Are Slettan forbi Jan Simonsen (Norges største politiske blogger IV)

"Fram mot valget forventes en enda høyere trafikk på politiske blogger", meldte Nettavisen i juni (De 100 største bloggene). Sist uke traff ikke den spådommen - men nå tar det seg opp igjen. 7 av de 10 største bloggene fra sist uke opplevde denne uka økt trafikk. Are Slettan, politisk kommentator i N24, går for første gang i denne serien til topps, og skyver dermed Jan Simonsen ned fra førsteplassen. Verdt å merke seg er det ellers at også tredjeplassen (Liberaleren) innehas av et nettsted med vekt på politisk journalistikk (skjønt Simonsen i denne sammenhengen i første rekke byr på en presseklipptjeneste - se Jan Simonsen som "blogger").

En rekke blogger er lagt til, og figurerer som nykommere. Nye på topp 10 er Ukorrigerte meninger, ToreO.no, Bjørn på norsk (Bjørn Smestad) og VamPus' Verden. I tillegg går Ivar Johansens nettside inn på lista. Mens hovedlista er utvidet til en topp 15-liste, er også Hummer og kanari-lista utvidet - til en Topp 5 (der går Steinars blogg - Stormberg inn på 2. plass).

Lista er som tidligere komponert fra info fra Bloggurat, og gjelder antall unike (forskjellige) besøkende siste 7 dager. Sammenligningene i dagens liste refererer til perioden 16-23. august, som gjengitt i sist ukes liste.

Tall i kursiv: høyeste registrerte besøk i serien Norges største politiske blogger.

Hummer og kanari-lista:

1 (1). Norske forhold 13,782 besøkende (+5.074)

2 (-) Steinars blogg - Stormberg 3,817 besøkende

3 (-) Snillfants filosofiske verden 3,325 besøkende

4 (-) Hjorten uttaler seg om ting han ikke har greie på 2,468 besøkende

5 (-) Frank Eivinds verden 1,752 besøkende

unfiltered perception (Gunnar Roland Tjomlid) går ut av lista, med 1,165 besøkende (-133). Tall for Revolusjonært roteloft (Ida Jackson) - 2,580 besøkende sist uke - var ikke tilgjengelig.

Så til selveste Lista:

Norges største politiske blogger

1 (2). Are Slettan (politisk kommentator, N24) 10,399 besøkende (+4,320)

2 (1). Jan Simonsens blogg 8,846 besøkende (+1,382)

3 (3). Liberaleren (red. Per Aage Pleym Christensen) 5,228 besøkende (+392)

4 (4). Sosialdemokraten.no (Bjørn Jarle Røberg-Larsen) 4,332 besøkende (+1,704)

5 (-) Ukorrigerte meninger 3,004 besøkende

6 (-) ToreO.no 2,470 besøkende

7 (-) Bjørn på norsk (Bjørn Smestad) 2,123 besøkende

8 (-) VamPus' Verden 2,038 besøkende

9 (8). Onar Åms lillablogg 1,641 besøkende (+361)

10 (5). Frp-koden 1,441 besøkende (-1,160)

11 (7). Vox Populi ( Knut Johannessen) 1,242 besøkende (-136)

12 (-) Ivar Johansens nettside 1,204 besøkende

12 (6). Politisk ukorrekt 1,204 besøkende (-1,094)

14 (9). Konrads tankesmie 1,196 besøkende (+224)

15 (10). Chaffeys blogg 1,060 besøkende (+217)

På en uoffisiell 16. plass kommer Utopisk Realisme, som de siste 7 dagene hadde 861 besøkende (+604), aller flest i anledning bloggposten Hva skiller rasisten fra antirasisten? Se forøvrig Kontroversiell realisme, hvor det fremgår at Utopisk Realisme nå rangeres som en av de mest kontroversielle uavhengige bloggene på Valgprat.no (U.R. har siden dengang rykket enda en plass opp, til 4. plass, etter ytterligere et par tomler ned - godt jobbet!). Konrads tankesmie, som for et par dager siden rangerte som Norges mest populære politiske blogg på Valgprat.no (nå er den posisjonen igjen innehatt av forholdsvis lite besøkte Høyre-politikeren bak stigovevoll.no), innehar 14. plassen på denne ukas liste.

Noen som mangler? Tips meg!

Aller best gjør forøvrig Kongo-bloggen det, med 3,038,000,000,000 besøkende.

Se ellers "Bloggerne tar over!" i Borgerrettighetsbloggen, samt kommentarene fra Paul Chaffey (Chaffeys blogg) og brumlebass (Frp-koden) under sist ukes liste.

Kontroversiell realisme

Valgprat.no rangerer nå Utopisk realisme som en av Norges mest kontroversielle uavhengige blogger. Med 151 tomler opp og 133 tomler ned rekker det bare til en 12. plass over de mest populære uavhengige bloggene (med en margin på 18 positive stemmer), men derimot til en 5. plass på lista over de mest kontroversielle uavhengige bloggene.

Andre kontroversielle uavhengige blogger med et visst antall stemmer inkluderer NHO - Stortingsvalget 2009 og Vox Populi.

Bloggarkiv for august:

• Hva skiller rasisten fra antirasisten?
• La oljen renne ut i sanden
• Mil etter mil
• Hvor mye er 3038 milliarder kroner?
• The Economist diskuterer lavere global befolkning
• Reduksjonspartiet
• Hjem med asylsøkerne!
• Alt klart for avvikling
• Om den norske politiske ukulturen
• Klima og vold selger
• Mindre besøk for politiske blogger (Norges største...
• – Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant
• Om Denofa og industrialiseringen av Amazonas
• Politisk empati
• The Economist om valget
• Støtte til å gi kollektivkort i vrakpant
• Oljeimperialisme
• Feberheit oljedebatt
• Et Norge uten veier?
• Enkel løsning på klimaproblemet?
• Kina: 4 av verdens 12 mest verdifulle selskap
• Ulv i nord?
• Verdenskongress om miljøhistorie
• Denofa frakter soja gjennom regnskogen

Hva skiller rasisten fra antirasisten?

Både VG og Dagbladet skriver om Norgespatriotenes leder Øyvind Heian, som under en skoledebatt på Færder videregående skole fikk en gjenstand (en mynt, eller en flaske, meldes det noe motsigende) kastet i pannen, og forlot debatten med blodet rennende. I en pressemelding sier SOS Rasisme:

Nazisten Heian i Norgespatriotene ble møtt av en samlet elevflokk som viste ryggen til han da han skulle spre sin gift fra valgdebatten på Færder vgs i Vestfold. Én elev fant Heians opptreden så provoserende at han kastet en flaske i ansiktet på Heian.

For oss viser dette tydelig at nazister ikke har noe i en skoledebatt i Norge å gjøre – verken i 1945 eller 2009.

Etter at denne pressemeldingen ble møtt med kritikk, skal SOS Rasisme ha lagt til formuleringen om at de "oppfordrer til ikkevold".

- At hele skolen snur ryggen til Heian er nok et vel så hardt slag i trynet på han som en flaske, og et vel så effektivt våpen i kampen mot hans hatbudskap.

Dette språket lukter overhodet ikke av ikkevold. Organisasjonen fører nå en kampanje for å få Heian utestengt fra de kommende skoledebattene. Den kampanjen bør de aktuelle skolene stå imot.

Midt på 1990-tallet var jeg selv aktiv i SOS Rasisme. Til medlemsbladet "Antirasisten" sendte jeg debattinnlegg som "Ikke mobb uvennen min!", hvor jeg argumenterte for at også nynazister osv. må ha ytringsfrihet. Et av svarinnleggene het "Maltraktér nazisvina!" - og det var tydelig på landsplan at jeg talte på vegne av et mindretall i organisasjonen.

Det er trist at det skal være sånn at landets eneste forening viet ene og alene til antirasistisk arbeid skal ha et så snevert syn på ytringsfriheten. Ved å ta i bruk (eller støtte) metoder som ellers forbindes med nettopp høyreekstreme (som trusler, vold og "hate speech") undergraver de antirasismens sak så til de grader. Om man ikke kan se forskjell på en rasist og en antirasist, kan man da klandre folk for å velge den andre leiren?

Kanskje burde noen ta initiativ til en ny, landsdekkende antirasistisk organisasjon, med mer vekt på toleranse - og ikkevoldelig mot (bare slik kunne SOS Rasisme en gang i tiden mobilisere bredt).

La oljen renne ut i sanden

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det minste hatt et snev av troverdighet.

Bare AP og Frp godtar StatoilHydros canadiske oljesandprosjekt, melder Dagbladet.

At det overveiende statlige gigant-selskapet ikke stanses i denne saken er en miljøpolitisk skandale av dimensjoner selv i oljelandet Norge. I Norge går produksjonen av fossil energi sakte men sikkert nedover (samtidig som gass mer og mer erstatter olje i produksjonen), siden utvinningstempoet gikk i taket med Jens Stoltenberg i forskjellige sentrale posisjoner. StatoilHydro har "derfor" (siden ethvert norsk selskap må sikte mot stjernene) for lengst kastet blikket mot utlandet.

Og ikke bare mot utlandet, men også mot andre, skitnere kilder til fossil energi. Når oljesanden er så viktig, så skyldes det ikke så mye at den er skitnere enn vanlig olje, som at det finnes så store mengder av den. Det er ikke noe mål å utvikle bedre teknologi for å få utnyttet oljesanden. Oljesanden bør overhodet ikke anses, og anvendes, som en økonomisk ressurs. Ender vi på globalt plan opp med å utnytte all olje, all gass, og i tillegg all oljesand, så må IPCCs prognoser justeres grundig oppover.

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det minste hatt et snev av troverdighet. I denne sammenhengen er det uholdbart å skille skarpt mellom StatoilHydro og Norge. StatoilHydro er like sentrale i Norges økonomiske ekspansjon som Det britiske ostindiske kompani var for den britiske kolonimakt.

StatoilHydro er et Norge jeg ikke vil være bekjent av.

Mil etter mil

USAs krise-vrakpant er nå avsluttet, med 690,000 amerikanske bileiere involvert, melder VG. Flere norske politikere peker på denne og lignende ordninger som et forbilde for Norge.

Bilene amerikanerne har kjøpt har et gjennomsnittsforbruk på 0,94 liter drivstoff per mil. Nybilene i Norge bruker til sammenligning rundt 0,6 liter på mila. Ordningen kan altså knapt kalles et miljøtiltak.

ZEROs Gøril Andreassen mener høy vrakpant heller bør knytter til "nullutslippsbiler" (et uttrykk som per i dag ikke er reelt). Det har da også SPs samferdselsminister Navarsete foreslått. Som jeg har argumentert for tidligere (Kollektivkort i vrakpant!) ville det imidlertid være langt bedre å gi høy vrakpant til dem som vraker bilen for godt. Da snakker vi miljøtiltak, da.

Bare synd at det fortsatt er halleluja-stemning rundt enhver veiåpning her til lands (sist på Sørlandet). Med storsatsing på flere og bedre veier legger vi ikke opp til overgang til kollektivtransport, gange og sykkel, men bare "mer av alt".

Hvor mye er 3038 milliarder kroner?

Kravet som er reist mot Norge i drapssaken i Kongo er smått absurd. 3,038 milliarder norske kroner, som dollar-kravet har blitt omregnet til, er som Dagbladet skriver 45 ganger Kongos brutto nasjonalprodukt (BNP) - omvekslet basert på valutakurser (i motsetning til kjøpekraft-vektet BNP).

La oss stanse litt her. Kongo har ifølge Wikipedia 66 millioner innbyggere. 66 millioner ganger 45 er lik 2970 millioner mennesker. Kravet tilsvarer med andre ord ett års økonomisk aktivitet for 2,97 milliarder mennesker med Kongos levestandard.

Norges BNP tilsvarer i overkant av halvparten av kravet (se Wikipedia). Eller med andre ord den økonomiske aktiviteten til ca. 1,5 milliarder "kongolesere", dvs. mennesker med levestandard på Kongo-nivå.

Er ikke det vel så absurd?

The Economist diskuterer lavere global befolkning

Det anerkjente, (markeds)liberale tidsskriftet The Economist diskuterer i disse dager om det ville være ønskelig på sikt med en lavere global befolkning. Diskusjonen foregår fra 21. august til 1. september, og teller per i dag rundt 700 innlegg.

Too many people?

"This house believes that the world would be better off with fewer people."

Siden starten på diskusjonen har andelen som svarer "ja" på dette spørsmålet økt fra 70 til 80 %.

Noen som husker Peter Wessel Zapffes forslag om å sikte mot én million nordmenn?

Tidligere debatter med avstemning på The Economist (oversikt her):
Returning to the Moon
Honest broker (USAs rolle i Midtøsten)
Sustainable development
Reaching 65
The private sector and international aid

Her har The Economists lesere bl.a. stemt mot å sende amerikanere til månen igjen, og for at dagens pensjonssystem må opphøre.

Reduksjonspartiet

Det finnes et parti som heter "Reduksjonspartiet". Skjønt, et parti er det egentlig ikke - de stiller ikke til valg; og strengt tatt er det så vidt jeg forstår én manns verk (Lars Verket, en etter sigende meget sympatisk fyr - fra Kristiansand, hvor jeg nå er bosatt).

På hjemmesiden - som forøvrig anbefales - heter det at "ALLE partiene (er) like. De vil ha mer! Mer penger, flere ting, vekst i alle sektorer." En treffende beskrivelse - for alle partier unntatt Miljøpartiet De Grønne, hvor John Hille (3. kandidat i Nord-Trøndelag) og flere andre i valgkampen har tatt til orde for en slutt på vekstøkonomien og en overgang til en fremtidsrettet økonomi. En politikk som partiprogrammet for en stor del gjenspeiler.

Mest synlige poster på Reduksjonspartiet.no:
Hva vil Reduksjonspartiet?
Ressursforbruket ned til 10%
Økonomisk vekst er ikke svaret!

Utopisk Realisme kan i likhet med Reduksjonspartiet varmt anbefale Aftenposten Innsikts artikkelserie om en fremtid uten økonomisk vekst (7/09).

Hjem med asylsøkerne!

Regjeringa slakter Norsk Folkehjelps forslag om privat innkvartering av asylsøkere, melder Dagbladet. Forslaget går ut på at asylsøkere som har familie eller venner å være gjester hos i større grad skal få lov til å bo privat under søknadsprosessen. Det ville ha spart staten for store beløp, og gitt de aktuelle asylsøkerne rett til selv å velge hvor de vil bo. Men departementet setter foten ned, øyensynlig fordi man i asylmottak har bedre kontroll og oversikt.

Til Dagbladet sier statssekretær Libe Rieber-Mohn:

- Vi må ha kontroll på dem som er her og vite hvor de oppholder seg. At de møter opp til norskkurs og introduksjonsprogram. Vi mister oversikten dersom de bor privat.

Norsk Folkehjelps forslag er ikke så dumt. Privat innkvartering kan både spare staten penger og hjelpe med integrering og et sosialt liv. Oppmøte til norskkurs osv. kan selvsagt være en forutsetning.

Jeg har altså forståelse for forslaget - selv om jeg selv mener vi (også) burde gå ett skritt lenger, og etablere en ordning med norske "fosterfamilier" (tidligere post her).

Resultatet hadde blitt en toveis integrering (for flyktninger såvel som asylsøkere, eventuelt også fremmedarbeidere - samt, ikke minst, integrering (til å orientere seg i den nye flerkulturelle virkeligheten) av nordmenn), i stedet for dagens mer byråkratisk betonte sosialisering, som strengt tatt ikke er særlig sosial.

Hvilket bedre tidspunkt for å etablere en slik ordning, enn nå, som asylmottakssystemet midlertidig er under press?

Alt klart for avvikling

Lars Sponheim og Den norske veterinærforeningen mener begge pelsdyrnæringen må avvikles (se VG). Det har de helt rett i. Sponheim, som hadde sjansen til å forby næringen da han var landbruksminister, åpner riktignok for at den kan få en sjanse dersom den kommer seg de neste tre årene. Den siste tids avsløringer fungerer imidlertid bare som en illustrasjon av levekårene - det prinsippielle her er at driftsformer hvor dyr ikke får noen naturlige utfoldelsesmuligheter er uetisk og følgelig uakseptabelt.

En beslektet sak gjelder burhøns. Her er det regelverksendringer på gang de neste årene - men det eneste etisk forsvarlige hadde vært å utelukke både burhøns og høns som absurd nok omtales som "frittgående høner" (absurd, fordi de aldri får se dagslys, eller etablert normale sosiale relasjoner) som akseptable driftsformer. Økologisk hønsehold er det eneste som er etisk forsvarlig, og burde så raskt som mulig bli enerådende driftsform.

Om den norske politiske ukulturen

Helga Pedersen er som fiskeriminister i en sentral posisjon i høstens valgkamp, så sentral som striden om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen har blitt. I den sammenhengen fortjener f.eks. hennes nylige påstand om at den saken ikke har noe som helst med klima å gjøre, fordi vi uansett kommer til å utvinne olje og gass (det sier jo samtlige av dagens stortingspartier seg enig i, så det er realpolitikk), kritisk debatt.

Men den saken Dagbladet kjører i dag, om at Pedersen "mangler den siste tillatelsen til å ta (boligen/hytta) i bruk etter at hun gjorde om hytta til bolig", det er en juridisk spissfindighet som ikke fortjener oppmerksomhet. En avsporing, midt oppi viktige politiske debatter.

Norsk politisk kultur er i denne sammenhengen svært usunn. Bagateller kan felle den dyktigste politiker (og lede enkelte til selvmord - husk Tønne) - og ta plass i mediedebatten, til forkleinelse for virkelig politikk.

Klima og vold selger

Som tidligere nevnt har jeg endel tekster liggende ute på Scribd - noen av akademisk natur, andre av politisk art. Her er de mest populære norskspråklige tekstene (endring siden 2. juni - se også innlegg fra 2. september i fjor).

1. Historieløst om klima 383 (+179)
2. Hvem har ansvaret for volden? 354 (+177)
3. Burlesk vitenskapsparodi 140 (+?)
4. Omslaget til biografien Tidsvitne (om Jens L. Seip) 137 (+?)
5. Om fluer og filosofi - intervju med Arne Næss 132 (+?)

Alt i alt er "The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth" fortsatt min mest leste tekst på Scribd, med 586 visninger (+143). CVen min er sett av 276, Steps to a semiotics of being (Powerpoint) av 244, Must naine Tartus av 216.

Mindre besøk for politiske blogger (Norges største politiske blogger III)

"Fram mot valget forventes en enda høyere trafikk på politiske blogger", meldte Nettavisen i juni (De 100 største bloggene). På meningsmålingene viser de siste resultatene at Høyre går frem, Frp tilbake (se også her). Men hvordan forholder det seg med de politiske bloggene? Akkurat nå er det selvsagt slik at mediedekningen av politikk topper seg, noe som er naturlig nok med vårt politiske system, som beveger seg gjennom regelmessige valg-spasmer. Siste ukes tall viser imidlertid at flere store politiske blogger har mindre besøk i dag enn i fellesferien. Nettavisen rangerte forøvrig Jan Simonsens blogg som landets 24. største blogg og Rævolusjonært roteloft som nr. 40.

Størst nedgang har "Jan Simonsens blogg", "Sosialdemokraten.no", "Vox populi", "Christer's blogg" og "Blått og godt". Mens alle disse fem taper mer enn tusen besøkende, er det bare én blogg - Liberaleren.no - som går frem med mer enn tusen besøkende (Liberaleren går opp fra 8. til 3. plass).

Lista er komponert fra info fra Bloggurat, og gjelder antall unike (forskjellige) besøkende siste 7 dager. Se ellers mine tidligere blogginnlegg Norges største politiske blogger (13. juli) og Småpartiene og bloggosfæren - Norges største politiske blogger II (28. juli). Sammenligningene i dagens liste refererer til perioden 6-13. juli, som gjengitt i "Norges største politiske blogger".

Som nevnt tidligere er endel rimelig kjente politiske blogger ikke koblet opp til Bloggurat. Det gjelder ikke minst blogger på VG samt partiledernes og andres politiske blogger hos TV2.

Jeg har uansett innhentet ferske tall for alle de bloggene som var nevnt i mitt siste, lignende blogginnlegg, dvs. besøkstall fra de siste 7 dagene. I tillegg til en Topp 10-liste over norske politiske blogger opererer jeg med en Topp 3-liste over Hummer og kanari (halvpolitiske blogger - se ellers bl.a. mitt innlegg om Jan Simonsen som blogger, samt om skjeiv virkelighetsfremstilling her).

Hummer og kanari-lista:
1 (1). Norske forhold 8,708 besøkende (-4.222)
2 (3). Revolusjonært roteloft (Ida Jackson) 2,580 besøkende (+421)
3. unfiltered perception (Gunner Roland Tjomlid) 1,232 besøkende (-18)

Den halvnazistiske I mitt Norge - som i likhet med Utopisk Realisme har base i Kristiansand - detter ut, med kun 192 besøkende (-2.815). Se ellers min kommentar til Revolusjonært rotelofts skepsis til å gi oljefondet i bistand her. unfiltered perception er flyttet over fra selveste Lista.

Så til selveste Lista:

1 (1). Jan Simonsens blogg 7,464 besøkende (-3,516)
2 (2). Are Slettan (politisk kommentator, N24) 6,079 besøkende (-96)
3 (8). Liberaleren (red. Per Aage Pleym Christensen) 4,836 besøkende (+2,500)
4 (3). Sosialdemokraten.no (Bjørn Jarle Røberg-Larsen) 2,628 besøkende (-2,909)
5 (9). Frp-koden 2,601 besøkende (+489)
6 (6). Politisk ukorrekt 2,298 besøkende (-1,317)
7 (4). Vox Populi ( Knut Johannessen) 1,378 besøkende (-4,147)
8 (-). Onar Åms lillablogg 1280 besøkende (+739)
9 (-). Konrads tankesmie 972 besøkende (+321)
10 (-) Chaffeys blogg 843 besøkende (+537)

Christer's blogg (Christer Gulbrandsen) faller ut, med 678 besøkende (-4,139). Det samme gjør Blått og godt, med bare 92 besøkende (-2,996 - en tilbakegang på 97 %!).

Noen som mangler? Tips meg!

Utopisk Realisme hadde de siste 7 dagene 257 besøkende, de fleste i anledning bloggposten Politisk empati (om Jo Benkows utspill fra Torgallmenningen).

Se ellers bloggen Stortingsvalget 2009 - Politiske trender i sosiale medier bl.a. posten Politiske bloggnettverk: Linker høyre- og venstrebloggerne kun til meningsfeller?.

– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant

Miljøpartiet De Grønne - som har fått nye nettsider - henviser til meg i en pressemelding datert 13. august.

– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant

Sondre Båtstrand

Miljøpartiet De Grønne vil belønne dem som vraker bilen uten å kjøpe en ny. Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark. Vraker du bilen skal du kunne få ett års gratis kollektivtransport og en sykkel, mener MDG. De siste ti årene har det antallet biler i Norge økt med en halv million.

Samferdselminister Liv Signe Navarsete vil gi opptil 40 000 kr i vrakpant til dem som kjøper ny nullutslippsbil.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Vi mener det er viktig å redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som avstår fra egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant, sier talsperson Sondre Båtstrand, som har plukket opp tråden fra bloggeren Morten Tønnessen som nylig lanserte forslaget.

– Bilproduksjon er svært ressurskrevende, og for at en fornying av bilparken skal ha vesentlig positiv miljøeffekt, må de eldste bilene bli erstattet av el-biler og hybrider, ikke bare nye bensin- og dieselbiler. Samtidig kan heller ikke nye drivstoffer gjøre dagens bilisme bærekraftig, og vi trenger å få flere bilister over på tog, buss, bane, sykkel og føtter. Den grønne løsningen er storsatsing på kollektivtransport og samfunnsplanlegging som reduserer transportbehovet, sier Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Det siste tiåret har det blitt en halv million flere biler i Norge, og biltrafikken er en direkte årsak til klimaendringer, skog- og fiskedød, avlingsskader og alvorlige sykdommer. I Norge er hundretusenvis alvorlig plaget av veistøv, eksos og trafikkstøy, og trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv og fører til titusenvis av personskader. Landskap, dyrket mark og bomiljø vil fremdeles bli vandalisert dersom vi fortsetter samfunnsplanleggingen på bilismens premisser.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp, samt notisen om MDGs Støtte til å gi kollektivkart i vrakpant.

Om Denofa og industrialiseringen av Amazonas

Denofa frakter soja gjennom regnskogen, skrev jeg nylig her i Utopisk Realisme, med henvisning til den brasilianske delen av Amazonas. Saken er av allmenn interesse, ikke minst siden Denofa bruker soja i dyrefor og selger det til brorparten av det norske landbruket. Slik, om ikke på andre måter, havner regnskogsproblematikken på norske middagsbord.

En næringslivsmann med tilknytning til norsk virksomhet i Brasil uttrykker undring overfor hvorfor det skulle være så galt å ha skipstransport ned Amazonas-elven. Han er ikke den første til å undre seg - den samme reaksjonen har jeg fått fra et par avisredaktører. Hvorfor i all verden skulle dette være en nyhet?

Min forklaring lyder som følger:

Her er vel verdensbildet forskjellig. Utgangspunktet mitt er at "villmark" (wilderness) per definisjon er, og skal være, et område med minimal menneskelig aktivitet (f.eks. hovedsaklig begrenset til aktiviteten til urbefolkninger - skjønt også det i og for seg innebærer modifiserte økosystemer, i større eller mindre grad). Som jeg nevnte i bloggposten min bor det i dag 20 millioner mennesker i Amazonas-regionen, og brorparten av disse har kommet enten på oppfordring av lokale eller (tidligere) sentrale myndigheter, eller på eget initiativ. Disses økonomiske aktiviteter - og ikke minst Manaus' rolle som industrielt senter - er selvsagt langt viktigere miljømessig enn Denofas skipstransport gjennom Amazonas (ikke minst er det her av betydning om menneskelig aktivitet stykker opp habitater osv., bl.a. ved anlegging av veier - det dreier seg ikke bare om hogst). En slik skipsrute er likevel del av en industrialisering, og normalisering, av regionen Amazonas som jeg mener er høyst problematisk, nettopp med sikte på å bevare Amazonas i størst mulig grad som "villmark". Ulykker er én fare. Viktigere er kanskje de forsyninger et skip får underveis, og ikke minst transporten av soja til Amazonas, før den lastes på skipet. Hvordan foregår den transportetappen? Her må jeg bare innrømme at jeg ikke har full oversikt over all infrastrukturen som ligger til grunn (og som forutsetter både settlere og tilstedeværelse av et spekter av industriell virksomhet) - det skulle jeg gjerne hatt, for å få et mer konsist inntrykk.

Politisk empati

Politiske ledere er uten empati, hevdet 85 år gamle Jo Benkow lørdag, under Høyres valgkampåpning på torgalmenningen i Bergen.

VG snakket med ham etterpå.

- Dagens politiske ledere viser ikke i tilstrekkelig grad en ektefølt, levende og brennende interesse for sine medmennesker. De formidler et inntrykk av at de ikke har denne interessen, sier Benkow.

- Har du et konkret eksempel?

- Nei, dette er en adresseløs masseforsendelse til alle de politiske lederne i Norge, sier Benkow.

Benkows bemerkning er helt på sin plass. Slik kan den politiske (u)kulturen bli, når politikken skal være "profesjonell" og partitaktikken tar overhånd. Hvor ofte hender det i dagens politiske Norge at to politikere møtes til debatt (= diskusjon), og at den ene faktisk lykkes i å overbevise den andre om sine poenger? Så godt som aldri. Og hva betyr det, om ikke at norske politiske "debatter" er fiktive - spill for galleriet - som slett ikke dreier seg om å overbevise ved bruk av argumenter, men bare om å vise frem på forhånd vedtatte sannheter?

Empati dreier seg selvsagt om langt mer enn argumentasjon - men en første begynnelse på en (mer) empatisk politisk kultur, det kunne bestått i å ta motdebattanten på alvor som et menneske med meninger, snarere enn som en stråmann. Da kunne vi i større grad ha stolt på lederne våre. Da kunne vi ha vært trygge på at de i hvert fall mente det de sa.

The Economist om valget

The Economist kjørte for en ukes tid siden en sak om det forestående norske valget - "Tight finish - a close election for Norway in September". De spår knapt gjenvalg for den sittende rødgrønne regjeringen.

Utdrag:

The general election in September looks to be heading for a close finish between the governing centre-left parties and the centre-right opposition. The Labour Party and the populist Progress Party are expected to dominate the final stages of the election campaign, but it is the showing by the smaller parties that is likely to determine which coalitions are possible in the new parliament.

The performance of the Liberals will be crucial in determining which coalition will be able to secure a majority.

Among the opposition parties, Progress has so far run the most successful campaign, benefiting from media attention on issues such as immigration and crime. Even the more serious "broadsheet" newspapers, such as Aftenposten, have had extensive coverage of East European criminal gangs operating in Norway. This has allowed the Progress Party to attack Labour for being soft on crime and the governing parties of the present and past administrations (in effect all the other parties) for allowing Norway to have such permeable borders.

The Economist Intelligence Unit's central forecast is that the government will be returned to office with a slim majority, but if Labour's coalition partners fail to match the share of the vote that they won in 2005, forming a centre-left government would become quite a challenge.

Should Labour maintain or advance on its 2005 position, but fail to achieve a majority together with its present partners, it could try to reshape the government as one including the three centrist parties, the Centre Party, the Christian Democrats and the Liberals (the SV would be unlikely to join such a grouping).

The two remaining alternatives are a two-party coalition of the Conservatives and Progress, or a minority Progress government. Both of these options would need backing from the Liberals and Christian Democrats, which would be given on a case-by-case basis. The two smaller parties would probably be prepared to allow such governments a couple of years in office before considering whether to bring them down in a vote of no confidence. Hardly an ideal arrangement in which to lead the Norwegian economy out of recession.

Støtte til å gi kollektivkort i vrakpant

Sondre Båtstrand, en av de to talspersonene for Miljøpartiet De Grønne, og stortingskandidat i Hordaland, går videre med Utopisk Realismes forslag om å gi kollektivkort og sykkel i vrakpant - se dagens BA.

Utdrag:

– Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark, sier Båtstrand, leder av Miljøpartiet De Grønne.

I valgkampen har samferdselsminister Liv Signe Navarsete lovet å gi opptil 40 000 kr i vrakpant til de som kjøper ny nullutslippsbil. Frp vil også heve vrakpanten. Båtstrand er ikke imponert.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Det er viktig å redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som avstår fra egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant, sier Båtstrand.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp.

Oljeimperialisme

Oljeforsker Helge Ryggviks bok "Til siste dråpe" vekker fortjent mye oppmerksomhet. Først ut var Dagbladet, under forsideoverskriften - Om åtte år er det slutt på oljen. Dét er selvsagt en tabloid utgave av Ryggviks påpekning av at kjente reserver bare vil rekke til åtte års produksjon med dagens tempo (så er spørsmålet hvor mye mer som påvises de kommende årene, hvor mye mer som kan presses opp av dagens felter pga. "bedre" teknologi, og hvor mange nye områder i norsk besittelse som åpnes for leting og senere produksjon). Ryggviks observasjon om at Jens Stoltenberg har hatt en viktig rolle i å maksimere norsk oljeproduksjon er helt på sin plass. Effekten ser vi allerede konturene av: Vill leting etter flere ressurser i egne og andres farvann (skjønt Ryggvik påpeker at Statoil har brent seg i Iran og Irak).

Ryggvik byr (slik jeg har sett det i avisintervjuer) på en fascinerende skildring av Norge som oljenasjon, med et politisk atferdsmønster - sett utenfra - som skiller seg lite fra klassisk kolonial/imperialistisk storpolitikk (erobring av land/sjø (riktignok med tanke på hvalolje, snarere enn petroleum) etterfulgt av hensynsløs og ekspansiv ressursutnyttelse). Se særlig Klassekampens oppslag i dag, Vil avdekke oljeeventyret.