Jens Stoltenberg fronter regjeringens forsvar for sin handlemåte i Marie Amelie-saken. Refrenget er som følger: Vi må ha likhet for loven - rettferdighet i praksis - basert på prinsippet om at de som har behov for beskyttelse får bli i Norge, mens de som ikke har behov for beskyttelse ikke får bli.
Det er en gjengivelse av hovedtanken bak asylprinsippet. Men det er likevel er fortegning av eksisterende praksis.
Jeg har ikke behov for beskyttelse - men får likevel bli i landet, siden jeg er født her. Jeg er imidlertid ingen asylsøker. Kun for dem gjelder det at de må tilfredsstille krav til behov for beskyttelse mot forfølgelse o.l.
Men de fleste asylsøkere som får opphold i Norge, får ikke innvilget asyl, - de får opphold på "humanitært grunnlag", ofte blant annet på grunn av "tilknytning til riket" gjennom mange år her og/eller stort nettverk her.
Marie Amalie kvalifiserer kanskje ikke til politisk asyl, men hvorfor ikke gi henne opphold på humanitært grunnlag, som så mange andre? Årsaken til at Jens utelukker dette alternativet i sin retorikk må være at saken til regjeringen da ville ha stått langt svakere.
Det er en gjengivelse av hovedtanken bak asylprinsippet. Men det er likevel er fortegning av eksisterende praksis.
Jeg har ikke behov for beskyttelse - men får likevel bli i landet, siden jeg er født her. Jeg er imidlertid ingen asylsøker. Kun for dem gjelder det at de må tilfredsstille krav til behov for beskyttelse mot forfølgelse o.l.
Men de fleste asylsøkere som får opphold i Norge, får ikke innvilget asyl, - de får opphold på "humanitært grunnlag", ofte blant annet på grunn av "tilknytning til riket" gjennom mange år her og/eller stort nettverk her.
Marie Amalie kvalifiserer kanskje ikke til politisk asyl, men hvorfor ikke gi henne opphold på humanitært grunnlag, som så mange andre? Årsaken til at Jens utelukker dette alternativet i sin retorikk må være at saken til regjeringen da ville ha stått langt svakere.
1 kommentar:
Legg inn en kommentar