Jeg synes finansminister Jens Stoltenbergs uttalelser om etikk og oljefondet er blamerende. Et hovedpoeng han fremhever er at å sikre oljefondet er "etisk" i seg selv, fordi det bidrar til finansiering av norsk velferd. Det er et absurd argument i en globalt perspektiv: Det er altså etisk (dvs. moralsk riktig?) at mindre enn 0,1% av verdens befolkning skal eie, og få avkastning fra, 1,5% av verdens børsnoterte selskaper, fordi det kommer norsk velferd, herunder norske pensjoner, til gode? Det er åpenbart at et slikt argument ikke lar seg bruke universelt, dvs. anvendt på resten av verdens befolkning.
Stoltenberg gjør det hele verre ved i neste skritt å argumentere for at siden vi har så store inntekter fra oljefondet, bør vi ikke trekke oss ut fra selskaper av etiske grunner i samme grad som vi gjør i dag, og i hvert fall ikke trekke oss ut av de aller største og mest lukrative selskapene, uansett hva de gjør. Dette er i praksis en fullstendig amoralsk holdning til kapitalismen generelt og oljefondets investeringer spesielt.
Stoltenbergs holdning burde vel kanskje ikke overraske, gitt den klima- og oljepolitikken Norge har hatt, hvor inntektene fra olje- og gassutvinning alltid har trumfet klimahensyn i et globalt perspektiv. Men det er uansett blamerende resonnementer.
