Dagbladet har et oppslag ('- Vi kan redde millioner av menneskeliv') om Tor Økland Barstad (19) sin egenutgitte pamflett 'Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige' (se bloggen hans). Økland Barstad foreslår å gi enten hele oljefondet, eller i hvert fall en tredel eller halvdel av det, i bistand. Det er mange argumenter for en slik løsning. Å gi en tredel eller mer av fondsmidlene i bistand ville vært en enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store velstandsfond). Norsk velstand ville uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er vi).
Bloggen 'Revolusjonært roteloft' anmelder teksten og mener bl.a. Økland Barstad ikke diskuterer:
Bloggen 'Revolusjonært roteloft' anmelder teksten og mener bl.a. Økland Barstad ikke diskuterer:
- Hvor kommer fattigdommen fra?
- Hvorfor forblir folk fattige? Er det bare mangel på bistand fra oss i vesten som gjør at utviklingslandene sliter?
- Hvilken rolle spiller oljefondet i norsk økonomi? (og i verdensøkonomien)
Les forfatterens tilsvar i samme blogg.
Kritiske kildehenvisninger kan man alltid etterlyse. Men når vedkommende på det revolusjonære roteloftet som konklusjon utbasunerer det følgende:
a) en gedigen økning (i hvert fall på kort sikt) i internasjonal bistand
b) lavere norsk velstandsutvikling enn ellers (men fortsatt vekst)
c) et kraftig signal på den internasjonale scenen, ved at verdens nest største offentlige fond (dersom HELE fondet ble gitt i bistand) ble trukket ut av aksje- og obligasjonsmarkeder
Det er allerede klart at vår forvaltning av oljefondet har en internasjonal signaleffekt (ved å trekke seg ut av enkeltbedrifter, snart muligens også ved å øremerke en del av fondsmidlene til f.eks. fornybar teknologi). Å gi en tredel eller mer av fondsmidlene i bistand ville vært en enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store velstandsfond). Norsk velstand ville uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er vi).
Det er mange argumenter for en slik løsning. Personlig ville jeg kanalisere bistandsmidlene til grasrota snarere enn til statsmakter. Det burde imidlertid vurderes opp mot andre forslag til forvaltning av oljefondsmidlene, som kjøp av afrikanske statsobligasjoner, investeringer i fornybar energi mm. (pensjoner må vi kunne finansiere på normalt vis). Slik Økland Barstad har formulert seg ville det være fullt mulig - en kunne f.eks. gi halve dagens fondsmidler i bistand (med konkrete forpliktelser over f.eks. 10-20 år), og omdirigere den gjenværende halvparten av fondsmidlene til statsobligasjoner i fattige land (særlig afrikanske - til spesielt gode betingelser?) og avviklingsprosjekter for fossil energi. Midlene som settes av til bistandsutbetalinger de kommende 10-20 år kunne med fordel plasseres i en etisk bank, type Cultura Sparebank.
Kritiske kildehenvisninger kan man alltid etterlyse. Men når vedkommende på det revolusjonære roteloftet som konklusjon utbasunerer det følgende:
Jeg håper ... at Tor skjønner at det kan være at grunnen til at ingen andre har foreslått å gi hele oljefondet i bistand, ikke er fordi at alle andre er griske og feige. Det er fordi det er en så enkel løsning at den ikke er mulig å realitetsbehandle.... så er det ikke helt treffende. Det er ingenting praktisk sett som setter en stopper for å forvalte oljeformuen på denne måten. Dette er et spørsmål om politikk. Konsekvensene ville bl.a. ha vært
a) en gedigen økning (i hvert fall på kort sikt) i internasjonal bistand
b) lavere norsk velstandsutvikling enn ellers (men fortsatt vekst)
c) et kraftig signal på den internasjonale scenen, ved at verdens nest største offentlige fond (dersom HELE fondet ble gitt i bistand) ble trukket ut av aksje- og obligasjonsmarkeder
Det er allerede klart at vår forvaltning av oljefondet har en internasjonal signaleffekt (ved å trekke seg ut av enkeltbedrifter, snart muligens også ved å øremerke en del av fondsmidlene til f.eks. fornybar teknologi). Å gi en tredel eller mer av fondsmidlene i bistand ville vært en enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store velstandsfond). Norsk velstand ville uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er vi).
Det er mange argumenter for en slik løsning. Personlig ville jeg kanalisere bistandsmidlene til grasrota snarere enn til statsmakter. Det burde imidlertid vurderes opp mot andre forslag til forvaltning av oljefondsmidlene, som kjøp av afrikanske statsobligasjoner, investeringer i fornybar energi mm. (pensjoner må vi kunne finansiere på normalt vis). Slik Økland Barstad har formulert seg ville det være fullt mulig - en kunne f.eks. gi halve dagens fondsmidler i bistand (med konkrete forpliktelser over f.eks. 10-20 år), og omdirigere den gjenværende halvparten av fondsmidlene til statsobligasjoner i fattige land (særlig afrikanske - til spesielt gode betingelser?) og avviklingsprosjekter for fossil energi. Midlene som settes av til bistandsutbetalinger de kommende 10-20 år kunne med fordel plasseres i en etisk bank, type Cultura Sparebank.
1 kommentar:
Kjempebra at du er enig!! Bra post. Også veldig enig i det du sier om Virrvarr sin anmeldelse: les mine tilsvar! :)
At oljefondet ikke kan hjelpe verdens fattige fordi det er for enkelt er bare en av svært mange ulogiske påstander som den ellers ofte (men ikke alltid) fornuftige Virrvar kommer med.
Legg inn en kommentar