I Fædrelandsvennen på selveste julaften (”Klimahysteri uten grunn”) skriver Sigurd Eskeland (UiA) om den store klimavekkelsen som har rammet vårt land. Hovedpoenget synes å være det visstnok lite kjente forhold at ”saken kan ha hovedsaklig to årsak/virkningsforhold: 1. Økning av klimagasser (hovedsakelig karbondioksid CO2) forårsaker temperaturøkning. 2. Temperaturøkning forårsaker CO2-økning.”
Eskelands underforståtte påstand om at man må velge enten forklaring A eller forklaring B representerer en forenkling av den foreliggende forskningen som gjør den eskelandske fremstilling irrelevant i en moderne sammenheng. Enhver seriøs klimaforsker vil i dag regne disse to faktorene som komplementære, altså supplerende forklaringer. Det er vel ingen lenger som hevder at den varme sola avgir er konstant, og altså ikke går i bølger?
Går man Jordas klimahistorie (underforstått også solas historie som stjerne) nærmere etter i sømmene, vil man se at sola over tid har tendert til å avgi stadig mer varme. Men det forklarer ikke den globale oppvarmingen det siste århundret. ”Jorda er en selvregulerende mekanisme”, skriver Eskeland. Parallelt med den økte innstrålingen fra sola de siste milliardene år har atmosfærens innhold av klimagasser i det lange løp faktisk gått forholdsvis systematisk nedover. Sluttresultatet har blitt en langt mer stabil temperatur enn det solas effekt alene skulle tilsi. Det er med andre ord en utillatelig overforenkling å si som Eskeland sier - at det er sola alene som driver klimaet.
Vitenskaps-parodien glir over i det burleske idet Eskeland uten forbehold påstår at en ”CO2-økning vil stimulere til økt vegetasjon [gjennom fotosyntesen] og er [derfor] fordelaktig for naturen”. Det blir omtrent som å si at mat kan jo ikke være usunt, for vi trenger jo mat for å leve. Jordens levende behøver ikke bare sol, og vann, og boltreplass, men også en levelig temperatur, med dertil hørende (for hver enkelt) naturlige omgivelser.
De miljøforandringene vi i dag forårsaker gjennom vårt levesett og vår økonomiske aktivitet fører per definisjon til endrede livsvilkår for de levende.
Morten Tønnessen
Doktorgradsstudent
Universitetet i Tartu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar