: Kina og verden

The Economist har postet et interaktivt kart som viser hvilke land som nærest svarer til størrelsen på økonomien i de ulike kinesiske regionene.

Parametre:
BNP (største region: Guangdong = Indonesia)
BNP per person (høyest i Macau = Qatar)
Befolkning (høyest: Guangdong = Filippinene)
Eksport (høyest: Guangdong = Sør-Korea)

Se her.

"Landet som grodde igjen" i Kulturverk

Min tekst "Landet som grodde igjen", som nylig sto på trykk som kronikk i Dagbladet, har nå blitt lagt ut på Kulturverk.

"Landet som grodde igjen" på trykk igjen

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

I have received two requests to reprint my chronicle "Landet som grodde igjen", both of which I have accepted.

Bonde og Småbruker - the member magazine of Norsk Bonde- og Småbrukarlag [Norwegian Farmers and Smallholders Union]. Circulation c7.000. Will appear in no. 3/2011, March 12th.

Kulturverk - an recently established online magazine.

Landet som grodde igjen - debatt

Min Dagblad-kronikk "Landet som grodde igjen", som jeg igår publiserte den uredigerte teksten til her i Utopisk Realisme, ble utpå dagen igår lagt ut på Dagbladets debattsider. *** Kronikken er i skrivende stund på forsiden på db.no, og oppført som nr. 2 under "Mest lest" (etter "Folkets rus", men før "Stjernelag i skireality") - og som mest leste kultur-sak de siste 24 timene. ***

Per nå er det 69 kommentarer, som jeg nå leser gjennom.

Mest populære:
* Monica Magnussen: "Problemet er et rovdyr,riktg: Det heter STATEN!" (140 liker)

* Bjarne H.: "Takk Morten" (135 liker)

Landet som grodde igjen

[Idag har jeg en kronikk på trykk i Dagbladet, "Landet som grodde igjen". Den fullstendige teksten gjengis her.]

Morten Tønnessen

Ph.D.-kandidat ved Institutt for semiotikk, Universitetet i Tartu

Landet som grodde igjen

Et landskap i endring har blitt symbolet på det nederlaget mange i bygde-Norge føler på kroppen. Ulv og rovdyr får skylden – men egentlig er det de fundamentale utviklingstrekkene i norsk landbruk som burde komme under debatt.

Et sted oppi lia ute i bygde-Norge klorer Den Norske Mannen seg fast. Det er i hvert fall her han kommer for å jakte. Det er i slike strøk at vår overgang til den nye virtuelle verden, som ellers har kommet til å dominere vår sosiale virkelighet, ikke har vært uforbeholden. Mens by-Norges natursyn har blitt mer og mer virtuelt, har bygde-Norges natursyn forblitt et syn basert på bruk, nytte og materiell eksistens. Mange i byen betrakter dette som en antroposentrisk holdning – og det er det jo. Men det er jo ikke slik at byfolk ikke legger beslag på natur og ressurser – de har bare fått naturen mer på avstand, og, ifølge bygdefolket, mistet kontakten med den.

Den tiltakende splittelsen mellom det urbane og det rurale livet ser vi ikke minst uttrykt i to klart forskjellige natursyn. På bygda snakkes det om at vi må ”ta Norge i bruk”, og at Norge idag er i ferd med å gro igjen. Assosiasjonen mellom åpne, ryddede landskap og ideen om Norge sitter dypt i nasjonalmytologien, og er konsist uttrykt i Ivar Aasens ”Nordmannen”: Lat oss rydja og byggja oss Grender, / og so eiga me Rudningen trygt. En av grunnene til at nettopp konflikten mellom ulv og sau har kommet så tydelig fram i den allmenne rovdyrdebatten, er at ulven har blitt et symbol på statlig overstyring og alt som går gal vei for bygde-Norge, mens utmarksbeitene til sauen har blitt et symbol på et Norge i bruk. Under mitt besøk i Rendalen nylig fikk jeg ved flere anledninger høre at et ubrukt kulturlandskap er et meningsløst syn. Brakte jeg opp erstatningsordningen, fikk jeg straks høre at ”det er jo ikke dét det handler om” – poenget for sauebøndene er ikke først og fremst at tap pga. rovdyr skal kompenseres, men at de overhodet skal ha utsikter til å holde frem i næringen. Betalt avvikling er ingen løsning i ordets rette betydning.

Nederlagets symboler

Når det er sagt, så må jeg for egen regning kunne tillegge at jeg personlig ikke er noen prinsipiell motstander av gjengroing – enn si ”ugress”. Det er forsåvidt sant at Norge gror igjen (på samme måte som det er sant at Norge smelter), og i endel tilfeller kan fortsatt beiting – med et rimelig beitetrykk – være bra for det biologiske mangfoldet. Men det er ikke i seg selv et miljøproblem at et område gror igjen med skog eller kratt. At Norge som helhet gradvis får mere skog er i mindre grad et resultat av driftsnedleggelse og endrede driftsformer enn av naturlig tilvekst i kjølvannet av avskogingen som fant sted langt ut på 1800-tallet, til dels også klimaendringer. Men et landskap i endring har altså blitt symbolet på det nederlaget mange i bygde-Norge føler på kroppen – et nederlag for levemåter og driftsformer, for lokalsamfunn og for hevdvunne tradisjoner.

For det går ikke særlig godt mange steder i bygde-Norge der landbruket ennå er viktig. Den gården man fint kunne leve av for 30 år siden, duger idag bare til binæring, et hobbybruk – eller en liten ekstrainntekt gjennom bortforpaktning. Ikke minst gjelder de dårlige tidene sauebøndene. Statistikken over antall årsverk i landbruket er ikke lystelig lesning. Det siste tiåret har hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned (i praksis oftest blitt solgt eller leid ut). Sauebonde etter sauebonde vurderer å gi opp, etter at familien har vært generasjoner i virket. Og ser vi på prognoser over utviklingen enda lenger fram i tid blir utsiktene enda mørkere. Fra offisielt hold både nasjonalt og internasjonalt er budskapet at det går i retning av færre og færre bønder, med større og større bruk og besetninger. Samtidens utviklingstrekk fremskrives grenseløst fremover i tid, og en stemning av defaitisme og skjebnetro legger seg over landet. Vi befinner oss i nederlagets time.

Ikke mer skjebnetro!

Det er ikke ulven som er sauenæringens største problem, men det er heller ikke riktig å si at rovdyrene ikke utgjør noe problem for sauenæringen. Saken er at rovdyrproblemene kommer på toppen av alt det andre som næringen sliter med. Det er slik rovdyrene har endt opp med å få skylden for næringens problemer. Men det er den fundamentale utviklingen som bør gjøres til gjenstand for debatt: Den gradvise nedgangen i jordbruksareal, de stadig lavere matprisene, den dårlige inntektsutviklingen i landbruket og ikke minst den raske nedgangen i antall årsverk og gårder.

Det første vi må hive på båten er skjebnetroen. Altfor ofte har prognoser fått utvikle seg til selvoppfyllende profetier. Men det har hendt før at selv samstemte prognoser har slått feil – når bare noen har villet noe. Det er ikke avgjort en gang for alle at det år for år, for alltid og inn i evigheten, må bli færre og færre bønder. Det er ikke avgjort for evigheten at enhver som er som akademikerdatteren Oda Rygh må føle seg uvelkommen i hjembygda – eller at enhver som går med tanker om å klare seg på bondsk luselønn enda en generasjon må ty til millioninvesteringer for å ha noen sjanse – eller at langt over 100.000 sauer må miste livet på utmarksbeite hver sommer. Det er våre liv – vårt samfunn.

Prisen for en løsning

Det urovekkende ved dagens utvikling er at vi ser ut til å være i ferd med å presse oss opp i et hjørne (og det gjelder forresten like mye klimapolitikken som matpolitikken). Fremtidssamfunnet fastlegges med nødvendighetens kraft, så og si uten debatt om de fundamentale utviklingstrekkene. Hva vi bevitner er politikk forkledd som prognoser, en industrielt preget stordrifts-ideologi forkledd som ”realisme”. I den norske landbrukspolitikken ser vi denne utviklingen gjenspeilet i den såkalte strukturrasjonaliseringen, som er ment å sikre levelige kår for større gårdsenheter, men som nettopp ved å stimulere til større volumer driver småbønder ut av næringen. Hva nå om vi øker besetningen av melkekyr til 100 per bonde, blir det levelige kår da? Nei, ”da blir det fabrikk”, sier man i Rendalen.

Ingen skal komme her og fortelle meg at vi i dagens Norge ikke har råd til å ta vare på sauene våre. Men skal sauebøndene få rammevilkår som gjør det mulig, så må kanskje vi forbrukere være villige til å betale litt mer for sauekjøttet. Skyv bare ikke ansvaret over på en underbetalt sauebonde!

Nettside for Minding Animals Oslo-seminar

Oslo-seminaret til Minding Animals, 14.-15. oktober (jf. tidligere post om seminarets rundebordskonferanse om ulv), har fått en norskspråklig underside.

Seminaret holdes i all hovedsak på engelsk, bl.a. siden det vil ha internasjonale gjester.

Utdrag:

Minding Animals sitt Oslo-seminar

Velkommen til bloggen for Oslo-seminaret til Minding Animals!

Seminaret arrangeres 14. og 15. oktober 2011, ved Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Seminarets overordnede tema er “Felles verdener” i forholdet menneske-dyr, med fokus på hvordan mennesker og dyr sam-konstruerer sine livsverdener, i interaksjon med andre vesener. Seminarets undertemaer er de delte verdenene til mennesker og hester, og de delte verdenene til mennesker og ulver. Denne tematikken omhandler med andre ord dels likheter mellom våre menneskelige livsverdener og livsverdenene til hester og ulver, og dels hvordan menneskets gjøren og laden på samfunnsplan er med på å forme livet til disse dyrene – samt hvordan de i sin tur er med på å forme oss.

Seminaret kommer til å ha internasjonale gjester (bl.a. fra Australia og Sverige), og vil derfor i hovedsak holdes på engelsk. Programmet, som vil spenne over halvannen dag, vil inneholde bl.a.:

1. foredrag i plenum
2. en rundebordskonferanse om de delte verdenene til mennesker og hester
3. en rundebordskonferanse om de delte verdenene til mennesker og ulver
4. en posisjonspapir-workshop om forholdet mellom aktivisme og akademia

Sted: Domus Nova, St. Olavs plass 5 (7. etasje), Oslo.

• Om programmet (på engelsk)
• Om foredragsholderne (på engelsk)
• Om foredragenes tema (på engelsk)

Om arrangørene
Seminaret organiseres av Minding Animals International i samarbeid med Nordic Animal Studies Network.

Tilsluttede institusjoner: Equine Research Network (EqRN) og Institutt for semiotikk ved the Universitetet i Tartu gjennom ESF-stipend 7790 “Dynamical Zoosemiotics and Animal Representations“.

Jeg sitter i organisasjonskomiteen sammen med Rhys Evans og Rune Ellefsen.

Roundtable om ulv i Oslo, oktober

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

The Oslo Minding Animals Pre-Conference event, "Shared Worlds", now has a webpage.
Program
Speakers
About
Organizers
Abstracts
Contact

Today I've written a description of the roundtable on the shared worlds of wolves and people.

Humans and wolves have co-evolved. We have several species-characteristic behavioral patterns in common, among them being social hunters. To varying degrees, a wolf is human-like, and a human wolf-like. The Big Bad Wolf has given rise to a vivid cultural imagery – it is a symbol, a cultural icon, and an animal that is highly sensitive to our own evolving human ecology. In Scandinavia, wolf management is controversial and currently under political review. How are we to co-exist? How do our behaviors and management regimes shape the world of the wolf, and how do they shape us?

Bibliografi

Jeg har for første gang fått i stand min, altså Morten Tønnessens, bibliografi. Du finner den på Scribd, i PDF-utgave.

1. Books

2. Academic theses

3. Self-published

4. Editing of academic journals

5. Editing of NGO publications

6. NGO reports

7. Texts written for newspapers and magazines

8. Blogs

9. Academic publications

10. Academic publications referring to my work

11. Further online sources

Oppdatert CV

Jeg har oppdatert CVen min, som nå teller 11 sider. Du finner den i PDF-versjon på Scribd.

1. Personal Details

2. Employment History

3. Language skills

4. Informal Competence

5. Education

6. Academic Activity

7. Writing, Editing etc.

8. Filmography

9. Voluntary Work etc.

10. Awards, Grants etc.

11. Further online sources

Statoil i The Economist: Conflict of interest

Jeg har lagt inn et innlegg i The Economists nettdebatt om hvorvidt naturgass vil bidra mer enn fornybar energi i klimaløsningen:

Utopian Realism wrote:

Dear Sir,
in "About sponsorship" The Economist states that your sponsors "must declare any relationship or conflict of interest they have with the subject under discussion." Statoil, the Norwegian petroleum giant, is increasingly depending on sale of natural gas, since Norwegian oil reserves are shrinking fast, while sale of natural gas is just as steadily on the rise, due to larger unexploited resources. Where is Statoil's declaration of conflict of interest to be found? I would very much like to see it, in print.

Se også: Statoil sponser naturgass-debatt i The Economist

***

Stemmegivning per nå, 13 timer før debatten avsluttes: 40% ja, 60 % nei, til følgende standpunkt:

"This house believes that natural gas will do more than renewables to limit the world's carbon emissions."

***

Se også Statoils PR-side Good ideas / Take part in the conversation (en oversikt over Statoils målrettede satsning på å kjøpe seg innflytelse over meningsdannelsen generelt og i kommersielle rom)

***

Også i siste nyhetsbrev fra The Economist annonserer Statoil: "Less CO2-emissions. Powered by Norwegian gas." Annonsen er å se ikke mindre enn TRE ganger - samtidig, altså, som The Economist kjører nettdebatt nettopp om holdbarheten i den påstanden. Petrokrati på norsk?

Statoil sponser naturgassdebatt i The Economist

På nettsidene til The Economist foregår det i disse dager en debatt om naturgassens rolle i forhold til global oppvarming.

Economist debates: Natural gas

Debatten er "supported by Statoil", som de siste par ukene har annonsert tungt i The Economist (i hvert fall på nett) med slagord som presenterer naturgass fra Norge som et klimatiltak.

Statoil's perspective

I sitt forsvar for naturgass på The Economists sponsor-side argumenterer Statoil som sedvanlig for at naturgass blir en viktig del av en energisektor i klima-omstilling.

We believe that Europe can meet its climate ambition in a cost-efficient way if natural gas plays a key part in the energy mix in the coming decades.

I et inkludert intervju går Helge Lund langt i å nedtone CCS, til fordel for det allmenne klimaargumentet for bruk av naturgass (som Statoil TILFELDIGVIS er i ferd med å få mer av en olje - hyklerne).

Q. Can CO₂ emissions from gas be reduced?

A. The extensive emissions from coal-fired power plants mean that changing from coal to gas in the power sector alone will have a significant effect in reducing CO₂ emissions, even without CO₂ capture (in the power sector in Europe coal accounts for close to 70% of CO₂ emissions). If it is possible to use the heat produced from gas-fired power plants as well, efficiency will be further improved, which is also important from a CO₂ emissions perspective.

Work is being done on developing technologies for capturing CO₂ from power plants, but so far these technologies are immature and relatively expensive.

The Economists debatter er vanligvis ikke sponsede - vet ikke hvordan det skal slå ut her, at Statoil kjøper seg plass for å fremme sitt syn (som later til å være fullt og helt utslag av forretningsstrategi; forkledd som politisk debatt...).