"Har dyr fri vilje?" på nett

Min lille tekst "Har dyr fri vilje", som ifjor ble publisert i festivalavisen til Wonderful world, er tilgjengelig på nett på Kåkå sin nettside.

Innlegg i Klassekampen: "Er Senterpartiet dyrenes beste venn?"

Lørdag for en drøy uke siden sto innlegget gjengitt nedenfor på trykk i Klassekampen (med tittelen "Hvem ville dyra stemt på?").

***

Er Senterpartiet dyrenes beste venn?

Gitt at Senterpartiet tradisjonelt har vært bøndenes parti, skulle man kanskje tro at omsorg for dyr var viktig for partiet. Partiet scorer imidlertid svært dårlig på Dyrevernalliansens vurdering av partienes dyrevernpolitikk. Som eneste parti får SP terningkast 1. I motsatt ende av skalaen finner vi Miljøpartiet De Grønne, med terningkast 6. De samme partiene opptrer også på motsatt ende av skalaen i NOAH sin vurdering av partiene, hvor Senterpartiet får 0 poeng av 10 mulige.

Det skal godt gjøres å argumentere for at Senterpartiet sin politikk er god for dyrene. Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet først og fremst er opptatt av nytteverdien til dyr. Da Dyrevelferdsloven ble forberedt under Terje Riis-Johansens tid som landbruks- og matminister, forsikret han næringsinteresser om at lovens anerkjennelse av dyrs egenverdi ikke skulle gjøre noen praktisk forskjell.

Senterpartiet har vært en bremse i en rekke dyrevernsaker, ikke minst når det gjelder avvikling av pelsdyrnæringen, som partiet har fungert som en slags garantist for. Omtalen av dyr i Senterpartiets program er for øvrig interessant lesning. Dyr er nevnt en rekke ganger, men omtrent halvparten av gangene dreier det seg om rovdyr, og ellers stort sett om næringsinteresser. Faktisk er ulven, men ikke sauen, nevnt i partiprogrammet – og mens rovdyr omtales som skadedyr, er ulven unorsk og skal derfor utryddes. Denne selektive inndelingen i henholdsvis nyttedyr og skadedyr er typisk for Senterpartiets politikk, og rimer dårlig med Dyrevelferdslovens anerkjennelse av alle dyrs egenverdi.

På grunn av Senterpartiets rolle som bremsekloss i norske dyreverndiskusjoner, er det ikke det minste rart at Dyrevernalliansen mener et stort SP med regjeringsmakt er «ekstremt dårlig nytt for dyrene» (Dagbladet 4. august). Støres drømmeregjering kan faktisk bli et mareritt for dyra! Med et partiprogram som ikke nevner verken dyrevern eller dyrevelferd, er Arbeiderpartiet dårlig skodd for å motstå Senterpartiets hestehandel i nytteverdiens navn.

Senterpartiets Geir Pollestad viser til at deres politikk innebærer «mindre gårdsbruk som gir bøndene tid til å ta vare på dyrene». Det er underlig lesning, når en vet at Senterpartiet i en årrekke har fokusert på volum framfor kvalitet i mat-produksjonen, og at tusen gårdsbruk ble nedlagt hvert år sist Senterpartiet var i regjering.

Vi trenger en dyrevelferdsreform i Norge. Ikke minst må Dyrevelferdslovens høyverdige prinsipper om dyrs egenverdi og respekt for artstypiske og individuelle behov komme til konkret anvendelse i alt dyrehold.

Det er faktisk ikke utenkelig at Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk ikke bare er bedre for dyrene enn Senterpartiets politikk, men også bedre for bøndene. Ved sist jordbruksoppgjør var det vårt forslag som lå nærmest bøndenes krav. Vil du ha et levende landbruk over hele landet, god utnyttelse av lokale ressurser, bedre kår for dyrene i landbruket, og et mangfold av alskens dyr også i skogene, da bør du stemme på Miljøpartiet De Grønne.

Morten Tønnessen, talsperson for Dyrevernpolitisk nettverk iMDG

Anna Kvam, 1. kandidat for MDG i Rogaland

Kristiansand Avis etterlyser helomvending i dyrepolitikk; støtter MDG-forslag

I sin siste lederartikkel gir Kristiansand Avis sin støtte til mine forslag om hvordan kjæledyr kan ivaretas på en bedre måte. MDG etterlyser bl.a. støtte til sentre som arbeider med omplassering av dyr, dyrekunnskap inn i skolen, et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet, offentlig støtte til ID-merking og eget dyrepoliti. "Forhåpentligvis blir dette realitet", skriver Kristiansand Avis. Avisen skriver også: "Det er på høy tid med en helomvending i politikken: Forhåpentligvis vil flest mulig partier ha gode mål for dyrevelferd skrevet i sitt program mot høstens stortingsvalg."

Les lederartikkelen her: Ikke glem de stemmeløse.

Galt av Dyreparken å avlive friske ulver

Dyreparken har nylig avlivet tre friske ulver (se Fædrelandsvennens nyhetssak). Praksisen til Dyreparken er kritikkverdig. Dyr i dyreparker skal ikke behandles etter bruk-og-kast-tankegang. Det hadde vært fullt mulig for Dyreparken å la de tre ulvene de hadde fra før leve, og gi dem en egen innhegning, samtidig som de hentet inn et nytt ulvepar i ny innhegning.

Jakten på mor og barn

Tidlig i desember ble debattinnlegget "Jakten på mor og barn" publisert i Salingen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, i forbindelse med Dyreetikkonferansen 2015 (Mor og barn i dyreriket). Innlegget ble også publisert i Radikal Portal, under navnet "Jakten på mor og barn: om dyrenes moralske status".

Konferansen "Animals in the Anthropocene": Fem keynotes, sju temasesjoner

Nettsiden for den internasjonale konferansen "Animals in the Anthropocene" er bygd ut, bl.a. med et andre Call For Papers. Der finner du bl.a. foreløpige titler på foredragene til de fem trekkplastrene, og på nettsiden finner du også beskrivelse av syv temasesjoner. Frist for å sende inn sammendrag/abstract, for å presentere under konferansen, er 1. mars. 

Konferansen finner sted på Universitetet i Stavanger 17.-19. september.

Også dyr er dødelige vesener

Fredag 5. september arrangerer Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar - denne gangen på Blindern (se Call for papers med mer info her). Jeg har nettopp sendt inn følgende abstract:

Øko-eksistensialisme og dyrs dødelighet

Et forsvar for et mer inkluderende begrep om dødelighet

 

Abstract til «Dyrene og døden», Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar

Av Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger (Institutt for sosialfag samt Institutt for helsefag), og leder av Minding Animals Norge

Alt fra barnets ferd på livets elv står dødens fossedur høy over dalen, alltid nærmere, og gnager, gnager på dets glede. Mennesket ser ut over jorden, og den ånder som en stor lunge; ånder den ut, da stimer der yndige liv fra alle porer og strekker armene mot solen, men ånder den inn, da går der et bristningens stønn gjennom vrimmelen, og likene pisker i marken som byger av hagl.

 

Peter Wessel Zapffe, «Den siste Messias»

Som sitatet ovenfor illustrerer, mente Peter Wessel Zapffe (1899–1990), Norges første øko-eksistensialist, at menneskets bevissthet om all lidelsen og døden i naturen var en tung byrde å bære. I likhet med mange andre filosofer mente han at det av alle klodens vesener kun er mennesket som er seg bevisst at det en dag skal dø. Dette gir forståelsen av mennesker som dødelige vesener («mortals») en helt spesiell dybde.

 

Et dødelig vesen, det er ikke et vesen som kan dø, men et vesen som ikke kan annet enn å dø. Gjennom denne nødvendighetens logikk preger døden våre liv som mennesker, og kaster iblant en skygge over livets gleder – enten det er vår egen død eller andres som preger oss.

 

Men det er jo ikke bare mennesker som er dødelige. Det å være dødelig følger jo av å leve (Tønnessen 2010: 375), og det å være dødelig er en av en rekke ontologiske “existential universals” som absolutt alle levende vesener har til felles (Tønnessen, forestående).

 

Å ha dødsbevissthet, det innebærer å vite at man skal dø. Utfra en logosentrisk kunnskapstradisjon, hvor abstrakt, kontekstfri kunnskap er forbildet, er det lett å avfeie dyrs dødsbevissthet. Michael Polanyi’s begrep om «taus kunnskap» (Polanyi 2000), det vi vet men ikke kan sette ord på, egner seg bedre når en skal beskrive dyrs dødsbevissthet.

 

Referanser

Tønnessen, Morten 2010. Steps to a Semiotics of Being. Biosemiotics 3(3): 375–392

Tønnessen, Morten, forestående. Existential universals: Biosemiosis and existential semiosis. I: Eero Tarasti, Richard Littlefield og Paul Forsell (red.), antologi, Paris: Mouton de Gruyter.

Polanyi, Michael 2000 [1966]. Den tause dimensjonen. Oslo: Spartacus.

Zapffe, Peter Wessel 1933. I Essays, redigert av J. B. Gundersen, 1992, Aventura.

Nyhetsbrev fra Minding Animals

Nr. 5 av nyhetsbrevet til Minding Animals Norge har nylig blitt sendt til alle betalende medlemmer. Nyhetsbrevet utkommer omtrent to ganger per halvår. Medlemskap koster 200 kr. på årsbasis, 500 kr. for livstidsmedlemskap.

INNHOLD:

- Nytt i Minding Animals-bloggen

- Hopp og sprell: Rapport fra sommerfest og hopp-i-havet-utfordring

- MAN nevnt på bokomslag: The Semiotics of Animal Representations

- Program for Dyreetikkonferansen 2014: Fiskelykke (Trondheim 20/8)

- Call for papers: Forskerseminaret «Dyrene og døden» (Oslo 5/9)

- Innkalling til årsmøte (Oslo 5/9)

- Om den tredje internasjonale Minding Animals-konferansen (januar 2015)

- Call for papers: Trace, nytt finsk tidsskrift med norsk deltakelse

- Organisatorisk hjørne

Dyrene og døden - forskningsseminar på Blindern 5. september

[Se også hjemmesiden til Minding Animals Norge]

***

CALL FOR PAPERS – Dyrene og døden

Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar

Tid: Fredag 5. september kl. 10–

Sted: Helga Engs hus (Blindern), Seminarrom U30

 

Minding Animals inviterer med dette til vårt årlige tverrfaglige forskningsseminar. Temaet i år er døden. Når dyrs død blir gjort til gjenstand for samfunnsdebatt, handler det oftest om regulering av smerten i dødsøyeblikket. Konkrete temaer inkluderer slaktetransport og mobile slakterier, bruken og effekten av bedøvelse o.l. før avliving og jegeres treffsikkerhet med gevær eller pil og bue. Vi ønsker å behandle spørsmålet slik at det også handler om livet utover selve dødsøyeblikket. Hva betyr døden for dyrene selv? Er det bare mennesket som har dødsbevissthet, dvs. en bevissthet om at vi er dødelige vesener som en dag skal dø? Er det å miste livet et moralsk relevant tap også for (andre) dyr? Hvordan preger døden livene til ulike dyr? Hvordan preger dyrs død livet til menneskene og samfunnet? I hvilken grad er ulike dyr i stand til å sørge over andres død og lidelse? 

Den systematiske oppfostringen og avlivningen av dyr i vårt samfunn legitimeres ofte ved å vise til tradisjon og nødvendighet. Også avlivingens metoder («human avlivning», som det paradoksalt snakkes om når vi avliver dyr, til tross for at dette uttrykket er en selvmotsigelse all den tid vi ellers regner det å være human og det å avlive som motsetninger), eller avlivingens blotte eksistens, begrunnes dermed typisk med tradisjon og/eller nødvendighet. Forsvaret for «human avlivning» antyder videre at så lenge eksemplarets endelikt er uten lidelse, så er det etisk uproblematisk. Samtidig er det å ta menneskeliv et av de store tabuene i vår kultur. Hva, om noe, er det som gjør det sistnevnte kategorisk verre enn det førstnevnte? Vi ønsker å ta opp slike spørsmål, men også spørsmål som går utover dette. 

Vi inviterer akademikere og studenter fra alle fagtradisjoner til å utvikle og dele sine tanker om temaet dyrs død. Bidrag sendes til post@mindinganimals.no innen 25. august. Innsendte sammendrag («abstract») bør være på 100–400 ord. Vi svarer fortløpende på innsendte sammendrag. Du kan også melde deg på uten å presentere, ved å skrive til samme epostadresse.

Minding Animals lanserer blogg

Minding Animals Norge har lansert en blogg, Minding Animals Norge-bloggen - om relasjoner mellom mennesker og dyr, hvor jeg og andre styremedlemmer vil skrive, i tillegg til at vi vil publisere inviterte innlegg fra (andre) fagfolk.

Jeg har skrevet bloggens første innlegg, med tittelen "Studiet av relasjoner mellom mennesker og dyr". Andre innlegg, kriminologiprofessor Guri Larsens "Den sosiologiske oppmerksomheten og dyrs levekår", ble publisert idag.

Ordvalg - sammendrag av foredrag som skal holdes 23. august

Sammendraget nedenfor er innsendt til Minding Animals Norges tredje forskningsseminar, som finner sted i Oslo 23. august og har samme tema som Dyreetikkonferansen (22. august).

***

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

Morten Tønnessen (førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger, leder av Minding Animals Norge)

Denne presentasjonen vil ta for seg en analyse av norske partiprogrammer for 2013-2017 utført av undertegnede for Dyreetikkonferansen 2013. Analysen, som er inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe (2012), har to bestanddeler: 1) Et frekvensstudium av utvalgte dyrerelaterte søkeord og morfemer (dvs. betydningsbærende enheter som kan inngå i eller utgjøre ord), og 2) et forekomststudium av ord som inkluderer morfemene «dyr», «fisk» og «rein». Analysen inkluderer partiprogrammene for perioden 2013-2017 for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (handlingsprogram samt prinsipprogram), Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (arbeidsprogram samt prinsipprogram), Rødt (arbeidsprogram samt prinsipprogram), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Analysen vil bl.a. vise hvordan morfemer som «dyr», «fisk» og «rein» ofte inngår i ordbruk som innebærer en systematisk utelatelse av vesentlige aspekter ved dyrs liv og væremåte. Særlig morfemene «fisk» og «rein» inngår overveiende i begrepskonstruksjoner som innebærer en objektivisering av dyr, oftest gjennom reduksjon til økonomisk ressurs. I de analyserte partiprogrammene viser selv ordet «fisk» sjelden til fisken som levende, følende vesen, men snarere til fisk som produkt og ressurs. Enkelte partier kobler utsagn om dyrevelferd o.l. opp mot vokabularet for «fisk» via begrepet «fiskevelferd», men det er forøvrig liten sammenheng mellom de positive utsagnene om dyreetikk osv. på den ene siden og språkbruken i omtale av dyr ellers i partiprogrammene. Analysen viser dermed at ordvalg som er foretatt i arbeidet med partienes programmer for neste stortingsperiode i sum avslører en dyptsittende antroposentrisme som står i direkte motsetning til gode intensjoner om å få dyreetikk høyere opp på den politiske dagsorden.

Litteratur

Stibbe, Arran. 2012. Animals Erased: Discourse, Ecology, and Reconnection with the Natural World. Middletown, Connecticut: Wesleyan University Press.

Intervju på Verdibørsen

Lørdag 15. desember ble et 17-minutters intervju med meg som leder av Minding Animals Norge (samt filosof og semiotiker ansatt ved Universitetet i Stavanger) sendt på P2 i Verdibørsen. Podcast er tilgjengelig her. Intervjuet var ved Aase Cathrine Myrtveit.

Både Krfere og SVere har en gang hatt hale!

Ukas pappaaablogginnlegg bærer overskriften "Kjære politikere". Særlig myntet på kåærreffere og æssveere (og arbeiderpartister) - som faktisk har hatt hale på et tidspunkt! (Kåærreffere også, altså, ikke bare æssveere).

Kåærreffer, eventuelt æssveer, på tidlig stadium. Legg merke til halen.

Minding Animals lanserer portal for studier av forholdet mellom mennesker og dyr

Minding Animals Norge, som jeg leder, har nettopp lansert en nordisk nettportal for studier av forholdet mellom mennesker og dyr (Human-Animal Studies på engelsk). Det er vår webmaster Rune Ellefsen som er hovedansvarlig for portalen.

Her finner du de følgende kategoriene:

* Forskernettverk og epostlister
* Utdanning og kurs relatert til menneske-dyr studier
* Tidsskrifter og blader om dyr
* Miljø- og dyrevernorganisasjoner
* Organisasjoner, etater o.a. som jobber med/for dyr
* Bedrifter og nettverk med kompetanse innen menneske-dyr studier
* Litteratur, tidsskrifter og blogger relatert til menneske-dyr studier
* Personer med kompetanse innen menneske-dyr studier

Minding Animals Norge opprettet

Minding Animals Norge har nå blitt formelt registrert som forening i Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret). Organisasjonsnummer: 997 336 216.

Jeg er en av stifterne, og styremedlem, sammen med Rune Ellefsen og Rhys Evans. Minding Animals Norges første årsmøte (kalt allmøte i vedtektene) vil finne sted i Oslo 15. oktober, under avslutningen av vårt to-dagers seminar Shared Worlds (se Facebook-siden vår her).

Se ellers hjemmesiden til Minding Animals International.

Plakater til "Shared Worlds"-seminaret

Her er plakat-serien vi har laget for seminaret "Shared Worlds", som arrangeres i Oslo i midten av oktober. Plakater i høy oppløsning i PDF- og JPEG-format er tilgjengelige for nedlastning (i to av de fire versjonene) på vår nettside. Du er velkommen til å spre plakatene! For å registrere deg for seminaret, send en epost (med fullt navn, adresse, tlf. nr., epostadresse og yrke/studie) til shared.worlds.oslo@gmail.com.

Minding Animals Norge

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

We the organizing team of the October 14-15 Oslo event "Shared Worlds" had a meeting last Thursday, where we confirmed and agreed that we will establish Minding Animals Norge (Minding Animals Norway) as an NGO associated with Minding Animals International.

Rune Ellefsen, Rhys Evans and I will from the outset be the three board members of the NGO. The primary task of MAN is to arrange the Shared Worlds event in October. Rounding of that one and a half day event on human-animal relations, the participants will, if there is any interest, discuss possible future activities of Minding Animals Norge, and consider whether its regulations should be altered, for instance opening up for membership and/or local groups.

Minding Animals is an organization - first and foremost a network of scholars and activists - devoted to promoting an ethical perspective in (human-)animal studies, and to make the connection between scholarship and activism related to animals.

See also:

Joining the Board of Directors of Minding Animals International (as alternative representative)

***

As of today it has been confirmed that I have become Minding Animals Norway Alternative Representative in Minding Animals International's Board of Directors. Rhys Evans is our regular National Representative. Norway is thus the fourth country to become represented in Minding Animals International's Board of Directors, after Australia, Germany and India.

I will further be one out of three board members for the soon-to-be-established Minding Animals Norway (Minding Animals Norge), along with Rhys and Rune Ellefsen - cf. our Oslo event in October.

Interessert i dyresemiotikk?

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

Towards the end of the conference Zoosemiotics and Animal Representations, we decided to start an email list to facilitate contact among participants. The email list will also be open to others.

Email address: zoosemiotics [at] lists.ut.ee

To register, send an email to sympa@lists.ut.ee with "SUBscribe zoosemiotics [your name]" written in the subject field and nothing in the body of the message.

The email list will be moderated by Timo Maran.

Minding Animals-arrangement i Oslo

Update on the Minding Animals event in Oslo

Plans for the Oslo event in the Utrecht pre-conference lecture series of Minding Animals International is progressing. Today I talked by phone for the first time with Rhys Evans of the Equine Research Network and The Norwegian University College for Agriculture and Rural Development. The two are us are for now the only members of the organizing team. We are currently writing a memo with some initial decision points concerning the one-day event, which will take place Tuesday October 25th 2011 and involve plenary speeches, round table discussions (on human-horse and human-wolf relations) and group work. The overall theme for the event will be "shared worlds".

In the meantime, Minding Animals International has gone public with a list of cities where pre-conference events are being planned or considered.

Minding Animals International is proud to announce that several events are being planned before the next Minding Animals Conference.

Events are at various stages of development, and workshops, lectures, exhibitions or seminars in at least Abu Dhabi, Brisbane, Cape Town, Christchurch, Delhi, London (x2), New York, Oslo, Rennes, San Francisco, Sydney (x2), Wollongong, Uppsala and Utrecht, are now being considered.

The First Pre-conference Event is an expert meeting scheduled for Utrecht on 29 and 30 November, 2010, followed by a Second Event in Sydney on 3 December, 2010, a public lecture by Professor Marc Bekoff.

[Sakset fra min akademiske blogg Utopian Realism]

Norsk antologi om forholdet mellom mennesker og dyr

Sakset fra min engelskspråklige blogg, Utopian Realism:

/

Cf. previous notes about this book project, with Guri Larsen, Ragnhild Sollund and myself as prospective editors (idea conceived of after criminology seminar - see also Academic news in brief IX pt. 4).

/

We are still discussing the work title, but have agreed on most other features. These days we start inviting contributors (the collection - which will be in Norwegian - is invitation-only).

/

In the process we have developed a 1p invitation letter, a 2p book project description, and a highly secret 3p 'innholdsdisposisjon' with drafts of contents.

/

Excerpts of the book project description:

Forholdet mellom mennesker og dyr er sentralt for forståelsen av såvel kultur som natur – og ikke minst for forståelsen av vår tids eskalerende miljøkrise. Det er et tema som på grunn av sine etiske dimensjoner er gjenstand for økende interesse og debatt – også i Norge, som i denne sammenhengen har kommet ganske kort i den intellektuelle diskursen. Etiske spørsmål i forlengelsen av menneskets bruk av natur og dyr har fått økt økt interesse de siste årene, både innen ulike fag og i den offentlige debatt. Likevel er gjensidig avhengighet mellom miljø, dyr og mennesker lite belyst. Arten mennesket og andre arter er ikke bare beslektet, men er i dagens samfunn gjensidig avhengig av hverandre på en historisk unik måte. Mens det på den ene siden er et trivielt faktum at mennesket bare kan overleve som del av en større natur, har vi særlig de siste århundrene også gjort utallige dyrearter stadig mer avhengige av oss. Det moderne mennesket har innarbeidet en instrumentell (nytteorientert) tilnærming til andre dyr. Dyr utnyttes i dag på utallige måter: til mat, sko og klær, i underholdning, som arbeidsdyr, forsøksdyr, kjæledyr og så videre. Først de siste par generasjonene har det i vår kultur blitt vanlig å snakke om at dyr kan ha egenverdi uavhengig av nytteverdi. Dagens offisielle politikk for vern av biologisk mangfold sliter med eldgamle forestillinger om et nødvendig fiendskap mellom bonde-/menneskesamfunnet og utemmet natur. Så dypt sitter dette natursynet at vernetilhengere og dyrevernere av mange automatisk slås i hardtkorn med menneskefiender.