Estlands kebabrevolusjon

For et par år siden startet jeg en gruppe på Orkut hvor jeg beklaget meg over at det ikke fantes kebab i Estland. Kebab (og falaffel, som er min greie) er jo et tegn på sivilisatorisk utvikling. Ikke minst representerer forekomsten av kebab et barometer for etnisk og kulturelt mangfold.

Første gang jeg oppdaget kebab (eller rettere sagt falaffel) i Estland var for halvannet år siden, i Tallinn. Et tyrkisk spisested, drevet av et par av de syv tyrkerne i landet. De informerte meg om at de hadde startet opp et halvår tidligere, som førstemann ut til å servere kebab i Estland.

Da jeg og min kone vendte tilbake i februar, etter et år i Brasil (hvor kebab og falaffel er å finne på enkelte arabiske spisesteder), var scenen en annen. Enda litt reising til og fra Tallinn har bekreftet at det nå finnes minst 4-5 kebab-kiosker på den strekningen og i Tallinn (inkludert en kiosk ved Tallinns dyrehage). Selv i Tartu, med 100.000 innbyggere, serveres det nå kebab minst tre steder (en kebab-kiosk, restauranten Istanbul (hvor kebaben forekommer som mer tradisjonell middagsrett), og til og med hos en kjøpesenter-café).

Kebaben har kommet til Estland!