Klimaendringer skyldes ikke CO2
Debatt
Sigurd Eskeland
Grimstad
I innlegg 24. desember fremholder jeg at økt solaktivitet er årsak til global oppvarming, og at
karbondioksid (CO2) er en følge av dette, ikke årsak. Målinger de siste 50-60 årene viser en marginal global temperaturøkning og en påfølgende økning av CO2-mengden i atmosfæren. Det skyldes at når havet, som binder enorme mengder CO2, blir varmere, frigjøres det CO2 som går over i atmosfæren. Det betyr at CO2 ikke er årsak, men en følge av global oppvarming, og derfor irrelevant hva angår klimaendringer.
Morten Tønnesens motinnlegg 28. desember refererer til dette som «vitenskapsparodi». Han ser ut til å mene at solen i «de siste milliarder år» er årsak til at det har blitt mindre «klimagasser». Argumentet er spekulativt og uverifiserbart, og det er irrelevant da det her dreier seg om økt solaktivet de siste 50-60 år. Tønnesen innrømmer at solen er ingen konstant, men forsøker å inngå et slags kompromiss ved å hevde at både solen og CO2-økninger fører til klimaendringer. Ja, det kan være rimelig at sola bidrar til 99,99 prosent av oppvarmingen og økt CO2 til 0,01 prosent. Siden solen gjør jorden varmere, er det da rimelig at Norge burde kaste bort milliarder av kroner på å redusere CO2-utslipp?
For å støtte påstander om at CO2-utslipp fører til global oppvarming, har miljøekstremistene pekt på at det er et historisk samsvar mellom varme og CO2 fra målinger av is i Antarktis. Hva de ikke forteller er at dette ikke beviser at det er CO2 som er årsaken. Nye metoder med forbedret oppløsning viser at temperaturen har steget først - og CO2-nivået
deretter.
CO2 er nødvendig for livet på jorden. Uten CO2 ville det ikke være fotosyntese. Uten fotosyntese ville det ikke være planter, ingen dyr som spiser planter og dyr som spiser dyr, bortsett fra mikrober og bakterier. Tønnesen mener det er «burlesk» når jeg sier at en økning av CO2 i atmosfæren stimulerer til økt vegetasjon, og dermed avslører at han argumenterer ut fra uvitenhet. Fotosyntese er når planter forvandler CO2 og vann til oksygen og sukker (glukose).
Glukose gjør at plantene vokser. En CO2-økning er faktisk fordelaktig på to måter: Plantene
tar opp CO2 gjennom små hull kalt «stomata». Disse er åpne når plantene tar inn CO2, men vann slippes da ut. Jo mer CO2 som er i atmosfæren, jo mindre tid trenger plantene på å fange opp CO2, og dermed mister de mindre vann.
Mer CO2 fører også til at plantene produserer mer glukose. De kan dermed vokse raskere og bli større, og de utnytter vannet mer effektivt. Det er ingen overraskelse at vi har sett en betydelig forgrønning i løpet av de siste tiårene.
CO2 og drivhus-effekten - ein bløff?
Klima: På sjølve jolekvelden hadde doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, Sigurd Eskeland (SE), eit lesarinnlegg i Fædrelandsvennen med overskrifta «Klimahysteri uten grunn». Han kom her med ei rekkje feilaktige og villeiande påstandar som ein annan doktorgradsstipendiat, Morten Tønnessen, kallar «Burlesk vitenskapsparodi» i Fædrelandsvennen 28. desember.
SE forkastar det meste som FNs klimapanel har slege fast om svært sannsynleg samsvar mellom auke i CO2-innhaldet i lufta og alvorleg global oppvarming. Han seier det er berre minimale mengder CO2 det er tale om, og at CO2-auken kjem frå havet som har vorte varmare pga auka solaktivitet, CO2-auken er ei fylgje av auka havtemperatur, ikkje årsaka til oppvarminga.
Til det er å seie at sjølvsagt har klimatologane tenkt på solaktiviteten, men den er utelukka som årsak til oppvarminga. Dessutan er CO2-innhaldet i lufta no høgare enn nokon gong tidlegare, det er påvist med boring i fleire hundre tusen år gamle isbrear. Det er fastslege at CO2 reduserer utstråling av solvarme frå jorda som i eit drivhus, og denne effekten aukar med CO2-konsentrasjoen. Sjølv om CO2-konsentrasjonen er låg i prosent, kan effekten vere stor.
SE påpeikar heilt rett at CO2 er ein viktig byggjestein i fotosyntesen der oksygen vert frigjort. Difor er det viktig å take vare på skogen, spesielt regnskogane, noko Noreg vil bruke tre milliardar kroner på. Men diverre er ikkje fotosyntesen er nok til å halde CO2-konsentrasjonen i sjakk. Og kva med område der vegetasjonen tørkar pga regnmangel som fylgje av klimaendringane?
SE trur heller ikkje på klimamodellane, dei er ikkje den verkelege verda. Det har han for så vidt rett i, men modellane er stadig under utvikling og forbetring og dermed meir pålitelege. Han kan vel ikkje ha unngått å leggje merke til forbetringa som har skjedd med vêrmeldingane. Og prognosane når det gjeld klimautviklinga ser diverre ut til å slå til, kanskje i raskare tempo enn spådd tidlegare. Kjell Spinnangr hadde eit velskrive lesarinnlegg om dette i Fædrelandsvennen 27. desember. Så eg vel å tru på ekspertane. Sjølvsagt kan ekspertar ta feil, men både vêrmeldingar og romferder viser at moderne vitskap veit mykje om naturlovene.
Til slutt kjem SE med ein svært spekulativ påstand om at CO2-problematikken er fiktiv, i realiteten eit verkemiddel for ein politisk agenda som legg opp til oppkjøp av naturresssursar i fattige land ved hjelp av klimakvotar. Er hjelp til CO2-reinsing av kolkraftverk oppkjøp av land?
SE har underskrive innlegget sitt med full tittel. Det er eit ikkje ukjent debattknep for å byggje opp autoritet og truverde, også på område utanfor eige fagfelt. Klimatologi er neppe SEs fag. Etter mi meining er dette tvilsam forskaretikk. Det er synd at det vert sådd tvil om det store trugsmålet som planeten vår no står framføre. Det er viktig at folk flest forstår alvoret og er viljuge til å take dei offer som må til for å snu utviklinga.
Bjug Åkre
Kristiansand
Til det siste avsnittet: Å underskrive med tittel "doktorgradsstipendiat UiA" må selvsagt være greit. Men hva som er faget hans, ja det kunne jo ha vært lagt til (mitt er økosemiotikk).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar