Mer vrøvl om kolonimakten Norge

Jeg har fått inn en kommentar på innlegget "Norge som kolonimakt" som jeg nå har besvart. Innleggsskribenten hevder, i tråd med tidligere kommentatorer ("selvhøytidelig vrøvl", "det du sier høres litt ut som piss"), at dette var virkelig "vrøvl fra ende til annen". Selve innlegget er en smule mer velartikulert, men feiler ved å legge ensidig vekt på (det som fra et norsk ståsted kvalifiserer som) juss. I likmet med de aller fleste forsvar for norsk kolonialisme hviler også dette innlegget på grunnpremisset om at vi selvsagt er verdensmestere i forsvarlig forvaltning (noe "the historical record" ikke underbygger).

Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen, snakk om å ta politisk korrekthet til nye nivåer.

Norsk suverenitet over Svalbard er regulert gjennom Svalbardtraktaten som i praksis gir alle stater som ratifiserer avtalen lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen innenfor de miljøbestemmelsene satt av Norge. Premissene i avtalen gir et incentiv til den suverene staten å innføre et svært strengt "miljøbevisst" regime. Med andre ord er det vanskelig å argumentere at norsk overhøyhet skader hverken Svalbard's natur eller andre staters rettigheter.

Når det gjelder Dronning Maud's land eller Peter I's Øy er disse regulert gjennom Antarktistraktaten og er hverken internasjonalt anerkjent eller disputert. Uansett så har dette minimalt å si hverken for Norge eller andre land da det er en implisitt oppfatning om at Antarktis burde bli latt "i fred".

Når det gjelder Bouvetøya og Jan Mayen så ser jeg ingen grunn til at Norge unilateralt skulle oppgi sin suverenitet over disse to perifere utpostene. Bouvetøya er et naturreservat, Jan Mayen de facto likeså. Hva skulle være "bedre" for øyenes natur enn at man sørger for å la dem være i fred?

Så mitt svar:

Til siste ("Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen"):
- Det er riktig at Svalbardtraktaten gir også andre traktatland lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen - nettopp derfor er det "imperialistisk" når Norge forsøker å monopolisere ressursutnyttelsen.
- Ad Dronning Maud's land: Hva skal det bety at landet "hverken [er] internasjonalt anerkjent eller disputert"? Forøvrig er det jo ikke slik at bare fordi det finnes en internasjonal traktat, og dermed finnes et snev av "internasjonal rett", så motsier det at vi la beslag på landstykket gjennom erobring (og at legitimiteten til denne erobringen kan betviles).
- Det er videre riktig at det i dag er en utbredt oppfatning at Antarktis bør få ligge i fred. Samtidig er norske interesser i dag involvert i økende cruise-turisme (Hurtigruten), og ikke langt unna satser Aker stort på krill-fiske. Med den historiske norske hvalfangsten i området for et århundre eller så siden i minne, er det klart at Norge har en tradisjon for næringsvirksomhet i området. Det er lett å tenke seg at denne interessen styrkes. I så fall er min problemstilling aktuell.
- Du bruker som argument (om Bouvetøya og Jan Mayen) at siden dette er "perifere utposter", så spiller det jo ingen rolle at vi sitter på dem. Det er et svakt argument for nasjonal annektering. Hva er den positive begrunnelsen for at disse øyene skal være underlagt én nasjonalstat?