Befolkningsspørsmål er viktige - men BT bommer når de nå mener at lavere barnetall kan spille en stor rolle for klimakrisen. Klimakrisen foregår (i hvert fall i denne omgang) i dette århundret. Befolkningsspørsmålet er et av hovedsspørsmålene for menneskehetens utvikling det neste milenniumet.
Ifølge FNs prognoser vil verdens samlede folketall sannsynligvis stabilisere seg en gang i siste halvdel av dette århundret. Afrikas folketall kan som BT skriver dobles (noe som i historisk perspektiv vil bringe kontinentet tilbake til en mer vanlig andel av verdens befolkning enn det som har vært tilfellet i kjølvannet av Europas oppblomstring og kolonisering). Men det vil ikke i seg selv gjøre avgjørende forskjell, på kort sikt, at "de fattige landene tar ansvar" i denne sammenhengen. Kinas og Indias klimautslipp har doblet seg siden 1990, noe som i svært liten grad skyldes befolkningsvekst. Snarere skyldes det massiv industrialisering. Det er globaliseringen av vekstmodellen (for en stor del etter vestlig modell) som er hovedproblemet i klimasammenheng.
Befolkningsspørsmålet er viktig, men først og fremst på virkelig lang sikt. Idet verdens befolkning stabiliseres vil vi, om ikke før, få en debatt om hvilken utvikling som er ønskelig: 1) Tilbake til vekst i verdensbefolkningen, (hvor lenge?), 2) Stabil verdensbefolkning på lang sikt eller 3) Lavere verdensbefolkning (etter en topp på kanskje 9-10 milliarder). Selv mener jeg at en lavere befolkning globalt og på samtlige kontinenter hadde vært det beste. Men en slik utvikling må være en langsiktig politikk. Det kan ta 500 år å komme ned, på humant vis, på et ønskelig befolkningsnivå.
Et av dogmene som må forkastes, er troen på at en ung og voksende befolkning er nødvendig av hensyn til økonomien. Men kortsiktige panikktiltak kan gjøre mer skade enn nytte. Selv om tiltak iverksatt de neste tiårene hadde resultert i en befolkningstopp på 1 milliarder mennesker mindre rundt 2050-2100, ville besparelsen i klimautslipp beøpt seg til mindre enn 10%. Til sammenligning gjør en årlig veksttakt i økonomien på 1,5 eller 2,5 % globalt en enorm forskjell. Lavvekstpolitikk - eller aller helst en slutt på vekstpolitikken - er altså et uten sammenligning langt viktigere tiltak.
Morten Tønnessen
Filosof og semiotiker (med demografi som del av utdanningen)
Relevante oppslag i dag:
- Gratis kondomer kan gi klimagevinst (Vårt Land)
Solheim: - Føler meg alene når jeg snakker om klima (VG)
Ifølge FNs prognoser vil verdens samlede folketall sannsynligvis stabilisere seg en gang i siste halvdel av dette århundret. Afrikas folketall kan som BT skriver dobles (noe som i historisk perspektiv vil bringe kontinentet tilbake til en mer vanlig andel av verdens befolkning enn det som har vært tilfellet i kjølvannet av Europas oppblomstring og kolonisering). Men det vil ikke i seg selv gjøre avgjørende forskjell, på kort sikt, at "de fattige landene tar ansvar" i denne sammenhengen. Kinas og Indias klimautslipp har doblet seg siden 1990, noe som i svært liten grad skyldes befolkningsvekst. Snarere skyldes det massiv industrialisering. Det er globaliseringen av vekstmodellen (for en stor del etter vestlig modell) som er hovedproblemet i klimasammenheng.
Befolkningsspørsmålet er viktig, men først og fremst på virkelig lang sikt. Idet verdens befolkning stabiliseres vil vi, om ikke før, få en debatt om hvilken utvikling som er ønskelig: 1) Tilbake til vekst i verdensbefolkningen, (hvor lenge?), 2) Stabil verdensbefolkning på lang sikt eller 3) Lavere verdensbefolkning (etter en topp på kanskje 9-10 milliarder). Selv mener jeg at en lavere befolkning globalt og på samtlige kontinenter hadde vært det beste. Men en slik utvikling må være en langsiktig politikk. Det kan ta 500 år å komme ned, på humant vis, på et ønskelig befolkningsnivå.
Et av dogmene som må forkastes, er troen på at en ung og voksende befolkning er nødvendig av hensyn til økonomien. Men kortsiktige panikktiltak kan gjøre mer skade enn nytte. Selv om tiltak iverksatt de neste tiårene hadde resultert i en befolkningstopp på 1 milliarder mennesker mindre rundt 2050-2100, ville besparelsen i klimautslipp beøpt seg til mindre enn 10%. Til sammenligning gjør en årlig veksttakt i økonomien på 1,5 eller 2,5 % globalt en enorm forskjell. Lavvekstpolitikk - eller aller helst en slutt på vekstpolitikken - er altså et uten sammenligning langt viktigere tiltak.
Morten Tønnessen
Filosof og semiotiker (med demografi som del av utdanningen)
Relevante oppslag i dag:
- Gratis kondomer kan gi klimagevinst (Vårt Land)
Solheim: - Føler meg alene når jeg snakker om klima (VG)
4 kommentarer:
Nå er vel saken den at man ikke kan hindre et par i å få barn.
Man kan forsøke slik man har gjort i Kina, men man kan ikke nekte dem det.
Du snakker i slutten av innlegget ditt om man skal ha en debatt om økning eller reduksjon eller stabilisere folketallet etter en evt. fremtidig stabilisering.
Hvem skal forhandle om dette ?
Skal de bestemme hvem som skal få øke ? Hvilke verdensdeler, land og kanskje personer ?
Befolkningsregulering er vanskelig.
Det vi vet er at for hvert menneske som kommer til verden trenger det mennesket mat, klær, trolig transport, utdanning, og sted å bo.
Dette mennesket trenger resurser og det mennesket kommer til å forurense.
Jeg forstår derfor ikke hvorfor befolkningsvekst ikke har noe med klima å gjøre.
Vi kan ikke tvinge noen til ikke å få barn. Men, vi kan undervise og vi kan dele ut kondomer slik at de barnene som ikke er ønsket ikke kommer til verden.
Først, om den kommende debatten om hvorvidt en høyere, stabil eller lavere verdensbefolkning vil være ønskelig etter at verdens befolkning "snart" stabiliserer seg. Du spør hvem som skal forhandle om dette. Så lenge vi har nasjonalstater som i dag måtte det bli dem. I stedet måtte det bli noe ala en internasjonal konvensjon, som verdens land sluttet seg til (f.eks. i FN-regi). Det er helt klart at dette ikke er noe som kan tvinges frem. Ulike grupper av land må derfor begynne å se felles interesser. Slike forhandlinger - om de f.eks. skulle innebære enighet om "kvoter" for befolkning - ville ikke bli enkle. Og noen land kunne tenkes å bryte ut, og ikke delta. Sånn sett ville ikke situasjonen skille seg prinsipielt fra klima-forhandlingene.
Du forstår ikke hvorfor befolkningsvekst "ikke har noe med klima å gjøre". Det HAR noe å klima å gjøre - men som løsning, det neste århundret, spiller det en mindre rolle i forhold til vekstparadigmet. Verdens befolkning 20-doblet seg mellom år 1000 og år 2000. Sett fra det perspektivet VAR befolkningsveksten en avgjørende faktor i forhold til å bringe oss inn i dagens klima-situasjon. Men det er ikke gjort over natten å reversere den utviklingen. Det tar hundrevis av år.
Sammenlign så det som vil skje i dette århundret - i vår levetid - når det gjelder befolkning og når det gjelder forbruk per person. Befolkningen i år 2100 kan bli som i dag. Eller den kan bli 2-3 milliarder år høyere. Så klart er det bra om vi kan jobbe for at den i år 2100 ikke skal være høyere enn i dag. Men om det skjer gjennom brutale og inhumane virkemidler, er det ikke verdt det. Det er mennesker vi snakker om. Hvis alle og enhver av oss halverer forbruket vårt, sparer vi 50 %. Er ikke det mye bedre enn å gå for hardt ut mot "de som føder for mange barn"?
PS. Det å bremse befolkningsveksten dreier seg ikke først og fremst om utdeling av kondomer. Når mødre ikke vet om barna vil vokse opp, får de mange barn. Når mødre ikke vet hvem som vil ta seg av dem når de blir gamle, får de kanskje mange barn. Dette handler om samfunnsutvikling. Trygghet og god livskvalitet fører naturlig til at folk får et begrenset antall barn.
Og for at verdens befolkning skal gå ned på sikt (etter stabiliseringen), kreves det ikke mer enn at gjennomsnittlig antall barn per kvinne er nede i f.eks. 1,8. Mange europeiske land ligger i dag under det tallet. Mange av dem burde sikte mot å holde seg UNDER 2-tallet, ikke å komme over det.
"Så lenge vi har nasjonalstater som i dag måtte det bli dem. I SÅ FALL måtte det bli noe ala en internasjonal konvensjon..."
PS om forbruk: Forskere som lager prognoser snakker om at det blir "nødvendig" med 7 ganger så høyt energiforbruk globalt som i dag, for å få de fattige (dvs. alle unntatt USA og Europa ... ei hein) opp på snittet mellom USA og Europa i dag. Halvering av forbruket - som jeg snakker om - er altså ikke i tråd med økonomisk ortodoksi. Men det hadde hjulpet!
Hei Morten.
En befolkningskonvensjon noe a'la Kyoto kommer til å gå som Kyoto.
Alle kaller den bindende og viktig og driter i den. Se bare på Jens i 2005 valgkampen hvordan han maste på Siv : "Kyoto er selve bærebjelken i klimapolitikken".
Idag har han styrt i 4 år og skal i 4 til. Kyoto skal oppfylles mellom 2008 og 2012.
Det som skal oppfylles er lavere utslipp enn 1990 nivå innen 2012.
Det klarer man ikke. Og ikke minst. Det får ikke noen konsekvenser for Jens eller Norge.
Slik kommer det til å bli med befolkningskonvensjon også. I demokratier kommer partier som vil innføre 1. barnspolitikk eller nekte noen å få flere barn til å forsvinne.
Man får ikke til det.
I kapittel to skirver du at jeg ikke skjønner hvorfor klima og mennesker henger sammen. Les hva jeg skrev en gang til :
"Jeg forstår derfor ikke hvorfor befolkningsvekst ikke har noe med klima å gjøre"
Jeg bruker dobbelt negativ. Beklager om jeg var uklar.
Sosial trygghet er mange årsaker til å få færre barn.
Mange av de som har kommet til Norge fortsetter å få mange barn da de er vant til stor dødlighet og de er faktisk forundret over at alle vokser opp.
Men - vi må huske på at Allah aldri kommer til å godkjenne befolkningskontroll.
Paven kommer aldri til å godkjenne befolkningskontroll og kondombruk. Han vil jo ikke ha kondomer mot Aids en gang.
Dette er verdens to største religioner med milliarder av tilhengere. Uten dem går det ikke.
Så det er mange utfordringer.
Alternativet er å la naturen justere det slik det er med dyrene.
Men, det er jo ganske innhumant.
Legg inn en kommentar