Innkalling til årsmøte i Minding Animals Norge

For en drøy uke siden ble det innkalt til årsmøte i Minding Animals Norge, som jeg er leder av. Innkallingen gjengis nedenfor. Merk at hvem som helst kan melde seg inn i forkant av årsmøtet, eller simpelthen dukke opp på årsmøtet (som vil foregå i seminarrom 770 i Domus Nova, St. Olavs plass, Oslo) og betale medlemskontingent kontant.

Kjære alle dere som har meldt dere inn i Minding Animals Norge, 

styret i Minding Animals Norge (MAN) kaller med dette inn til årsmøte lørdag 22. september kl. 18.00. Årsmøtet vil i likhet med forskningsseminaret tidligere på dagen foregå i seminarrom 770 i 7. etasje av Domus Nova (St. Olavs plass 5, Oslo), i lokalene til Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi (IKRS - UiS).

Utdrag fra vedtektene:

Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.

[...]

På årsmøtet kan ikke behandles forslag om vedtektsendring som ikke er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. Slik beslutning må tas i forbindelse med godkjenning av sakslisten.

Dette innebærer at forslag bør være styret i hende senest 8. september (merk at forslag utenom vedtektsendringer også kan reises ved åpningen av selve årsmøtet), og at fullstendig saksliste (inkludert nøyaktig angivelse av forslag om vedtektsendringer) skal gjøres tilgjengelig for medlemmene i MAN senest 15. september.

Styret i MAN kommer etter alt å dømme til å fremme et lite knippe forslag om endring i vedtektene. Dette gjelder bl.a. forslag om innføring av 2-års periode for valgte styremedlemmer, slik at halve styret (f.o.m. 2013) er på valg hvert årsmøte. Ift. valg av MAN's representant(er) i styret (Board of Directors) til Minding Animals International er det dessuten konflikt mellom MAN sine vedtekter (hvor det står at representant pluss vararepresentant for MAN skal velges) og den internasjonale organisasjonens "Objectives and Principles", hvor det står at leder av nasjonal organisasjon automatisk er medlem av MAIs Board of Directors (og ikke står noe om vararepresentant).

Foreløpig saksliste følger av dette utdraget fra vedtektene våre:

Årsmøtet skal:

1. Behandle Minding Animals Norges årsmelding.

2. Behandle årsregnskap.

3. Behandle innkomne forslag.

4. Vedta arbeidsplan for det neste året.

5. Fastsette kontingent.

6. Vedta budsjett.

7. Velge styremedlemmer, herunder leder, nestleder, sekretær, kasserer og webansvarlig, eventuelt også varamedlemmer.

8. Velge Minding Animal Norges representant og vararepresentant i styret (Board of Directors) til Minding Animals International. 

Som stemmeberettigede på årsmøtet anses alle som har betalt for medlemskap i inneværende periode. Det gjelder i skrivende stund 11 personer, mens 6 personer har meldt seg inn uten per idag å ha betalt kontingent. Det blir anledning til å betale kontingent både i forkant (til MANs bankkonto) og under møtet (kontant). Alle er uansett hjertelig velkomne til å delta på møtet.

Styret gjør ellers oppmerksom på at to personer i det nåværende styret ikke ønsker gjenvalg, og at det er behov for nye ansikter i det nye styret.

Gjeldende vedtekter, styrereferater mm. er tilgjengelig her.

Jeg benytter sjansen til å minne om at fristen for å sende inn abstract til vårt forskningseminar "Dyr, menneske og mat - Dyreetikk i landbruket" er 31. august (se her, og at påmelding til Dyreetikkonferansen gjøres her.

På vegne av styret 

Morten Tønnessen 

Leder av Minding Animals Norge  

VG-kronikk om slaktekyllinger og annen mat: "Billig, men dårlig"

Denne kronikkteksten er på trykk i VG fra Påskeaften, med undertegnede som en av forfatterne. Bare tittelen er annerledes (i VG: "Billig, men dårlig", vår innsendte versjon: "Husdyrs lidelser: Kjøpslått eller politisk bestemt?"), utover bruken av utheving. Takk til #ghostwriter. For mer info og flere ressurser se sidene til Minding Animals Norge.

***

Husdyrs lidelser: Kjøpslått eller politisk bestemt?

Mattilsynet har avdekket kritikkverdige forhold i slaktekyllingproduksjonen. Hvem har ansvaret og hva kan gjøres?

Primærprodusentene hevder at betalingen som bonden får per kylling ikke er tilstrekkelig til at han kan tilby kyllingene gode levekår. Utgiftene til strø, tilsyn og stell må holdes på et minimumsnivå. Hvis ikke overstiger utgiftene inntektene på salg av kjøtt. Også slakteriene hevder at de er presset på pris. Foredlingsindustrien forhandler fram gunstige avtaler. Utgiftene til slakteprosessen må derfor holdes lavest mulig. Effektivisering og rasjonalisering har redusert slakterikostnadene. Omsorg for enkeltindividet forsvinner.

Grossistenes mål er å tjene mest mulig penger. Deres hverdag er fjernt fra det levende dyret. Lave innkjøpspriser er viktig. Matkjedene i Norge har stor makt. De kan påvirke både innkjøpspris og utsalgspris. Det hevdes ofte at det er forbrukernes ønske om billig mat som er årsaken til at mange produksjonsdyr har dårlig dyrevelferd. Men er det virkelig forbrukernes ansvar? I hvilken grad kan den jevne forbruker påvirke dyras velferd gjennom bevisste valg når han/hun handler inn matvarer? I matbutikkene finnes det ikke opplysninger om hvordan dyrene hadde det før de ble til mat. Folk flest har lite kunnskap om dyrs levekår i landbruket.

Husdyrholdet har mange rådgivere. Rådgivernes mål er å effektivisere, rasjonalisere og legge til rette for “samlebåndsproduksjon”. Dette er greit når det er snakk om produksjon av surfôr og fyringsved, men slik bør det ikke være når det er snakk om levende individer. Oppbinding av purker, åpen forbindelse mellom fjøs og gjødselkjeller, verpehøns som har plass tilsvarende et A4-ark, og melkeproduksjon med kua på bås hele året er eksempler på systemer som rådgiverne på 70- tallet anbefalte overfor primærprodusentene. Ofte var det ikke mulig for bøndene å få innvilget lån til å investere i andre og mer dyrevennlige systemer. Dagens forskrifter forbyr flere av de ovennevnte måtene å holde dyr på, men fortsatt synes rådgiverne å være betydelig mer opptatt av kortsiktig økonomi enn dyrevelferd og langsiktighet.

Media og journalistene ynder å fortelle hvilken butikkjede som til enhver tid er billigst. De fyller opp en handlekurv i ulike butikker og sammenlikner sluttsummene. Dyras velferd synes mindre interessant for journalistene. Veterinærene blir ofte framstilt som “dyrenes advokat”. Kanskje er det veterinærene som burde stått fram på 70- og 80-tallet og protestert mot utviklingen i retning av mer industrialisert dyrehold? Mange praktiserende veterinærer har stilltiende akseptert at purkene ble bundet, at verpehøna ble satt i et trangt bur, at melkekua ikke slapp ut om sommeren og at det ble satt inn utgjødslingssystemer som ikke gjorde det mulig å bruke strø på dyras liggeplass.

Det er politikerne som bestemmer hvor grensen skal gå for dyras velferd. De kan i lover og forskrifter kreve at hver enkelt slaktekylling skal ha mykt og tørt liggeunderlag, frisk luft og at dyret skal håndteres skånsomt på slakteriet slik at bein og vinger ikke brekker. Men velger politikerne å kreve betydelig høyere dyrevelferd enn våre naboland og la forbrukerne ta kostnadene med dette, så vil stadig flere trolig gjøre matinnkjøpene i Sverige. Spørsmålet om hvordan dyr kan gis et bedre liv er derfor også et internasjonalt spørsmål. Men Norge har som et rikt land mulighet til å investere i omlegging til driftsformer som gir dyra gode leveforhold. Forbrukere flest i Norge har økonomisk mulighet til å tåle høyere matpriser. Per i dag er matinnkjøpets andel av gjennomsnittsinntekten rekordlav. Med en omlegging av dagens industrialiserte driftsformer i retning av mer dyrevennlige regimer kan Norge framstå som et forbilde og bidra til internasjonale bedringer i dyreholdet.

Konklusjon blir at ansvaret for dyrenes velferd kan fordeles på alle de ovennevnte aktørene. Etter vårt syn har samtlige aktører et etisk ansvar, men politikerne bør ta et hovedansvar for å sikre dyra god velferd. Dette kan gjøres gjennom et strengere regelverk (i tospann med levelige økonomiske rammevilkår, også for småskala driftsformer), og gjennom en merkeordning som klassifiserer produktene etter for eksempel mindre god, middels god og særdeles god dyrevelferd. Først da får forbrukeren en reell mulighet til å prioritere god dyrevelferd.

Morten Tønnessen

Leder for Minding Animals Norge

Guri Larsen

Professor i kriminologi

Universitetet i Oslo