"I, wolf: The ecology of existence" publisert

Antologien Environment, Embodiment and Gender har nå blitt publisert av Bergens-forlaget-Hermes Text. Referanse for mitt kapittel:

Tønnessen, Morten 2011. I, Wolf: The Ecology of Existence. S. 315-333 i Johannes Servan og Ane Faugstad Aarø (red.): Environment, Embodiment and Gender, Bergen: Hermes Text.

Og slik presenterer forlaget boka:

Environment, Embodiment & Gender

En antologi om menneske, natur og naturforståelse

Hvordan kan fenomenologi bidra til å klargjøre miljøfilosofiske problemer? Dette essensielle spørsmålet var gjenstand for oppmerksomhet ved konferansen ”Environment, Embodiment & Gender” som Universitetet i Bergen arrangerte i 2008, i anledning hundreårsmarkeringen for den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908-1961). Inspirert av innleggene til blant andre Monika Langer, Ted Toadvine, Joanna Handerek og Kirsti Kuosa, ble ideen til denne antologien tent, og har utviklet seg fra å vere et rent fenomenologisk prosjekt til å også inkludere et vidt spekter av miljøfilosofiske essays med utgangspunkt i den konkrete, levde erfaringen og livsverden. Sammen utgjør disse essayene en håndfull tankevekkende perspektiv og ideer om hvordan vi kan reformere vårt moderne naturbegrep; en av vår tids mest brennende utfordringer. Blant forfatterne finner vi Charles Brown, David Abram, Gunnar Skirbekk, Claus Halberg, Fern Wickson og Svein Anders Noer Lie, med flere.

Pris 30 $ / 198,- NOK

David Abram-tekst i tidsskriftet Biosemiotics

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism. Abrams forrige bok The Spell of the Sensuous: Language and Perception in a More-Than-Human World ble oversatt til norsk av Flux forlag.]

David Abram's 'The discourse of the birds' is now available on the webpage of the journal Biosemiotics (full access for subscribers only - alternatively, you can pay 34 Euro to get access to the electronic article. Cheapest subscription rate is 35 Euro, for members of International Society for Biosemiotic Studies). The article is a slightly altered version of a book chapter from Abram's new book Becoming Animal: An Earthly Cosmology, which is currently the bestselling book at Amazon within 'phenomenology' and 'epistemology'.

Abstract:

Modern humans spend much of their time deploying a very rarefied form of intelligence, manipulating abstract symbols while their muscled body is mostly inert. Other animals, in a constant and largely unmediated relation with their earthly surroundings, think with the whole of their bodies. This kind of distributed sentience, this intelligence in the limbs, is especially keen in the case of birds of flight. Unlike most creatures of the ground, who must traverse an opaque surface of only two-plus dimensions as we make our way through the world, a soaring bird continually adjusts minute muscles in its wings to navigate an omnidimensional plenum of currents and interference patterns that alter from moment to moment. Flight itself may usefully be considered as a kind of thinking—as a sort of gliding within the mind. Moreover, since birds are commonly the most mobile inhabitants of any woodland, able to fly over and scan numerous events occurring on the ground, their varied utterances provide a crucial source of information for many other animals. This paper, written as a philosophic essay, explores avian cognition from a phenomenological standpoint. It then reflects upon the vocalizations of birds—noting the major role that such avian calls, cries, and songs have played in the development of human culture.

Keywords

Phenomenology — Cognition — Birds — Flight — Avian language — Interspecies communication — Animal intelligence

Abram's article is part of the special issue 'Semiotics of Perception', which I am guest-editing along with Kati Lindström. The print edition is due for publication in December, as Biosemiotics 3(3).

Svart-kunstner - om David Abram's besøk i estisk media

ERR - Estisk Rikskringkasting - publiserte 6. februar følgende nyhetsmelding på nett:

Tartus kohtuvad semiootika koolkonnad

Tartus algas 6. veebruaril semiootikakonverents ,,Fenomenoloogia kohtub semiootikaga''. Kahes töötoas osalevad kokku teadlased 10 riigist, et kahte lähenemist üksteisele ligemale tuua.

Esimeses töötoas keskendutakse maastiku tajumisele ja teises töötoas animaaluse tajumisele ning selle osale inimloomuses.

Konverentsi peakorraldaja Morten Tönnesseni sõnul on taju semiootikute jaoks põnev valdkond. "Taju hõlmab nii keskkonna, teiste inimeste kui ka kõige muu kogemist. Maailma kogemine oleneb suuresti inimese enda hoiakutest või tunnetest,'' rääkis Tönnessen.

Peakorraldaja Tönnessen on ise norralane, kes õpib 2007. aastast Tartu Ülikoolis. Idee konverents just Tartus pidada tuli talle Tartu Ülikooli semiootikaosakonna ajaloolise tausta tõttu. Just seetõttu on Tartusse kohale tulnud ka oma ala eksperdid. Peaesineja on Ameerika kultuuriökoloog David Abram, kes on tuntud oma käsitluste poolest ühendada traditsioonilist fenomenoloogiat ökoloogiliste teemadega.

Tönnessen loodab Tartus kahte koolkonda üksteisele lähemale tuua. "Kokku saavad kaks loodusele keskenduvat mõtteviisi: ameeriklaste ökoloogiline fenomenoloogia ja eestlaste biosemiootika," ütles Tönnessen.

10. veebruarini toimuva ürituse sõnavõtte on lubanud kajastada mainekas semiootika teadusajakiri "Biosemiotics".

:::::::::::::::::::::::::::

En kunngjøring av workshopene i Tartu Postimees 4. februar, under overskriften "Semiootikakonverentsile tuleb mustkunstnik", hadde et noe annet fokus: "Tryllekunstner (eller, bokstavlig: 'svart-kunstner', som de kaller tryllekunstner på estisk) kommer til semiotikk-konferanse".

Se ellers Utopian Realism.