Til minne om Arne Næss

Jeg har bidratt med en kort tekst, kalt "An Ageing giant", til mai-nummeret av nyhetsbrevet til ISEE (International Society for Environmental Ethics) - ISEE Newsletter - som kommer til å inneholde en egen seksjon til minne om Arne Næss, hvor ulike forskere og aktivister vil berette om hvordan de har samvirket med eller blitt inspirert av Næss.

Tidsvitne - Husbanken

Husbankens bibliotek viser til min biografi "Tidsvitne. Livshistorien til Jens L. Seip fortalt til Morten Tønnessen" under overskriften "Et stykke historie". Jens var Husbankens første kontorsjef, og sentral i etableringen.

Nå også til salgs hos Libris på nett, i tillegg til gjennom dem jeg har nevnt tidligere.

Lem død

Det meldes at Steinar Lem er død. I en alder av 57 år. Han døde i går, sent på kvelden.

Det tynnes i rekkene, her på berget.

Uten Næss, uten Lem ... er vi et fattigere land.

Feilfrie var ingen av dem. Men uten dem ville vår offentlige diskurs være en helt annen. De bidro begge til å sivilisere oss.

Se bloggen til Steinar Lems etterlatte kone her.

Oljesug

I går bloppet Utopisk Realisme om Norges 40-årsjubileum som oljenasjon, på OljeNorge 40 år ("Oljen har gitt meg dårlig samvittighet i verdensklassen ..."). Nå har de to talspersonene for Miljøpartiet De Grønne plukket opp tråden. Hva har oljen gjort for deg? lyder spørsmålet fra oljeindustrien. "Gjort meg medskyldig i å sette fremtiden til samtlige innbyggere av denne planeten på spill", skriver Hanne E. Marcussen. Sondre Båtstrand oppfordrer nå (på min tilskyndelse) i sin blogg "Grønn i Bergen": Skriv din egen oljeblopp!

Oljen har gjort Norge til en global versting i miljøpolitikken, og vi som bor i Norge har fått et stort ansvar for å rydde opp.

Depresjon?

Den internasjonale resesjonen - om prognosene slår til den første nedgangen år-til-år i globalt BNP siden andre verdenskrig - blir påstått å være den verste økonomiske krisen siden depresjonen. Under overskriften "Mer druer, mindre vrede" argumenterer Zachary Karabell i Newsweek for at en slik sammenligning er meget lite treffende. Det har han helt rett i. Sammenligningen bygger på en utelukkende relativ fremstilling av økonomien, mens absolutte økonomiske størrelser neglisjeres. Situasjonen i de europeiske landene som er hardest rammet er illustrerende. Estlands BNP dette året er en av de tre beste noteringene noensinne.

Karabell, som leder River Twice Research, peker på flere åpenbare forskjeller, blant annet at dagens arbeidsledighetstall både i Europa og USA er langt lavere enn de var under depresjonen. Vel så viktig er det at det å være arbeidsledig i dag har mindre ødeleggende konsekvenser, fordi det sosiale sikkerhetsnettet er langt bedre. Et poeng som mange andre har pekt på er at tilbakegangen i BNP i rammede land er langt mildere enn den var under depresjonen. Selv 5-10 % nedgang i den økonomiske aktiviteten i løpet av et år er ganske annerledes enn en bortskrelling av en tredjedel av BNP over få år, som USA opplevde under depresjonen.

Ikke engang i relative termer er med andre ord dagens økonomiske krise sammenlignbar med forholdene tidlig på 30-tallet. Tar vi en titt på absolutte økonomiske størrelser - som reelt BNP (BNP justert for prisutviklingen), blir sammenligningen direkte grotesk. Om et land har femdoblet BNP siden 1930, så blir en tilbakegang på 5 % noe ganske annet i dag enn det var den gang. Indeksert snakker vi om forskjellen på en tilbakegang fra 100 til 95 og en tilbakegang på 500 til 475 (som fortsatt er 4,75 ganger mer enn 100).

Her i Estland, hvor jeg er bosatt, er det ingen tilløp til panikk, til tross for at landet sammen med de baltiske naboene Litauen og Latvia samt Island og Irland er blant de hardest rammede i Europa, med en tilbakegang år-til-år i BNP på nærmere 10 %. Det er verd å merke seg at alle disse fem landene var på veksttoppen i Europa for et par-tre år siden. I absolutte termer består tilbakegangen i å skru klokka et par år tilbake (BNP i dag er med andre ord på nivå med BNP for et par år siden). Estlands BNP dette året er med andre ord en av de tre beste noteringene noensinne. Depresjon?

Noen ville kanskje innvende at vi enda ikke vet hvor dypt den pågående økonomiske krisen vil gå. Det er i og for seg riktig - skjønt de fleste brede økonomiske prognoser ikke varsler noe tilsvarende som utviklingen i BNP i 30-årene. Mest sannsynlig er det at den "krisen" vi er inne i representerer et taktskifte - en normalisering av vekstrater, etter en 5-årsperiode med voldsomt ekspanderende internasjonal handel og ekseksjonelt høy vekst i BNP på verdensplan.

Olje-blopp

Hva har oljen gjort for deg? spør OljeNorge 40 år, et nettsted drevet av Oljeindustriens landsforening. Her følger Utopisk Realismes svar.

Oljen har gitt meg dårlig samvittighet i verdensklassen. Den har demonstrert at Norges sjel er splittet i to - en pengedel og en verdensforbedrende moralsk del, og de to går ikke overens. Oljen har gjort meg - i egenskap av norsk statsborger - til en aksjespekulant i allverdens bedrifter. Om man vil delta i aksjemarkedet eller ikke, det er ikke lenger et fritt valg, i Norge. Nå er vi statskapitalister alle mann.

Morten Tønnessen, http://utopiskrealisme.blogspot. • Mann, født 1976 • Vest-Agder

Sabotasje i dyrs navn: Frontlinje eller bakevje?

"Aktivistgruppe skryter av hvalskute-sabotasje", melder VG. Oppslaget dreier seg om hvalfangstskuta Skarbakk, som natt til 24. april ble forsøkt senket. Nå har en anonym gruppering som benytter seg av dekknavnet "Agenda 21" påtatt seg ansvaret, i et anonymt postet kommuniké på Bite Back Magazine. Aksjonen de beskriver er feigt utført - og flere av kompanjongene deres på nettsiden til Bite Back Magazine (som herved tildeles ukas kaktus) bedriver åpenbart voldsforherligelse. Verken Norges linje i hvalsaken eller disse aksjonistenes handlinger bidrar til å muliggjøre en dialog om saken. Og slik sementeres hvalspørsmålet som en sak vi ikke kan diskutere med siviliserte midler.

WHALING SHIP SUNK

ON THE EVENING OF THE 23RD OF APRIL WE SNUCK ONTO A NORWEGIAN WHALING SHIP MAKING REPAIRS IN THE LOFOTEN ISLANDS IN PREPARATION FOR THE 2009 WHALING SEASON. TO DELAY THE KILLING SEASON AND TO PROTEST THE CONTINUED ILLEGAL EXPORT OF WHALE MEAT TO JAPAN WE DISASSEMBLED A VALVE AND FLOODED THE ENGINE ROOM. UNFORTUNATELY LOCAL FIREFIGHTERS WERE ABLE TO RESPOND JUST MOMENTS BEFORE THE SHIP SETTLED ON THE BOTTOM BUT NOT BEFORE THE SHIP HAD ALREADY BEEN COMPLETELY FILLED WITH SEA WATER AND THE DAMAGE DONE. FOR BOTH FISHERIES INVESTORS IN TOKYO AND INSURANCE UNDERWRITERS IN OSLO INVESTING IN THE NORWEGIAN WHALING INDUSTRY CAN ONLY LEAD TO SUNKEN PROFITS. AS A DIRECT RESULT OF A GROWING INTERNATIONAL TRADE IN ENDANGERED SPECIES WE CAME TO HENNINGSVAER. WE SAW THE KARBAKK. WE SANK THE BASTARD. - AGENDA 21"

Anonyme kommunikeer er selvsagt feigt. I de tilfellene økosabotasje er forsvarlig, må handlingene på en eller annen måte utføres i åpenhet. Det hadde til dels vært tilfelle om gjerningsmennene i ettertid hadde stått frem med fullt navn. Da hadde de i hvert fall gjort det klart at dette hadde de samvittighet til, og dette var de villige til å ta konsekvensen av. Å publisere et anonymt kommuniké i etterkant kvalifiserer på ingen måte til betegnelsen åpenhet.

Aller mest verdig hadde selvsagt en aksjon som dette vært om den foregikk i full åpenhet. Den kunne hypotetisk ha blitt kunngjort på forhånd (men da hadde det nok kommet til vakthold, og godt mulig bataljer). En strid som dette - om norsk hvalfangst, som fortsatt provoserer mange internasjonalt - lar seg rett og slett ikke løse med tekniske grep i nattens mulm og mørke.

Argumentet med at aksjoner som dette rammer profitten til interessenter i handelen med hvalkjøtt har jeg lite tro på. Det er jo ikke av profittmotiv at Norge ennå lar det skje noe hvalfangst. For Norges del er det en prinsippsak, en støtte til tradisjonelt livsopphold. Mye penger er det ikke i dette her - og hadde det dreid seg om pengene, så ville vi ha sluttet for lengst, med all det negative omdømme som har fulgt med Norges ubevegelige stahet.

Verken Norges linje eller disse aksjonistenes handlinger bidrar til å muliggjøre en dialog om saken. Og slik sementeres hvalspørsmålet som en sak vi ikke kan diskutere med siviliserte midler. Her er det rå makt som gjelder - på begge sider.

Denne aksjonen er bare den siste i rekken av sabotasje- og vandalismeaksjoner som visstnok utføres til dyrs beste. Bite Back Magazines seksjon for "Nyheter fra frontlinjen" har nesten daglige meldinger - her er et utvalg fra april:

April 25, 2009 - Norway - WHALING SHIP SUNK
April 20, 2009 - Mexico - CATTLE TRANSPORT TRUCK REDUCED TO SCRAP
April 19, 2009 - Mexico - EGG BUSINESS DAMAGED BY FIRE
April 18, 2009 - Spain - LEATHER SHOP, RESTAURANT VANDALIZED
April 18, 2009 - Mexico - PET STORE WINDOWS BROKEN
April 17, 2009 - USA - WINDOW SMASHED AT HOME OF VIVISECTOR
April 13, 2009 - Sweden - MINK FREED FROM FUR FARM
April 12, 2009 - Canada - BUNNIES RESCUED FROM PETTING ZOO
April 11, 2009 - Sweden - LOCKS GLUED AT INFAMOUS RESTAURANT
April 9, 2009 - Mexico - PET STORE, SEAFOOD RESTAURANT PAINTED BLACK
April 9, 2009 - Australia - PRISON WALLS OF ZOO COVERED WITH SLOGANS
April 6, 2009 - Germany - BAYER AND NOVARTIS CRIMINALS TRACKED DOWN AND ATTACKED
April 6, 2009 - Netherlands - MORE BROKEN WINDOWS AT MCDONALDS
April 2, 2009 - France - ALF ARSON SHUTS DOWN LIVESTOCK MARKET

Hvor går grensen?

Endel av disse aksjonene er utført av Animal Liberation Front, som har en forbindelse til Bite Back Magazine. ALF er beryktet for endel stupide "frigjørings"aksjoner (bl.a. ved pelsfarmer) som i praksis har ført til mer dyrelidelse, ikke mindre (misforstå meg ikke, pelsfarmer er ingen legitim næring). De liker å posere med finlandshette. Det er et eller annet med symbolikken ... En glorifisering av bankraner-looken ... som ikke appellerer til meg. "Pacifism or Animals: Which Do You Love More?" heter det retorisk på hjemmesiden deres (det blir som å velge mellom Hitler og Stalin - et valg man rett og slett ikke burde godta).

ALF var etter sigende delaktig i de første "aksjonene" i lista ovenfor den 6. april, der hjemmene til representanter for Bayer og Novartis ble vandalisert. Det er en skremmende rapport, hvor adressen til disse personene legges ut på nett og familiemedlemmer navngis. "We will keep hunting down the scum who killed animals," skriver vandalistene, "not forgetting about gassing the jews by Bayer. We will never let the scum like you life in peace. Your past will always follow you." MISSION MESSAGE: "There is just one message for Bayer and Novartis. Drop Huntingdon Life Sciences or things will only get worse. You make the animals suffer, we will make you suffer." Dette er logikk på gammeltestamentlig nivå. Fuck off.

Som sagt, hvor går grensen? Det er uforskammet - og høyst uetisk - av Bite Back Magazine å viske ut enhver grense mellom verdighet og uverdighet ved å legitimisere aksjoner av denne typen.

Ukens kaktus sendes dit (glem ikke menneskedyret, og glem ikke våre plantevenner heller!).

Hva gjorde din bestefar under krigen?

Human Rights Service rapporterer på sin nettside at "fra 1998 til 2008 økte den ikke-vestlige befolkningen 41 ganger mer enn den norske befolkningen, viser tall fra SSB". En absurd formulering! Her avskrives altså både 1. og 2. generasjons innvandrere som unorske. Kunne noe lignende ha blitt sagt i USA? Knapt nok. Hvordan skal integrering bli mulig, om man defineres etter dåpsattesten til bestefar og bestemor?

Verden kommer til Europa - lykke til på ferden!

Kreftsyke Steinar Lem har flagget seg i debatten om Norges påstått islamske fremtid, etter nylig å ha gått inn for redusert barnetrygd og kontrollert innvandring med sikte på å oppnå en lavere norsk befolkning av hensyn til miljøet. Flaggingen foregår på HRS sin hjemmeside, og bærer tittelen "Grunnen til at innvandringen må begrenses".

Det grunnleggende spørsmålet er hvordan vi best ivaretar den "frihetstenkning og humanitet som representerer Europa på sitt beste". Men den enhetstenkningen Lem taler om, er nok allerede historie - det er innvandringsdebatten bevis for.

Lem peker på at Oslo snart får et flertall med ikke-vestlig bakgrunn (noe som ikke er urealistisk), "med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret" (noe som er langt mindre sikkert). Uansett er det riktig nok at landegrensene til dels er i ferd med å viskes ut i denne forstand - dette er et bredere fenomen, muliggjort av kombinasjonen av globale velstandsforskjeller, økende global velstand og lettere muligheter for reiser over lange avstander. Resultatet kan avleses på demografisk statistikk over hele Vest-Europa, både i nord og sør (i langt mindre grad i Øst-Europa). "Verden kommer til Europa".

Lems andre forutsetning, at "de fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn", er ikke selvsagt, i hvert fall ikke om vi i stedet spør hvor mange som vil være muslimer etter f.eks. en generasjon eller to i Norge. Lem hevder videre:

Hvis innslaget av mennesker i Norge med islamsk bakgrunn blir stort nok vil vi få et kraftig tilbakeslag for kjønnslikestillingen i Norge – ut fra den norske sosialrelativistiske tanken om at vi må respektere andres kultur.

Ytringsfriheten vil bli satt langt tilbake, selv med dagens beskjedne antall muslimer fikk vi nesten en katastrofe av en lovparagraf som ville forby kvalifisert religionskritikk. (Ja, ja, kvalifisert kritikk sier selvfølgelig mer enn ukvalifisert.) Det norske samfunn vil bli kraftig splittet i konflikter på bekostning av den enhetsfølelse som et samfunn trenger hvis det skal fungere.

En integrering på hovedsakelig norske premisser lar seg ikke gjennomføre hvis tilstrømningen av mennesker uten utdannelse og med patriarkalske og hierarkiske holdninger blir for stor.

Den norske enhetstenkningen er vel allerede historie. Innvandringsdebatten er bevis nok på det. Til Lems øvrige punkter vil jeg si som følger: Jo, det er forskjeller på "norske" verdier og andre kulturers verdier. Joda, i mange tilfeller er vi bærere av en sosial og liberal kulturarv som vi kan være stolte av, og bør kjempe for. Spørsmålet er hvor den kampen skal tas. Vi vinner vel ikke kampen for sosiale og liberale verdier ved å stenge grensene for alle dem som har andre syn? Verden forblir vel da den samme?

Jeg personlig ser ikke at det skulle være noe i veien for å adskille disse to forholdene: På den ene siden spørsmålet om bosetning og inn- og utvandring, og på den annen side spørsmålet om kulturelle verdier og praksiser. Det er derfor all grunn til å arbeide for å gjenreise "en stolthet over den frihetstenkning og humanitet som representerer Europa på sitt beste". Men å stenge grensene, det er ikke noe godt uttrykk for denne stolte tradisjonen - som for å ha livets rett også må utvikles, under den enkle forutsetning at også vi kan ha noe å lære - av andre (glem ikke at det var den arabiske verden som ivaretok mye av vårt (antikke greske) tankegods under den såkalte middelalderen, og gjennom dem at vi "fikk det tilbake", under renessansen).

Det Lem later til å overse, er at man ikke uten videre kan gå ut fra at mennesker er uforanderlige, og kan reduseres til sin bakgrunn. Mennesket er det mest plastiske av alle mulige vesener, ikke minst i en migrasjonssituasjon.

"Det må bli legitimt å snakke åpent", sier Lem. Det har han rett i. Og det er da også helt avgjørende for at noe som helst preg av "enhetskultur" igjen skal kunne gjøre seg gjeldende for Norge. Du ønskes alt vel i din kamp mot kreften, Steinar, og i det som kan bli dine siste stunder på Jorden.

The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming lite realistisk, gitt dagens politikk

'World will not meet 2C warming target, climate change experts agree' er overskriften til en artikkel i The Guardian som oppsummerer en spørreundersøkelse den britiske avisen utførte blant klimaeksperter som deltok på klimakonferansen i København sist måned. Samtlige 1,756 deltakere fra konferansen ble tilsendt spørsmål, og 261 svarte (hvorav 200 naturvitenskapelige klimaforskere) - deriblant meg. Her følger mine svar.

(1) Given the current growth in carbon emissions and range of mitigation options available, do you think that global average temperature rise CAN be limited to 2C?

If we took the right measures today, that would quite likely be possible. The chance of that happening, however, is remote. While there has been an emerging concensus the last couple of years that 'something has to be done', the discourse about what measures are the right ones has not progressed, but rather worsened - not least as a consequence of the green-washing of any conceiveable form of energy production (from nuclear energy to 'clean coal'), which has all been re-branded as 'climate friendly'. As for now it seems like all major energy sources will keep growing. With such a development, it is not remotely realistic to limit global temperature rise to 2C.

(2) Do you think the world IS currently taking the necessary action to limit the rise to 2C?

No. Some energy practices have to be excluded. Fossil fuel has to be phased out. It doesn't matter how much renewable energy we produce, as long as it supplements, rather than replaces, dirty energy. The world does not need 'more energy'.

(3) Given the scale of current action and the likely political response over the next few years do you think average temperature rise WILL be limited to 2C?

Probably not. A more fundamental societal change is likely to take more time to occur - though 'tipping points' exist in human societies as well, I don't see the constructive tendency in thought and attitudes that would be required.

(4) If yes, then what will bring about the required reduction in carbon emissions?

(CCS is not likely to be a solution. First of all, it continues our fossil era, meaning that IF it doesn't work out, we will lose valuable time, and in the meantime we will have increased the problem and grown even more dependent on fossil solutions. Even if it did work out, it could only be applied where there are big sources of emissions, meaning that a CCS strategy will favor big business and centralization of infrastructure, and all the same legitimize smaller sources of emissions, which taken together represent too high emissions already.)

(5) If no, then what do you think is the most realistic average temperature rise we can expect this century?

The real lesson from our climate awareness should be that nature is not something we can perfectly well predict and control. Is there a chance for a 2 degree increase? Yes. Is there a chance for a 5 degree increase? Maybe. With the lack of caution in today's climate policies (where many see climate change as a great business opportunity), we can only leave this question to future historians.

Is there a chance for a 1 degree increase? - Maybe - but that wouldn't necessarily mean that 'all environmental problems were solved' - it is conceiveable indeed that we can solve 'the climate problem', one way or another, and yet, a hundred years from now, have more substantial environmental problems than today. With current policies (and current thinking), we are likely to see increased environmental pressure, overall, regardless of what happens with the climate.

xxx

VG har en artikkel om The Guardian sitt oppslag. Der uteblir noen nyanser.

For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader. Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig.

Det målet er ifølge mange av oss som svarte "helt umulig" gitt dagens politikk. Poenget var altså ikke at det ikke kan lykkes, dersom vi hadde satt inn de riktige tiltakene. Analysen er snarere at dét for tiden er lite tenkelig.

Et ytterligere poeng er at det er lite grunnlag for å si at 2 graders-målet er definisjonen på hva som vil føre til "ekstreme klimaendringer". På klimakonferansen i København ble nettopp usikkerheten understreket. Det finnes en rekke vippepunkter, som kan få verdenstemperaturen til å akselerere i den ene eller andre retningen - men for ingen av disse kan vi nøyaktig, på forhånd, forutsi hvilken (lokal!) temperatur som vil utløse dem. Det er altså ikke sånn at 1,9 graders temperaturøkning er "trygt", mens 2,1 grader er "utrygt". Det er ikke engang tilfelle at 1,5 grader nødvendigvis er trygt, mens 2,5 grader er utrygt. Om vi ender opp med "ekstreme klimaendringer" - hvordan nå dét skulle defineres - så vil vi sannsynligvis først oppdage det idet de er i ferd med å inntreffe, idet et vippepunkt alt er passert.

En hovedkonklusjon fra klimakonferansen i København var at 2-gradersmålet er en politisk konstruert målsetning.

Om befolkningsnedgang, miljøet, barnetrygd og innvandring

Bloggen 2050 hadde nylig en post om Halvering av befolkningen som miljøtiltak. Den viser til et britisk forslag fra Jonathan Porritt som viser til de åpenbare miljøfordelene med en lavere befolkning. Her i Norge har Steinar Lem støttet utspillet. Som jeg skriver i min tidsskriftartikkel 'The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth' (TRAMES) vil en lavere global befolkning på sikt gjøre det lettere å dempe miljøpresset vi forårsaker, og gi hver enkelt av oss en større "økologisk kvote". Riktig utformet har forslaget mye for seg, men kutt i barnetrygd og dempet innvandring er ikke veien å gå.

I 2050 viser Eirik Newth til den britiske regjerings-rådgiveren Jonathon Porritt, som i The Times har tatt til orde for å halvere Storbritannias befolkning, fra dagens 61 millioner til 30 millioner. Bare slik kan man ifølge Porritt skape et bærekraftig samfunn som innfrir regjeringens ambisjoner om et karbonkutt på 80 %. Det fremgår ikke i avisartikkelen hva slags tidshorisont Porritt opererer med. Det er helt avgjørende. En halvering av befolkningen over hundre år kan gå glatt, men raskere befolkningsnedgang kan være mer problematisk.

FIVHs Steinar Lem støtter forslaget i Aftenposten, og sier befolkningen bør ned også i Norge. Som et virkemiddel går han inn for redusert barnetrygd. Han mener videre at innvandringen må holdes under kontroll. På begge punkter slutter han dermed opp om Arne Næss sine foreslåtte tiltak. Men her var Næss både dårlig orientert og - sjeldent, til ham å være - lite i stand til å tenke helhetlig. Grunnen til at kutt i barnetrygden ikke er særlig relevant er at det i veldig liten grad er de direkte stimuliene som avgjør folks beslutning om hvor mange barn de vil ha. Det er i langt større grad et resultat av dypere samfunnstrekk. Endres de, så endres også folks tenkning (og ikke minst handling) rundt hvor stor familie som er ønskelig osv. Når mange mødre i fattige deler av verden får, eller fikk (nå stort sett i deler av Afrika), 4-5-6 barn hver, så skyldtes det bl.a. høy barnedødelighet, lite sosial sikkerhet og mangel på familieplanlegging. Alt dette henger sammen med grunnleggende økonomiske forhold. I dagens Europa går folketallet ned (som jeg omtaler i min Dagbladet-kronikk 'Europa i overgangsalderen'). Av større rike, vestlige land er det bare USA som kan vise til en stabil befolkningsvekst, ikke minst på grunn av innvandring. Stabil eller avtakende befolkning er en naturlig utvikling for mange rike land.

Newth skriver:

En verden med 3,4 milliarder innbyggere (halvparten av dagens innbyggertall) vil være et bedre sted å leve, ikke minst for de titalls millioner andre artene vi deler kloden med.

Det er riktig - i hvert fall dersom en slik befolkningspolitikk kombineres med en sunn økonomisk politikk, dvs. en slutt på vekstøkonomien (jf. The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth).

Ifølge Newth går ikke bare Lem, men også Porritt inn for en 'total stans i nettoinnvandringen'. Det ville ikke ha vært en særlig human politikk i en verden med dagens ulikheter i inntekt og velstand. Næss argumenterte med at hver innvandrer til Vesten resulterte i én ekstra person med høyt forbruk. Med dagens voksende globale middelklasse er det argumentet i ferd med å bli utvannet. En slik automatisk kobling mellom miljø- og innvandrings-politikk er uansett ikke ønskelig. Samfunnsutviklingen må ikke bare bli grønn - den må være human også. Og sett i et langsiktig, globalt perspektiv måtte en befolkningsnedgang uansett koordineres internasjonalt. Stengte grenser løser ikke noe som helst.

Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium

Bloggeren Per Aage Pleym Christensen gir i Liberaleren støtte til mitt forslag om et moratorium mot oljeleting, i artikkelen 'Nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen'. Nå skulle man kanskje tro at liberalere var tilhengere av alt som kan gi klingende mynt i kassa. "Men finnes det grunner som kan få Liberaleren til å si nei til oljeboring?"

Det var i juni i fjor at Liberaleren ga spalteplass til mitt forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann (se ellers omtalen i Sondre Båtstrand's VG-blogg Grønn i Bergen, hvor kommentarene teller 260 innlegg). I en av kommentarene på Liberaleren ble det innvendt at et oljemoratorium ville føre til full stopp i norsk oljeproduksjon (noe som ikke er helt presist, siden det er godt med potensiell produksjon i eksisterende felt for mange år ennå, for dem som måtte mene at det er forsvarlig).

25% nedgang i BNP betyr ikke steinaldernivå, men det betyr 25% mindre til MR skannere i sykhus, 25% mindre til politi, 25% mindre til miljovernstiltak og, som skribenten vektlegger, 25% mindre til personlig forbruk. Hvor mange arbeidsledige det blir av dette er uvisst, men man kan vel regne med 25% færre doktorgradsstipendiater ...

Til hvilket jeg bl.a. svarte:

Sett i et historisk perspektiv ville uansett 25 % lavere BNP svart til Norges BNP for en ti års tid siden. Kom ikke her og si at Norge anno 1998 var for fattig til å ta seg av sosiale problemer.

Pleym argumenterer i sin artikkel ut fra et bevisst liberalt ståsted.

Staten bør slankes, både fordi staten ikke bør ha så mange oppgaver som idag (et ideologisk standpunkt), og for å løse primæroppgavene på en bedre måte enn idag. Man slanker ikke staten ved å gi den intravenøse skatteinntekter fra oljeindustrien i tiår fremover.

"Den norske staten trenger mindre penger," skriver Pleym, "ikke mer. Miljøet trenger mindre olje- og gassutvinning, ikke mer."

De grønne politikerne på høyresiden kan legge vekt på, og hente eksempel fra California, at så lenge Norge fortsetter å forsyne markedet med fossile brensler vil omstillingen til mer miljøvennlig energi gå sakte. [...] Oljemoratium vil ikke bare være mer miljøvennlig fordi CO2-utslippene fra industrien ikke øker, men også fordi det vil tvinge frem forskning på og utvikling av biler som ikke bruker fossile brensler.

Dette siste burde ikke minst SV merke seg. De vil nå altså forby salg av bensinbiler, og har fått kritikk for dobbeltmoral, siden de til tross for motstand mot oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke har tatt til orde for å redusere norsk utvinningstempo. Akkurat som det lå an i gasskraftsaken før CCS-teknologien kom på banen, kan det virke som om såvel SV som SP har en dobbeltmoralsk miljøpolitikk: Andre land kan bruke norsk gass og olje - bare ikke vi.

Artikkelen til Pleym er linket til av Borgeravisen, et nettsted som byr på "hundrevis av linker til stoff skrevet av bloggere og borgerjournalister" - en god ressurs for enhver som er interessert i å følge med i den norske bloggosfæren.