INNHOLD
1. Intro
2. Tjenestetilbud
3. Terroren: Nyhetsoppslag; blogging
4. Nye verv
5. Siste akademiske publikasjoner
6. “Semioteque”
7. Siste konferanser/foredrag
8. Protestfestivalen
9. Andre opptredener fremover
10. Følg med på nett
Yesterday, August 25th, "Arne i 100" [Arne, 100...] was founded in Oslo, Norway, as an association/society aiming to celebrate the 100 year anniversary of deep ecologist Arne Næss' (1912-2009) birth January 27th 2012 (in the University Aula, Oslo), and to help arrange "the Arne Næss year" 2012-2013. I took part via Skype. I was thus one of the seven co-founders of the NGO, along with Kit-Fai Næss and others. I was also included as a member of the board, along with 8 others (Kit-Fai Næss (head), Martin Lee Mueller, Reidar Goffeng, Inger Marie Mørner, Arne Johan Furseth, Carl Fredrik Normann, Ola Tellesbø and Anders Krosshavn Vik).
I had proposals/questions concerning up to 6 of the paragraphs of the regulations (vedtekter). At least half of these were followed up by making amendments to the original draft.
Fjordman utfordres til duell
I en årrekke har Peder Are Nøstvold Jensen hevdet at muslimer ikke kan integreres i Norge. Han har ikke tatt debatten i media, som han hevder sensurerer ham. I stedet har han blogget anonymt. I duellen med Abid Q. Raja kan han fremsette sine argumenter usensurert og uredigert, men ikke uimotsagt.
THE ECO-EXISTENTIALISM OF PETER WESSEL ZAPFFESe også bloggpost i Kardemomme Tidende, "Larry David angrepet av flått - i tidsskriftartikkel".
On a personal note, it was in Peter Wessel Zapffe’s Norwegian language magnus opum On the Tragic (Om det tragiske) that I first encountered the Umwelt theory of Jakob von Uexküll (Zapffe 1996 [1941]). Zapffe is one of the three classical ecophilosophers of Norway, along with deep ecologist Arne Næss (1913–2009), who also to some extent referred to the work of Uexküll. For Zapffe, Uexküll was the biologist, and thus important for carving out his “biosophy” – philosophy of biological wisdom. From Uexküll, Zapffe learnt that everything alive is fundamentally different from everything not alive (that which is alive is what matters), and that all that lives navigates along the lines of its interests. His infamous pessimism (Zapffeheld that humankind should voluntarily stop reproducing) lies in his take on what is characteristic of human interests and abilities. Claiming that we, as a species, are over-equipped in terms of consciousness, his analysis of cultural life amounted to a series of observations of the various ways in which we delude ourselves in order to escape if not our predicament, then at least our awareness of it.
The core contribution from Uexküll in Zapffe’s thought was the former’s view that in the case of animals, there is a harmonious relationship between ability and need. Zapffe’s philosophical innovation is his claim that this is not valid in the case of human beings. He thus establishes man as an exceptional creature in the living world (as have countless others, each in their own way). While the behaviour of most animals is more or less fixed, Zapffe observed, human behaviour is exceptionally unfixed – exceptionally plastic. More precisely, we have become fixed in being unfixed. Instead of having highly specialized limbs or organs, we have acquired an ability to apply tools and technology so as to extend our capabilities. We compensate for our bodily simplicity by innovations and armour. Over time, the specialization of labour and technology has gone so far that the development has long since spun out of control. The technological development is not regulated by any external force, but only by our own choices. Due to our near-global delusion, there is not much hope.
So far Zapffe. Honestly speaking, his portrait of the biological world is very biased, since he everywhere (except for in his humorous prose stories) emphasizes grief and misery and downplays delightful undertakings. He talked of a “brotherhood of suffering”, ranging from the amoeba to the dictator or artistic genius. Empathy or sympathy thus has a place in his worldview. But why not a “brotherhood of pure delight” as well?
Zapffe failed to see the true significance of Uexküll’s attribution of phenomenological status to other mindful creatures. He was the first major figure in Norwegian culture to call for conservation measures – but like Uexküll, he did not observe, or foresee that the apparent harmony between animal ability and need turns out not to be a timeless fact. In the case of endangered species in volatile ecological situations – such as our current situation – the abilities of any animal can prove to be insufficient to meet their needs. In short, Zapffe’s existentialism did not break with the tradition of focusing solely on the human existence, despite the fact that it – perhaps for the first time – incorporated the value of nature (though first of all for recreational purposes) in existentialist thought.
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
|
På Twitter sendte mitt alter ego Sporfilosofen denne tweeten:Så du mener at muslimene vil ta over store deler av verden?
Granli: Jeg velger å tro det, ja. Det ser man blant annet på fødselsraten, så denne utviklingen skjer av seg selv.
Hvor får du faktakunnskapene om dette fra?
Granli: De finnes på nettet, blant annet på Youtube. Jeg mener ikke å såre noen med meningene mine, men det er viktig for meg at folk får opp øynene og ser hvor samfunnet er på vei.
@lpgranli Hei Lars Petter, i int viser du til YouTube som kilde ifm muslimenes økende ant. i Europa. Les BBC sin faktasjekk bbc.in/rfOGUP
I denne ukas utgave av Dag og Tid, som utkom idag, har jeg et leserinnlegg under tittelen "Sanninga om framtida". Debattinnlegget ble skrevet på oppfordring fra avisa. Her følger innlegget i uredigert versjon (plukk opp et eks. av Dag og Tid - eventuelt i elektronisk form - for noe forbedret nynorsk!):
Sanninga om framtida
To diskusjonar går høgt om dagen: Kva er kjelda til terror? Og korleis hegnar me best om demokrati og ytringfridom? To stikkord i min analyse er kjeldebruk og framtidssyn.
Eg skal ikkje bruke plass her på å analysere terroristen sitt verdsbilete, som eg har skrevet om i blogginnlegget ”Terrorens retorikk: Om Anders Behring Breiviks tenkning og de siste dagers hendelser”. Men at ord har makt har me alle no fått erfare. I bloggen min vart eg kritisert for å kalle Fjordman ein høgreekstremist – det var så stigmatiserande. Og kritikaren hadde eit poeng, så eg gjekk over til å kalla han høgreradikal. Det er alltid ein fordel, i eit ordskifte, å einast om kva ein kan kallast, så ein kan bruke det same språket.
Er det eit godt poeng mange antiislamistar har desse dagane, så er det at konformiteten i norske medier fortener å gjerast til gjenstand for debatt. Mange er no redde for ei innsnevring av debatten. Det er avgjerande viktig å ikkje tåkeleggje reell usemje. Eg formidlar elles oppmodinga om å følgje nokon du er grunnleggjande usemd med t.d. på Twitter.
Som Øyvind Strømmen held frem i Dag og Tid 5.8, refererer Hallgrim Berg i Høgre til ”den kjente bloggeren Fjordman” som ei solid kjelde i si bok ”Amerikabrevet: Europa i fare”. Hovudproblemet med synet til mange antiislamistar er innslaget av samansverjingsteoriar og eit dårleg fundert framtidssyn. Demokratiske anti-islamistar som Hege Storhaug, Jan Simonsen (og Hallgrim Berg?) skiljer seg frå Breivik og Fjordman ved å ikkje basere seg på konspirasjonsteoriar, men verdsbiletet har det til felles at dei meiner å vite at vi går mot eit Europa der muslimar vil kome i fleirtal, og der det er ein reell fare for at radikale islamistar tek over, ein eller annen gong dette hundreåret.
Kvar har dei dette frå? Eg spurte på Twitter Hege Storhaug om kva for nokre demografar som var kjeldene hennar, sidan eg ikkje kjenner til demografar med slike prognosar. Svaret frå Storhaug var at kjeldane hennar var nærmare namngitte historikarar. Akkurat! No skal sjølvsagt historikarar få si sitt om framtida, men burde vi ikkje først og fremst vende oss til demografane når det står om befolkningssamansetninga si framtid?
Vi treng gode futurologar, i vår tid (Fjordman kvalifiserer ikkje). Futurologi er altfor viktig til å overlatast til konspirasjonsteoretikarar – eller historikarar for den del. Ingen har monopol på framtida (men nokon har meir kjennskap til framtida enn andre).
Det går no ein debatt om kor vi skal dra grensen i det offentlege ordskiftet. Mitt svar er slik: Eitkvart meiningsinnhald må kunne passere. Avvikande meiningar (mindretalsmeiningar) er det spesielt viktig og meiningsfullt å trekke fram, og dei fortener ein plass i debatten som er noko større enn den gruppa dei representerer (men ingen dominerande plass). Kjeldekritikk og realitetsorientering i samtids- og framtidssyn, dét er det me må passe særskilt nøye på (ikkje gjennom sensur, men gjennom tålmodig, sakleg kritikk). Det er i kombinasjon med konspirasjonsteori og dårleg realitetsforankring at all slags meiningsinnhald kan verte farleg.
Morten Tønnessen, bloggar (Utopisk Realisme), filosof og semiotikar
* Romney (Obama +4,3 %)Her er de mulige kandidatene rangert etter hvor stor oppslutning de har per idag, med Romney i tet med 21,6 % oppslutning blant sannsynlige nominasjonsmøte-velgere, og Ron Paul på sjette plass med 8,2 % oppslutning. Som vi ser av tallene i parantes er det imidlertid ingen klar sammenheng mellom oppslutning for de enkelte kandidatene og deres sjanse til å slå Obama (med unntak av at mange svermer til Romney pga. hans vinnersjanser). Rangerer vi kandidatene etter denne sjansen, blir rekkefølgen slik:
* Bachmann (Obama +12,4 %)
* Perry (Obama +11,6 %)
* Pawlenty (Obama +12,3 %)
* Palin (Obama +20 %)
* Cain (Obama +14,7 %)
* Gingrich (Obama +14,7 %)
* Paul (Obama +9,8 %)
* Huntsman (Obama + 14 %)
1. Romney (-4,3 %)
2. Paul (-9,8 %)
3. Perry (-11,6 %)
4. Pawlenty (-12,3 %)
5. Bachmann (-12,4 %)
Her er det to navn som stikker seg ut: Ron Paul, som oppsiktsvekkende får 40 % oppslutning i en tenkt duell med Obama (mer enn samtlige andre kandidater med unntak av Romney, som får 42,6 %). Og Michelle Bachmann, som til tross for sin andre plass i meningsmålingene før nominasjonsprosessen ligger langt bak Obama i en tenkt duell. Bachmann er med andre ord førstevalget til endel republikanere, men Ron Paul, som ideologisk sett er kanskje enda mer radikal, har større oppslutning målt i andrestemmer.
Siste tall fra Real Clear Politics viser ellers at Bachmann her og nå ligger an til å vinne primærvalget i Iowa (foran Romney på andre), mens Romney ligger an til en klar seier i New Hampshire (foran Bachmann på en svak andreplass).
Se også:
Republikanernes presidentkandidater - meningsmålingene (9. juli)
