Verden kommer til Europa - lykke til på ferden!

Kreftsyke Steinar Lem har flagget seg i debatten om Norges påstått islamske fremtid, etter nylig å ha gått inn for redusert barnetrygd og kontrollert innvandring med sikte på å oppnå en lavere norsk befolkning av hensyn til miljøet. Flaggingen foregår på HRS sin hjemmeside, og bærer tittelen "Grunnen til at innvandringen må begrenses".

Det grunnleggende spørsmålet er hvordan vi best ivaretar den "frihetstenkning og humanitet som representerer Europa på sitt beste". Men den enhetstenkningen Lem taler om, er nok allerede historie - det er innvandringsdebatten bevis for.

Lem peker på at Oslo snart får et flertall med ikke-vestlig bakgrunn (noe som ikke er urealistisk), "med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret" (noe som er langt mindre sikkert). Uansett er det riktig nok at landegrensene til dels er i ferd med å viskes ut i denne forstand - dette er et bredere fenomen, muliggjort av kombinasjonen av globale velstandsforskjeller, økende global velstand og lettere muligheter for reiser over lange avstander. Resultatet kan avleses på demografisk statistikk over hele Vest-Europa, både i nord og sør (i langt mindre grad i Øst-Europa). "Verden kommer til Europa".

Lems andre forutsetning, at "de fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn", er ikke selvsagt, i hvert fall ikke om vi i stedet spør hvor mange som vil være muslimer etter f.eks. en generasjon eller to i Norge. Lem hevder videre:

Hvis innslaget av mennesker i Norge med islamsk bakgrunn blir stort nok vil vi få et kraftig tilbakeslag for kjønnslikestillingen i Norge – ut fra den norske sosialrelativistiske tanken om at vi må respektere andres kultur.

Ytringsfriheten vil bli satt langt tilbake, selv med dagens beskjedne antall muslimer fikk vi nesten en katastrofe av en lovparagraf som ville forby kvalifisert religionskritikk. (Ja, ja, kvalifisert kritikk sier selvfølgelig mer enn ukvalifisert.) Det norske samfunn vil bli kraftig splittet i konflikter på bekostning av den enhetsfølelse som et samfunn trenger hvis det skal fungere.

En integrering på hovedsakelig norske premisser lar seg ikke gjennomføre hvis tilstrømningen av mennesker uten utdannelse og med patriarkalske og hierarkiske holdninger blir for stor.

Den norske enhetstenkningen er vel allerede historie. Innvandringsdebatten er bevis nok på det. Til Lems øvrige punkter vil jeg si som følger: Jo, det er forskjeller på "norske" verdier og andre kulturers verdier. Joda, i mange tilfeller er vi bærere av en sosial og liberal kulturarv som vi kan være stolte av, og bør kjempe for. Spørsmålet er hvor den kampen skal tas. Vi vinner vel ikke kampen for sosiale og liberale verdier ved å stenge grensene for alle dem som har andre syn? Verden forblir vel da den samme?

Jeg personlig ser ikke at det skulle være noe i veien for å adskille disse to forholdene: På den ene siden spørsmålet om bosetning og inn- og utvandring, og på den annen side spørsmålet om kulturelle verdier og praksiser. Det er derfor all grunn til å arbeide for å gjenreise "en stolthet over den frihetstenkning og humanitet som representerer Europa på sitt beste". Men å stenge grensene, det er ikke noe godt uttrykk for denne stolte tradisjonen - som for å ha livets rett også må utvikles, under den enkle forutsetning at også vi kan ha noe å lære - av andre (glem ikke at det var den arabiske verden som ivaretok mye av vårt (antikke greske) tankegods under den såkalte middelalderen, og gjennom dem at vi "fikk det tilbake", under renessansen).

Det Lem later til å overse, er at man ikke uten videre kan gå ut fra at mennesker er uforanderlige, og kan reduseres til sin bakgrunn. Mennesket er det mest plastiske av alle mulige vesener, ikke minst i en migrasjonssituasjon.

"Det må bli legitimt å snakke åpent", sier Lem. Det har han rett i. Og det er da også helt avgjørende for at noe som helst preg av "enhetskultur" igjen skal kunne gjøre seg gjeldende for Norge. Du ønskes alt vel i din kamp mot kreften, Steinar, og i det som kan bli dine siste stunder på Jorden.