søndag 31. januar 2010

Krekar-hatet og farene for det norske demokratiet

Det er skremmende å følge med på den pågående diskusjonen (om den kan kalles det) i kjølvannet av drapsforsøket på mulla Krekar, hvor hans svigersønn ble såret. Facebook-gruppa som oppfordrer til nye drapsforsøk (med tusenvis av medlemmer - nærmere 30.000 per i dag!) ikke minst. Det var også nedslående å se Kristin Halvorsen & co. vitse om drapsforsøket på Nytt på Nytt, som om det var en helt hverdagslig og akseptabel "kommunikasjonsform". I fem minutter satt de der (Knut Nærum noe tilbakeholden?) og fniste.
/
Politisk vold. Det er det dette dreier seg om. Og kom ikke her og si at hensikten helliger middelet - at Krekar "had it coming". De som nå uttaler seg støttende om dette drapsforsøket, de gjør seg i realiteten medskyldige - i politisk vold. Mulla Krekar forsvarer politisk vold - men det samme gjør hans mest innbitte motstandere i den norske offentligheten. Det er forstemmende.
/
Og en fare for det norske demokratiet.
/
Shame on you!
/
Siste om Krekar:

Obama og Håpet Som Brast

Norske medier har de siste dagene (stort sett i tråd med internasjonale medier) presentert Obamas State of the Union-tale som uttrykk for at de store forventningene har falt til jorden. Det var faktisk tonen også før talen (i selve talen sto derimot Obama, noe ukomfortabel, på sitt på mange felt, skjønt han har lansert et par "populistiske" tiltak ovenipåkjøpet). Fallende popularitet har vært et kjennetegn på Obamas stilling - skjønt han kun nøt bred popularitet en kort tid rundt innsettelsen; valget var som kjent rimelig jevnt.
/
Etterpåklokskapen synker nå inn, hos enkelte. "Den nye vinen" var ikke SÅ forskjellig fra den gamle, likevel. Norske medier og kommentatorer har hatt så naive forventninger til Obama, at de bare måtte lande før eller siden. Skjønt, ennå er det en og annen kommentator der ute (tør jeg nevne Nobel-instituttets direktør Geir Lundestad?) som står steinfast i troen på Frelseren, og bortforklarer all krig og sånn med at "det er grenser for hva vi kan forvente". Det er det - og nettopp derfor er det også så reinspikka tøvete å vente at Obama skal te seg som en over-snittet norsk sosialdemokrat (merk: Jeg er ingen sosialdemokrat - og har fulgt Obama med interesse siden det første primærvalget i 2008).
/
Nå som oppmerksomheten er rettet mot det oppsiktsvekkende nederlaget i Massachusetts og utsiktene fremover mot midterm-valget i høst, bør det vel være klart for alle og enhver at det var helt på jordet (ou seja, utilgivelig prematurt) å tolke Obamas seier høsten 2008 som en varsling av en "ny demokratisk æra".
/
Nylige poster om Obama:

onsdag 27. januar 2010

Svinehysteri

Så har vi nådd frem til siste etappe i hysteriet rundt svineinfluensaen: Avisene har begynt å skrive om "skandelen" (som de selv var med på å gjøre til en skandale, gjennom å gjøre svineinfluensa"pandemien" til en av fjorårets aller mest omtalte saker). Heri inngår søkelys på bindinger mellom WHO næringsinteresser i den farmasøytiske industrien. Syndebukker skal nå plukkes ut... (men mediene burde vel først og fremst ha gått i seg selv?).
/
Siste nytt er at KrF vil ha en uavhengig granskning (evaluering) av Norges håndtering av saken (omtalt bl.a. i Dagbladet, Dagsavisen og av NTB). Forsåvidt en god idé, men igjen - var ikke KrF med på lasset like mye som alle andre norske partier?
/
En nærmere granskning av vår psyke - vår massementalitet ved starten av det tredje millennium - er uansett på sin plass. Av de mest treffende betegnelser jeg har hørt om tiåret vi akkurat forlot, er "Fryktens tiår".

mandag 25. januar 2010

"Varmeste noensinne"

I mediasjargong snakkes det ofte om at de siste aarene (her: siste tiaar) er det "varmeste noensinne".

I den britiske avisen var overskriften: "Past decade warmest on record, say Nasa scientists."

Epostbrevet Klimanytt fra CICERO presenterte denne saken slik:
* NASA: SISTE TIÅR VARMESTE NOENSINNE (22.01.2010)
Telegraph.co.uk: Det siste tiåret var det varmeste noensinne, ifølge forskere ved Nasa. Fjoråret var bare ørlite kjøligere enn 2005, som var tidenes varmeste år.
http://www.telegraph.co.uk/earth/environment/globalwarming/6944399/Past-decade-warmest-on-record-say-Nasa-scientists.html
"
Uheldig oversettelse - siden alle som er godt orienterte i klimasaken er klar over at kloden har opplevd baade varmere og kaldere perioder, de siste 500.000 aar saavel som i det virkelig lange löp.

torsdag 21. januar 2010

Til Jens: Vekstens pris

Av Morten Tønnessen

Filosof

Statsminister Jens Stoltenberg inviterte i nyttårstalen til nasjonalt rådslag om de utfordringer landet står ovenfor i arbeidslivet og næringslivet. Artikkelforfatteren mener regjeringens klimapolitiske og økonomiske premisser vil låse oss til én samfunnsform.

Sammenlignet med andre høyt utviklede økonomier kom Norge godt ut av den globale finanskrisen. Og nå maner statsminister Jens Stoltenberg til samling i toppen. Nordmenns handlevaner ville han lille julaften ikke legge seg opp i. I nyttårstalen var det underliggende budskapet at vi må finpusse den norske modellen på alle bauer og kanter, i den økonomiske vellykkethetens navn. Går økonomien bra, kommer alt det andre av seg selv, synes tenkemåten å være.

Et forretningsministerium?

Jens Stoltenberg er utdannet sosialøkonom, og burde vite hva han snakker om. Årets nyttårstale hadde tre hovedtemaer - langsiktig økonomisk forvaltning, klimakampens fortsatte betydning, og regjeringens invitasjon til et nasjonalt rådslag om fem problemområder. Interessant nok er samtlige av regjeringens utvalgte temaer - fra fullført skolegang til satsning på teknologi og kompetanseutvikling - av avgjørende betydning for Norges økonomiske yteevne. En realistisk (noen ville si kynisk) analyse av Stoltenbergs retorikk vil lande på at det viktigste for Norges statsminister er å forvalte den norske arbeidsstokken godt. I så måte har Siv Jensens påstand om at Jens ”bare administrerer” noe for seg. Den rødgrønne regjeringen er selvsagt ikke uten sosialpolitiske målsetninger, men det er interessant å merke seg at disse i så stor grad er knyttet opp til økonomiske suksesskriterier - ikke minst yrkesdeltakelse.

Det er ikke tvil om at Norge er en økonomisk suksesshistorie. Ap har lenge spilt en ledende rolle, og partiets styringsvilje går langt tilbake. I og med fossekraftens betydning for industrialiseringen av Norge, hadde landets største parti lært seg ett og annet om naturforvaltning alt da oljen ble funnet for 40 år siden. Som Jens sa det i nyttårstalen, har naturen gitt oss mange gaver, men det er gjennom arbeid vi har gjort oss nytte av dem. Retorikken til Norges sittende statsminister formelig oser av tro på Francis Bacons læresetning om at kunnskap er makt - over naturen. Her snakker Jens om arbeidets verdi - som han selvsagt er klar over at hviler på teknologi og atter teknologi (hva er arbeidets verdi i Zimbabwe?).

En riktig oljesmurt velferdsstat har vi fått. Og nå vil Jens ta grep for å sikre ikke bare velferden, men også velstanden. Rundt nyttår kunne media melde at vi hadde et godt år bak oss, og ifølge prognosemakerne også et godt år i vente. Målestokken er da utviklingen i realinntektene, som for Norge som nasjon økte med formidable 60 % det siste tiåret. Etter å ha satt et par billioner i oljefondet - som utrolig nok eier omlag én prosent av samtlige aksjer i verden - hadde vi ennå råd til å øke det private forbruket med 40 %. Og slik skal det visst fortsette.

Hva angår klimaet, etterlyste Jens i nyttårstalen mer vekst med mindre utslipp. Det er derfor regjeringen satser så sterkt på karbonfangst, og gavmildt premierer redusert avskoging i fjerne strøk. Slik håper sosialøkonomen Jens at regnestykket skal gå opp, slik at vi kan fortsette som før, med en strømlinjeformet vekstmodell hvor alle gjør sitt til at vi kan fortsette å ha et BNP per hode som i skrivende stund oppgis til å beløpe seg til nærmere 1.000 ganger Zimbabwes.

Fremtidige generasjoner, les her

Men jeg har noen spørsmål til deg, Jens. For det første lurer jeg på om det virkelig er fremtidsrettet å legge opp til en samfunnsutvikling hvor vår sivilisasjon blir stadig mer avhengig av høyteknologi og gigantiske infrastrukturprosjekter (jf. karbonfangstens logikk). Blir det ikke da til at vi mer og mer låses til én samfunnsform, og i fremtiden vil miste reell politisk valgfrihet?

For det andre lurer jeg på hvorfor regjeringen legger til rette for at bruken av fossil energi skal fortsette lengst mulig, all den tid det er bruken av olje, gass og kull som har gitt opphav til dagens klimakrise. Når skal bruken av fossil energi fases ut?

For det tredje lurer jeg på hvor stor andel av verdens samlede aksjebeholdning oljefondet må få tak i, før regjeringen mener det er tilstrekkelig. Hva er en passende eierandel for den knappe promillen av verdensbefolkningen vi utgjør - to prosent? Tre? Her er jeg ellers ute etter svar på hvordan Norges eierskapspolitikk i og med oljefondet henger i hop med våre målsettinger om å bidra til en mindre skjev fordeling internasjonalt.

For det fjerde lurer jeg på hvorfor vi nordmenn i år 2010 skal prioritere fortsatt BNP-vekst. At de fattigste landene kan trenge BNP-vekst, det er nå så sin sak. Men hvordan hjelper det de fattige at vi vokser? I klimaåret 2009 har det jo blitt gjentatt til det kjedsommelige at mens vi har gjort oss rike gjennom store utslipp, kan ikke andre land nå følge etter i samme spor. Er det ikke riktig at om vi slapp ut mindre, så ville det bli større rom for at fattigere land kunne slippe ut endel? Og er det ikke riktig at om vi gikk ned i levestandard, så ville det ha blitt langt enklere å kutte i våre klimagassutslipp? - Det aner meg at statsministeren som svar på siste spørsmål ville peke på at rike land som Norge slipper ut mindre per dollar i BNP enn fattigere land. Det er sant nok, det - men det er samtidig tilfelle at rike land systematisk slipper ut mer per innbygger enn fattige. Hva er ønskelig levestandard for nordmenn per 2010? Per 2110? Per 2210?

Hvilket bringer meg inn på mitt femte og siste spørsmål, om vi nå går ut fra at Jens ikke er villig til å forlate vekstdogmet her og nå: Hvor lenge skal Norge som nasjon fortsette med å ha BNP-vekst som en målsetning? Jeg er ikke av dem som mener at det ikke er mulig å fortsette med BNP-vekst ennå en stund - det har jeg beskrevet i tidsskriftartikkelen ”The statistician's guide to Utopia: The future of growth”. Spørsmålet er om det er ønskelig. I klimapolitisk sammenheng strekker de lengste scenariene seg vanligvis til 2100. Når FNs klimapanel har så vanskelig for å få de langsiktige utslippsprognosene til å gå opp, skyldes det ikke minst at premisset hele tiden er verdensomfattende økonomisk vekst år for år i hele dette århundret. Men fremtiden slutter jo ikke i år 2100. Ser Jens for seg at Norge fortsatt søker BNP-vekst i år 2200?

Poenget mitt er at vår sivilisasjon ikke i det uendelige kan basere seg på dogmet om global og evigvarende vekst. Noen vil kanskje mene at slike spørsmål ikke angår oss. Men det er etisk uholdbart av dagens politikere simpelthen ikke å ha en mening om disse spørsmålene. Det burde være politisk uholdbart også.

tirsdag 19. januar 2010

Filosofibransjen

Jeg har nå lansert en ny nettside, SpørFilosofen.no, hvor jeg beskriver mitt tilbud av foredrag, høytlesninger og ulike roller som spørrende/svarende filosof i dialog med andre. Tilbudene er i første rekke rettet mot bedriftsmarkedet.

I går var jeg dessuten i møte med eventbyrået Kjentfolk i Oslo, og avtalte å begynne å formidles av dem.

torsdag 14. januar 2010

Google ut av Kina

Google har i praksis gitt opp Kina. google.cn sensureres ikke lenger av Google selv, og selskapet venter at nettstedet snart vil bli blokkert av kinesiske myndigheter (google.com har blitt sperret i årevis, i likhet med YouTube).

Les grundig analyse i The Economist.

mandag 11. januar 2010

Deportasjonene fortsetter

4.359 personer ble i fjor transportert ut av Norge, rapporterer VG. Det er med unntak for 2004 det høyeste tallet noensinne. Av disse var tre fjerdedeler tvangsretur, mens en av fire betegnes som frivillige og vel møtte hos politiet for transport ut og "hjem".

Bevegelsesfrihet er et interessant konsept. Men det gjelder ikke for alle. Det gjelder å være født i Norge - eller i EU, da. Vi, derimot, som er født med en ostehøvel i munnen, vi kan reise som bare pokker vi - jf. sak her i Utopisk Realisme om fjorårets (nær) rekordhøye flytrafikk. Heppsan!

Flytrafikken til himmels

Flytrafikken pekte i desember oppover igjen, melder VG.

Totalt reiste 38 millioner passasjerer til/fra Avinors flyplasser i fjor. Rask hoderegning tilsier at det betyr 8 reiser per nordmann, 18- og 80+ inkludert.

På 15 år har ruteflytrafikken til utlandet firedoblet seg.

Se ellers kronikken "Fly me to the moon!" på Forskning.no:
I løpet av forrige århundre økte daglig reiselengde med motoriserte transportmidler fra en halv til femti kilometer – altså en hundredobling på hundre år.

torsdag 7. januar 2010

Nora, Greenpeace, Røkke og Bellona

Greenpeace-aktivisten Nora Christiansen, som 17. desember sammen med en spansk miljøverner klarte å komme inn på gallamiddagen på slottet under klimatoppmøtet i København, ble i dag sluppet fri, etter 20 dager i varetekt.

Video fra VG her.

I oktober 1996 aksjonerte jeg sammen med Nora i Molde. Også det var en Greenpeace-aksjon, og aksjonsmålet den gang var Røkkes tråler "American Monarch".

Her finner du en sak fra N24 som beskriver Bellonas støtte til Røkke. Bellona var også tilstede på American Monarch under dåpen av skipet - mens jeg, Nora og noen andre ankom med gummibåt og banner.

Nettside: Nullvekst

Se her.

Nettsiden drives av Lars Verket.
Denne nettsiden vil inneholde en oversikt over ressurser som omhandler nullvekst og alternativ økonomi. Utgangspunktet til siden er at både kapitalisme og kommunisme har gått ut på dato, og at vi må finne frem til en tredje vei. Nullvekst er et veldig negativt ladet begrep, og reduksjon er jo enda verre. Likevel er det et faktum at evig økonomisk vekst (som også gir vekst i materielt forbruk) ikke er mulig i et lukket system som jorda jo er... Dette vil du finne mer informasjon om her.

lørdag 2. januar 2010

Til Jens: Vekstens pris

En kronikk med ovennevnte navn er sendt BT.
Statsminister Jens Stoltenberg inviterte i nyttårstalen til nasjonalt rådslag om de utfordringer landet står ovenfor i arbeidslivet og næringslivet. Artikkelforfatteren mener regjeringens klimapolitiske og økonomiske premisser vil låse oss til én samfunnsform.

...

Retorikken til Norges sittende statsminister formelig oser av tro på Francis Bacons læresetning om at kunnskap er makt - over naturen.