Kristiansand avis ca. 7. september: "Vi trenger en ny landbruksminister" (nedlastbar PDF, s. 26)
Alle snakker om hvem
blir ny statsminister, men for millioner av dyr er ny landbruksminister
viktigst. I Norge i dag foregår systematiske brudd på Dyrevelferdsloven, med
stortingsflertallets velsignelse. I flere år har regjeringen ført en politikk
som bryter med sentrale prinsipper i loven.
Siden Dyrevelferdsloven ble innført i 2009, har først den
rødgrønne regjeringen og så dagens blåblå regjering forbrutt seg mot lovens
bestemmelser om dyrs egenverdi, rett til naturlig atferd, tilfredsstillelse av
artsspesifikke og individuelle behov. Landbruksministeren, Jon Georg Dale
(Frp), har i dag ansvaret for dette, og før han de tidligere
landbruksministrene Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk og Trygve
Slagsvold Vedum.
Dyrevelferdslovens § 23 slår fast at dyr i menneskers
varetekt har krav på å «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske
og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter,
bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.» I lys av lovens bestemmelser er det
ingen overdrivelse å si at flere sektorer i landbruket preges av dårlig
dyrevelferd og miljø som medfører unaturlig og usunn adferd.
Rev, som holdes i norsk pelsdyrnæring, har bevegelsestrang
og beveger seg i det fri over store avstander. Mink har svømmehud mellom tærne
og behov for å bevege seg i et naturlig miljø med vann. Begge arter holdes i
pelsdyrnæringen i trange nettingbur. Mink lever alene i fri tilstand, mens
gruppehold av mink i praksis fortsatt er tillatt.
De fleste slaktekyllinger, verpehøns og griser, og alle mink
og rev i pelsdyrnæringen, berøves for muligheten til noen gang å oppleves et
naturlig, variert miljø, og for muligheten til å ha et noenlunde normalt
sosialt liv.
Når det gjelder husdyrenes individuelle behov, utgjør
regjeringens stordriftspolitikk en alvorlig utfordring for velferden til mange
husdyr. Med så stor dyretetthet som det i dag er i næringene for slaktekylling,
verpehøns og pelsdyr, har bonden i praksis ingen mulighet til å følge opp dyrenes
individuelle behov på en tilfredsstillende måte.
Løsningen er i prinsippet enkel: Vi må begynne å følge
Dyrevelferdsloven i praksis. For å få til det, kan det se ut som vi trenger en
ny landbruksminister – fra MDG.
Morten Tønnessen
2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG og talsperson for
Dyrevernpolitisk nettverk i MDG
Fædrelandsvennen 6. september: "Alle mann til pumpene!" (svar til Norsk Olje og Gass)
I innlegget «Oljeselskapene møter framtida» (24. august) gir
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk Olje og gass) inntrykk av at oljeselskapene
er framtidsrettede, og at det bare er å kjøre på med oljeproduksjon. Eksemplene
han kommer med på at oljeselskaper også til en viss grad satser på fornybar
energi kan imidlertid på ingen måte rettferdiggjøre fortsatt oljeproduksjon for
full maskin.
«Norge står bare for to prosent av verdens oljeproduksjon»,
skriver Schjøtt-Pedersen. Det betyr imidlertid også at vi står ansvarlige for
to prosent av klimagassutslippene som skriver seg fra forbrenning av olje
globalt. Det er ikke småtteri for et land som har mindre enn en promille av
verdens befolkning.
Norge er faktisk blant de ti landene i verden som
eksporterer mest fossil energi, med utslippene dette medfører. Vi er en stor
aktør i denne sammenhengen, og det å avvikle brorparten av norsk olje- og
gassproduksjon i løpet av en 15-årsperiode, som MDG går inn for, vil gjøre en
reell forskjell.
Schjøtt-Pedersen viser til «de enorme inntektene fra
oljevirksomheten som vi bruker til å betale for helsevesen og utdanning». Det
er imidlertid ikke åpenbart at det å fortsette med å rette flesteparten av
milliardene som investeres i Norge mot oljenæringen er det beste verken for den
norske statskassen eller for de omkring 200.000 arbeidsplassene som i dag er
knyttet til olje- og leverandørindustrien.
Klimarisiko er et nøkkelord i denne sammenhengen. Dersom de
internasjonale bestrebelsene på å gjennomføre Parisavtalen lykkes, kan olje og
til dels gass komme til å miste mye av sin verdi. Med fortsatte
oljeinvesteringer i 100-milliarderklassen hvert år risikerer vi å investere i
noe som ikke har fremtiden for seg. Regningen får til syvende og sist norske
borgere. Det er mye tryggere å bygge ned olje- og leverandørindustrien på en
planmessig måte, med satsning på omstilling til annen næringsvirksomhet, enn å
vente på en framtidig markedskollaps.
Tilgang til nye arealer i Barentshavet er ifølge
Schjøtt-Pedersen «viktig for at Norge fortsatt skal kunne være verdens beste
land å bo i.» En titt på de høyest rangerte landene på Human Development Index
er imidlertid megetsigende. Alle de nordiske landene gjør det bra på slike
levekårsrangeringer – også uten olje. På en annen levekårsrangering, Social
Progress Index, er Norge nå rangert på delt tredjeplass med Island, etter
Danmark på førsteplass og Finland på andre.
Uten oljenæringen blir Norge et litt vanligere nordisk land.
Det er ikke så galt, det.
Morten Tønnessen
2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG
Fædrelandsvennen 7. september: "Gi dyra en ny landbruksminister!"
For millioner av dyr er det ikke navnet på statsministeren
som betyr noe, men hvilken landbrukspolitikk som føres.
Jon Georg Dale er landbruksminister i dag, og før han hadde
produksjonsdyra i tur og orden Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk
og Trygve Slagsvold Vedum som ansvarlig verge.
I flere tiår har utviklingen gått mot en sentralisering med
færre bønder og flere dyr per gård. Bonden får mer gjeld og mindre tid. Enten
det er snakk om gris, slaktekylling, høns, rev eller mink, så blir dyra mer og
mer behandlet som ledd i en produksjonskjede. Det vi egentlig snakker om er levende,
følende enkeltindivider. Dyrevelferdsloven fastslår at dyr har egenverdi, artsspesifikke
og individuelle behov, og rett til naturlig atferd.
Landbruksministeren har det overordnede ansvaret for å følge
opp loven. I dag brytes dyrevelferdsloven hver dag, ved at millioner av dyr
nektes adgang til utemiljø, dagslys og muligheter til naturlig atferd. Det er
uakseptabelt.
Det er landbruksministeren som har et særskilt ansvar for å endre
politikken til fordel for dyra, på en slik måte at Dyrevelferdsloven følges.
Derfor trenger vi et sterkt grønt parti på Stortinget som viser forståelse for
dyrs behov, og kan stille med en landbruksminister som har dyrenes beste i
tankene.
Morten Tønnessen
2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar