La oljen renne ut i sanden

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det minste hatt et snev av troverdighet.

Bare AP og Frp godtar StatoilHydros canadiske oljesandprosjekt, melder Dagbladet.

At det overveiende statlige gigant-selskapet ikke stanses i denne saken er en miljøpolitisk skandale av dimensjoner selv i oljelandet Norge. I Norge går produksjonen av fossil energi sakte men sikkert nedover (samtidig som gass mer og mer erstatter olje i produksjonen), siden utvinningstempoet gikk i taket med Jens Stoltenberg i forskjellige sentrale posisjoner. StatoilHydro har "derfor" (siden ethvert norsk selskap må sikte mot stjernene) for lengst kastet blikket mot utlandet.

Og ikke bare mot utlandet, men også mot andre, skitnere kilder til fossil energi. Når oljesanden er så viktig, så skyldes det ikke så mye at den er skitnere enn vanlig olje, som at det finnes så store mengder av den. Det er ikke noe mål å utvikle bedre teknologi for å få utnyttet oljesanden. Oljesanden bør overhodet ikke anses, og anvendes, som en økonomisk ressurs. Ender vi på globalt plan opp med å utnytte all olje, all gass, og i tillegg all oljesand, så må IPCCs prognoser justeres grundig oppover.

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det minste hatt et snev av troverdighet. I denne sammenhengen er det uholdbart å skille skarpt mellom StatoilHydro og Norge. StatoilHydro er like sentrale i Norges økonomiske ekspansjon som Det britiske ostindiske kompani var for den britiske kolonimakt.

StatoilHydro er et Norge jeg ikke vil være bekjent av.