Igår hadde jeg dette innlegget på trykk i Fædrelandsvennen (se her):
Spørsmål til Venstre om vekst
På sitt landsmøte har Venstre prisverdig nok vedtatt en rekke miljøtiltak. Her er det mye fremtidsrettet miljøpolitikk, som andre partier har mye å lære av. Men på ett viktig punkt er Venstre ikke realitetsorientert: De later nemlig til å se for seg at økonomisk vekst kan og bør fortsette til evig tid.
I fagartikkelen The statistician´s guide to Utopia: The future of growth (Statistikerens guide til Utopia: Vekstens fremtid) vurderer jeg ulike scenarier for global økonomisk vekst de neste 300 år. Konklusjonen er entydig: Det er helt urealistisk å tro at vi kan fortsette med en høy vekstrate à la dagens i flere hundre år til. Venstre er som kjent tilhengere av «grønn vekst», men på lang sikt kan ikke vekstens fotavtrykk ventes å bli så lite at en mangedoblet verdensøkonomi ikke vil gi betydelige miljøutfordringer. Tankegangen om evig vekst er ingen vei ut av miljøkrisen.
Miljøpartiet De Grønne mener at vi i dagens Norge er rike nok. Det er ikke mangel på penger eller velstand som er Norges utfordring i dag. Økonomisk vekst bør derfor forbeholdes fattige land som trenger velstandsvekst. Rike land som Norge bør gå foran ved å gjennomføre et økonomisk systemskifte som ruster oss for en miljøvennlig og levedyktig fremtid.
Spørsmålene Venstre bør svare på er derfor: Hvor lenge ønsker dere å opprettholde vekstøkonomien i Norge? Tyve år, femti, hundre? Hvor mange ganger rikere må vi bli før vi er rike nok? Og hvis dere virkelig vil opprettholde vekstøkonomien lengst mulig, på bekostning av andre formål: Hvor lav vekstrate vil dere sikte mot, for å tilrettelegge for at vekstøkonomien kan vedvare lengst mulig?
