Estland: Ser ikke til Norge

[Fra Estlands-Nytt - "Ser ikke til Norge"]

Hvor er Estland på vei? I dette intervjuet blir president Toomas Hendrik Ilves konfrontert med spørsmål om arbeidsmigrasjon, velferdspolitikk og innvandring.

Av Morten Tønnessen

Det er et preg av alvor i estisk politikk som er uhørt i skandinavisk sammenheng. Her kan man snakke om „Nasjonens overlevelse" uten å trekke det minste på smilebåndet. Perspektivene er lange, og normalt koblet opp mot enten forhistorien som Sovjetrepublikk, den moderne orienteringen mot EU og USA, eller begge deler. For president Ilves, som har levd i utlendighet store deler av livet, faller det naturlig.

- Et hensyn i den estiske arbeidsmarkedspolitikken er hjerneflukt, det vil si emigrasjon av arbeidere til nordiske og andre land, og utsiktene til arbeidsinnvandring fra andre østeuropeiske land. Hva slags perspektiv har presidenten på denne utviklingen?

- Ifølge rapporten om europeisk mobilitet [i arbeidsmarkedet] vurderer nesten syv prosent av esterne å flytte til et annet EU-land i løpet av de neste fem årene. Burde vi få panikk eller bli deprimert av dette? Mitt svar er nei. På den ene siden er et slikt "ønske om å dra" uunngåelig, siden estiske borgere lokkes utenlands av håp om høyere inntekt og overlegne arbeidsforhold, som mange tror er bedre i de gamle EU-landene enn de er i Estland i dag. På den annen side bør vi også innse hva som er positivt for Estland oppi alt dette. Ja, vi bør til og med stimulere våre unge til å bevege seg rundt om i verden, ta til seg ny kunnskap og møte interessante mennesker. Det er berikende.

Siden toppen i år 2000 med 12,8 % arbeidsledige har ledigheten vært jevnt på vei nedover. Med en ledighet på 5,9 % i fjor er det nå en ventet stramhet i arbeidsmarkedet som står på agendaen.

- Det viktigste for oss som et land, sier Ilves, er hvordan vi kan få dem som har reist bort til å vende tilbake med nye ideer. Estland bør derfor skape rammebetingelser for at "våre hjerner" kommer tilbake og at "andre hjerner" finner veien hit. Det var jo dette Irland gjorde: I halvannet århundre var det et land med stadig utflytting, men etter at Irland ble en genuin økonomisk suksess vender irlendere tilbake. For å oppsummere i én setning: Vi må by på overbevisende grunner som kan holde unge mennesker i Estland, og bringe tilbake de titusener som har dratt de siste 15 årene.

Skatt og velferd
- Det hevdes ofte at Estland ønsker å bli ansett som et nordisk land. På den annen side er det åpenbare og dyptgående forskjeller mellom estisk og for eksempel norsk velferdspolitikk. I hvilken grad anser presidenten den nordiske velferdsstaten som en god modell for Estland?
- Jeg beklager å måtte registrere at slike utdaterte klisjeer fortsatt er i sirkulasjon, sier Ilves. - For fremtiden vil jeg anbefale litt hjemmelekse, eller en undersøkelse av hva som foregår i Estland. Estisk og nordisk velferdspolitikk er ikke så forskjellig, de blir faktisk likere og likere. Hovedsaken er penger.

Estisk velferdspolitikk. En sammenligning
Likheten mellom estisk og nordisk velferdspolitikk, er kanskje ikke så åpenlys. Ingen EU-land bruker i prosent av BNP mindre enn Estland på arbeidsmarkedstiltak. Bare Latvia og Litauen bruker mindre på sosiale støtteordninger, hvor det riktignok, etter parlamentsvalget i begynnelsen av mars, planlegges en solid økning av pensjonene de kommende årene. Enn så lenge er ikke Estland internasjonalt kjent for en godt utbygd velferdsstat, men for å ha vært først ute med flat skatt.

Statsminister Andrus Ansip, som ved marsvalget fikk fornyet mandat, har forpliktet seg til nye skatteletter i denne valgperioden. Hans visjon er å gjøre Estland til et av de fem mest velstående landene i Europa, nettopp ved hjelp av et rekordlavt skattenivå.

Hjelp til selvhjelp
- Medlemskap i NATO og EU har stått sentralt i Estlands politiske prosjekt etter Sovjet-tiden. Men når det gjelder Estlands tilnærming til de høyt priste liberale verdier gjenstår mange paradokser. For eksempel ser forholdet til Russland og til russere ut til å ha vært avgjørende i utformingen av Estlands svært restriktive innvandringspolitikk. Ifølge statistikk fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det ikke mer enn 11 flyktninger bosatt i Estland mot over 40 000 i Norge. Hva er presidentens visjon for den neste generasjonen?

- Jeg er overrasket over at du synes at sammenligningen av antallet innvandrere i den gamle velferdsstaten Norge og Estland, som først ble med i EU og NATO for noen få år siden, er paradoksal. Estland er fullstendig åpent for fri bevegelse av arbeidskraft innen EU, noe mange EU-medlemmer, som for eksempel Frankrike, Danmark, Tyskland og Østerrike, ikke er villige til å gjøre. Hvis du begynner å tenke på ønskene til innvandrere, vil du forstå hvor denne forskjellen kommer fra. Som president kan jeg forsikre deg at Estlands innvandringspolitikk definitivt ikke er restriktiv. Vår lov om statsborgerskap er betraktelig mer liberal enn dem i mange andre EU-land.

- Siden 1997, da Estland tilsluttet seg FNs konvensjon om statusen til flyktninger, har Estland mottatt et gjennomsnitt på omkring ti asylsøknader årlig. Og antallet søknader økte ikke etter inntredenen i EU. Det er vanskelig å konkurrere med Norge i denne saken når det rett og slett ikke er like mange søknader. Norge er simpelthen et rikere land og dermed mer attraktivt for asylsøkere. Generelt må jeg si at jeg setter pris på intervjuer hvor intervjueren tenker litt mer over de spørsmålene han eller hun stiller.

Sier Ilves. Hva så med den offisielle innvandringskvoten, som er fastsatt til maksimalt 0,05 % av befolkningen per år, og grovt sett gjelder alle som ikke er fra Vesten? Kvoteflyktninger mottar Estland ellers ikke. Det er tydelig at perspektivet er forskjellig.

Redaksjonen understreker at synspunktene i denne artikkelen - med overskrift, ingress og bildetekst - fullt og helt står for forfatterens regning.

*

[FAKTABOKS I:] Toomas Hendrik Ilves
· Født 1953 i Stockholm
· Arbeidet under frigjøringsperioden i Radio Free Europe i München
· 1993-96 Estlands ambassadør til USA, Canada og Mexico
· Estlands utenriksminister 1996-98 og 1999-2002
· Medlem av Europaparlamentet 2004-2006
· Estlands president siden høsten 2006 (inntil da medlem av Sosialdemokratene)

*

[Foto:] Estlands president vil ikke ha på seg at Norden er forbildet. Sammenligninger med Norge synes han er urimelige.