Nettverk for et tolerant Tartu

Min artikkel "Nettverk for et tolerant Tartu" (skrevet sammen med kona) sto på trykk i siste nummer av Estlands-Nytt.

Av Morten Tønnessen og Helena de Mesquita da Silva

I juni hadde Tolerant Tartu Advocacy Network (Tolerantse Tartu eestkostevõrgustik) sin første offentlige samling. Initiativtaker er estisk-amerikaneren Michael Gallagher, som de siste tretten årene har bodd i Estland, hvor han arbeider som advokat. Bakgrunnen for prosjektet er at Tartus byregjering ble kontaktet av Universitetet i Tartu, som meldte at mange besøkende utenlandske studenter hadde et inntrykk av at Tartu var en kald og lite velkommende by, og flere hadde opplevd trakassering. Politikernes opprinnelige reaksjon besto i å avvise at problemet fantes. Men nå har de i samarbeid med Gallagher gått i gang med å kartlegge det og se hva som kan gjøres. De lokale politikernes mål er vel først og fremst å bedre byens omdømme. For Gallagher dreier det seg ikke minst om å ansvarliggjøre folk og nabolag, og gi dem en følelse av de har ressurser til å forme samfunnet positivt.

En forsamling på størrelse med en skoleklasse var tilstede på det første møtet - utover det neste knappe året følger nesten månedlige seminarer osv. Det var en stor grad av samstemthet blant de fremmøtte, hvorav ni av ti var estere, og en uttrykt glede over at man ikke var alene om oppfatningen av problemet med intoleranse. Blant de mange esterne var det flere som ga uttrykk for at det er et gjennomgående problem at russere nesten utelukkende omtales i negative vendinger, mens det positive de bidrar med ikke kommer frem. En av de fremmøtte foreslo at estiske medier burde fremheve etnisk bakgrunn når personer gjør noe positivt, snarere enn når de gjør noe kriminelt eller annet negativt.

Et viktig satsningsområde for prosjektet for et tolerant Tartu blir å utarbeide et opplegg for å fremme dialog mellom ulike kulturer ved å la minoritetspersoner besøke skoleklasser. Slik kan elevene få se med egne øyne hvordan annerledes mennesker ser ut og ter seg, og få anledning til å lytte til dem og stille dem spørsmål. Også politiet er en målgruppe. Gallagher mener at de i dag behandler ”hate crimes” (hatforbrytelser) på samme måte som et hvilken som helst annet politiproblem, og understreker at de trenger trening i å forholde seg til den sosiale bakgrunnen til for eksempel skinheads. Dette oppfattelsen ble bekreftet av de fullblods esterne. Tartu har rykte på seg for å være ”Estlands skinhead-hovedstad”, skjønt aktiviteten skal ha vært høyere før bråket rundt Bronsestatuen, som skal ha splittet en lokal skinhead-gruppe. Også skinhead-grupper, eller altså organiserte rasister, ønsker Gallagher å involvere i dialog med prosjektet. Tanken er at disse marginaliserte ungdommene for en gangs skyld skal tas på alvor, og få anledning til å legge ut om sitt syn - så lenge de kan gjøre det i all åpenhet, og uten å ty til overgrep. Andre ideer inkluderer å oppfordre bypolitikerne til å skaffe Tartu en vennskapsby i Asia, Afrika eller Latin-Amerika.

Ved siden av Gallagher står stiftelsen Domus Dorpatensis sentralt i arbeidet, sammen med Universitetet i Tartu generelt og den lokale avdelingen av Euro College spesielt.