Viser innlegg med etiketten USA. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten USA. Vis alle innlegg

mandag 7. oktober 2019

Warren opp i tet?

På snittet av målinger foran det demokratiske primærvalget når Elizabeth Warren ifølge RealClearPolitics nye rekordhøyder, mens både Biden og Sanders befinner seg nær bunnivåene deres for det siste halve året. Warren leder på 3 av de siste 4 målingene. Går det bare en vei heretter, ettersom Bidens medvind-supportere slutter seg til Warren?


mandag 26. september 2016

Feil fra VG om Trump og Clinton

I saken "Ny prognose: Størst sjanse for at Donald Trump vinner valget" skriver VG at Clinton leder på alle målinger. Det er ikke riktig. VG lenker selv til RealClearPolitics, som i skrivende stund viser at Trump leder på én meningsmåling, mens det er helt likt i to andre ferske meningsmålinger. Clinton leder på fem av åtte målinger.

Ellers, som en annen VG-leser har nevnt, så stemmer det ikke per idag at FiveThirtyEight sier Trump har størst sjanse til å vinne. Oddsen deres her og nå er 51,8% sjanse for Clinton-seier, når nettstedet tar alle faktorer i betraktning. Basert på kun målinger (velg "Now-cast") så gir de Trump 54,5% sjanse.


onsdag 23. mars 2016

Feil i NTB-melding om Clinton/Sanders i Utah og Idaho

I en fersk NTB-melding (gjengitt bl.a. av VG og NRK) heter det:
"Trump og Clinton øker forspranget
Donald Trump og Hillary Clinton tok flest delegater i nominasjonsvalgene i Arizona, Utah og Idaho. De øker dermed sitt forsprang i kampen om å bli presidentkandidat."

Dette er feil for demokratene sin del. Ifølge RealClearPolitics viser opptellingen i skrivende stund at Clinton får 41 delegater fra Arizona, mot Sanders sine 21. Men Sanders ligger an til 18 i Utah, mot Clintons 5, og 17 i Idaho, mot Clintons 5. Ialt får isåfall Clinton 51 delegater, og Sanders 56. Altså er Sanders vinneren alt i alt, med seier i to av tre delstater, og flest delegater. Han tar innpå Clinton etter disse valgene.



søndag 14. februar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Hvordan jeg traff - New Hampshire

Her kommer fasiten for New Hampshire. Først demokratene:

Mitt tips: Sanders vinner med 15-20% margin, og dette fører til klar fremgang for Sanders på målingene for South Carolina (10-15%) og nasjonalt (minst 5%).

Fasit sålangt (see CNN): Sanders vant med 60% av stemmene, mot Clintons 38% - en margin på 22%. Sanders vant dermed med noe større margin enn jeg tippet, men i samme størrelsesorden. Utslag på meningsmålingene nasjonalt og South Carolina er det foreløpig for tidlig å si noe om (men se under, om Nevada).

Så republikanerne:

Mitt tips: Trump vinner med ca. 25% oppslutning, foran Kasich på ca. 15%, Rubio og Cruz på 12-15% og Bush på 10-12%. Det er usikkert om dette vil gi momentum av betydning til noen, utover et kortvarig oppsving for Kasich. Større betydning kan det få at Christie og Carson trekker seg (og at Carson signaliserer støtte til Trump - Christie muligens til Bush?).

Valgresultat (CNN):
1. Trump 35%
2. Kasich 16%
3. Cruz 12%
4. Bush 11%
5. Rubio 11%
6. Christie 7%
7. Fiorina 4%
8. Carson 2%

Jeg tippet Trump som vinner, men han fikk 10% større oppslutning enn jeg tippet (og motbeviste dermed at han ikke er i stand til å oversette gode meningsmålinger i gode valgresultat). Kasich kom som jeg ventet på andreplass, der traff jeg godt (1% bom). Cruz fikk 12% og dermed innenfor 12-15% som jeg tippet, Rubio kom like under med 11%. Bush traff jeg på, hans 11% er innenfor 10-12% som jeg tippet.

Jeg hadde også rett i at Christie ville trekke seg (men han har ikke gitt sin støtte til Bush eller noen andre). Carson derimot har ikke trukket seg (ennå) - men det har Fiorina. 

De få meningsmålingene gjennomført etter New Hampshire sålangt viser fremgang for Kasich (som jeg spådde) og dels Bush i South Carolina. Kasich får 9% (opp fra et par prosent) på to ferske målinger, Bush 11-13% (opp fra ca. 10%). Men Trump scorer stabilt 35-36% og Cruz 16-20%, foran Rubio på 13-15%. Carson er i fritt fall, han var oppe i 23% på det høyeste i fjor høst, og har nå etter New Hampshire falt fra 9% til 6% i snitt, med kun 5% på de ferskeste målingene. 

På demokratisk side har det ikke kommet noen ny måling fra South Carolina. Men en måling for Nevada viser dødt løp mellom Clinton og Sanders (45-45%), mens Clinton på den forrige målingen, før jul, ledet soleklart (50-27%).

Se også:

søndag 7. februar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Momentum for Rubio; mine tips om NH

For et drøyt halvår siden skrev jeg dette i min tredje post om årets amerikanske nominasjonskamp (om "Pengene, og noen forutsigelser"):
Som New York Times sin oversikt over nominasjonsvalg i 2008 og 2012 viser, er det et mønster: De som vinner en av de tidligste statene er med videre i nominasjonskampen, de øvrige kandidatene faller i praksis bort.
[...]
De tre-fire første statene er altså normalt avgjørende for hvilke kandidater som blir med i fortsettelsen. Som påpekt i artikkelen "It Will Be Over Sooner Than You Think" (RealClearPolitics) er det sannsynlig at feltet av reelle republikanske presidentkandidater snevres inn til maksimalt tre kandidater etter nominasjonsvalgene i Iowa, New Hampshire og South Carolina.
Så langt, så greit. Videre skrev jeg:
Mye kan forandre seg det neste halve året, men i skrivende stund ligger det an til seier for Scott Walker i Iowa, seier for Donald Trump i New Hampshire, og seier for Jeb Bush i South Carolina (PS: i sistnevnte stat er nyeste måling fra juni).
Valget Iowa fant sted 1. februar, med en knapp seier til Cruz på republikansk side, foran Trump og Rubio, mens Clinton på demokratisk side slo Sanders med noen få promille (avrundet til 50-50%). Scott Walker, som ledet på målinger for Iowa sist sommer, trakk seg i høst. Trump leder fortsatt på målinger for New Hampshire, men i South Carolina har Bush for lengst mistet ledelsen til samme mann.

Mine tips fra sist uke bommet litt, men ikke så mye. Jeg toppet seier til Sanders med en margin på 1-2%. I realiteten tapte han altså med noen promille. Videre tippet jeg på seier til Trump med 1-3% margin - han tapte med rundt 3% margin til seierherren Cruz. Mest positivt overrasket imidlertid Rubio med sine 23%, et prosent bak Trump. Hva har så blitt utslaget på meningsmålingene nasjonalt og for New Hampshire?



Blant demokratene er det uklart hvilken effekt resultatet i Iowa har hatt. Det er lite utslag på de nasjonale målingene, hvis man ser på snittet (se over). Men målingene spriker, og på den aller ferskeste, fra Quinnipiac University, hvor Clinton i desember ledet med 30%, leder Clinton nå kun med 2% (44% vs. 42%). Dette er såvidt jeg vet den første målingen som har vist tilnærmet dødt løp mellom Clinton og Sanders på nasjonalt plan. På øvrige målinger leder imidlertid Clinton med 12-21%.


Også målingene for New Hampshire er i snitt nokså stabile, med solid ledelse til Sanders. Det viktigste som har skjedd her er at den tredje kandidaten, O´Malley, har trukket seg etter at han i Iowa kun fikk noen få promille av valgmøtenes stemmer. I skrivende stund leder Sanders 56-39% (17%).

Mitt tips: Sanders vinner med 15-20% margin, og dette fører til klar fremgang for Sanders på målingene for South Carolina (10-15%) og nasjonalt (minst 5%).


Blant republikanerne er det Rubio som har fått momentum på de nasjonale målingene etter det sterke resultatet i Iowa (opp 3-4%), mens Trump har vist en noe fallende tendens (ned 2-3%), og Cruz ligger stabilt. Dersom dette holder seg, blir det nå et løp med tre reelle kandidater. De ferskeste nasjonale målingene har stort sprik, med 4-22% ledelse til Trump. Her er det verdt å merke seg at de to målingene foretatt etter Iowa begge viser ca. 20% oppslutning for både Cruz og Rubio. På den mest oppsiktsvekkende målingen, fra Public Policy Polling, er det nesten dødt løp mellom de tre, med 25% til Trump og 21% til hver av de to andre. Bildet som avtegner seg er at Rubio skal videre opp 6-8 % på det nasjonale snittet, mens Trump ligger an til å falle 5-6% til.


På grunn av det nært forestående primærvalget, om kun tre dager, fanger målingene for New Hampshire (se over) bedre opp Rubios momentum. På snittet, som nå utelukkende dekker målinger tatt opp etter Iowa, har han gått opp fra 9,8% og femteplass til 16,4% (sprik: 12-19%, med noe avtagende tendens de siste dagene) og en klar andreplass (+6,6%). Cruz har bare beveget seg noen promille (sprik: 7-15%), og ligger i skrivende stund helt likt med Kasich med 12,0% (sprik: 9-17%). Både Bush og Christie, som håper på et gjennombrudd i delstaten, har falt en prosent eller to. Rand Paul og Rick Santorum har begge trukket seg etter Iowa. Trump leder med 10-21% på de ulike målingene, men slet i Iowa noe med å veksle støtten inn i stemmer, tross rekorddeltakelse.

Mitt tips: Trump vinner med ca. 25% oppslutning, foran Kasich på ca. 15%, Rubio og Cruz på 12-15% og Bush på 10-12%. Det er usikkert om dette vil gi momentum av betydning til noen, utover et kortvarig oppsving for Kasich. Større betydning kan det få at Christie og Carson trekker seg (og at Carson signaliserer støtte til Trump - Christie muligens til Bush?).

Se også:

søndag 31. januar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Iowa - siste tall, mine tips

Denne bloggposten skrives dagen før primærvalget i Iowa, det første i rekken i den amerikanske nominasjonskampen. Nå kommer meningsmålingene tett.


På demokratisk side er det fortsatt åpent. På snittet av målinger har Clinton noen dager den siste uken vært i knapp ledelse, andre dager har hun ligget helt likt med Sanders, og en dag var Sanders oppe i en knapp ledelse. I skrivende stund leder Clinton 47,3-44,0%. Clinton leder på fem av de siste målingene, Sanders på to. Clinton leder med 3-11%, Sanders med 3-4%.

Mitt tips: Sanders vinner med margin på 1-2%.


På republikansk side har de aller ferskeste målingene vist oppgang for Rubio, og  noe nedgang for både Trump og Cruz. Dersom utfallet blir som på snittet av målinger, er rekkefølgen for de fire første klar, med seier til Trump (30.4%), andreplass til Cruz (24.2%), tredje til Rubio (15.2%) og fjerde til Carson (8.8%). Det ville innebære stort gjennomslag for tre utradisjonelle kandidater, og at Rubio utpeker seg som fremst blant de moderate (noen ville si "seriøse") kandidatene. De øvrige kandidatene har mindre enn 5% oppslutning i slutt. Trump leder på de fem siste målingene, med 5-8%.

Mitt tips: Trump vinner knapt foran Cruz (1-3% margin).

For Bush (4.0%), Kasich (2.6%) Christie (2.4%) er det New Hampshire som blir spennende. Den siste ukn har både Bush (18%) og Kasich (17%) hatt gode enkeltmålinger som ville innebære en andreplass i New Hampshire.

På demokratisk side leder Sanders med solide 14%. Men her er det usikkert hvordan resultatet i Iowa vil virke inn. Det kan tenkes at vinneren i Iowa får momentum i New Hampshire. Men det kan like godt tenkes at et nederlag virker mobiliserende.

Se også:

lørdag 23. januar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Sprikende meningsmålinger (Sanders, Kasich)

To kandidater har gjort seg spesielt bemerket den siste uka, ettersom kaukusene i Iowa (1. februar) nærmer seg. Men det skyldes i stor grad enkeltmålinger, og det er usikkert om disse er første tegn på solide trender, eller avvik fra de underliggende trendene.

På en måling for New Hampshire (primærvalg 9. februar) fra CNN/WMUR får Bernie Sanders 60% oppslutning, mot Hillary Clintons 33% - en ren utklassing, med en ledelse på 27%. Øvrige tall i målingen viser blant annet at Sanders har en "favorability rating" på 91% (se utsnitt fra målingen under), mens Hillarys tilsvarende rating er på vei ned og nede i 65%, hele 26% av demokratiske velgere har nå "unfavorable" syn på henne. Kun 7% har ifølge denne målingen nå et negativt (unfavorable) syn på Sanders. Men denne målingen skiller seg altså voldsomt ut til Sanders sin fordel, så spørsmålet er om den er representativ for strømningene i velgermassen. På snittet av de siste målingene leder nå Sanders ifølge RealClearPolitics 51,6-39,8% over Clinton i New Hampshire. Sanders leder på de fem siste målingene, men kun med 3% på en av målingene.



Også i Iowa spriker målingene for demokratene mye. Clinton leder på to av de tre siste, med henholdsvis 9 og 29% (sistnevnte utført av Loras College), mens en annen har Sanders i tet med 9% ledelse. På disse tre målingene, tatt opp i tiden etter 13. januar, har Hillary 43-59% oppslutning, mens Sanders har 30-51%. I snitt - her er det åtte målinger som telles med - leder Clinton her 47,9-41,5%. På de fem siste nasjonale målingene leder Clinton med 4-25% over Sanders.

På republikansk side er det mest interessante som har skjedd den siste uka på meningsmålingene at John Kasich på en måling får 20% oppslutning i New Hampshire. Som jeg har diskutert tidligere, er det store spørsmålet der om en av de moderate kandidatene gjør det så bra at de så og si får ledertrøyen i dette velgersegmentet. Den oppsiktsvekkende målingen er det ARG (American Research Group) som står for. Kasich ligger her bare 7% bak Donald Trump, som ellers fortsetter å gjøre det skarpt, med en klar ledelse på nasjonale målinger. Men også for Kasich spriker tallene. På en måling fra CNN/WMUR som dekker omtrent samme tidsperiode får han kun 6% oppslutning. Det er dermed høyst uklart hvor godt han vil gjøre det i New Hampshire. På de nasjonale målingene gjør han det fortsatt svært svakt, med 2-4% oppslutning. Nesten uansett hva som skjer i New Hampshire er det dermed vanskelig å se for seg at han skal være i stand til å parkere Jeb Bush, Chris Christie og - ikke minst - Marco Rubio, som til tross for stagnasjon har 4 ganger større oppslutning på nasjonalt plan. Kasich ligger kun på 7. plass nasjonalt, selv om han kniver om andreplassen i New Hampshire. Selv en tredobling av den nasjonale oppslutningen etter primærvalget i New Hampshire ville ikke fått ham lenger opp enn til en knapp fjerdeplass, og fortsatt bak Rubio (med mindre Rubio stuper).

På de to ferskeste målingene nasjonalt har Ted Cruz 17-20% oppslutning og Donald Trump 34-36%. Kasich har en stigende tendens, opp fra 2% til 4% de siste tre ukene, om vi skal tro hver måling - ellers er det ingen kandidater som ser ut til å bykse oppover. I Iowa, som kan få mye og si også for utfallet i New Hampshire, viser de siste målingene (som dekker tiden etter 13. januar) 25-27% oppslutning for Cruz og 25-37% for Trump. Rubio får 9-14%, Carson 6-11%. De øvrige scorer lavt, og ville overraske om noen av dem skulle få mer enn 10%.

Se også:

søndag 17. januar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Helt åpent på demokratisk side; usikkert for Cruz i Iowa

To uker igjen til primærvalgene braker løs i USA. Flere av de tidlige valgene er i spill. Men først en titt på de nasjonale målingene.


På demokratisk side skjer noe ganske oppsiktsvekkende. Sanders gjør det svært skarpt, og bedre enn noengang før, på de tre siste målingene. Snittet er nå 48-40 i Hillarys favør - men på en av de tre ferskeste målingene leder hun bare med 4%. Fortsetter trenden, blir det svært spennende (noen snakker alt om en gjentakelse av hendelsene i 2008, da Clinton ble overrumplet av Obamas seire). Den brå oppgangen til Sanders er lettere å få øye på om vi ser på meningsmålingene over lengre tid (her under vises utviklingen siden nyttår 2015).


På republikansk side er kandidatenes oppslutning mer stabil, med Trump klart i tet og Ted Cruz på en klar andreplass. Ben Carson har stabilisert seg på 8-10% i snitt på fjerde, etter Rubio. En liten endring lenger nede er at Christie (nå sjetteplass) har falt bak Bush (tilbake på femte).


La oss så se på Iowa og New Hampshire, de to første delstatene til å stemme i nominasjonsprosessen.  


I Iowa (se over) lå Sanders og Clinton en dag eller to likt, men i skrivende stund er Clinton tilbake i tet. Men løpet er jevnt - Sanders leder på to av de seks ferskeste målingene, Hillary på fire. I New Hampshire (se under) har Sanders beholdt ledelsen i snittet av målinger, og leder på fem av de seks nyeste målingene. Summa summarum: Det er i praksis helt åpent om Sanders og Clinton vinner en hver, eller om en av dem vinner både i Iowa og New Hampshire. Dette kan bli veldig spennende.


Også på republikansk side er det en viss utvikling i Iowa.


På snittet for målingene ser det ut som Cruz er i ferd med å miste ledelsen over Trump. I skrivende stund leder Donald Trump 27.3-26.9% over Cruz, med ledelse i fire av de syv siste meningsmålingene. Hvem av dem som vinner kan få stor psykologisk betydning for det videre forløpet. Ellers har Christie, etter å ha satt inn støtet i Iowa, doblet oppslutningen og kniver nå med Bush om å bli femte størst - og neststørst av de moderate (etter Rubio). Også Rand Paul har økt til rundt 4% oppslutning.


I New Hampshire har Trump de siste par ukene økt ledelsen. Også her scorer Rubio stabilt, her på andreplass, knapt foran røkla. Cruz er i skrivende stund kun på fjerdeplass, forbigått av John Kasich. I New Hampshire leder Christie over Bush, men med noe fallende kurve. Utfallet av valget er endel åpnere enn det snittet av målinger viser. På de ulike målingene som inngår i snittet i skrivende stund, er en hel rekke (fire) kandidater på en eller annen måling oppe på delt andreplass: Rubio, Kasich, Cruz, Bush. Hvem av disse som havner på andreplass kan få stor betydning for det videre forløpet i nominasjonsprosessen.

Se også:
 (3. januar)

søndag 3. januar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

Knappe 3 uker har gått siden sist post. Starten på avstemninger er nå mindre enn en måned unna.

Blant demokratene er bildet ikke i særlig endring. O´Malley´s oppslutning har riktignok doblet seg, til 4,6%, men ellers er det lite bevegelse. Det peker i retning av klar seier til Hillary Clinton, til tross for en relativt sannsynlig Sanders-seier i New Hampshire (hvor sistnevnte fortsatt leder).


Hos republikanerne har Ted Cruz solidifisert seg som Trumps fremste utfordrer, nå med 19,5% oppslutning i snitt. Trump har stabilisert seg på et snitt i overkant av 35%, uten noe tegn til den kollapsen alle har ventet på. Carson har som forventet fortsatt fallet, og ligger nå under 10% i snitt. Rubio har hatt en svakt fallende tendens.


Spørsmålet nå er om vi kommer til å se noen overraskende vendinger, gjennombrudd eller comeback. Et trekk ved de nasjonale målingene er at Chris Christie har klatret forbi Jeb Bush (4,8% vs. 4,3% i skrivende stund), med Christie på femteplass og Bush nå på sjette. Bush sin kurve har "flatlined", mens Christie er litt på vei opp. Men kan det holde til å bli en reell utfordrer? Bush for sin del håper på et comeback etter en av de tidlige delstatene i løpet.


I Iowa (se over) holder Cruz på en ganske knapp ledelse over Trump (31-27). Verken Rubio eller Carson har lovende utvikling der, begge har fallende oppslutning, særlig Carson. Også her ligger Bush flatt. I New Hampshire (se under) er det mer spennende. Her har riktignok Trump en soleklar ledelse over nærmeste utfordrer, Rubio (26-13). Men bak Rubio er det tett, så det spennende spørsmålet er om en av utfordrerne i New Hampshire kan bryte ut fra feltet og få et gjennombrudd som kan sette et preg på den fortsatte nominasjonskampen. Med i kampen her er ved siden av Rubio Cruz, Christie, Kasich og muligens Bush. Av disse ville et gjennombrudd ved John Kasich, den minst kjente av disse kandidatene, være mest overraskende. 


Se også:
Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)
Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)
Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)
Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)
Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)
Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

søndag 13. desember 2015

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute

Det er nå drøyt to måneder siden jeg sist blogget om den amerikanske nominasjonsprosessen (se lenker til tidligere poster helt til slutt i denne posten).


Blant demokratene ser det nå ganske avklart ut, med en konsolidering rundt Clinton. Etter at Joe Biden mot slutten av oktober gjorde det klart at han ikke ville stille, har hun gått mer opp enn Sanders har gjort. Per idag leder hun 54-31% nasjonalt. Det er nå snakk om hva som skal til for å gi Sanders et "comeback". Får han ikke ny aktualitet, er det svært lite sannsynlig at han har noen sjanse til å bli demokratenes kandidat - til tross for at han ganske stabilt har venstresidens støtte. O´Malley, den tredje kandidaten som er igjen, scorer stabilt lavt med 2-4% oppslutning de siste par månedene. På målingene for New Hampshire har Clinton og Sanders byttet på ledelsen, med fordel Sanders med 47-43 i skrivende stund, så det er fortsatt mulig Sanders kan vinne der, men han ligger håpløst bak i andre viktige stater. En seier i New Hampshire vil neppe endre noe særlig på det.



Blant republikanerne har det vært mer bevegelse. Men ikke i toppen, den har Donald Trump holdt på, bortsett fra et kort mellomspill 4.-6. november da Ben Carson ledet med noen promille (25-25). I skrivende stund leder Trump 30-17 med Ted Cruz som nærmeste utfordrer. Cruz har de siste ukene gått kraftig opp, og leder nå i Iowa. Cruz topper de tre siste målingene for Iowa, og har nå høyere snitt på de fire siste målingene der enn Trump. Carson har de siste ukene stupt der, i likhet med utviklingen nasjonalt, og er nå mer eller mindre å betrakte som ute av konkurransen om nominasjonen. Han begynte å falle da debatten dreide mer inn på terror og utenrikspolitikk.


Tre kandidater til fortjener omtale. Fiorina, som sist jeg skrev var på tredjeplass med 11% oppslutning, er nå nede i 2,7%, og er for lengst ute av teten. Jeb Bush gjorde det svakt for drøyt to måneder siden, med rundt 8% oppslutning, og har siden den gang bare falt. På grunn av svak konkurranse "nedenfra" er han fortsatt på femteplass, men nå med kun 4,2% oppslutning i snitt. På flere av de siste nasjonale målingene har han kun 3% oppslutning. Han kan komme til å trekke seg når som helst, med mindre han har bestemt seg for å bruke opp alle pengene han har samlet inn før han gir seg (kanskje etter de 3-4 første delstatsvalgene). Så langt har imidlertid pengebruken hans gitt minimal uttelling.

Marco Rubio har de siste ukene gått frem i kompani med Cruz, men kan se ut til å ha mistet momentumet. Etter å ha ligget ganske likt med Cruz en stund, leder nå Cruz over ham 17-14. Spørsmålet er om han har nådd toppen - isåfall har han i praksis liten sjanse på nominasjonen. Enn så lenge er han imidlertid klart i teten av de politisk moderate kandidatene, med mer enn tre ganger så høy oppslutning som Bush.

Se også:

søndag 4. oktober 2015

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter

17. august var sist jeg skrev om den amerikanske nominasjonsprosessen, nå har det gått halvannen måned. Hva har skjedd siden sist?


På demokratisk side har Bernie Sanders fortsatt framgangen, med en foreløpig topp på nasjonale målinger på 27.7% (26. august). Sist jeg skrev hadde han for første gang ledet på en meningsmåling i New Hampshire. Siden 26. august har han ledet på snittet av målinger fra New Hampshire, for øyeblikket leder han med 9%, 41-32. I Iowa var det en periode helt likt mellom Sanders og Clinton (37-37), men etter det har Clinton igjen tatt ledelsen (for øyeblikket 39-34). Samtidig har også Joe Biden, som ennå ikke har gjort klart om han stiller eller ikke, gått frem på målingene, med en topp på 20,8% på nasjonale målinger i slutten av september. Resultatet er at Clinton får lavere oppslutning enn noensinne, med kun 41,4 % i skrivende stund.

Også på republikansk side har det skjedd ting. På nasjonale målinger er Trump fortsatt i tet, men han møter nå nye utfordrere. Trumps oppslutning toppet seg med hele 30,5%, mer enn noen annen kandidat har hatt, like over midten av september. De som kommer nærmest (se lang tidsserie under) er Chris Christie, som fikk 20% rundt juletider 2013, og nå helt nylig - Ben Carson, som like over midten av september fikk 20% oppslutning. 



Carsons oppslutning hadde da doblet seg på bare tre uker. Han har her og nå 17,3%, mot Trumps 22,8%. På tredjeplass på nasjonale målinger kommer nå Fiorina, med 11% (og en topp på 11,8%). Det de tre toppkandidatene for tiden har til felles, er at ingen av dem i grunn er politikere. Samlet har de nå støtte fra et flertall av republikanske velgere. Dette er en hovedtrend ved denne rundens republikanske nominasjonsprosess. Spørsmålet er om trenden holder seg helt frem til valgmøtene. De fleste forståsegpåere antar fortsatt at det ikke vil være tilfelle (siden det knapt har skjedd før).



Prosessene er nå så åpne at det verken er utenkelig med Trump vs. Sanders (to populister, sies det, skjønt Sanders igrunn er bunn seriøs og ikke fortjener en slik merkelapp) eller med Clinton vs. Fiorina (to kvinner), ev. Clinton vs. Carson (isåfall ville republikanerne kunne gjøre en Obama). Jeb Bush, favoritten blant "de seriøse" på republikansk side, imponerer ikke med sine 8,3% og femteplass. En av de andre fremste seriøse, Rubio, har nå gått forbi ham, med en oppslutning på 9,5%. Scott Walker, som på et tidspunkt ledet på meningsmålingene, trakk seg nylig, etter at hans oppslutning hadde gått helt til bunn. De gjenværende seriøse, moderate kandidatene samler for tiden ikke mer enn en fjerdedel eller så av velgerne.

Se også:
Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

mandag 17. august 2015

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa

For et par måneder siden skrev jeg: 
På demokratisk side er Hillarys ledelse stor. Etter at det ble fullstendig klart at Elisabeth Warren ikke stiller, peker nå Bernie Sanders seg ut som fremste motkandidat, med økende oppslutning, men fortsatt bare 1/5 av Hillarys oppslutning. I New Hampshire har Sanders den siste tiden gått sterk frem, med en oppslutning på 31-32 %, mot Clintons 41-44 % (31/5-15/6). Om Sanders tar ledelsen der, kan ting forandre seg. 
For noen dager siden kom den første meningsmålingen fra New Hampshire med Sanders i ledelsen, foran Hillary. På Boston Herald/FPUs måling foretatt 7-10/8 får Sanders 44% oppslutning, mot Hillarys 37%. På snittet av de siste målingene leder nå Clinton bare såvidt, med 41-40% (se under). På den siste nasjonale meningsmålingen, fra Fox News, får Sanders rekordhøye 30% oppslutning (mot Clintons 49%). Han har fortsatt momentum.


På republikansk side har Carly Fiorina og Ben Carson gått klart fram etter den første TV-debatten, på Fox News - se oversikten til Real Clear Politics (og under). Fiorina, som av kommentatorer ble kåret til vinneren av den andre TV-debatten, for de som var utenfor topp 10 på meningsmålingene, har gått frem fra 1-2% til 5-9%, Carson fra ca. 5% til 8-12%. Donald Trumps oppslutning etter debatten spriker fra 17 til 25% i to ulike målinger. Forhåndsfavoritten Jeb Bush er igjen nede i ca. 10% i snitt, og gjør det dårlig på noen av de nyeste målingene. I Iowa er han nå på delt sjetteplass i oppslutning, med fattigslige 7%. Oppslutningen hans der er halvert siden april/mai, og både Carson og Fiorina scorer nå høyere enn ham der.



Se også:

fredag 31. juli 2015

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser

Det er godt kjent at penger spiller en stor rolle i amerikansk politikk. Pengenes rolle er dertil økende etter at det ble åpnet opp for etablering av såkalte super-PACs, som kan samle inn ubegrenset med penger til støtte for en presidentkandidat, så lenge det ikke er direkte koordinering mellom super-PACen og kandidaten. I artikkelen "Which Presidential Candidates Are Winning the Money Race So Far" (New York Times) gis en detaljert oversikt over kandidatenes innsamling av penger sålangt.

Etter ett mål har Hillary Clinton samlet inn mest penger sålangt - direkte til kampanjen styrt av henne. Sosialdemokraten Bernie Sanders, også han selvsagt demokrat, kommer her på andre plass, med 15 millioner dollar mot Clintons 47-48 millioner dollar. Sanders skiller seg ut ved at han ikke vil ha noen super-PAC opprettet til støtte for sin kampanje, som tar sikte på å reversere åpningen for super-PACs (Sanders mener at pengemakt spiller en altfor stor rolle innen amerikansk politikk). Han utmerker seg ellers ved at ca. 80% av innsamlede midler består av små donasjoner (under 200 dollar).  Blant republikanske kandidater er det bare Ben Carson som kan matche dette. For Jeb Bush er det motsatt, mer enn 80% av hans innsamlede midler til egen kampanje består av maksimalt store bidrag, 2.700 dollar. Bush kommer kun på 4. plass på oversikten over midler innsamlet direkte til egen kampanje, med 11 millioner dollar.

Blant republikanerne er det Ted Cruz, en middels aktuell kandidat, som har samlet inn mest direkte til egen kampanje, med 14 millioner dollar. Ted Cruz kommer samtidig på 2. plass blant dem som har samlet inn mest via super-PACs, med 38 millioner dollar. Ialt har han dermed samlet inn 52 millioner dollar.


Men her, på oversikten over innsamlede midler via super-PACs, er det Jeb Bush, som kan dra nytte av Bush-familiens nettverk, oppbygd gjennom årtier, som leder an, med 103 millioner dollar samlet inn sålangt. Også tredjeplassen inntas av en republikaner, nemlig Marco Rubio, med 32 millioner dollar. Med Scott Walker på 4. og Rick Perry på 5. er hele topp fem bestående kun av republikanere. Hillary Clinton kommer først på 6. plass, med 16 millioner dollar innsamlet via super-PACs, og dermed 63 millioner dollar innsamlet totalt sett inkludert direkte til egen kampanje.

Ikke mindre enn 11 kandidater har, via donasjoner til egen kampanje samt super-PACs, samlet inn mer enn 10 millioner dollar hver. Samlet sett leder Jeb Bush som vi ser under klart, foran Hillary Clinton, Ted Cruz og Marco Rubio.


Money speaks. Men det er ingen automatikk i at de kandidatene som har samlet inn mest er de som til syvende og sist vil kjempe om den demokratiske og republikanske nominasjonen. I sist runde var Rick Perry en av dem som samlet inn mest, og Rick Santorum en av dem som samlet inn minst, før nominasjonsvalgene startet. Likevel vant Santorum i Iowa, og flere andre stater utover våren, mens Perry var sjanseløs fra første nominasjonsvalg. Som New York Times sin oversikt over nominasjonsvalg i 2008 og 2012 viser, er det et mønster: De som vinner en av de tidligste statene er med videre i nominasjonskampen, de øvrige kandidatene faller i praksis bort. I 2008 vant Mike Huckabee i Iowa og Mitt Romney i Nevada, mens John McCain vant New Hampshire og South Carolina, altså to av de tre første statene. Alle tre vant flere stater, og det var McCain som til slutt vant nominasjonen. I 2012 vant Santorum i Iowa, og seilet dermed opp som Mitt Romneys fremste utfordrer (Romney vant i New Hampshire). Santorum vant en hel rekke stater, og samlet etter seieren i Iowa inn nærmere 20 millioner dollar første kvartal 2012 (mer enn en 20-dobling fra kvartalet før). Newt Gingrich vant South Carolina, og deretter en stat til. Romney fikk som kjent nominasjonen - men hadde han ikke vunnet i New Hampshire, er det et åpent spørsmål om han fortsatt ville ha lyktes i dette.

De tre-fire første statene er altså normalt avgjørende for hvilke kandidater som blir med i fortsettelsen. Som påpekt i artikkelen "It Will Be Over Sooner Than You Think" (RealClearPolitics) er det sannsynlig at feltet av reelle republikanske presidentkandidater snevres inn til maksimalt tre kandidater etter nominasjonsvalgene i Iowa, New Hampshire og South Carolina. Mye kan forandre seg det neste halve året, men i skrivende stund ligger det an til seier for Scott Walker i Iowa, seier for Donald Trump i New Hampshire, og seier for Jeb Bush i South Carolina (PS: i sistnevnte stat er nyeste måling fra juni).

Se også:

søndag 26. juli 2015

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton

For en drøy måned siden skrev jeg min første post om denne rundens nominasjonskamp i USA. Per 17. juni ledet Jeb Bush knapt på republikansk side (10,8% mot Walkers 10,6%), mens Hillary Clinton ledet 59-12 over Bernie Sanders på demokratisk side. Per idag leder Trump klart på republikansk side, mens Clinton leder 58-17 over Sanders blant demokratene. 


Gjennomsnittet av meningsmålinger beregnet av Real Clear Politics har for republikanernes del vist at Jeb bush etter at han offisielt erklærte sitt kandidatur tok en klar ledelse, med ca. 18% oppslutning på det meste. De siste dagene har imidlertid milliardæren Donald Trump tatt en klar ledelse, etter å ha lansert sitt kandidatur. Som en artikkel av Nate Cohn, The Trump Campaign’s Turning Point (New York Times), viser, får sentrale politikere typisk en økning i oppslutning på rundt 6 prosentpoeng etter å ha lansert sitt kandidatur. Trumps hopp i målingene, som Cohn omtaler som medieskapt (som følge av massiv pressedekning), overgår langt dette (se under). 


Uansett pleier slike hopp i oppslutning å avmattes de neste tre månedene. I Bush sitt tilfelle har oppslutningen alt falt 4 prosentpoeng etter toppen så nylig som for to uker siden - mens Scott Walkers oppslutning er på vei opp. Han kunngjorde sitt kandidatur 13. juli, og kan ventes å krype ytterligere oppover i oppslutning de neste ukene. Bush kan dermed tenkes å innta tredjeplassen om kort tid.


På demokratisk side kan Clinton ved første øyekast se ut til å stå fjellstøtt. Men Sanders sin oppslutning har økt med rundt fem prosentpoeng de siste fem-seks ukene. Artikkelen Bernie Sanders Is Officially Making Hillary Clinton's Campaign Nervous beskriver Clinton-leirens offisielle og uoffisielle reaksjoner. I forrige post nevnte jeg at målinger for New Hampshire viste at Sanders scoret 31-32% der. Mens Sanders snitt da var 21%, er det nå opp i 31%. På den ferskeste målingen leder Clinton 43-35, dvs. kun med 8 prosentpoeng. Spenningen i New Hampshire vedvarer. Det knytter seg også en viss spenning til utviklingen fremover for meningsmålinger for Iowa, der Sanders den siste måneden har scoret 20-33%.

Se også:

onsdag 17. juni 2015

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen

Noen få måneder allerede nå har jeg fulgt med på meningsmålingene til RealClearPolitics igjen, i oppkjøringen til det amerikanske presidentvalget høsten 2016. Det er selvsagt tidlig i løpet, men et flertall av kandidatene det snakkes om har nå klargjort om de stiller.

På demokratisk side er Hillarys ledelse stor. Etter at det ble fullstendig klart at Elisabeth Warren ikke stiller, peker nå Bernie Sanders seg ut som fremste motkandidat, med økende oppslutning, men fortsatt bare 1/5 av Hillarys oppslutning. I New Hampshire har Sanders den siste tiden gått sterk frem, med en oppslutning på 31-32 %, mot Clintons 41-44 % (31/5-15/6). Om Sanders tar ledelsen der, kan ting forandre seg. Uansett har Sanders konsolidert seg som venstresidens kandidat. Visepresident Joe Biden kommer neppe til å stille, særlig ikke nå som sønnen hans nylig døde.


På republikansk side er det ganske så åpent, med rekordmange kandidater og nå ingen med stort mer enn 10% oppslutning. Jeb Bush, som nettopp kunngjorde sitt kandidatur, omtales av mange, men leder faktisk ikke på noen av de fem siste målingene som RealClearPolitics baserer seg på. Marco Rubio leder på én måling, Ben Carson på en annen. På en tredje er det likt i tet mellom nevnte Bush og Scott Walker, på en fjerde er det likt mellom Walker og Rand Paul, og på en femte er det - hold deg fast - likt mellom Bush, Walker, Rubio, Carson og Mike Huckabee. Ikke mindre enn fem kandidater er altså med i teten, og seks kandidater scorer nå 8,2-10,8%.



Av de øvrige kandidatene knytter kanskje størst spenning seg til Chris Christie, som ledet flere målinger for så lite som et halvt år siden. Christie er den som har hatt aller størst oppslutning det siste året på det høyeste, men selv han oppnådde ikke mer på det meste enn 20%. Nå som Bush har lansert sitt kandidatur er det mulig han får et byks på målingene, men det er langt fra sikkert at en eventuelt forsprang vil vare særlig lenge.

Forøvrig synes jeg sålangt at Rand Paul er den mest spennende kandidaten på republikansk side. Han tenker etter eget hode.

mandag 27. januar 2014

Plagiat fra Aftenposten: "Hvem kan stanse Hillary?"

Og i dag gjør de det igjen ("Hvem kan stanse Hillary?"): Skriver av en sak fra Time (koker suppe på spiker). I akademia kaller vi sånt plagiat.

Se Times sak her: Can anybody stop Hillary?



onsdag 17. oktober 2012

De Grønne-kandidater arrestert utenfor den andre presidentdebatten

Den andre debatten mellom kamphanene Obama og Romney fant sted i natt norsk tid (hele debatten kan ses på CNN). Bloggen "Dispatches from the underclass", som drives av den uavhengige journalisten Rania Khalek, basert i Washington DC, har idag en post kalt "A 'mockery of democracy': 3rd party candidates arrested outside of presidential debate", hvor jeg har lagt inn et svar. Det var president- og visepresidentkandidaten til De Grønne i USA som ble arrestert. Ut fra videoopptaket i nevnte blogg ser det ut til at de to hadde satt seg i en gate, før de ble fjernet av politiet. Slikt har jeg vært med på selv. Dette er åpenbart en planlagt aksjon hvor arrestasjon var et ønsket resultat - ingen overraskende arrestasjon.

Bloggen "Dispatches from the underclass" aka journalisten Rania Khalek mener episoden viser at USA ikke er noe demokrati, og at kritikkverdige forhold ikke kommer fram i lyset. Dette underbygges ved å vise til avtalen som Republikanerne og Demokratene har inngått i anledning den andre presidentdebatten. Men ingenting av det bloggen trekker fram fra denne avtalen er sjokkerende eller uvanlig alarmerende. Hovedpoenget som trekkes fram er at spørsmålene fra salen skal holde seg til det som er avtalt på forhånd.

Min kommentar i den amerikanske bloggen lyder som følger:


Not so convincing (and PS: I am all for third party candidates, and the Green party, and deeply skeptical of the political power of multinationals etc). Sure, a town hall debate should be more spontaneous. But that doesn’t mean the US is not a democracy of sorts. Sitting down on a street to get intentionally arrested is fine, but let’s not pretend the arrest proves that the US is not a democracy.






onsdag 25. juli 2012

Synes amerikanere landet utvikler seg i riktig retning?

Dette spørsmålet har i lang tid blitt gjenstand for meningsmålinger, og regnes som en indikator som signaliserer hvor stor sjanse en presidentkandidat har for å bli valgt (eller gjenvalgt). I en nylig artikkel går Gallup gjennom tallene i Obamas tid, og lenger tilbake.

Siden Obama tok over som president har andelen som sier seg fornøyd med landets utvikling variert mellom 11 og 36 %. Toppen kom et halvt års tid etter innsettelsen. Disse lave tallene anses som et stort problem for ham med hensyn til gjenvalg.
Fordelt på demokrater, republikanere og uavhengige viser målingene at andelen demokrater med positivt syn på USAs utvikling har variert mellom 9 % (da Obama tok over for Bush) og 59 % (et halvt års tid etter innsettelsen), mens andelen republikanere med slikt syn har variert mellom 3 (!) og 19 % (da Obama tok over for Bush). Uavhengige ligger et sted imellom.
Går vi lengre tilbake, ser vi at dagens lave optimisme er uvanlig, men ikke unik. Også rundt 1979 (rundt oljekrisene) og 1993 (etter murens fall) så få amerikanere positivt på utviklingen. Langt større tiltro til utviklingstrekkene var det bl.a. ca. 1999-2003, som inkluderer Bushs første tid som president - også noe etter 11. september. Som vi alle vet hadde synet på utviklingen blitt beksvart innen hans andre periode var ute. Obama har uansett ikke på noen måte klart å leve opp til de voldsomme forventningene han skapte under sin første og suksessrike valgkampanje.