Makan til vilje!
Filosofen Einar Øverenget kaster seg 30. mars inn i debatten i kjølvannet av NRKs Hjernevask. Det faller, til tross for god og nyansert argumentasjon, ikke ubetinget heldig ut. Det ser ut til at menneskets uforlignelige bevissthetsevner har gått til hodet på den godeste filosofen.
Øverenget spør om forskerne som tar del i ordskiftet om arv og miljø er frie og rasjonelle, og om de diskuterte teoriene har rom for filosofenes tanke om den frie vilje. Kronargumentet rettes mot vitenskapsskribenten Bjørn Vassnes: ”en forsker som hevder at mennesket er styrt av biologien, kan ikke av egen fri vilje ha kommet frem til sin egen overbevisning”.
Jeg er ikke ute etter å forsvare Vassnes. Men Øverengets argumentasjon later til å bygge på en feilslått forutsetning om at natur og kultur er gjensidig utelukkende kategorier. Kulturens eksistens blir uforklarlig når den portretteres som helt usammenlignbar med alt vi finner ”i naturen”. I realiteten har menneskets frie vilje sitt utspring i impulsene, trangen, ja viljen til utallige levende vesener.
Vel har vi tatt viljens frihet (og den medfølgende åpningen for selvbedrag) til nye høyder, men mennesket var ikke det første viljesvesenet. Den frie vilje er ikke en teoretisk, fullt ut rasjonell størrelse som er naturen og kroppen uvedkommende. Konsumenter og bedriftsledere, filosofer og prester er kjødelige vesener. Det er som kroppslige, sansende vesener vi er tilstede.
Morten Tønnessen, Spør Filosofen (www.SpørFilosofen.no)
tirsdag 20. april 2010
Hjernevask: Tilsvar til Einar Øverenget
Nedenforstående innlegg ble sendt inn til Dagens Næringsliv, men ikke satt på trykk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Dette er jo bare vås. Dette argumentet ditt må jo bygges mer systematisk ut med distinksjonen mellom "jeget" og "meget", hvor sistnevnte er alt som ikke er bevisst og hvor det er hjernen som har den utbetingede frie vilje, mens bevissthetens betingede frie vilje ligger i muligheten for å nedlegge veto mot alle hjernens påfunn. Øverenget har ikke lest Nørretranders "Merk Verden - en beretning om bevisstheten" og det er tydelig at du også kunne trenge litt skolering.
Innlegget ditt fremstår som et forsøk på å være genial uten å si noe som helst. Capisce?
Jeg forstår ikke - hvorfor jeg nødvendigvis må adoptere den posisjonen du skisserer. Og forøvrig mener jeg at jeg ikke farer med vås. Skolering kan jeg sikkert og visst trenge, men du lykkes ikke helt i å kommunisere hvordan din posisjon kan opplyse min. Prøve igjen? Gjerne med utgangspunkt i det jeg skrev, slik at jeg kan forstå hvordan det henger sammen. Nøyaktig hva er det som er våsete med det jeg skriver?
Legg inn en kommentar