fredag 16. februar 2018

Statoils CO2-fangst og CO2-utslipp - grønnvasking i forholdet 1:200

Hvert år fører forbrenning av olje og gass Statoil produserer til CO2-utslipp på noe sånt som 200 millioner tonn. Samtidig fanger Statoil hvert år ca. 1 million tonn CO2, og injiserer dette i Utsira-formasjonen. Dette ser endel ellers oppegående mennesker som bevis på at karbonfangst kan løse klimaproblemene. En smule naivt? Det vises da gjerne til at Statoil på 20 år har fanget 20 millioner tonn CO2. Men samtidig har de altså, på de samme 20 årene, pumpet opp olje og gass som har ført til utslipp av noe sånt som 4.000 millioner tonn CO2.


lørdag 16. september 2017

Tre innlegg på tampen av valgkampen - svar til Schjøtt-Pedersen; angrep på landbruksministeren

   Alle snakker om hvem blir ny statsminister, men for millioner av dyr er ny landbruksminister viktigst. I Norge i dag foregår systematiske brudd på Dyrevelferdsloven, med stortingsflertallets velsignelse. I flere år har regjeringen ført en politikk som bryter med sentrale prinsipper i loven.
   Siden Dyrevelferdsloven ble innført i 2009, har først den rødgrønne regjeringen og så dagens blåblå regjering forbrutt seg mot lovens bestemmelser om dyrs egenverdi, rett til naturlig atferd, tilfredsstillelse av artsspesifikke og individuelle behov. Landbruksministeren, Jon Georg Dale (Frp), har i dag ansvaret for dette, og før han de tidligere landbruksministrene Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk og Trygve Slagsvold Vedum.
   Dyrevelferdslovens § 23 slår fast at dyr i menneskers varetekt har krav på å «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.» I lys av lovens bestemmelser er det ingen overdrivelse å si at flere sektorer i landbruket preges av dårlig dyrevelferd og miljø som medfører unaturlig og usunn adferd.
   Rev, som holdes i norsk pelsdyrnæring, har bevegelsestrang og beveger seg i det fri over store avstander. Mink har svømmehud mellom tærne og behov for å bevege seg i et naturlig miljø med vann. Begge arter holdes i pelsdyrnæringen i trange nettingbur. Mink lever alene i fri tilstand, mens gruppehold av mink i praksis fortsatt er tillatt.
   De fleste slaktekyllinger, verpehøns og griser, og alle mink og rev i pelsdyrnæringen, berøves for muligheten til noen gang å oppleves et naturlig, variert miljø, og for muligheten til å ha et noenlunde normalt sosialt liv.
   Når det gjelder husdyrenes individuelle behov, utgjør regjeringens stordriftspolitikk en alvorlig utfordring for velferden til mange husdyr. Med så stor dyretetthet som det i dag er i næringene for slaktekylling, verpehøns og pelsdyr, har bonden i praksis ingen mulighet til å følge opp dyrenes individuelle behov på en tilfredsstillende måte.
   Løsningen er i prinsippet enkel: Vi må begynne å følge Dyrevelferdsloven i praksis. For å få til det, kan det se ut som vi trenger en ny landbruksminister – fra MDG.
   Morten Tønnessen
   2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG og talsperson for Dyrevernpolitisk nettverk i MDG
 

Fædrelandsvennen 6. september: "Alle mann til pumpene!" (svar til Norsk Olje og Gass)
   I innlegget «Oljeselskapene møter framtida» (24. august) gir Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk Olje og gass) inntrykk av at oljeselskapene er framtidsrettede, og at det bare er å kjøre på med oljeproduksjon. Eksemplene han kommer med på at oljeselskaper også til en viss grad satser på fornybar energi kan imidlertid på ingen måte rettferdiggjøre fortsatt oljeproduksjon for full maskin.
   «Norge står bare for to prosent av verdens oljeproduksjon», skriver Schjøtt-Pedersen. Det betyr imidlertid også at vi står ansvarlige for to prosent av klimagassutslippene som skriver seg fra forbrenning av olje globalt. Det er ikke småtteri for et land som har mindre enn en promille av verdens befolkning.
   Norge er faktisk blant de ti landene i verden som eksporterer mest fossil energi, med utslippene dette medfører. Vi er en stor aktør i denne sammenhengen, og det å avvikle brorparten av norsk olje- og gassproduksjon i løpet av en 15-årsperiode, som MDG går inn for, vil gjøre en reell forskjell.
   Schjøtt-Pedersen viser til «de enorme inntektene fra oljevirksomheten som vi bruker til å betale for helsevesen og utdanning». Det er imidlertid ikke åpenbart at det å fortsette med å rette flesteparten av milliardene som investeres i Norge mot oljenæringen er det beste verken for den norske statskassen eller for de omkring 200.000 arbeidsplassene som i dag er knyttet til olje- og leverandørindustrien.
   Klimarisiko er et nøkkelord i denne sammenhengen. Dersom de internasjonale bestrebelsene på å gjennomføre Parisavtalen lykkes, kan olje og til dels gass komme til å miste mye av sin verdi. Med fortsatte oljeinvesteringer i 100-milliarderklassen hvert år risikerer vi å investere i noe som ikke har fremtiden for seg. Regningen får til syvende og sist norske borgere. Det er mye tryggere å bygge ned olje- og leverandørindustrien på en planmessig måte, med satsning på omstilling til annen næringsvirksomhet, enn å vente på en framtidig markedskollaps.
   Tilgang til nye arealer i Barentshavet er ifølge Schjøtt-Pedersen «viktig for at Norge fortsatt skal kunne være verdens beste land å bo i.» En titt på de høyest rangerte landene på Human Development Index er imidlertid megetsigende. Alle de nordiske landene gjør det bra på slike levekårsrangeringer – også uten olje. På en annen levekårsrangering, Social Progress Index, er Norge nå rangert på delt tredjeplass med Island, etter Danmark på førsteplass og Finland på andre. 
   Uten oljenæringen blir Norge et litt vanligere nordisk land. Det er ikke så galt, det.
   Morten Tønnessen
   2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG


Fædrelandsvennen 7. september: "Gi dyra en ny landbruksminister!"

   For millioner av dyr er det ikke navnet på statsministeren som betyr noe, men hvilken landbrukspolitikk som føres.
   Jon Georg Dale er landbruksminister i dag, og før han hadde produksjonsdyra i tur og orden Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk og Trygve Slagsvold Vedum som ansvarlig verge.
   I flere tiår har utviklingen gått mot en sentralisering med færre bønder og flere dyr per gård. Bonden får mer gjeld og mindre tid. Enten det er snakk om gris, slaktekylling, høns, rev eller mink, så blir dyra mer og mer behandlet som ledd i en produksjonskjede. Det vi egentlig snakker om er levende, følende enkeltindivider. Dyrevelferdsloven fastslår at dyr har egenverdi, artsspesifikke og individuelle behov, og rett til naturlig atferd.
   Landbruksministeren har det overordnede ansvaret for å følge opp loven. I dag brytes dyrevelferdsloven hver dag, ved at millioner av dyr nektes adgang til utemiljø, dagslys og muligheter til naturlig atferd. Det er uakseptabelt.
   Det er landbruksministeren som har et særskilt ansvar for å endre politikken til fordel for dyra, på en slik måte at Dyrevelferdsloven følges. Derfor trenger vi et sterkt grønt parti på Stortinget som viser forståelse for dyrs behov, og kan stille med en landbruksminister som har dyrenes beste i tankene.
   Morten Tønnessen
   2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG