tirsdag 25. juli 2017

Debattinnlegg: "Aftenposten og Lula"

På trykk i Aftenposten onsdag 26. juli.


Aftenposten og Lula
I lederartikkelen «En seier for det brasilianske rettsapparatet» utviser Aftenposten mangelfull forståelse av brasiliansk politikk. Avisen fremholder korrupsjonsdommen mot den tidligere presidenten Luiz inácio «Lula» da Silva som et signal om at ingen er hevet over loven.

Spørsmålet er om loven er brutt av Lula i tråd med anklagen. For å forstå Brasil, må man skjønne at det er stor forskjell på Brasil slik landet ser ut på papiret, og Brasil i praksis. Loven kan i mange tilfeller være lik for alle på papiret, men praktiseres ofte ulikt, og oftest til de ressurssterkes fordel. Riksrettssaken mot den nå avsatte presidenten Dilma Rousseff er et godt eksempel på hvordan loven nettopp ikke er lik for alle i Brasil.

Dilma ble nemlig avsatt av kongressen for budsjettdisponeringer i strid med loven. Både hennes forløpere og hennes etterfølger Michel Temer har operert på samme måte – men bare Dilma ble avsatt. Nylig har dessuten departementet med ansvar for saken konkludert med at hun ikke brøt loven. Og likevel har Brasil nå en helt annen regjering.
 
Aftenposten går langt i å slå fast at Lula er skyldig i korrupsjon ved å skrive at han sannsynligvis ikke er noe unntak fra korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliansk politikk. Hvis dommen mot Lula blir stående etter en anke, vil han ikke bare idømmes 9,5 års fengselsstraff, men også utestenges fra politikken i 19 år. I en slik situasjon blir skyldspørsmålet avgjørende. Hvordan kan Aftenposten være trygge på at Lula er skyldig, når han hevder at han er utsatt for en politisk motivert hekseprosess? Hvis Lula er uskyldig, er ikke dommen mot ham et sunt tegn for brasiliansk demokrati, men tvert imot et alvorlig faresignal. Da snakker vi om et justismord med store konsekvenser.

Morten Tønnessen og Helena da Silva-Tønnessen

fredag 21. juli 2017

MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet

Her er min epost til partisekretæren i MDG med beskjed om hva jeg reserverer meg mot i arbeidsprogrammet:
"Hei Lars,

her kommer min beskjed om reservasjoner mot arbeidsprogrammet for 2017-21, som 2. kandidat i Vest-Agder og 8. kandidat i Rogaland ved Stortingsvalget 2017.

1) Karbonfangst
Jeg reserverer meg mot punktet om karbonfangst (kapittel "Vårt livsgrunnlag", delkapittel "Klimaet på Jorden"), som lyder:
* "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."
- Begrunnelse: Som jeg har argumentert med fra landsmøtets talerstol og andre steder bryter karbonfangst med både føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Jeg anser derfor karbonfangst som prinsipielt uakseptabelt, og har ikke samvittighet til verken å stemme for eller argumentere for satsning på karbonfangst.

2) Bruk av militærmakt
Jeg er gandhist og tilhenger av at Norge skal legge om forsvaret fra et militært forsvar til et reelt ikkevoldsforsvar. Min genuine tro på ikkevoldspolitikk innebærer, blant mye annet, at jeg mener Norge bør melde seg ut av NATO. Jeg vil understreke at gandhisme i denne sammenheng ikke er å forstå som noe rent passivt (avstå fra vold og konflikter). En aktiv ikkevoldspolitikk vil innebære både å trene egen befolkning i ikke-samarbeid, motstand og konstruktivt arbeid (dvs. ikkevoldsforsvar), og å bevisstgjøre folk om muligheten for å bistå andre med ikkevoldelige midler, i noen tilfeller også utenlands.
Min ikkevoldstenkning, som i store linjer er i tråd med vektleggingen av ikkevold i prinsipprogrammet, fører til at jeg må reservere meg fra følgende punkter og tekst i arbeidsprogrammet i kapittelet "Norge i verden":
* Delkapittel "Fred og internasjonal konfliktløsning" (innledning): "Dersom dialog og diplomati ikke fører frem, anerkjenner De Grønne at også militær maktbruk kan være nødvendig i slike situasjoner."
* Delkapittel "Forsvar": Alt som forutsetter militært forsvar. Inkludert enkeltpunkter (De Grønn vil...) som forutsetter militært forsvar, herunder: "Opprettholde norsk medlemskap i NATO".
Kommentar: Dersom jeg skulle komme i en posisjon som folkevalgt er det godt mulig at jeg vil stemme pragmatisk i noen forsvarsspørsmål, der hvor aktuelle forslag trekker i riktig retning. Men jeg forbeholder meg retten til å stemme og argumentere i tråd med min dypeste overbevisning.

Mvh

Morten Tønnessen"

tirsdag 18. juli 2017

Debattinnlegg i Kristiansand Avis om kjæledyr

I sist uke hadde jeg innlegget "Hjelp til kjæledyr i ferietiden" på trykk i Kristiansand Avis (tilgjengelig som PDF på nett).


onsdag 12. juli 2017

Kristiansand Avis etterlyser helomvending i dyrepolitikk; støtter MDG-forslag

I sin siste lederartikkel gir Kristiansand Avis sin støtte til mine forslag om hvordan kjæledyr kan ivaretas på en bedre måte. MDG etterlyser bl.a. støtte til sentre som arbeider med omplassering av dyr, dyrekunnskap inn i skolen, et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet, offentlig støtte til ID-merking og eget dyrepoliti. "Forhåpentligvis blir dette realitet", skriver Kristiansand Avis. Avisen skriver også: "Det er på høy tid med en helomvending i politikken: Forhåpentligvis vil flest mulig partier ha gode mål for dyrevelferd skrevet i sitt program mot høstens stortingsvalg."

Les lederartikkelen her: Ikke glem de stemmeløse.

søndag 9. juli 2017

Debattinnlegg i Rogalands avis: Transportpolitikk på skinner med MDG

5. juli hadde jeg dette innlegget på trykk i Rogalands Avis.




Transportpolitikk på skinner med MDG
Vi i Miljøpartiet De Grønne har nylig lagt fram vår alternative versjon av «Nasjonal transportplan», for perioden 2018–2029. Her gjør vi noen tydelige prioriteringer, som ikke minst handler om å legge til rette for en overgang fra vei til bane.

Hele 41 prosent av midlene i vår grønne NTP er til veiformål. Denne pengepotten vil vi imidlertid ikke bruke på dyre, kapasitetsøkende veier inn til storbyene. Slike veiprosjekter vil vi skrinlegge. Derimot vil vi bruke store summer på vedlikehold av det eksisterende veinettet, rassikring og trafikksikkerhet. I tillegg vil vi trappe opp satsningen på gang- og sykkelveier, og bygge ut et solid nettverk i hele landet med ladepunkter for elbiler.

Samtidig som MDG ønsker å kutte midler til veiformål med 155 milliarder kroner i NTP-perioden, vil vi øke pengebruken til jernbaneformål med 128 milliarder kroner. Dette vil innebære å bruke i alt 447 milliarder på jernbanen i perioden 2018–2029, noe som utgjør 48 prosent av midlene.

Togsatsningen til MDG i vår transportplan vil innebære en fullfinansiering av to jernbaneprosjekter som er viktige for Rogaland. For det første vil vi få på plass dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø. Mens det i regjeringens transportplan kun er satt av 150 millioner kroner til arbeid med dette, setter MDG av i overkant av 8 milliarder kroner. Det er nok til å få dobbeltspor på plass i løpet av perioden 2018–2029.

Også fullfinansiering av Grenlandsbanen, den såkalte genistreken, ligger inne i MDGs NTP. Bygging av genistreken vil koste anslagsvis 26 milliarder kroner. Dette innebærer at MDG vil bygge ut Grenlandsbanen i løpet av 12-årsperioden 2018–2029. Til sammenligning vil regjeringen med støttepartiene V og KrF kun bruke 1,5 milliarder på å igangsette arbeidet i samme periode, og først fullføre utbyggingen rundt 2035.

Bygging av genistreken er avgjørende for å få ned reisetiden med tog mellom Stavanger og Oslo ned til under seks timer. Dersom Miljøpartiet De Grønnes transportplan blir gjennomført, vil reisetiden komme ned i 5 timer og 50 minutter. Dette vil gjøre toget til et bedre alternativ til andre transportmidler på strekningen, inkludert fly.

Vår alternative, grønne NTP viser at MDG mener alvor når vi snakker om å satse på toget. Samtidig vil vår transportpolitikk resultere i bedre framkommelighet på veinettet som en følge av bedre vedlikehold, ulike trafikkreduserende tiltak og overgang til kollektivtransport.

Morten Tønnessen
Leder av Rogaland MDG