Hva er en sau verdt? - Svar til Bonde- og småbrukarlaget

Til gårsdagens oppslag i Fædrelandsvennen "Vil gi ulven plass i Agder" (se ukuttet tekst her) var det en undersak med tittelen "- Verre for bøndene", hvor nestleder i Bonde- og småbrukarlaget i Vest-Agder Helge Fossen sa seg langt på vei uenig i virkelighetsbeskrivelsen min. I oppslaget var jeg sitert som følger:

" - Tross subsidier er norsk landbrukspolitikk basert på at det stadig skal bli færre og stadig større gårder. Og når volumet øker, blir det uoverkommelig å passe på sauene om sommeren, mener han."

Fossen sier til Fevennen at i de sauemiljøene han kjenner til i Agder-fylkene har ikke bruksstørrelsen økt nevneverdig på 25 år. Blar vi én side tilbake i samme avis finner vi tall på utviklingen de siste ti år i rubrikken "Færre gårdsbruk". Der fremgår det at i perioden 2000-2009 "er antall gårdsverk med sau [i Vest-Agder] redusert fra 790 til 432, og antall vinterfôret sau redusert fra 30.499 til 23.045." Det vil si en endring fra 39 sau/bonde i 2000 til 53 sau/bonde i 2009.

Ved hjelp av Statistisk Sentralbyrå kan vi lett se på tallene lenger tilbake. Der ser vi f.eks. at antall driftsenheter med 1-19 sau både i Vest-Agder og Aust-Agder ble nesten halvert i tiåret 1989-1999, mens antall driftsenheter med mer enn 40 sau ble nesten fordoblet i Vest og økte med rundt 40% i Aust. Tendensen de siste 20 årene er med andre ord klar, også her på Sørlandet.

Til denne historien hører det også med at en sauebonde med såpass få dyr som det er snakk om her selvsagt ikke kan ha sau som hovednæring. Det betyr også at han/hun ikke er i stand til å vie seg fullt og helt til sine kanskje 50 (vinterfõra) sauer. 50 sauer levert til slakteri gir en inntekt etter slaktevekta på rundt 35.000 kroner. La oss for eksempelets skyld si at alt dette ble rent overskudd (underforstått: at overføringer dekker utgiftene). La oss videre si at sauebonden inkludert annen næring og inntekt har en netto årsinntekt på 245.000 kroner. Det betyr da at saueholdet står for 1/7 av årsinntekten. Noe som skulle tilsi 5-10 timer per uke til sauehold (dersom vi antar at bonden arbeider 35-70 timer per uke), om vi ser året under ett.

Er dét gode rammevilkår for å passe på sauen på utmarksbeite om sommeren (eller leie inn noen til å gjøre det)?

Naturligvis ikke. Problemet jeg viser til er et resultat av a) velferdsutviklingen (herunder stadig høyere lønn i alle yrkesgrupper) og b) stadig lavere matpriser. Bonden presses til å pumpe opp volumet, og det blir ikke økonomi i det oppsynet med sauene som vi egentlig burde hatt. La oss derfor få en grunnleggende debatt om utviklingen i norsk landbruk! Er vi f.eks. villige til å betale dobbelt så mye som i dag for sauekjøtt, dersom det kan gi oss råd til å passe ordentlig på sauene våre?