Et flertall i FNs Sikkerhetsråd er ikke det samme som et flertall i verden!

De landene som fikk FN-resolusjonen gjennom representerer kun 10,2 prosent av verdens befolkning.

Jeg skrev nettopp innlegget SV-krigen: Tre misforståtte argumenter, og det er et poeng der som jeg vil dvele litt med - dette med at et flertall i FNs Sikkerhetsråd er ensbetydende med at verdenssamfunnet stiller seg bak bombingen av Libya.

Jeg siterer:

Solhjell argumenterte også med at verdenssamfunnet står samlet. Grunnlaget skulle da være oppslutningen i FNs sikkerhetsråd - en arkaisk forsamling - hvor resolusjon 1973 gikk gjennom med 10 stemmer for og 5 stemmer mot. I Russland, som stemte blankt, er det spennende å følge den åpne uenigheten mellom Putin (som kritiserer krigen, av hensyn til Russlands integritet) og Medvedev (som støtter resolusjonen og krigen, i vestvendt allianse). Viktigere i denne sammenheng er det at også Tyskland, Brasil, Kina og India stemte blankt. De representerer noe slikt som 2,9 milliarder mennesker. I de 10 landene som stemte for (Frankrike, Storbritannia, USA, Gabon, Libanon, Nigeria, Bosnia og Hercegovina, Colombia, Portugal og Sør-Afrika) bor det under 700 millioner mennesker, samlet.

Et samlet verdenssamfunn?

La oss se nærmere på hvor mange som bor i de 15 landene i FNs Sikkerhetsråd.

Faste medlemmer:
Frankrike: 64 millioner innbyggere
Kina: 1330 millioner innbyggere
Russland: 139 millioner innbyggere
Storbritannia: 61 millioner innbyggere
USA: 310 millioner innbyggere
Valgte medlemmer:
Bosnia og Hercegovina: 5 millioner innbyggere
Brasil: 201 millioner innbyggere
Colombia: 44 millioner innbyggere
Gabon: 2 millioner innbyggere
India: 1173 millioner innbyggere
Libanon: 4 millioner innbyggere
Nigeria: 152 millioner innbyggere
Portugal: 11 millioner innbyggere
Sør-Afrika: 49 millioner innbyggere
Tyskland: 82 millioner innbyggere

Av disse stemte land med 702 millioner innbyggere for, og land med 2925 millioner innbyggere blankt. Per idag er verdens samlede folketall 6,9 milliarder. De landene som fikk FN-resolusjonen gjennom representerer med andre ord 10,2 prosent av verdens befolkning. Utsendingene til 42,4 prosent av verdens befolkning stemte blankt. 47,4 % av verdens befolkning er dessuten ikke representert i Sikkerhetsrådet.

SV-krigen - tre misforståtte argumenter

Det var Bård Vegar Solhjell som sa det: "Hva om han hadde blitt sittende." Debatten dreide seg om SVs støtte til krigen i Libya, og Solhjell fremstiller det altså som om Gadaffi alt er borte. Men det er han jo ikke.

Dette er bare ett av flere momenter Solhjell tok opp som virker naive, misforståtte eller bare på ville veier. La meg peke på to til.

Solhjell argumenterte også med at verdenssamfunnet står samlet. Grunnlaget skulle da være oppslutningen i FNs sikkerhetsråd - en arkaisk forsamling - hvor resolusjon 1973 gikk gjennom med 10 stemmer for og 5 stemmer mot. I Russland, som stemte blankt, er det spennende å følge den åpne uenigheten mellom Putin (som kritiserer krigen, av hensyn til Russlands integritet) og Medvedev (som støtter resolusjonen og krigen, i vestvendt allianse). Viktigere i denne sammenheng er det at også Tyskland, Brasil, Kina og India stemte blankt. De representerer noe slikt som 2,9 milliarder mennesker. I de 10 landene som stemte for (Frankrike, Storbritannia, USA, Gabon, Libanon, Nigeria, Bosnia og Hercegovina, Colombia, Portugal og Sør-Afrika) bor det under 700 millioner mennesker, samlet.

Et samlet verdenssamfunn?

Det siste argumentet til Solhjell går på at Gadaffi var i ferd med å utføre massemord, kanskje folkemord - og at den vestlige invasjonen altså stanset dette. Det er et dårlig argument, slik som Solhjell fremstiller det. På spørsmål om ikke Norge nå har senket terskelen for å involvere seg militært i andre land, sier han nemlig at det ikke er hver dag at massemord på eget lands innbyggere står i fare for å skje. Til dette må det for det første sies at vi ikke på den måten kan forskuttere hvor mange Gadaffi hadde slaktet. For det andre vet vi ennå ikke hvor mange han NÅ vil slakte. Det er jo mulig at krigshandlingene eskalerer som følge av "verdenssamfunnets" intervensjon. Og for det tredje: Det er slett ikke tilfellet at dette er første gang de siste 10 årene at et diktatorisk lands myndigheter har beskutt sitt eget folk i stor skala, eller på annen måte gått til angrep på indre opposisjonelle. Om denne nye SV-doktrinen skal bli normen, så burde vi engasjere oss i krig annethvert år. Er det hensikten?

Denne krigen representerer ikke en strategi for å fjerne Gadaffi fra makten. Det er i praksis en strategi for å presse en gal mann opp i et hjørne. Utfallet vet vi ennå lite om. Om Gadaffi blir sittende er et av de store spørsmålene. Kanskje blir Libya delt. Kanskje slår han grusomt tilbake mot opprørerne som nå har utenlandsk bistand. Kanskje tvinger en bakkeinvasjon seg frem. Det eneste som er sikkert er at Pandoras krukke er åpnet.

PS: Jeg støtter helhjertet en sann humanitær intervensjon med sikte på å fjerne Gadaffi - men da hører ikke (norske) bombefly med.

Twitter - demokratidebatt

Jeg minner om eksistensen til mitt alter ego SporFilosofen på Twitter.

Siste aktivitet (hot off the press):

SporFilosofen Morten Tønnessen

@liberaleren Jo, alt dette hører med - i den formale definisjonen av demokrati (som og er substansiell!); jeg pekte på en ideal definisjon.

liberaleren liberaleren

@SporFilosofen Så maktfordeling, grenser for staten, individets og mindretallets rettigheter ikke forutsetninger for #demokrati? #rettsstat?

@liberaleren Evnen til å ta andres interesser inn over seg, med verdigheten i behold. 11 minutes ago via Twitter for Android in reply to liberaleren

liberaleren liberaleren

@SporFilosofen Definer #demokrati

liberaleren liberaleren

@SporFilosofen demokratiet er forskj i USA og Europa. USA har fortsatt maktfordeling. Europa har parlamentarisme (ansvarsfraksr.) #demokrati

SporFilosofen Morten Tønnessen

Hvorfor er det ingen som spør om VI er modne for demokrati? 38 minutes ago via Twitter for Android

SporFilosofen Morten Tønnessen

Det spørres om araberne er modne for demokrati. Jeg og kona har våre tvil om nordmenn og amerikanere er modne for demokrati. 40 minutes ago via Twitter for Android

Innholdsfortegnelse for PhD-avhandling om ulveforvaltning m.m.

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

I am in the process of finishing the second draft of my doctoral dissertation, titled for now "Umwelt Transition: Uexküllian Phenomenology - An Ecosemiotic Analysis of Norwegian Wolf Management". I now distinguish between Contents At A Glance and a Detailed Table of Contents. Here's an excerpt of the latter (the fully detailed table contains a third layer of organization in addition to the two shown here).

Contents at a glance

Detailed table of contents

Acknowledgements

Preface

Chapter 1 Making Sense of Nature

1.1 Introduction

1.2 The Umwelt theory of Jakob von Uexküll

1.3 Uexküllian thought after Uexküll

1.4 Problems in contemporary ethological approaches to nature

1.5 Problems in contemporary semiotic approaches to nature

1.6 Changing views on a changing nature

1.7 The topic of change

1.8 Umwelt typology – systematic outline

1.9 On the current ecological situation

1.10 What is subjective biology today?

Chapter 2 Uexküllian Phenomenology

2.1 Introduction: Uexküll and phenomenology

2.2 Semiotics and phenomenology

2.3 Problems of phenomenology

2.4 Problems of ontology

2.5 Communal being and distinctive being

2.6 On the forms of existence

2.7 Development of a typology of Umwelt transitions

2.8 Modern Umwelten

2.9 Further theoretical developments

Chapter 3 The Semiotics of the Ecological Crisis

3.1 Introduction: The trajectory of a crisis

3.2 Semiosis and crisis

3.3 On matters of diversity and extinction

3.4 The semiotics of domestication and related phenomena

3.5 Developing the perspective of Umwelt alignment

3.6 On matters of ethics and economy

3.7 Anthropocene studies: The global species

3.8 Characteristic developments in the modern era

3.9 Current developments

Chapter 4 Umwelt Mapping

4.1 Introduction: On mapping semiosis at the level of the organism, and higher levels

4.2 First examples of ontological maps

4.3 Mapping human impact

4.4 On matters of quality and quantity

4.5 Methodological challenges

4.6 Developing the notion of ontological maps

Chapter 5 Case study: Norwegian Wolf Management

5.1 Introduction: Prelude to the Norwegian wolf wars

5.2 The cultural semiotics of wolves and sheep

5.3 Contextual encircling of the topic matter of the case study

5.4 The situation for Norwegian sheep farmers and agriculture

5.5 Conflict areas in current wolf management

5.6 Controversial questions in the current debate

5.7 Geographical treatment

5.8 Field trips

5.9 Management strategies

5.10 Management methods

5.11 Historical exposition – the era of extermination campaigns

5.12 Historical exposition – the era of conservation efforts

5.13 Contemporary exposition (2006-2011)

5.14 On matters of legality

5.15 On matters of democracy, empowerment and knowledge regimes

5.16 Mapping of the Umwelt of wolves in Norway

5.17 Mapping of the Umwelt of sheep and other relevant animals in Norway

5.18 Mapping of the Umwelt of selected groups of Norwegians

5.19 Analysis: The wolf and other symbols

5.20 Analysis: Matters of management philosophy

5.21 Further analysis

5.22 Analysis: Umwelt transitions

5.23 Future perspectives

Chapter 6 Umwelt Transition

6.1 Introduction: Theoretical findings

6.2 Evaluation of theoretical assumptions

6.3 Evaluation of the methodology of Umwelt mapping

6.4 Ecological alienation

6.5 Theoretical development: Umwelt transition

6.6 On further theoretical development

Summary in Estonian

References

Index

Curriculum Vitae

Dagens meningsmåling: President Charlie Sheen?

Firmaet Public Policy Polling offentliggjorde igår resultatene av en meningsmåling hvor Obama, Sarah Palin og den skandaliserte skuespilleren Charlie Sheen ble stilt opp mot hverandre. Funnene i målingen er symptomatisk for hvor polarisert det amerikanske politiske landskapet har blitt.

Meningsmålingen viser nemlig at et flertall (av de som har tatt stilling) av republikanerne heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Obama, mens et flertall av demokratene heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Sarah Palin.

Støtten til Sheens kandidatur må ikke tas for alvorlig, siden kun 10% av de spurte generelt har et positivt inntrykk av ham, mens 67% har et negativt inntrykk.

Dersom Charlie Sheen og Sarah Palin var de eneste presidentkandidatene, ville 29% stemt på Sheen og 49 % på Palin. Dersom Charlie Sheen var eneste motkandidat til president Obama, ville Obama fått 57% og Sheen 24%.

I det siste tilfellet viser det seg at Sheens base har en viss forbindelse til Fox News - av de som regelmessig ser på Fox News ville 31% stemt på Sheen (43% på Obama), blant de som ikke ser regelmessig på Fox News ville Obama ha vunnet med 70 mot 17%. Med Palin på stemmeseddelen ville Fox News sine seere ha valgt henne fremfor Sheen med klar margin (67 mot 19%). De som ikke ser på Fox News ville ha vært mer i tvil, her flagger 39% for Sheen og 33% for Palin.

Se også Public Policy Pollings pressemelding i sakens anledning, med komplette resultater.

Lenke til FN-resolusjonen om flyforbudssone

Den komplette teksten til resolusjonen, FNs Sikerhetsråds resolusjon 1973 (2011), finner du på The Guardians nettsider.

Innhold:
* (Introduksjon)
* Protection of civilians = Beskyttelse av sivile
* No fly zone = Flyforbudssone
* Enforcement of the arms embargo = Gjennomføring av våpenboikotten
* Ban on flights = Forbud mot flyvninger
* Asset freeze = 'F' av eiendeler
* Designations = Bestemmelser
* Panel of experts = Ekspertpanel

Siste fra tabloidene:
Byen Misrata blir nå bombet av Gaddafis styrker
- Angriper Libya innen få timer
- Et historisk vedtak i FN i natt
Frankrike: Angriper Libya om få timer
FN griper inn i Libya med "alle midler"
Følg situasjonen i Liba direkte her
Norge skal bidra til Libya-aksjon

Dagens graf: USAs oljeproduksjon og rockens kvalitet

Kilde: The Hubbert Peak Theory of Rock, or, Why We're All Out of Good Songs (Overthinking it)

Lofoten-kompromisset: Kamel og ull, som ventet

Igår kom regjeringens oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten, jf. regjeringen.no. Kompromisset som innebærer at det ikke skal gjøres konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen i denne omgang - men derimot "kunnskapsinnhenting" - samtidig som store områder åpnes for oljeleting, ble overveiende positivt tatt imot av en til dels jublende miljøbevegelse. Oljeminister Borten påpekte med rette at dette er den nest største åpningen av nye områder noensinne, og Statoils Helge Lund - Norges miljøversting nr. 1 - framholdt at dette kun innebærer en utsettelse hva angår Lofoten og Vesterålen.

Resultatet ble som en kunne vente. Dette politiske arbeidsstykket går inn i et foruroligende mønster der miljøbevegelsens isolerte kamper og seire fører med seg tilbakeskritt i beslektede kamper, i det som i sum fortoner seg som et nullsumsspill. Aktuelt i denne konteksten: Tim Murrays What If We Stopped Fighting For Preservation and Fought Economic Growth Instead? og Tom Butlers svar What If We Stopped Fighting For Preservation? Sitat av Murray:

Each time environmentalists rally to defend an endangered habitat, and finally win the battle to designate it as a park “forever,” as Nature Conservancy puts it, the economic growth machine turns to surrounding lands and exploits them ever more intensively, causing more species loss than ever before, putting even more lands under threat.

I innlegget "Regjeringskrise? Neida" skrev jeg 15. april i fjor:

Så begynner "faktaene" om konsekvensene av oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen å komme på bordet. Magne Lerø, aka Ukeavisen Ledelse, mener APs strategi med ikke å ta stilling før man har mer kunnskap har lønnet seg. Han spår utgang av regjeringen for SVs del, med mindre SP kommer dem i forkjøpet.

Men slik blir det ikke nødvendigvis. SP er hestehandlere og går neppe ut pga. jordbruksoppgjøret. At SV skulle trekke seg er tilsynelatende mere sannsynlig (til tross for hva partiets høyeste representanter sier i offentligheten). Men da glemmer man hvor drevne også AP er i hestehandel.

Som Dagbladet påpeker, gir kartleggingen så langt grunnlag for et kompromiss mellom SV og AP. Årvåkne observatører ville legge merke til det alt da Kristin Halvorsen under valgkampen "stilte ultimatum": Den åpenbare realpolitiske løsningen går ut på å komme til en løsning som begge parter kan selge som en løsning. Med andre ord: SV får (i hvert fall midlertidig) vernet de mest kystnære blokkene, og enkelte andre særlig sårbare områder, mens AP får gjennomslag for å åpne størstedelen av området for oljevirksomhet.

Tidligere innlegg:
Nå blir det moro framover (om delelinjen med Russland)
Regjeringskrise? Neida
Feberheit oljekamp
Jan Mayen og oljen
Oljefritt Lofoten og Vesterålen
Forslag fra Utopisk Realisme: 20 års moratorium mot oljeleting
Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium

Bilder fra Blue Mountains, Australia

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]


By the Sisters.

Nearby.

Oh, heavenly...

Foggy beauty.

There it is.

See also Pics from the Blue Mountains I and my brief report from the Sydney workshop.

Om det estiske parlamentsvalget

Nedenfor følger en oversikt over de 9 nasjonale partiene i Estland, og deres valgresultat. Sett under ett går Estland mot et fireparti-system. I det utgående parlamentet satt også De Grønne og det agrare People's Union, men de faller nå ut etter å ha falt under sperregrensen på 5%. Det er et solid nederlag for det grønne partiet, hvor landets miljøbevegelse har brukt mye av sine krefter de siste årene. De grønne gikk tilbake fra 7,1% i 2007 - da de nettopp hadde blitt stiftet - til knapt halvparten, 3,8%, nå. Nederlaget er på litt sikt enda større for People's Union, som har gått fra 13 parlamentarikere og 12% oppslutning for to valg siden til fattige 2,1% oppslutning idag.

Av de fire store partiene er det over tid sosialdemokratene som har bykset kraftigst fram. De har gått fra 7% oppslutning og 6 parlamentsmedlemmer for to valg siden til 17,1% oppslutning og 19 representanter idag. Det hjelper sikkert å sitte med presidenten, en ung og populær partileder, og økonomisk krise? Framgangen for de markedsliberale Reformpartiet og IRL, som utgjør dagens regjering under Andrus Ansips lederskap, taler likevel for at den baltiske krisen på ingen måte har fått esterne til å miste troen på kapitalisme. Slik sett må sosialdemokratenes fremgang også sees i sammenheng med at Senterpartiet under Tallinn-ordfører Edgar Savisaar sliter etter skandalen hvor det gikk frem at Savisaar - som tidligere har vært i koordineringsmøter i Kreml - mottok russisk pengestøtte. Det har av mange blitt oppfattet som svært illojalt.

Det store spørsmålet på sikt, gitt den tilsynelatende politiske stabiliteten, er om det partimønsteret vi nå ser konturene av - med fire store partier og ellers ubetydelige småpartier - vil konsolidere seg over tid. Det er ennå for tidlig å si.

Estiske partier rangert etter oppslutning i prosent (kilde: Baltic news Service):
1. The Reform party 28,6% - 33 representanter (+2)
2. The Center Party 23,3% - 26 representanter (-3)
3. Pro Patria & Res Publica Union (IRL) 20,5% - 23 representanter (+4)
4. The Social Democratic Party 17,1% - 19 representanter (+9)
5. The Green Party 3,8% - 0 representanter (-6)
6. People's Union 2,1% - 0 representanter (-6)
7. The Russian Party in Estonia 0,9% - 0 representanter
8. The Christian Democrats 0,5% - 0 representanter
9. The Independence Party 0,4% - 0 representanter

Øvrige kilder:
Estonian Public Broadcasting: Reform Party wins election, coalition holds
The Economist-bloggen Eastern approaches: Estonia busts another stereotype