Religion den nye ideologien?

Konrad - som etter sigende muligens tilhører det ekstreme sentrum, og som forøvrig er en mann, eller kanskje en kvinne, i sin beste alder, eller kanskje litt eldre - fra Konrads tankesmie, har lagt igjen noen vettuge kommentarer til tre ulike innlegg her i Utopisk Realisme. Takk for det. De tre kommentarene viser til mine tre innlegg Skeiv verden: Jan Simonsens blogg, Hitler vs. Stalin: Et falskt valg og (uten sammenligning forøvrig) Jan Simonsen som "blogger", og er selvsagt å finne der. Når jeg likevel finner det verd å skrive denne posten, er det fordi det later til å gå en rød trød gjennom de tre kommentarene, som her gjengis i sin helhet.

Skeiv verden: Jan Simonsens blogg
Ja uigurene er opplagt en nøtt: Hvem skal man være _mest_ mot, kommunistene eller muslimene? "De har ikke fått dyrket sin religion i fred" skriver Simonsen. Pussig, har da aldri har klager over undertrykking av muslimer fra den siden.

---

Hitler vs. Stalin: Et falskt valg
Tankevekkende innlegg om vanskelig spørsmål. Man kan f.eks. telle lik og da er kanskje Stalin et hestehode foran. Bernt Hagtvet (tror jeg det var) skjelnet mellom de to ved å si at Hitlers regime hadde ondskap som _ideologi_ (rasismen/antisemittismen), mens Stalin bedrev myrderier og utsulting uten at dette var et mål i utgangspunktet. Og Hitlers folk bedrev myrderier med industriell systematikk. For ofrene er forskjellen naturlig nok uvesentlig.

Mer interessant er kanskje situasjon pr ca. 1938. På det tidspunktet var Stalins herjinger langt foran Hitlers tilsvarende, og jeg forstår godt at folk på den tiden valgte Hitler foran Stalin. Selv så sent som 1940 var det ikke opplagt at Hitler sto for ondskap (på grunnlag av det man visste da og særlig på bakgrunn av vinterkrigen). Å velge Hitlers side virket nok fornuftig og rimelig på mange, ikke som et valg for nazismen, men som et valg mot Stalin.

---

Jan Simonsen som "blogger"
Det er forstemmende, særlig det nye dogmet på høyresiden om at islam ikke er en religion men en "totalitær ideologi". Ved å definere islam som "ideologi" kan man med et kunstgrep skifte spilleregler, nå blir sammenligningen med nazisme og stalinisme naturlig, mens sammenligning med hinduisme eller protestantisme ikke blir relevant (litt pussig egentlig når vi vet at nazismen i stor grad var et protestantisk fenomen).

Gode poenger!

Ideologienes tid er over, ble det sagt så snart kommunismen liksom falt (bare ikke i Kina, hvor den har inngått i en meget suksessfull symbiose med kapitalismen - samlet om de tre verdige mål for et moderne samfunn: Vekst, vekst og vekst). Så kom 11.9. I USA ble det kanskje mest en avsporing. Her i Norge derimot, her ser vi til daglig skaden i undergrunnen av politisk debatt (slik som 11.9 har blitt utnyttet politisk, må vite - til denne dag). Islam ble gjort til den nye verdensfienden - Sovjets arvtaker i Vestens øyne (ved noen av dem). Å sette likhetstegn mellom en bestemt tolkning av politisk islam (1979-) og islam som religion (med en historie på innpå halvannet tusen år), det er selvsagt like lite representativt som å sette likhetstegn mellom KrF og den romersk-katolske kirke. Ikke desto mindre begås dette kunststykket dag ut og dag inn (det er så man blir lei, grundig lei).

Det er ikke bare innvandringskritikere og islamofobe som kan ha følelsen av å ha mistet sitt land. Slik en konspirasjonsatmosfære er til å bli syk i sjelen av.