Cappelen Damm beskriver i en pressemelding (som jeg fant på Bokavisen.no) den nye boken "Feber: Historia om norsk olje og gass", skrevet av ZEROs Unni Berge (statsviter) og tidligere langrennsess Gudmund Skjeldal (idéhistoriker). "Ny bok med stor aktualitet i høstens valgkamp", lyder overskriften - og det er nok treffende.
Oljeboring i nord er blitt et hett tema i årets valgkamp. Boka Feber setter de nasjonale symbolene Lofoten og Jan Mayen inn i en global sammenheng – de menneskeskapte klimaendringene. Forfatterne Gudmund Skjeldal og Unni Berge spør seg om Jonas Gahr Støre fører oss galt av sted når han lokker med store petroleumsforekomster i nordområdene.
Boka Feber forteller den norske oljehistorien på ny måte; den stiller spørsmål om hva slags forestillinger vi er fanget i som politikere og velgere når det gjelder dette 40-årige ”eventyret”. Den er skrevet med undring og uro. Hvordan er det mulig for et petroleumseksporterende land å kalle seg et foregangsland på feltet klimapolitikk? Har det noe for seg å skulle gå foran? Hvordan avslutte den fossile tidsalderen i tide? Feber er ikke bare en nøktern historiebok, den er også full av underholdende historier og personlige refleksjoner om hva ingeniørene tross alt har prestert av underverker i Nordsjøen.
Boka går også rett inn i den aktuelle valgkampen. Boka viser hvilket høyt tempo norsk olje- og gassutvinning har vært preget av. Vi trenger ikke å la oss lure til åpne havområdene utenfor Lofoten og Jan Mayen nå. Oljeselskapene kan satse på Nordsjøen fortsatt, for ”begeret er fremdeles halvfullt og ikke halvtomt”, mener forfatterne, som viser at sentrale politikere fordreier estimatene om hvor mye uoppdaget petroleum det finnes i nordområdene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar