Viser innlegg med etiketten Demokratene. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Demokratene. Vis alle innlegg

mandag 7. oktober 2019

Warren opp i tet?

På snittet av målinger foran det demokratiske primærvalget når Elizabeth Warren ifølge RealClearPolitics nye rekordhøyder, mens både Biden og Sanders befinner seg nær bunnivåene deres for det siste halve året. Warren leder på 3 av de siste 4 målingene. Går det bare en vei heretter, ettersom Bidens medvind-supportere slutter seg til Warren?


søndag 28. februar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Resultater Nevada (REP) og South Carolina (DEM)

Først South Carolina (DEM):

Mitt tips var:
1. Clinton 61-63%
2. Sanders 37-39%

1. Clinton 73,5%
2. Sanders 26%

Her bommet både de fleste meningsmålingene og jeg, jeg aller mest. Clinton overgikk forventningene med god margin.

Så Nevada (REP):

Mine tips var:
1. Trump 39%
2. Rubio 27%
3. Cruz 23%
4. Kasich 6%
5. Carson 5%

Carson trekker seg.

1. Trump 45,9%
2. Rubio 23,9%
3. Cruz 21.4%
4. Carson 4,8%
5. Kasich 3,6%

Carson har ikke trukket seg (han er fortsatt på bokturné, sies det). Ellers traff jeg på rekkefølgen på topp tre, men bommet på nummer fire og fem. Kasich skuffet i forhold til målingene, og Rubio fikk ikke like stor framgang i sluttspurten som jeg gjettet på. Trump undervurderte jeg nok en gang.

lørdag 27. februar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Mine tips - South Carolina (DEM)

Idag er det primærvalg i South Carolina for demokratene. Meningsmålingene de siste dagene viser tegn på at Bernie Sanders oppslutning i staten kan være på vei ned. Men det skyldes dels en måling som skiller seg ut (fra Clemton), hvor Sanders oppslutning har kollapset til 14%, mens Clinton har 64%, en ledelse på hele 50%. På øvrige målinger leder Clinton 18-29%, og i snitt leder hun med 27,5% (58,2-30,7%). Spriket for de to er henholdsvis 53-64% (Clinton) og 14-38% (Sanders - minste oppslutning er 28% om en ser bort fra Clemtons måling).

Et spørsmål her som ellers er hvilken av de to kandidatene som får mobilisert til faktisk å stemme. Psykologien i racet innebærer her og nå, etter to seire for Clinton, og forventet suksess for henne på Supertirsdag, at det er Sanders som har mest å bevise, for ikke å bli irrelevant. Det kan bety at han får mobilisert, i forhold til hva målingene viser - og noen Clinton-velgere kan tenkes å holde seg hjemme fordi hennes seier regnes som så sikker i staten. Men også Clinton-velgere kan tenkes å bli mobilisert, av ønsket om å avgjøre feiden nå og den neste uka, gjennom ren rekke seire som kan få Sanders til å se sjanseløs ut.

Til tross for to seire sålangt har ikke Clinton helt overbevist. Mens Sanders vant stort i New Hampshire, har hun sålant bare vunnet med hårfin (Iowa) eller liten (Nevada) margin. Hun har ennå ikke utklasset Sanders i noen stat - før South Carolina.



Mitt tips:
1. Clinton 61-63%
2. Sanders 37-39%

Dette ville stemme ganske godt overens med de 3 siste målingene, unntatt Clemtons måling, men med en viss mobiliserende effekt lagt inn til fordel for Sanders. En fair tolkning av et slikt valgresultat er dels at Clinton har en fordel i stater med store minoritetsbefolkninger, men samtidig at Sanders har lyktes i å vinne over også en god del av disse. For å henge videre må Sanders uansett vinne en eller flere stater på Supertirsdag 1. mars.

søndag 31. januar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Iowa - siste tall, mine tips

Denne bloggposten skrives dagen før primærvalget i Iowa, det første i rekken i den amerikanske nominasjonskampen. Nå kommer meningsmålingene tett.


På demokratisk side er det fortsatt åpent. På snittet av målinger har Clinton noen dager den siste uken vært i knapp ledelse, andre dager har hun ligget helt likt med Sanders, og en dag var Sanders oppe i en knapp ledelse. I skrivende stund leder Clinton 47,3-44,0%. Clinton leder på fem av de siste målingene, Sanders på to. Clinton leder med 3-11%, Sanders med 3-4%.

Mitt tips: Sanders vinner med margin på 1-2%.


På republikansk side har de aller ferskeste målingene vist oppgang for Rubio, og  noe nedgang for både Trump og Cruz. Dersom utfallet blir som på snittet av målinger, er rekkefølgen for de fire første klar, med seier til Trump (30.4%), andreplass til Cruz (24.2%), tredje til Rubio (15.2%) og fjerde til Carson (8.8%). Det ville innebære stort gjennomslag for tre utradisjonelle kandidater, og at Rubio utpeker seg som fremst blant de moderate (noen ville si "seriøse") kandidatene. De øvrige kandidatene har mindre enn 5% oppslutning i slutt. Trump leder på de fem siste målingene, med 5-8%.

Mitt tips: Trump vinner knapt foran Cruz (1-3% margin).

For Bush (4.0%), Kasich (2.6%) Christie (2.4%) er det New Hampshire som blir spennende. Den siste ukn har både Bush (18%) og Kasich (17%) hatt gode enkeltmålinger som ville innebære en andreplass i New Hampshire.

På demokratisk side leder Sanders med solide 14%. Men her er det usikkert hvordan resultatet i Iowa vil virke inn. Det kan tenkes at vinneren i Iowa får momentum i New Hampshire. Men det kan like godt tenkes at et nederlag virker mobiliserende.

Se også:

lørdag 23. januar 2016

Kampen om å bli USAs neste president: Sprikende meningsmålinger (Sanders, Kasich)

To kandidater har gjort seg spesielt bemerket den siste uka, ettersom kaukusene i Iowa (1. februar) nærmer seg. Men det skyldes i stor grad enkeltmålinger, og det er usikkert om disse er første tegn på solide trender, eller avvik fra de underliggende trendene.

På en måling for New Hampshire (primærvalg 9. februar) fra CNN/WMUR får Bernie Sanders 60% oppslutning, mot Hillary Clintons 33% - en ren utklassing, med en ledelse på 27%. Øvrige tall i målingen viser blant annet at Sanders har en "favorability rating" på 91% (se utsnitt fra målingen under), mens Hillarys tilsvarende rating er på vei ned og nede i 65%, hele 26% av demokratiske velgere har nå "unfavorable" syn på henne. Kun 7% har ifølge denne målingen nå et negativt (unfavorable) syn på Sanders. Men denne målingen skiller seg altså voldsomt ut til Sanders sin fordel, så spørsmålet er om den er representativ for strømningene i velgermassen. På snittet av de siste målingene leder nå Sanders ifølge RealClearPolitics 51,6-39,8% over Clinton i New Hampshire. Sanders leder på de fem siste målingene, men kun med 3% på en av målingene.



Også i Iowa spriker målingene for demokratene mye. Clinton leder på to av de tre siste, med henholdsvis 9 og 29% (sistnevnte utført av Loras College), mens en annen har Sanders i tet med 9% ledelse. På disse tre målingene, tatt opp i tiden etter 13. januar, har Hillary 43-59% oppslutning, mens Sanders har 30-51%. I snitt - her er det åtte målinger som telles med - leder Clinton her 47,9-41,5%. På de fem siste nasjonale målingene leder Clinton med 4-25% over Sanders.

På republikansk side er det mest interessante som har skjedd den siste uka på meningsmålingene at John Kasich på en måling får 20% oppslutning i New Hampshire. Som jeg har diskutert tidligere, er det store spørsmålet der om en av de moderate kandidatene gjør det så bra at de så og si får ledertrøyen i dette velgersegmentet. Den oppsiktsvekkende målingen er det ARG (American Research Group) som står for. Kasich ligger her bare 7% bak Donald Trump, som ellers fortsetter å gjøre det skarpt, med en klar ledelse på nasjonale målinger. Men også for Kasich spriker tallene. På en måling fra CNN/WMUR som dekker omtrent samme tidsperiode får han kun 6% oppslutning. Det er dermed høyst uklart hvor godt han vil gjøre det i New Hampshire. På de nasjonale målingene gjør han det fortsatt svært svakt, med 2-4% oppslutning. Nesten uansett hva som skjer i New Hampshire er det dermed vanskelig å se for seg at han skal være i stand til å parkere Jeb Bush, Chris Christie og - ikke minst - Marco Rubio, som til tross for stagnasjon har 4 ganger større oppslutning på nasjonalt plan. Kasich ligger kun på 7. plass nasjonalt, selv om han kniver om andreplassen i New Hampshire. Selv en tredobling av den nasjonale oppslutningen etter primærvalget i New Hampshire ville ikke fått ham lenger opp enn til en knapp fjerdeplass, og fortsatt bak Rubio (med mindre Rubio stuper).

På de to ferskeste målingene nasjonalt har Ted Cruz 17-20% oppslutning og Donald Trump 34-36%. Kasich har en stigende tendens, opp fra 2% til 4% de siste tre ukene, om vi skal tro hver måling - ellers er det ingen kandidater som ser ut til å bykse oppover. I Iowa, som kan få mye og si også for utfallet i New Hampshire, viser de siste målingene (som dekker tiden etter 13. januar) 25-27% oppslutning for Cruz og 25-37% for Trump. Rubio får 9-14%, Carson 6-11%. De øvrige scorer lavt, og ville overraske om noen av dem skulle få mer enn 10%.

Se også:

søndag 23. august 2015

Hvilket parti er størst på Facebook i Kristiansand? Per 23/8

Her er oversikt over hvor mange Liker partier i Kristiansand hadde per idag, 23. august (endring fra 15. august i parentes). Blant de som nå kjører FB-promotering er Høyre, Sp, SV, Demokratene, Venstre og MDG. Venstre er tilbake på topp. MDG er opp på 5. plass, etter å ha gått forbi KrF og Rødt.

Samlet antall Liker er nå 4.845 (+515), en oppgang på 12% på en drøy uke. 

1 (2). Venstre 768 (+97)
2 (1). Arbeiderpartiet 704 (+13)
3 (3). SV 613 (+68)
4 (4). Høyre 584 (+111)
5 (7). MDG 508 (+94)
6 (5). KrF (sted) 454 (ingen side) (+5)
7 (6). Rødt 443 (+13)
8 (8). FrP 425 (+12)
9 (9). Senterpartiet 217 (+94)
10 (10). Demokratene 119 (+8)
11 (11). Pensjonistpartiet 10 (-)

Her er samme liste målt etter andel av totalt antall Liker (endring siden 15. august i parentes):
1 (2). Venstre 16% (+1%)
2 (1). Arbeiderpartiet 15% (-1%)
3 (3). SV 13% (-)
4 (4). Høyre 12% (+1%)
5 (7). MDG 10% (-)
6 (5). KrF (sted) 9% (-1%)
7 (6). Rødt 9% (-1%)
8 (8). FrP 9% (-1%)
9 (9). Senterpartiet 4% (+1%)
10 (10). Demokratene 2% (-1%)
11 (11). Pensjonistpartiet 0,2% (-)


mandag 17. august 2015

Debattinnlegg: "Spørsmål til parkeringskameratene - igjen"

Debattinnlegget "Spørsmål til parkeringskameratene - igjen" sto på trykk lørdag, og er publisert av Fædrelandsvennen på nett nå idag. Innlegget, som er underskrevet av politikere fra fem partier, som alle er mot å anlegge parkeringshus under torvet i Kristiansand, kom istand på mitt initiativ.

Disse signerte innlegget:
Mette Gundersen, ordførerkandidat for Kristiansand Arbeiderparti
Eirik Dåstøl Langeland, 6. kandidat for Kristiansand Arbeiderparti
Vidar Kleppe, 1. kandidat Demokratene Kristiansand
Liv Espeland, bystyrerepresentant for Demokratene i Kristiansand
Marte Rostvåg Ulltveit Moe, 1. kandidat Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand
Morten Tønnessen, nestleder Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand
Halvor Fjermeros, 1. kandidat Rødt Kristiansand
Lisbeth Reed, nestleder Rødt Kristiansand
Melissa Jocelyn Lesamana, 1. kandidat Kristiansand Sosialistisk Venstreparti
Alf Holmelid, leder av Vest-Agder Sosialistisk Venstreparti


tirsdag 14. juli 2015

Hvilket parti er størst på Facebook i Kristiansand?

Per 8. juli hadde partier i Kristiansand ialt 3.594 Liker på Facebook. Noe overraskende er Venstre størst. Også SV og Rødt gjør det godt i forhold til størrelsen. Høyre stiller langt svakere på sosiale medier.

1. Venstre 629 (18%)
2. Arbeiderpartiet 605 (17%)
3. SV 482 (13%)
4. KrF (sted) 439 (ingen side) (12%)
5. FrP 395 (11%)
6. Rødt 369 (10%)
7. Høyre (sted) 230 (side 201) (6%)
8. MDG 217 (6%)
9. Senterpartiet 122 (3%)
10. Demokratene 97 (3%)
11. Pensjonistpartiet 9 (0,3%)


onsdag 25. juli 2012

Synes amerikanere landet utvikler seg i riktig retning?

Dette spørsmålet har i lang tid blitt gjenstand for meningsmålinger, og regnes som en indikator som signaliserer hvor stor sjanse en presidentkandidat har for å bli valgt (eller gjenvalgt). I en nylig artikkel går Gallup gjennom tallene i Obamas tid, og lenger tilbake.

Siden Obama tok over som president har andelen som sier seg fornøyd med landets utvikling variert mellom 11 og 36 %. Toppen kom et halvt års tid etter innsettelsen. Disse lave tallene anses som et stort problem for ham med hensyn til gjenvalg.
Fordelt på demokrater, republikanere og uavhengige viser målingene at andelen demokrater med positivt syn på USAs utvikling har variert mellom 9 % (da Obama tok over for Bush) og 59 % (et halvt års tid etter innsettelsen), mens andelen republikanere med slikt syn har variert mellom 3 (!) og 19 % (da Obama tok over for Bush). Uavhengige ligger et sted imellom.
Går vi lengre tilbake, ser vi at dagens lave optimisme er uvanlig, men ikke unik. Også rundt 1979 (rundt oljekrisene) og 1993 (etter murens fall) så få amerikanere positivt på utviklingen. Langt større tiltro til utviklingstrekkene var det bl.a. ca. 1999-2003, som inkluderer Bushs første tid som president - også noe etter 11. september. Som vi alle vet hadde synet på utviklingen blitt beksvart innen hans andre periode var ute. Obama har uansett ikke på noen måte klart å leve opp til de voldsomme forventningene han skapte under sin første og suksessrike valgkampanje.

søndag 11. mars 2012

Har Santorum likevel en sjanse? Er han velgbar?


Som de fleste meningsmålinger har vist, og som rapportert i norske medier, har Romney stort sett ligget noe bedre an matchet opp mot Obama enn Santorum. Med andre ord har Santorum ligget noe lenger bak Obama enn Romney har i slike målinger. Men dette har endret seg noe den siste måneden - mens Obamas ledelse i forhold til Romney har økt, har hans ledelse over Santorum blitt mindre. Dermed blir det såkalte valgbarhets-argumentet for å nominere Romney mindre vektig.

Snittet for de nyeste målingene viser ifølge RealClearPolitics at Romney ligger 3,8% bak Obama, mens Santorum ligger 6,0% bak Obama, Ron Paul 6,5% bak og Gingrich 11,8% bak Obama. Av de fire republikanske kandidatene er det bare Romney som i snitt har ledet over Obama - i september og oktober i fjor. Men samtlige fire kandidater, til og med Paul og Gingrich, kan vise til enkeltmålinger hvor de har ledet over Obama. Og det er her Santorums tilfelle er interessant. Mens Paul kun har ledet over Obama på én måling - fra februar - og Gingrich ikke har ledet over Obama i noen enkeltmåling siden november, leder Santorum faktisk over Obama i to av de siste fem målingene (Rasmussen Tracking samt USA Today/Gallup). I de øvrige tre ferske målingene leder Obama over Santorum med rundt 10% - men de to målingene hvor Santorum leder viser med all tydelighet at han ikke lenger kan karakteriseres som "uvelgbar".

Spriket i meningsmålingene viser generelt at Obama i prinsippet kan tape mot en hvilken som helst av de fire republikanske kandidatene, gitt visse omstendigheter. Dette til tross for at Obama stort sett, i de fleste målinger, leder over samtlige fire kandidater.

fredag 18. mars 2011

Dagens meningsmåling: President Charlie Sheen?

Firmaet Public Policy Polling offentliggjorde igår resultatene av en meningsmåling hvor Obama, Sarah Palin og den skandaliserte skuespilleren Charlie Sheen ble stilt opp mot hverandre. Funnene i målingen er symptomatisk for hvor polarisert det amerikanske politiske landskapet har blitt.

Meningsmålingen viser nemlig at et flertall (av de som har tatt stilling) av republikanerne heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Obama, mens et flertall av demokratene heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Sarah Palin.

Støtten til Sheens kandidatur må ikke tas for alvorlig, siden kun 10% av de spurte generelt har et positivt inntrykk av ham, mens 67% har et negativt inntrykk.

Dersom Charlie Sheen og Sarah Palin var de eneste presidentkandidatene, ville 29% stemt på Sheen og 49 % på Palin. Dersom Charlie Sheen var eneste motkandidat til president Obama, ville Obama fått 57% og Sheen 24%.

I det siste tilfellet viser det seg at Sheens base har en viss forbindelse til Fox News - av de som regelmessig ser på Fox News ville 31% stemt på Sheen (43% på Obama), blant de som ikke ser regelmessig på Fox News ville Obama ha vunnet med 70 mot 17%. Med Palin på stemmeseddelen ville Fox News sine seere ha valgt henne fremfor Sheen med klar margin (67 mot 19%). De som ikke ser på Fox News ville ha vært mer i tvil, her flagger 39% for Sheen og 33% for Palin.

Se også Public Policy Pollings pressemelding i sakens anledning, med komplette resultater.

søndag 31. januar 2010

Obama og Håpet Som Brast

Norske medier har de siste dagene (stort sett i tråd med internasjonale medier) presentert Obamas State of the Union-tale som uttrykk for at de store forventningene har falt til jorden. Det var faktisk tonen også før talen (i selve talen sto derimot Obama, noe ukomfortabel, på sitt på mange felt, skjønt han har lansert et par "populistiske" tiltak ovenipåkjøpet). Fallende popularitet har vært et kjennetegn på Obamas stilling - skjønt han kun nøt bred popularitet en kort tid rundt innsettelsen; valget var som kjent rimelig jevnt.
/
Etterpåklokskapen synker nå inn, hos enkelte. "Den nye vinen" var ikke SÅ forskjellig fra den gamle, likevel. Norske medier og kommentatorer har hatt så naive forventninger til Obama, at de bare måtte lande før eller siden. Skjønt, ennå er det en og annen kommentator der ute (tør jeg nevne Nobel-instituttets direktør Geir Lundestad?) som står steinfast i troen på Frelseren, og bortforklarer all krig og sånn med at "det er grenser for hva vi kan forvente". Det er det - og nettopp derfor er det også så reinspikka tøvete å vente at Obama skal te seg som en over-snittet norsk sosialdemokrat (merk: Jeg er ingen sosialdemokrat - og har fulgt Obama med interesse siden det første primærvalget i 2008).
/
Nå som oppmerksomheten er rettet mot det oppsiktsvekkende nederlaget i Massachusetts og utsiktene fremover mot midterm-valget i høst, bør det vel være klart for alle og enhver at det var helt på jordet (ou seja, utilgivelig prematurt) å tolke Obamas seier høsten 2008 som en varsling av en "ny demokratisk æra".
/
Nylige poster om Obama:

lørdag 11. juli 2009

Jan Simonsen som "blogger"

Mitt innlegg Skeiv verden: Jan Simonsens blogg har fått et par-tre reaksjoner i Jan Simonsens blogg. I innlegget kritiserte jeg Simonsen, kanskje landets mest leste politiske blogger, for å skyve andre foran seg (type "nyhetsmeldinger") og ikke selv ta eksplisitte standpunkter. Posten min la jeg inn som en kommentar til Simonsens nye post Derfor er det fornuftig med asylmottak i utlandet, hvor han på typisk vis gir spalteplass til andre stemmer - her Demokratenes Vidar Kleppe - uten selv å formulere en eneste "mening" (se ellers VG: Frp vil sende alle asylsøkere til Afrika, tilsvarende sak i Dagbladet her).

"Arild" kommenterer:
Sukk.

Muslimers grunnholdning er å kritikkløst tilbe en mann som de samtidig VET var en barnepuler og massemorder.

Eksempelvis beordret Muhammad massakeren av alle gutter/menn i den jødiske Banu Qurayza stammen som hadde fått hår på tissen, ca. 600 stykker.

Dette betyr altså at han kalblodig beordret halshuggingen av en ca 100 12-13 åringer, hvis eneste skyld var å ha fått litt kjønnshår.

Barna og kvinnene ble tvunget inn i slaveri, kvinnene som sex-slaver.

Dette er den mannen muslimer går rundt og beundrer, og hvor det regnes som BLASFEMI å ytre en eneste kritisk kommentar til hans livsførsel og lære.
Tvertimot, hans liv fremheves som det eksemplariske liv, som bør etterleves TIL MINSTE DETALJ.

På basis av dette, Morten, har muslimer like lite moralsk rett til å bli møtt med "respekt og dialog", som det er forkastelig å møte nazister med "respekt og dialog".

Mennesker med en kriminell grunn-ideologi (som muslimer og nazister), skal møtes med den faste fordømmelse, årvåken overvåkning, samt de tvangstiltak som er nødvendig for å avgrense, og hindre utbredelse av, deres ideologiske faenskap.
Denne kommentaren passer fint inn i en ny-norsk virkelighetsforståelse av konspiratorisk art, og demonstrerer hvordan mange i vårt land i dag regner islam som verdens viktigste tema. Det tror jeg rett og slett ikke det er. Hadde man lest internasjonale aviser etc. (eller i det minste fått videreformidlet meldinger, i et bredt spekter) fra andre deler av verden - India, Kina, Brasil osv. - så kunne man umulig hatt en slik virkelighetsforståelse. Det er selvsagt fullt mulig å konstruere verdensbilder hvor (1) kristendom, (2) islam, (3) hindisme, (4) buddhisme, (5) ateisme hver og en står i sentrum for en skremmende utvikling - med vekslende grunnlag i virkeligheten (India sliter f.eks. med hindusjåvinisme, Europa kanskje med en viss grad av verdioppløsning, deler av Europa (og Sør-Amerika) med trangsynt katolisisme, andre deler med trangsynt protestantisme...). Men å velge ut én av disse som definerende for vår politiske virkelighet, det blir bare skeivt - og ufruktbart.

Kommentaren fra "Arild" gir på et slikt sammenlignende grunnlag lite mening som logisk resonnement. Man kunne uten problemer ha gravd opp stygge historier fra Bibelen for å karakterisere kristendom som religion - men det ville kanskje de fleste nordmenn skjønne at ville være urettferdig? Hadde "Arild" dømt vanlige, gode norske muslimer for sine handlinger, så kunne han umulig ha snakket så stygt som han gjør.

Gunnar R. Tjomlid:
Morten Tønnesen har et viktig poeng. Jan Simonsen kan mene hva han vil, og det er flott at han blogger sine meninger. Det burde flere gjøre. Men det som skurrer for meg er at han samtidig kaller seg "journalist". Som journalist burde han presentere et balansert bilde av saker. Men det gjør han aldri. Utvaget av saker er absurd skeivt, og innholdet i sakene viser konsekvent et negativt innvandringsbilde.

Simonsen kan gjerne pushe sin agenda, men da må han kalle seg blogger og ikke journalist.
Hvorpå "Arild" repliserer:
For noe pisspreik, Gunnar!

Tror du Klassekampens JOURNALISTER gir det du kaller "et balansert bilde" av virkeligheten??

Tror du NOEN journalist gjør det?
Slik jeg ser det er det ikke åpenbart klart hvordan Jan Simonsen kan kvalifisere verken som "blogger" eller "journalist" - i og med at førstnevnte vel skal ha klart uttrykte (personlige) meninger, og sistnevnte (innen rammene av en bestemt geografisk eller politisk kontekst) et balansert virkelighetsbilde. Simonsen fremviser ingen av delene - han har en "blogg" forkledd som "avis", men altså uten å leve opp til noen av disse to kriteriene. "Høyreradikal presseklipptjeneste" er vel mer dekkende.