Nettstedet Forskning.no hadde for noen dager siden en artikkel med tittelen Miljøinteresser i klimarapport? Der påpekes det bl.a. at WWF var brukt som kilde da IPCC i sin siste hovedrapport varslet om at Himalaias isbreer kan forsvinne innen 25 år (det riktige er et omlag ti ganger så langt tidsperspektiv). Biologen Morten Jødal er på prinsipielt grunnlag kritisk til at klimapanelet iblant (om enn i liten grad) har støttet seg til såkalt "grålitteratur", dvs. tilstandsrapporter som ikke fullt ut følger de strenge kriteriene for fagfelle-vurdert forskning ('peer review').
/
Det er ingen tvil om at IPCC her har gått over streken, og noe overivrig fraveket de vitenskapelige standardene de ellers holder seg til. Det er beklagelig - ikke minst for renomeet deres (heri inkludert troverdigheten). I det store og det hele er det likevel grunn til å stole på dem (men bruk av kritisk sans skader aldri!).
/
Også vår egen Jonas Gahr Støre stilles nå i noe dårligere lys, siden rapporten han og Al Gore la fram i København i desember (hvor Al Gore klisjéaktig ga oss ti år til på å handle) viste til Himalaia-blunderen. For enkelte har klimadebatten dessverre blitt en konkurranse i å gå lengst mulig i påstander om skadevirkningene av (og tempoet til) klimaendringene. Det er svært skadelig for debatten, som allerede er schizofrent splittet i en nærmest religiøst preget distinksjon mellom "troende" og "fornektere". IPCCs blundere som nylig har blitt avdekket bidrar her ikke positivt - fremfor noen er det de som burde ha holdt kompromissløst på de vitenskapelige standardene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar