Tre innslag på Wonderful world - den nordiske festivalen for filosofi & vitenskap

Denne uka går Wonderful World av stabelen, og jeg skal delta på tre arrangementer:  

• torsdag kl. 19.00 er jeg kommentator etter Einar Duenger Bøhns foredrag "Jaktens etikk og filosofi"  
• torsdag kl. 20.30 er jeg kommentator etter Rupert Sheldrakes foredrag "Is the universe conscious?"
• fredag kl. 12 deltar jeg i panelet "Panpsykisme - brobygger mellom materie og bevissthet?" sammen med Hedda Hassel Mørch og Einar Duenger Bøhn (Vegard Møller er ordstyrer)

Kunnskapstørst 19. september: Hadde Arne Næss rett om miljøkrisen?

Torsdag 19. september holder jeg foredrag under Forskningsdagene, på Måltidets hus i Stavanger. Info (også gjengitt nedenfor) og lenke til påmelding her.

Innlegg om grønn økonomi/vekstens fremtid på Hos naboen 23/2

Imorgen, mandag 23/2, skal jeg innlede om "Grønn økonomi - Visjoner og muligheter" på et seminar/en temakveld arrangert av Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand (Hos Naboen kl. 19), med kunstneren André Tribbensee. Innlegget mitt er basert på min tidsskriftartikkel fra 2008 "The statistician´s guide to Utopia: The future of growth".

Også dyr er dødelige vesener

Fredag 5. september arrangerer Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar - denne gangen på Blindern (se Call for papers med mer info her). Jeg har nettopp sendt inn følgende abstract:

Øko-eksistensialisme og dyrs dødelighet

Et forsvar for et mer inkluderende begrep om dødelighet

 

Abstract til «Dyrene og døden», Minding Animals Norge sitt fjerde forskningsseminar

Av Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger (Institutt for sosialfag samt Institutt for helsefag), og leder av Minding Animals Norge

Alt fra barnets ferd på livets elv står dødens fossedur høy over dalen, alltid nærmere, og gnager, gnager på dets glede. Mennesket ser ut over jorden, og den ånder som en stor lunge; ånder den ut, da stimer der yndige liv fra alle porer og strekker armene mot solen, men ånder den inn, da går der et bristningens stønn gjennom vrimmelen, og likene pisker i marken som byger av hagl.

 

Peter Wessel Zapffe, «Den siste Messias»

Som sitatet ovenfor illustrerer, mente Peter Wessel Zapffe (1899–1990), Norges første øko-eksistensialist, at menneskets bevissthet om all lidelsen og døden i naturen var en tung byrde å bære. I likhet med mange andre filosofer mente han at det av alle klodens vesener kun er mennesket som er seg bevisst at det en dag skal dø. Dette gir forståelsen av mennesker som dødelige vesener («mortals») en helt spesiell dybde.

 

Et dødelig vesen, det er ikke et vesen som kan dø, men et vesen som ikke kan annet enn å dø. Gjennom denne nødvendighetens logikk preger døden våre liv som mennesker, og kaster iblant en skygge over livets gleder – enten det er vår egen død eller andres som preger oss.

 

Men det er jo ikke bare mennesker som er dødelige. Det å være dødelig følger jo av å leve (Tønnessen 2010: 375), og det å være dødelig er en av en rekke ontologiske “existential universals” som absolutt alle levende vesener har til felles (Tønnessen, forestående).

 

Å ha dødsbevissthet, det innebærer å vite at man skal dø. Utfra en logosentrisk kunnskapstradisjon, hvor abstrakt, kontekstfri kunnskap er forbildet, er det lett å avfeie dyrs dødsbevissthet. Michael Polanyi’s begrep om «taus kunnskap» (Polanyi 2000), det vi vet men ikke kan sette ord på, egner seg bedre når en skal beskrive dyrs dødsbevissthet.

 

Referanser

Tønnessen, Morten 2010. Steps to a Semiotics of Being. Biosemiotics 3(3): 375–392

Tønnessen, Morten, forestående. Existential universals: Biosemiosis and existential semiosis. I: Eero Tarasti, Richard Littlefield og Paul Forsell (red.), antologi, Paris: Mouton de Gruyter.

Polanyi, Michael 2000 [1966]. Den tause dimensjonen. Oslo: Spartacus.

Zapffe, Peter Wessel 1933. I Essays, redigert av J. B. Gundersen, 1992, Aventura.

Vidunderlige nye SpørFilosofen.no

Jeg har oppdatert SpørFilosofen.no, mitt kommersielle alter ego. Oppdateringer inkluderer nye bilder (nå fra fotostudio - Depui), forretningsideer (utvidet), foredrag (forenklet og endret) og høytlesning (fjernet/flyttet til forretningsideer).

Tema for foredrag under Dyreetikkonferansen 2013: "Hva er natur i en verden uten villmark?"

Foredraget vil bli holdt torsdag 22. august kl.10.15-10.40 i Wergeland-salen på litteraturhuset. Se mer info på nettsiden til Dyreetikkonferansen (eller meld deg på - gratis).

Hva er natur i en verden uten villmark?

Morten Tønnessen (førsteamanuensis i filosofi, UiS; leder av Minding Animals Norge)

Dyrs natur Med utgangspunkt i de tre klassiske filosofiske disiplinene ontologi (verdenslære), erkjennelsesteori og etikk kan vi stille tre grunnleggende viktige spørsmål om dyr: Hva er dyrs (og menneskers) plass i verden? Hva kan vi vite om hvordan dyr opplever verden? Og hvordan bør dyr behandles? I dette foredraget skal disse spørsmålene besvares med grunnlag i fagfeltene filosofi (særlig fenomenologi), Human-Animal Studies og semiotikk (særlig biosemiotikk). I vitenskapelig forstand er et dyr en flercellet organisme tilhørende riket Animalia, hvorav insekter er mest tallrike. Alle dyr har en livsverden, dvs. en menings-fylt, erfart verden som er egenartet for hvert enkelt dyreslag. Og følgelig har alle dyr behov for et meningsfylt miljø. Mange dyr har utfoldelsestrang, sosiale relasjoner (inkludert familierelasjoner), føleevne, bevissthet, følelsesliv, og personlighet (dvs. individuelle trekk). Og følgelig er det ofte en hel rekke bestanddeler som må være på plass i et miljø for at det skal kunne karakteriseres som meningsfullt for et konkret dyr.  

Dagens verden En grunnleggende innsikt for humanøkologien, forstått som studiet av den delen av klodens økologi som involverer mennesket, er at det globale økosystemet i dag befinner seg i den historiske epoken antropocen – menneskets tidsepoke. Mennesket og dets tilknyttede arter dominerer Jordens landskaper, til fortrengning for villmark og livet som yrer der. Innen en antroposentrisk, dvs. menneskesentrert, tenkemåte behandles dyr for en stor del som ressurser, snarere enn som individer. Redusert til økonomisk ressurs ignoreres mange av dyrenes behov, i og med at det ikke er deres interesser som er toneangivende. Under menneskeveldet, som råder i vår tid, anses dyr for en stor del som foranderlige enheter som kan settes til å tjene menneskets interesser. I landbruket avles f.eks. melkekyr frem til å gi mest mulig melk per ku, og høns til å gi flest mulig egg per høne. Dyr behandles i slike sammenhenger som produksjonsmidler som skal være mest mulig effektive og produktive – eller som produkter som skal innpasses i menneskers gjeldende smak og etterspørsel. Også i viltforvaltningen justeres dyrs livssykluser slik at de skal passe inn i våre samfunn, slik som vi vil ha dem. Bestandsovervåking på individnivå og utstrakt systematisk avliving i rovdyrforvaltningen er bare to eksempler på eskalerende kontrollregimer som gir mindre og mindre rom for dyrs naturlige livsutfoldelse. 

Aktuelle etiske/filosofiske spørsmål Om dyr har en natur, så er de i en viss forstand uforanderlige. I så fall er det i mange tilfeller moralsk galt av oss å behandle dyr som manipulerbare gjenstander som fritt kan settes til å tjene menneskets interesser. En tilfredsstillende frihet til livsutfoldelse må etter min mening inkludere rom for utforskning av omgivelsene, for spontanitet, og for egen mestring av vitale behov. Men i og med at både mennesker og dyr for øvrig har varierte og sammensatte behov, er det ikke i alle tilfeller en enkel sak å ta stilling til hvordan relasjonene mellom mennesker og dyr bør være. Mens noen vil si at dyr aldri kan brukes som ressurser, vil andre mene at de alltid også må behandles som fullverdige levende vesener. Et fremskritt er det uansett at få i dag vil hevde at det er moralsk forsvarlig å behandle dyr utelukkende som en økonomisk ressurs. Innen filosofien har etikken, erkjennelsesteorien og ontologien ennå ikke for alvor tatt opp i seg at også dyr har sine livsverdener – erfarte verdener fylt med mening – og at også dyr har behov for mening. Kanskje er det bare vår blindhet for andre levende vesener som får oss til å tro at mennesket er alene i verden.

Foredrag på Nasjonal konferanse om rovvilt og beitedyr

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

I have agreed to give a talk at this year's Den nasjonale konferansen om rovvilt, beitedyr og samfunn [The national conference on predators, grazing livestock and society] (Hamar, Norway, Oct. 31 - Nov. 1). Last year there were 120 attendants.

My talk will be entitled "Offisiell og 'uoffisiell' rovviltforvaltning i Norge sett med et humanøkologisk blikk - Hva er motivene og handlingene?" [Official and "unofficial" predator management in Norway, as seen in a human ecology perspective - What are the motives and actions?].

The talk has been scheduled for 40 minutes. I have been asked to address the topic of illegal wolf hunting, and will also present my general analysis of cultural symbolism in the Norwegian wolf/sheep strife.

Filosofibransjen

Jeg har nå lansert en ny nettside, SpørFilosofen.no, hvor jeg beskriver mitt tilbud av foredrag, høytlesninger og ulike roller som spørrende/svarende filosof i dialog med andre. Tilbudene er i første rekke rettet mot bedriftsmarkedet.

I går var jeg dessuten i møte med eventbyrået Kjentfolk i Oslo, og avtalte å begynne å formidles av dem.