Norges største politiske blogger

Bloggerne skriver fletta av rikssynserne, melder VG (de omtaler særlig Knut Johannessen aka Vox Populi, se under. Den følgende listen er komponert fra info fra Bloggurat, og gjelder antall unike (forskjellige) besøkende siste 7 dager. Jeg skulle gjerne også ha basert meg på Blogglisten, men de oppgir kun antall treff (visninger), så tallene er ikke sammenlignbare. Se ellers Valgprat.no for oversikt over ulike politiske blogger ("uavhengige" inkludert).

Endel rimelig kjente politiske blogger er ikke koblet opp til Bloggurat, i hvert fall ikke med besøksteller. Det gjelder f.eks. flere av bloggene til Erna Solberg og andre etablerte politikere, bloggeren Torbjørn Røe Isaksen inkludert. Generelt er det vanskelig å få tilgang til tall for politiske bloggere på VG.

Jeg har uansett gått gjennom topplistene under kategoriene "politikk", "samfunn" og "meninger" (stort sett bare tenåringsprat i sistnevnte), og luket ut de som ikke er tydelig politiske. Så har jeg lagt til dem jeg har visst om og kunnet finne tall for. Neste problem består i å skille mellom politiske blogger og blogger som omtaler samfunnsforhold i presseklippformat (se mitt innlegg om Jan Simonsen som blogger, om skjeiv virkelighetsfremstilling her), eller som blander hummer og kanari i varierende blandingsforhold. Her har jeg under stor tvil ekskludert Jan Simonsen fra hummer og kanari-lista (i det minste er kommentarene fra leserne hans klart politiske), som dermed får figurere på den politiske lista.

Hummer og kanari-lista (halvpolitiske blogger):
1. Norske forhold 12.930 besøkende
2. I mitt Norge 3,007 besøkende
3. Revolusjonært roteloft (Ida Jackson) 2,580 besøkende

Nummer to på lista, I Mitt Norge, er en slags høyreradikal presseklipptjeneste som faktisk overgår Jan Simonsens blogg i ensidighet (den fremstår som en samling nyhetsmeldinger om voldtekter begått av innvandrere osv.). Norske forhold - som etter sigende startet så seint som i april - ville ha gått til topps på lista over politiske blogger om den hadde blitt tatt med der (denne bloggen fremstår imidlertid ikke som 100 % politisk motivert). Se ellers min kommentar til Revolusjonært rotelofts skepsis til å gi oljefondet i bistand her.

Så til selveste Lista:

1. Jan Simonsens blogg 10,980 besøkende
2. Are Slettan 6,175 besøkende
3. Sosialdemokraten.no (Bjørn Jarle Røberg-Larsen) 5,537 besøkende
4. Vox Populi ( Knut Johannessen) 5,525 besøkende
5. Christer's blogg (Christer Gulbrandsen) 4.817 besøkende
6. Politisk ukorrekt 3,615 besøkende
   
7. Blått og godt 3,088 besøkende
8. Liberaleren (red. Per Aage Pleym Christensen) 2,336 besøkende
9. Frp-koden 2,112 besøkende
10. unfiltered perception (Gunner Roland Tjomlid) 1,250 besøkende

Nummer to på lista, Are Slettan, er politisk kommentator for NA24, og fremstår som (etter det jeg vet) Norges synligste blogger innen politisk journalistikk. unfiltered perception befinner seg i gråsonen mellom politisk blogg og halvpolitisk blogg.

Noen som mangler? Tips meg!

Utopisk Realisme slo ellers, med 548 besøkende sist uke, Paul Chaffeys blogg (306 besøkende) - som har hele 34 lenker til seg på Bloggurat, mer enn Jan Simonsens blogg (28 lenker). Utopisk Realisme kom også knapt foran prisbelønte (men rabulistiske) Onar Åms lillablogg (541 besøkende) - men bak velrenommerte Konrads tankesmie (651 besøkende).

PS. Utopisk Realisme flytter i løpet av uka til Kristiansand.

Oljefondet til bistand? Absolutt

Dagbladet har et oppslag ('- Vi kan redde millioner av menneskeliv') om Tor Økland Barstad (19) sin egenutgitte pamflett 'Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige' (se bloggen hans). Økland Barstad foreslår å gi enten hele oljefondet, eller i hvert fall en tredel eller halvdel av det, i bistand. Det er mange argumenter for en slik løsning. Å gi en tredel eller mer av fondsmidlene i bistand ville vært en enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store velstandsfond). Norsk velstand ville uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er vi).

Bloggen 'Revolusjonært roteloft' anmelder teksten og mener bl.a. Økland Barstad ikke diskuterer:

• Hvor kommer fattigdommen fra?
• Hvorfor forblir folk fattige? Er det bare mangel på bistand fra oss i vesten som gjør at utviklingslandene sliter?
• Hvilken rolle spiller oljefondet i norsk økonomi? (og i verdensøkonomien)
  

Les forfatterens tilsvar i samme blogg.

Kritiske kildehenvisninger kan man alltid etterlyse. Men når vedkommende på det revolusjonære roteloftet som konklusjon utbasunerer det følgende:

Jeg håper ... at Tor skjønner at det kan være at grunnen til at ingen andre har foreslått å gi hele oljefondet i bistand, ikke er fordi at alle andre er griske og feige. Det er fordi det er en så enkel løsning at den ikke er mulig å realitetsbehandle.

... så er det ikke helt treffende. Det er ingenting praktisk sett som setter en stopper for å forvalte oljeformuen på denne måten. Dette er et spørsmål om politikk. Konsekvensene ville bl.a. ha vært
a) en gedigen økning (i hvert fall på kort sikt) i internasjonal bistand
b) lavere norsk velstandsutvikling enn ellers (men fortsatt vekst)
c) et kraftig signal på den internasjonale scenen, ved at verdens nest største offentlige fond (dersom HELE fondet ble gitt i bistand) ble trukket ut av aksje- og obligasjonsmarkeder

Det er allerede klart at vår forvaltning av oljefondet har en internasjonal signaleffekt (ved å trekke seg ut av enkeltbedrifter, snart muligens også ved å øremerke en del av fondsmidlene til f.eks. fornybar teknologi). Å gi en tredel eller mer av fondsmidlene i bistand ville vært en enorm nyhet (og ville ha utfordret andre med store velstandsfond). Norsk velstand ville uansett forbli nokså nær verdenstoppen (så absurd rike er vi).

Det er mange argumenter for en slik løsning. Personlig ville jeg kanalisere bistandsmidlene til grasrota snarere enn til statsmakter. Det burde imidlertid vurderes opp mot andre forslag til forvaltning av oljefondsmidlene, som kjøp av afrikanske statsobligasjoner, investeringer i fornybar energi mm. (pensjoner må vi kunne finansiere på normalt vis). Slik Økland Barstad har formulert seg ville det være fullt mulig - en kunne f.eks. gi halve dagens fondsmidler i bistand (med konkrete forpliktelser over f.eks. 10-20 år), og omdirigere den gjenværende halvparten av fondsmidlene til statsobligasjoner i fattige land (særlig afrikanske - til spesielt gode betingelser?) og avviklingsprosjekter for fossil energi. Midlene som settes av til bistandsutbetalinger de kommende 10-20 år kunne med fordel plasseres i en etisk bank, type Cultura Sparebank.