fredag 31. juli 2015

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser

Det er godt kjent at penger spiller en stor rolle i amerikansk politikk. Pengenes rolle er dertil økende etter at det ble åpnet opp for etablering av såkalte super-PACs, som kan samle inn ubegrenset med penger til støtte for en presidentkandidat, så lenge det ikke er direkte koordinering mellom super-PACen og kandidaten. I artikkelen "Which Presidential Candidates Are Winning the Money Race So Far" (New York Times) gis en detaljert oversikt over kandidatenes innsamling av penger sålangt.

Etter ett mål har Hillary Clinton samlet inn mest penger sålangt - direkte til kampanjen styrt av henne. Sosialdemokraten Bernie Sanders, også han selvsagt demokrat, kommer her på andre plass, med 15 millioner dollar mot Clintons 47-48 millioner dollar. Sanders skiller seg ut ved at han ikke vil ha noen super-PAC opprettet til støtte for sin kampanje, som tar sikte på å reversere åpningen for super-PACs (Sanders mener at pengemakt spiller en altfor stor rolle innen amerikansk politikk). Han utmerker seg ellers ved at ca. 80% av innsamlede midler består av små donasjoner (under 200 dollar).  Blant republikanske kandidater er det bare Ben Carson som kan matche dette. For Jeb Bush er det motsatt, mer enn 80% av hans innsamlede midler til egen kampanje består av maksimalt store bidrag, 2.700 dollar. Bush kommer kun på 4. plass på oversikten over midler innsamlet direkte til egen kampanje, med 11 millioner dollar.

Blant republikanerne er det Ted Cruz, en middels aktuell kandidat, som har samlet inn mest direkte til egen kampanje, med 14 millioner dollar. Ted Cruz kommer samtidig på 2. plass blant dem som har samlet inn mest via super-PACs, med 38 millioner dollar. Ialt har han dermed samlet inn 52 millioner dollar.


Men her, på oversikten over innsamlede midler via super-PACs, er det Jeb Bush, som kan dra nytte av Bush-familiens nettverk, oppbygd gjennom årtier, som leder an, med 103 millioner dollar samlet inn sålangt. Også tredjeplassen inntas av en republikaner, nemlig Marco Rubio, med 32 millioner dollar. Med Scott Walker på 4. og Rick Perry på 5. er hele topp fem bestående kun av republikanere. Hillary Clinton kommer først på 6. plass, med 16 millioner dollar innsamlet via super-PACs, og dermed 63 millioner dollar innsamlet totalt sett inkludert direkte til egen kampanje.

Ikke mindre enn 11 kandidater har, via donasjoner til egen kampanje samt super-PACs, samlet inn mer enn 10 millioner dollar hver. Samlet sett leder Jeb Bush som vi ser under klart, foran Hillary Clinton, Ted Cruz og Marco Rubio.


Money speaks. Men det er ingen automatikk i at de kandidatene som har samlet inn mest er de som til syvende og sist vil kjempe om den demokratiske og republikanske nominasjonen. I sist runde var Rick Perry en av dem som samlet inn mest, og Rick Santorum en av dem som samlet inn minst, før nominasjonsvalgene startet. Likevel vant Santorum i Iowa, og flere andre stater utover våren, mens Perry var sjanseløs fra første nominasjonsvalg. Som New York Times sin oversikt over nominasjonsvalg i 2008 og 2012 viser, er det et mønster: De som vinner en av de tidligste statene er med videre i nominasjonskampen, de øvrige kandidatene faller i praksis bort. I 2008 vant Mike Huckabee i Iowa og Mitt Romney i Nevada, mens John McCain vant New Hampshire og South Carolina, altså to av de tre første statene. Alle tre vant flere stater, og det var McCain som til slutt vant nominasjonen. I 2012 vant Santorum i Iowa, og seilet dermed opp som Mitt Romneys fremste utfordrer (Romney vant i New Hampshire). Santorum vant en hel rekke stater, og samlet etter seieren i Iowa inn nærmere 20 millioner dollar første kvartal 2012 (mer enn en 20-dobling fra kvartalet før). Newt Gingrich vant South Carolina, og deretter en stat til. Romney fikk som kjent nominasjonen - men hadde han ikke vunnet i New Hampshire, er det et åpent spørsmål om han fortsatt ville ha lyktes i dette.

De tre-fire første statene er altså normalt avgjørende for hvilke kandidater som blir med i fortsettelsen. Som påpekt i artikkelen "It Will Be Over Sooner Than You Think" (RealClearPolitics) er det sannsynlig at feltet av reelle republikanske presidentkandidater snevres inn til maksimalt tre kandidater etter nominasjonsvalgene i Iowa, New Hampshire og South Carolina. Mye kan forandre seg det neste halve året, men i skrivende stund ligger det an til seier for Scott Walker i Iowa, seier for Donald Trump i New Hampshire, og seier for Jeb Bush i South Carolina (PS: i sistnevnte stat er nyeste måling fra juni).

Se også:

søndag 26. juli 2015

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton

For en drøy måned siden skrev jeg min første post om denne rundens nominasjonskamp i USA. Per 17. juni ledet Jeb Bush knapt på republikansk side (10,8% mot Walkers 10,6%), mens Hillary Clinton ledet 59-12 over Bernie Sanders på demokratisk side. Per idag leder Trump klart på republikansk side, mens Clinton leder 58-17 over Sanders blant demokratene. 


Gjennomsnittet av meningsmålinger beregnet av Real Clear Politics har for republikanernes del vist at Jeb bush etter at han offisielt erklærte sitt kandidatur tok en klar ledelse, med ca. 18% oppslutning på det meste. De siste dagene har imidlertid milliardæren Donald Trump tatt en klar ledelse, etter å ha lansert sitt kandidatur. Som en artikkel av Nate Cohn, The Trump Campaign’s Turning Point (New York Times), viser, får sentrale politikere typisk en økning i oppslutning på rundt 6 prosentpoeng etter å ha lansert sitt kandidatur. Trumps hopp i målingene, som Cohn omtaler som medieskapt (som følge av massiv pressedekning), overgår langt dette (se under). 


Uansett pleier slike hopp i oppslutning å avmattes de neste tre månedene. I Bush sitt tilfelle har oppslutningen alt falt 4 prosentpoeng etter toppen så nylig som for to uker siden - mens Scott Walkers oppslutning er på vei opp. Han kunngjorde sitt kandidatur 13. juli, og kan ventes å krype ytterligere oppover i oppslutning de neste ukene. Bush kan dermed tenkes å innta tredjeplassen om kort tid.


På demokratisk side kan Clinton ved første øyekast se ut til å stå fjellstøtt. Men Sanders sin oppslutning har økt med rundt fem prosentpoeng de siste fem-seks ukene. Artikkelen Bernie Sanders Is Officially Making Hillary Clinton's Campaign Nervous beskriver Clinton-leirens offisielle og uoffisielle reaksjoner. I forrige post nevnte jeg at målinger for New Hampshire viste at Sanders scoret 31-32% der. Mens Sanders snitt da var 21%, er det nå opp i 31%. På den ferskeste målingen leder Clinton 43-35, dvs. kun med 8 prosentpoeng. Spenningen i New Hampshire vedvarer. Det knytter seg også en viss spenning til utviklingen fremover for meningsmålinger for Iowa, der Sanders den siste måneden har scoret 20-33%.

Se også:

lørdag 18. juli 2015

Hvilket parti er størst på Facebook i Kristiansand? Per 18/7

Her er oversikt over hvor mange Liker partier i Kristiansand hadde per 18. juli (endring fra 8. juli i parentes). Samlet antall er 3723 (+129). Venstre er fortsatt størst, men Arbeiderpartiet har tatt innpå og er nesten jevnstore. Ellers har MDG gått forbi Høyre (det mye omtalte "Facebook-Høyre" er tydeligvis oppskrytt).

1. Venstre 645 (+16)
2. Arbeiderpartiet 639 (+34)
3. SV 485 (+3)
4. KrF (sted) 439 (ingen side) (-)
5. FrP 400 (+5)
6. Rødt 369 (-)
7 (8). MDG 271 (+54)
8 (7). Høyre (sted) 235 (+5) (side: 208, + 7)
9. Senterpartiet 122 (-)
10. Demokratene 102 (+5)
11. Pensjonistpartiet 9 (-)

Se også: 


tirsdag 14. juli 2015

Hvilket parti er størst på Facebook i Kristiansand?

Per 8. juli hadde partier i Kristiansand ialt 3.594 Liker på Facebook. Noe overraskende er Venstre størst. Også SV og Rødt gjør det godt i forhold til størrelsen. Høyre stiller langt svakere på sosiale medier.

1. Venstre 629 (18%)
2. Arbeiderpartiet 605 (17%)
3. SV 482 (13%)
4. KrF (sted) 439 (ingen side) (12%)
5. FrP 395 (11%)
6. Rødt 369 (10%)
7. Høyre (sted) 230 (side 201) (6%)
8. MDG 217 (6%)
9. Senterpartiet 122 (3%)
10. Demokratene 97 (3%)
11. Pensjonistpartiet 9 (0,3%)


tirsdag 7. juli 2015

Helge Ole Bergesen og oppropet for omstilling på UiS

Helge Ole Bergesen, tidligere forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger, døde 29. juni. I nekrologen til Stavanger Aftenblad heter det:
Han var ein aktiv og skarp samfunnsdebattant, han refsa Aftenbladet for å skriva så mye om kranglane i stavangerpolitikken at sjølve politikken blei borte, og han var blant forskarane som i fjor haust skreiv under på oppropet som kravde ei omstilling på UiS, mot ein forskningsprofil som peikar framover og tar opp i seg klimaendringane.