[*Oppdatering (9. mai): Idag meldes det at en meningsmåling utført av InFact for VG gir MDG en oppslutning på mer enn 4% i Oslo, og 1,9% på landsbasis]
Undertegnede arbeidet i 2003 som Miljøpartiet De Grønnes valgkampsekretær/partisekretær, i deltidsstilling, som partiets eneste ansatte. For min egen del skisserte jeg da hva som burde være partiets langsiktige mål: Først å bli jevnstore med dagens Rødt (dengang RV), deretter å komme over sperregrensa, og så innhente de andre småpartiene ett etter ett.
Ved lokalvalget 2011 gjorde MDG det svært bra, og fikk
2-2,6% i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Forventningene er derfor store foran høstens Stortingsvalg, hvor partiet for første gang føler de har en reell sjanse.
MDGs talskvinne Hanna Marcussen har
i flere medier gått ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa - i høst. Hun framhever samtidig at partiet har sjanse på direktemandat i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland.
Det tror jeg er uklokt. Partiets egne sammenstilling av meningsmålinger - tilgjengelig via Facebook-gruppa "Vi vil se Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene" - viser at partiet i de par siste månedene har hatt ganske stabil oppslutning på landsmålingene. Snittet er 1,1%. Fylkesmålinger viser en oppslutning på 0,1% (Vest-Agder) til 1,9% (Oslo). Tendensen det siste året er stigende, men selv om denne trenden skulle fortsette vil partiet ikke passere 2% på landsbasis innen valget. Per idag er ikke partiet inne på Stortinget på noen fylkesmåling (selv om det har vært inne på én måling for Oslo), og heller ikke over 4% i et eneste av landets 19 fylker*.
Problemet med De Grønnes målsetning om 4% oppslutning i høst er at det vil få et rekordresultat (1-2%) til å se ut som en fiasko. Partiet hadde gjort klokere i å satse på å konsolidere resultatet fra lokalvalget i 2011 - som i seg selv ville være et fremskritt, siden partiet tidligere har hatt problemer med å bli tatt alvorlig til nasjonale valg, siden De Grønne ikke tidligere har hatt sjanse på stortingsmandat. Iår har partiet en sjanse til stortingsmandat - i Oslo, og det burde være det naturlige fokuset for partiet, ved siden av å gjenta suksessen fra 2011. Når partiet en gang har nådd den milepælen - første stortingsmandat - så er det naturlige neste målet å komme over sperregrensa. Men her og nå er nok det å satse så høyt at det som ellers vil være en suksess vil fremstå som et flaut og helt unødvendig nederlag.
Som valgforsker Bernt Aardal understreker har MDG potensiale til å ta velgere fra både Venstre og SV, og ikke minst å kapre sentrumsorienterte miljøinteresserte velgere. Partiet kan dessuten ha appell hos velgere som misliker den skarpe blokkinndelingen av norsk politikk.
